Malamuten

Hvorfor øyelyser folk på slike arangemanger egentlig? Det er jo billigere til vet? Trodde øyelysning lå på 6-700 kr? Vertfall det jeg har betalt de gangene jeg har øyelyst.

Jeg hadde skinnsofa før med 2 malamuter på 40-45 kg, ingen synlig slitasje på sofaen etter dem. Nå har jeg stoffsofa og en 25 kg hund og den er slitt, veldig slitt, etter bare 1 år. Jeg skal definitivt ha skinn eller imitert skinn neste gang, så mye mer praktisk. Ingen flekker, lett og vaske over, ingen hår som vever seg inn i stoffet. Så kan man jo legge tepper e.l. i sånn når man ikke har besøk etc. Men det er ikke en nødvendighet, så ingen krise om det blir spølet vekk, men om man vil ta litt ekstra godt vare på den.

Her er det jo ikke bare trening som kommer inn, noe er rase og individbetinget også, og få en hund til og ikke spise ting den liker feks er bortimot umulig. Man kan jo få de lydige nok (kanskje, kommer vell litt an på rase og individ) til og ikke løpe bort til møkkahaugen når man ser dem og får avbrutt før de kommer dit, men og lære de at de selv på egen hånd ikke skal gå dit, det tror jeg blir vanskelig. Hvorfor de spiser til de blir syke? De har jo gjerne litt mer primale innstinkter enn oss, de spiser der de kan og de spiser gjerne mye når muligheten byr seg, de klarer jo ikke forstå på forhånd at ånei, dette kan jeg ikke spise da blir jeg dårlig.. Dessuten er han jo ung også, det kan ha noe med stressnivået og gjøre, det er mye som foregår i kroppen også. Ikke alle hunder kan gå løse og ikke alle hunder er veldig lydige, liker alle dyr etc, de er forskjellige, det finnes ingen garantier for at din hund blir akkurat den hunden du ønsker deg eller at den kan gå løs på gården og ikke røre noe den ikke får lov til.

Men tren kontakt, tren innkalling, tren på at det er gøy og være med deg, det er gøy og høre på deg, si ifra når han gjør noe han ikke får lov til, kanskje gå en lang god tur før du slipper han på gården, kanskje han er litt roligere om han er sliten og kanskje han ikke får et fullt så stort behov for og utforske og finne på tull om han er sliten. Og viktigst av alt, ha han bare ute løs når du er ute sammen med han og følger med, ikke la han få mulighet til og gjennomføre de tingene han ikke får lov til. Ha på langline om det gjør det lettere og få stoppet han.

Åh, jeg vil, men det ble ikke denne gangen

Jeg har vertfall en til overs som du kan få

Jeg bruker også brått og brutalt (som det blir kalt her) ingen av mine hunder har hatt dusjen som favorittplass, men de forbinder den heller ikke med smerte eller ubehageligheter. Bare noe de vet de må. Det er ikke noe bestikkelser, men heller ingen kjefting, bare ro. Og de første gangene bruker jeg stemmen til og rose med.

Sånn er det og ha valp. De maser, vil ut ofte, de vil ha kos og oppmerksomhet, de biter og de tisser inne. Har det noe og si at den får litt kos før den sovner? I såfall så er det jo bare og overse den når den kommer og maser og vent til den går og legger seg. Ang at den våkner på natten, prøv og luft den godt rett før leggetid så den blir sliten, da vil den antagelig sovne med en gang og sove gjennom hele natten.. skulle den våkne på natten så får du prøve og finne ut hvorfor. Må den på do må den selvfølgelig få lov til det, vil den bare leke så får du overse den til den sovner igjen. Det kan være slitsomt, men om du gjør det skikkelig med en gang så går det raskere og da er det ikke lenge til du kan sove gjennom natten. Ang biting så er det beste kanskje og ha et bånd knytt fast i en bordfot e.l. slik at når valpen starter så tar du den rolig med bort, fester den i båndet slik at den ikke når deg og lar den få en timeout der til den roer seg. Biting kan også minskes med og ikke herje opp valpen. Om dere leker mye eller bruker mye babystemme og duller osv så kan det være med på og gire opp valpen noe som igjen vil øke stressnivå og biting. Om dere er rolig inne, lær den få utløp for energi ute flere ganger om dagen, samt har tyggeben e.l. liggende som han kan stille kløen med så vil nok det også hjelpe.

