Symra&Pippin

Jeg husker med gru da vi hadde eurytmi på et foreldremøte, vi måtte delta for å få en forståelse av hva det var. Jeg fikk selvsagt helt latterkrampe og læreren sa at jeg var akkurat som barna mine.

Prestisje er absolutt ikke et ord jeg forbinder med steinerfolket heller nei.

Jo absolutt, faglig kunnskap og alt annet som skal til for å utvikle alle sine potensialer. Jeg prøvde å uttrykke noe med det eksempelet med kvalitetsmalingen, men fikk det visst ikke til.

De river farger og lager oljemaling selv også på steinerskolen da, det er jo fint å lære. Forøvrig gir jeg opp å prøve å forklare hva jeg mener med kvalitetsfokuset på Steinerskolen.

Hvilke holdninger mener du at skolen har?

Øøø, hva har merkeklær til felles med kvalitetsprodukter? Og når det gjelder økologiske matvarer så synes jeg det er litt spesielt at folk er så opptatt av om det kan bevises at det er sunnere enn annen mat, hvis det ikke er sunnere for min mage så er det jo helt uinteressant. Hvem trenger vel jord som ikke er utpint av kunstgjødsel eller grunnvann som ikke er ødelagt av pesticider? Hvem trenger bier til å bestøve matplanter? Men det er en helt annen diskusjon.

Really? De operaoppsettingene trodde jeg var unike for steinerskolen. Det er snakk om skikkelig seriøst opplegg til minste detalj altså, man jobber med dette i to år og har oppsetning på den store scenen i Olavshallen annenhvert år. Da har elevene jobbet med sang og stemmeutvikling med proffe sangpedagoger osv. Vi snakker ikke skolemusical her. Dette er bare et eksempel på seriøse prosjekter i Steinerskolen, ikke alle skolene gjør akkurat det samme. De drar hele tiden inn profesjonelle utøvere. Skal man jobbe med skulptur så er det for eksempel ikke læreren med en halvårsenhet i formgivingsfag som underviser, det er en anerkjent billedhugger. Elevene bruker kvalitetsmaterialer i formingen, man maler ikke med acrylmaling fra Europris, for å si det sånn. Det er ikke for å snobbe, men fordi de mener at det er viktig å utvikle kvalitetssans. Miljø er hele tiden utgangspunket for det meste av det som skjer, det har det vært i mange tiår før miljøtenkning ble vanlig. Steinerskolen er som kjent nært knyttet sammen med Heliosbutikkene som selger økologiske (eller biodynamiske) produkter, alt fra matvarer til såpe og hudpleieprodukter. Kort sagt: Kvalitet.

Begge mine gikk på Steinerskolen og jeg har aldri angret. Jeg har aldri vært antroposof, det ble for svevende for meg, men pedagogikken bygger på sunne og solide prinsipper. Barna blir tatt godt vare på på alle mulige måter og de får sjansen til å utvikle hele seg, ikke bare den skolske siden. Fantastiske og dedikerte lærere og mange opplevelser som barna ikke får i normalskolen, alt fra overnatting i lavvo i masse minusgrader langt inni skogen, til oppsetting av skikkelig proffe operaforestillinger i Olavshallen. Det jeg først og fremst forbinder med steinerskolen er kvalitet og grunnleggende respekt for miljø og medmennesker. Nøler ikke et sekund med å anbefale Steinerskolen til Heljar!

Jeg elsker de bildene der!

Akkurat sånn er jeg også, og jeg reagerer på samme måte av de velmente rådene om at man må gi seg selv litt slækk av og til, hvis ikke går man lei. Jeg går lei av alt som heter slanking hvis jeg gir meg selv slækk, da blir det så tungt å komme inn i den rette steamen igjen at jeg heller tar en slankepause på fem år. Det er så lett å tro at det som funker for en selv funker for andre også.

Men husk at hva som funker når det gjelder slanking er veldig individuelt. Noen kan gjøre det til en vitenskap og gå kurs etter kurs, jeg må gjøre det enkelt. Jeg spiser mye mindre fett og nesten ikke sukker, og beveger meg mer. Punktum. Bøker, teorier og kurs er absolutt ikke min greie når det gjelder slanking, men jeg ser at det er det som skal til for mange andre. Det gjelder å finne sin egen vei!