Jeg vet ikke om jeg har lest om det her inne, men jeg kjenner/vet av flere som har måttet strømme hunden flere ganger og én som måtte avlive hund etter mange år fordi den plutselig en dag fant det for godt og ta sau etter flere problemfrie år. Dette er hyttefolk som har sau tett på hytta og hunden får derfor en del kontakt med sau. Selv har jeg som sagt hatt hunder som neppe hadde tatt lærdom av og få et støt eller to så jeg har aldrig selv strømmet hund. Men det er jo ment som en nød hjelp om jakthunder skulle løpe seg på sau på fjellet en og annen gang ikke som trening for hunder som skal gå løse på sauejordet på fast basis.

Hver enkelt får nå se an sin hund og bestemme selv hvor mye man tørr stole på at den ikke jager sau, men når alt kommer til alt så er det eneste sikre bånd eller gjerder hunden ikke kan hoppe, og for min del så er det eneste alternativ med tanke på konsekvensen av en evt jaging. Én gang kan være nok til at hunden blir krevd avlivet, det er liksom ikke verdt det..

Grattulerer så mye, hun virker bare såå herlig i oppførsel og personlighet utifra slik du beskriver henne, og nydelig det er hun iallefall. Håper dere får mange fine problemfrie år sammen

Selve stømminga tror jeg de aller aller fleste takler helt fint, derimot tror jeg fort at man kan få mye falsk trygghet etter et slikt opplegg, spesiellt når du bor i saueland og har sauejordet som nermeste nabo så vil jo hunden din raskt lære at den faktisk ikke får støt vær gang den nermer seg sau og gradvis vil nok frykten for støt bli mindre ettersom den får mange erfaringer uten og bare en eller to med. Når det er sagt så er det jo ikke sikkert hunden din blir noen sauejager uansett (vet ikke hvilken rase du har?) og når den har de så tett på så er det jo store sjangser for at den blir vant til og ha de i nerheten, vertfall i hagen.

Ja, også er det jo forskjell på raser og hvor harde de er i toppen og hvor sterke jaktinnstinkter de har, malamutene jeg hadde hadde neppe vært sauerene en dag om jeg hadde strømmet de. De hadde nok stoppet der og da, men neste gang de hadde sett sau, i nye omgivelser så hadde de nok ikke kastet bort et halvt sekund på bry seg om de får støt eller ikke.

Sender pm jeg.

Da tror jeg at det passer.. kunne jeg ha prøvd det?

Det er ikke så mye og si annet enn det du har sagt selv egentlig. Det finnes ingen mirakelløsninger, det tar tid og trening og det finnes ingen garantier for at det blir bra uansett hvor lenge du holder på. Utagerende hund er rå slitsomt..

Nydelig er hun er hun kommet hjem nå?

I helgen har vi slappet av på hytta. Skikkelig ferieliv, mye ute selv om vi ikke har løpt såå mye på tur. Ingen sauer her i år og vilt finnes ikke her ute, bare en hel haug med flått *grøss* så varga har gått løs omtrent hele helgen. Løpt ned på veien og hilst på turgåere, løpt over til naboen og lekt med hunden deres, ligget på værandaen og speidet utover veien og sjøen, badet, kjørt båt, soling på terassen og ruslet på tur. Skikkelig kosehelg

Sent from my HTC One X+ using Tapatalk 4 Beta

Dette er vel et litt sutrete emne, men det hjelper ofte med litt synspunkter utenfra.

Som enkelte her vet, jobber jeg med å finne en tispevalp for tiden. Det er en rase som er såpass populær for tiden at oppdretterne av de gode kullene (sikkert også de dårlige) står fritt til å velge sine kjøpere. I et av kullene jeg har hatt mest tro på, ble valpefordelingen 6 hanner og 1 tispe. Tispa skulle oppdretter beholde selv, men jeg fikk tilbud om en hannvalp. Den andre oppdretteren jeg står på liste hos venter fortsatt valper, men her står jeg med førstevalg av tispe.

Så her står jeg da. Planen det siste året har vært tispe hele veien, men da jeg begynte å lete spesifikt etter kull i vår, så jeg kjapt at dette ikke ville være så enkelt som først antatt. Årsaken til valg av kjønn, var at dersom alt skulle klaffe med helse og jaktegenskaper (jaktprøveresultater), så ville jeg ha muligheten til å sette kull på hunden. Samtidig ser jeg jo at det er litt søkt å gå inn i en ny rase med det mål at man skal bli oppdretter av den. Det er jo uansett langt fra sikkert at tispa blir bra nok til at kull blir aktuelt uansett. På den annen side blir det dumt å utelukke muligheten helt ved å velge hannhund.

For å komplisere ytterligere: Det kullet som enda ikke er født, kan karakteriseres som et eksperimentelt kull. Indeksene (jaktegenskaper, HD og skudd) er utrolig gode, LANGT over snittet på rasen. Så her er muligheten god for å kunne få noe helt spesielt. Ulempen er en innavlsgrad på 8%, og det i en rase med problemer ang allergi og epilepsi. Så risikoen høynes tilsvarende.

Utvikler tispen allergi, er det ingenting å avle på uansett. Da står jeg ikke bare med noe som like gjerne kunne vært en hannhund, men også en hund som ikke er frisk. Hannvalpen jeg har fått tilbud om, ser jeg som veldig lavrisiko hva helse angår.

Så, dersom noen har orket å lese gjennom denne tankestrømmen:-) Er det verdt risikoen å håpe på tispe fra neste kull? Er det like greit å gå for en "trygg og god" hannhund for å lære seg rasen ordentlig før man evt begynner å tenke på oppdrett? Kanskje noen har andre tanker om saken? Mulig det kan komme frem litt perspektiver jeg ikke har tenkt over.

Det kommer jo an på hva du vil i bunn og grunn, det er jo du som skal leve med hunden. Men du har jo evt et tredje valgalternativ da og det er jo og vente litt til til det kommer et perfekt kull med gjennomsnittlig eller bedre sannsynlighet for friske valper og som har en tispe til deg. Det hadde vært mitt valg tror jeg..

Per nå så ligger de pakket vekk iom at jeg leier og har litt begrenset med plass, men med tiden så hadde vertfall noen av de gjort seg på hunderommet e.l. Tror ikke noen blir kastet, men jeg kommer nok til og henge opp de viktigste, første start feks eller de beste premieringene og kritikkene, resten kommer nok til og bo i boden eller en skuff. Jeg hadde antagelig ikke savnet de om de ble kastet heller, men det er jo litt gøy og ha da:)

Det kommer vell an på hva som står i din kjøpekontrakt.. Tror ikke oppdretter er pliktig til og refundere en del av kjøpesumen.

Har du mål på lengde og bredde? Viss jeg hadde fått det inn på tvers i bagasjerommet så er jeg interessert

Sportshunder er supre :-)

Har du tatt over en hund så er det din og du bestemmer. Jeg har omplassert en hund som sleit med div og med formen min og en del omstendigheter rundt så ble det litt mye. Men jeg var heldig, han er hos noen jeg kjenner godt og som jeg vet hvordan er. Noe annet hadde vært kjempevanskelig. Man kan være heldig, men jo mer problemer en hund har jo værre er det og finne gode hjem.fordi slike som kan hund og problemadferd gjerne ikke velger slike hunder. Også er det jo selvfølgelig faren for at hunden havner hos noen som feks ikke tar hans problemer seriøst. Putter han i bur og lar han være alene med angsten sin eller ikke ser poenget med rått for og masse stell av hud og pels og har man først omplassert kan man ikke gjøre noe om ting ikke ble som man hadde sett for seg. Iom at jeg har vært i samme situasjon selv så vet jeg at det er utrolig vanskelig, men sett utenifra så ville jeg helt oppriktig vurdert avliving. Jeg sier ikke at det er det dere bør gjøre, men jeg ville nok tenkt lenge og grundig og tatt det med i regnestykket.