Har stor forståelse for det Elisabeth!

Vi venner oss til alt for mye salt i vanlig kosthold. Ferdigmat inneholder veldig mye salt. Men akkurat som med sukker så blir man fort vant til mindre mengder hvis man bare begynner å redusere.

Veldig enig. Poenget når man er på slankern er ikke at alt en spiser skal være så himla godt, nå er poenget å gå ned i vekt. Gleden må ligge i å se at vekta kryper nedover, at man blir i bedre form og føler seg vel i klærne sine. Vi er kanskje litt for vant til at glede og trivsel er knyttet til mat. Når det er sagt så er det faktisk mye lett mat som er både god og mettende, med litt kunnskap og planlegging kan man sette sammen måltider som smaker helt greit og vel så det. Det finnes tusenvis av inspirerende oppskrifter, hvis man bare gidder å sjekke. Jeg har dilla på fylte paprika for tiden. Fyller dem med kjøttfarse som jeg blander med litt av hvert, og så spanderer jeg en skive lett gulost oppå. Den gulosten er ikke all verdens lett, men en skive til middag går greit. Salat og litt potet eller ris til. Eller litt pasta av sammalt mel. Til helga skal jeg lage gele, det kan man lage av presset fruktsaft, og ha en liten dæsj vaniljekesam eller -yoghurt på. Det blir snasent det tenker jeg.

Jeg er veldig glad i alpakka også jeg da. Mykt og slitesterkt på samme tid. Tror jeg vil prøve Lopi på et mindre prosjekt og heller safe litt når jeg skal lage en hel jakke.

Det har jeg ikke bestemt ennå. Strikkefastheten i oppskriften er forvirrende, må forske litt på det der.

Ekstremfaking: Farging og bleking. Mer vanlig i Norge: Bruker remedier som gjør pelsen stri og grov, blank eller fluffy, som holder pelsen på plass eller potetmel som fjerner all fuktighet og skitt.

Fantastisk! Da blir jo alt veldig mye enklere! Jeg fikk oppgitt på Koftegruppa på FB at det ikke fantes noe annet enn den islandske versjonen, dumme meg sjekket ikke. Tusen hjertlig takk!

Jeg har funnet en jakkeoppskrift med rundfelling som jeg kan bruke som utgangspunkt, så gjenstår bare å tegne inn blomstermønsteret så det blir fint, med økninger og greier. Blir ikke lett, men jeg VIL ha den jakka. Denne: Skal altså bli til denne: I fargen petrol, eller mørk rosa, eller en fin blåfarge.

Så fryktelig irriterende å ikke få til å redigere bort den l'en i skal.

Eller at hunder står i galge mens de venter på å komme inn i ringen. Neste gang jeg ser det så sladrer jeg til en funksjonær! Jeg synes det er særlig rundt terrierringen jeg ser det. Wheaten- og kerryfolk for eksempel.

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også ). Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Det lurer jeg også på ja.

Hvis det lukter litt sånn kjemisk av munnen, som neglelakkfjerner eller noe sånt, så kan det komme av at han drikker for lite. Vet ikke hva sammenhengen skulle være mellom det og søvnløshet, husker bare at jeg fikk den beskjeden av en barnelege en gang.

Jeg synes det er så viktig å tenke positivt når man skal gå ned i vekt. Det er jo alt i alt en veldig flott ting! Tenker man på det som noe grusomt så holder man jo ikke ut lenge. Jeg gir meg selv gaver underveis, små gaver for hver kilo, større gaver for hver femkilo. Sist jeg rundet en sånn femkilo-milepæl så kjøpte jeg meg en dongeribukse og en overdel, begge deler i en størrelse for liten. Nå får jeg dem på meg uten problemer, men om to kilo blir de helt passe, og det gleder jeg meg veldig til, for begge plaggene er skikkelig fine! Jeg har gått ned ti kilo nå, og merker godt at det er mye som er lettere. Og så gleder jeg meg sånn til å kjøpe fine sommerklær! Denne sommeren blir ikke poenget å skjule mage og valker under vide klær, men å ha på seg noe som er fint og kledelig!