Og som flere andre har sagt det er utrolig slitsomt og ha en problemhund. Hundehold skal være positivt og koselig og det er lov og ta slike kjipe avgjørelser selv om man kanskje føler at det er egoistisk. Ikke er det sikkert det er bare egoistisk heller. Jeg har ikke sett hunden, men hvordan er det for den og leve med stresset. Spesielt da rundt sep. angsten. Og så har man jo alle elementene ved en evt mislykket omplasseribg, hunden blir kasteball og man aner ikke hvor den ender opp. Det er også ting man skal ta hensyn til.

Takk for et veldig godt innlegg,og det er akkurat det du påpeker jeg er redd for med labradoren- vil gjerne ha litt mer futt. Men ikke miste de gode egenskapene enn labbis har.

Nå er det jo nevnt flere ganger, men sier det nå jeg også siden jeg har quoten her. Jaktlabbis evt jaktgolden. Også vil jeg si, det er greit og tenke gjennom hva man kjøper, men ikke bli for forsiktig slik at du toner ned vedig og ender opp med en hund som er langt under det du egentlig vil ha. De aller aller fleste hunder uansett rase hadde trivdes som plommen i egget med det livet du skisserer

Har ikke du vurdert Vorsteh? :-P blant annet liksom. Jeg digger Vorsteh, sett et par i trening og i lpringen, med høy wow-faktor. og de er korthåret og ganske like dalmisen i kropp og sinn er mitt inntrykk :-)

Ellers så tenker jeg labrador av dual-linjer?? Altså med både utstilling og jaktlinjer bak. jeg synes de ofte er lettere, samtidig som man slipper at intensivitet og stress er like høyt som det jeg opplever rene jaktlinjer har :-)

Men mitt inntrykk er at du vil ha en sprek turhubd til kløv o.l? Du er jo veeeldig aktiv så vil ikke tro du skal bekymre deg for at du ikke får gitt den nok trim ;-)

Jeg lurer på hva målene er? Skal du konkurrere og eventuelt hvilket nivå ser du for deg?

Jeg digger vorsteh selv, og jeg kjenner flere som har og trener med, men det er neppe og anbefale til annen trening enn tur, trekk og jakt.. Det går an, men det er for spesiellt interesserte, det er mye jobb og en real tolmodighetsprøve

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt.

Jeg tenker det samme som enits. Man skal ikke slite seg ut heller, du er ung og har det ikke travelt. Dessuten så har jeg vert borti flere nyoppstartede linjer (andre linjer dog) og det har vært langt fra optimalt i starten(de første årene), så og se an litt hvordan ting fungerer i praksis trenger ikke og være noe negativt. dessuten så er det jo ikke slik at om du takker nei nå så får du aldrig muligheten igjen.. Det finnes andre muligheter og det er en mulighet og søke flere år på rad og jobbe eller gjøre noe annet i mellomtiden om du ikke skulle komme inn. Det er ikke kroken på døra liksom.

Har snakket med dem,men jeg er sånn vanskelig kunde som gjerne skulle hatt èn modell men i et annet materiale,og da ble de vrange Har lett det siste halvåret men begynner å gi opp. De aller fleste er for korte i stolpen av andre merker,når halsåpningen er smal nok. Og det må være trekk-aktig,de vanlige turselene ala Hurtta,Trixie,Huken,jægerens er fulle av dårlige løsninger.

Mr da? Vet ikke hva du ser for deg i en sele da når du snakker om stoff type etc.. Mr syr jo på mål og er hyggelige så verdt og høre med dem vertfall. Billige er de også Ang spenner så tror jeg det meste du finner av slikt til seler osv ruster i saltvann, forsåvidt morkner jo stoffet i selen også, så hvorfor ikke bare ta av selen når de bader/vasser eller hva de driver med? Evt smør de inn med fett så det ikke kommer inn på metallet.

Jeg ville tatt med valpen i butikken for både sele og halsbånd. Du får vell med halsbånd av oppdretter i mellomtiden? Og jeg ville definitivt ha skaffet begge deler ja. Og som Siri e skriver så er det stor fordel med noe som kan reguleres. De vokser jo så raskt disse små.