Malamuten

Jeg sjekker både hofter og albuer selv om det ikke er et krav. Det gjør jeg først og fremmst fordi jeg bruker hundene mine en del fysisk og da er det greit og vite at de er friske. Og om de ikke skulle være friske er det greit og vite det tidlig og dermed ha mulighet til og ta hensyn til det. Jeg hadde ikke sluttet og bruke hunden av den grunn, den skal jo ha det bra mens den leve uansett, men man kan feks la vær og kløve eller lange turer på hardt underlag osv og dermed kan hunden forhåpentligvis få noen gode år ekkstra. For det andre synes jeg det er greit og vite hvordan det ligger an med rasen og problem eller ikke, på brukshunder så synes jeg at helsetesting bør foreligge uansett, ting som ikke er et problem kan fort bli det om man ikke har oversikt.

Med brukshund mener jeg alle raser som er avlet for og brukes fysisk uansett hvilken sammenheng. Det er også snakk om en så liten % andel utgiftsnessig av det og ha hund at det gjør jeg gjerne.

Nei de får stort sett ikke ordne opp selv, men det kommer litt an på hund og situasjon. Under interaksjon får de si fra om motparten går over streken, så lenge det er fair. Type forsvar av ressurser og vaktmesteradferd er ikke lov der ordner jeg opp. Samme gjelder overdreven bitching og "mobbing" som ikke går over. Vil ikke at de skal lære seg og alltid ordne opp selv uansett hva. Forsåvid vil jeg ikke at de skal føle at de trenger heller.

Jeg er ikke så veldig begeistra for krim egentlig, men av de bøkene jeg har lest så synes jeg stieg larsson sin millenium triologi og anne og espen holt sin flimmer var veldig bra..

Jeg har hatt en litt dyrere vest til Pia og Kodak, husker ikke merket, men pris rundt 950 kr, men kjøpte de på tilbud, de likte jeg ikke... Pluss for at de er solide og med håndtak til og evnt løfte hunden ut av vannet, minus for alt annet... De var stive, dårlig passform, ja rett og slett ikke noe god for hunden og ha på. Til varga kjøpte jeg en til 150-200 kr, oransje fra globus (?), kjøpt på tropehagen. Oser ikke av kvalitet, og ser ikke for meg og løfte noen stor hund ut av vannet etter vesten iallefall. Men vi har ikke noe behov for det heller. Vesten er flittig brukt til svømmetrening/bading, løping og herjing og er like fin enda. Den er også lett og grei og ha på og hindrer ikke hunden noe.

Jeg tenker at noen kanskje bruker stolt på plasser der det kanskje hadde passet bedre med imponert eller noe i den duren. Jeg kan være stolt av meg selv, eller folk rundt meg med nære relasjoner til, jeg er også enig i det aya sa, at man kan være stolt uten at det er venner eller familie, men jeg tenker at feksx brukere som man jobber med får man muligens en slags nær relasjon med om enn ikke helt på samme måte familie og venner og på et vis så blir man vell litt stolt av seg selv om man har hjulpet denne personen til og bli bra igjen

Imponert kan jeg bli av mange

Engelsk cocker spaniel:

show-varianten:

Flere får alt for lang og tykk pels med mye ull. Lange ører som kan være i veien. Kompakte, vanskelig å skille mellom kompakt og tykk.

Ørefeste veldig lavt. Mye hud i ansikt og på hals. Hengende øyelokk forekommer.

Working-varianten:

Mye mindre pels. Ørene høyt plassert. Små og slanke.

Mange får en for brei eller hjulbeint beinstilling.

En mellomting:

Det der ser jo ikke ut som samme rase over hodet, vertfall ikke om man sammenligner de to øverste av working type med de to av show type. Den nederste ser fin ut, men det er jo litt vanskelig og si når den sitter. Og for en beinstilling

Alltid kjekke Thorvald Det så skikkelig fint ut, håper dere koser dere på tur

Fra tidligere har jeg passet på, forrige hunden sa aldri ifra, og den ene gangen vi lot det gå for langt (ikke avbrøt tidlig nok) ble hun så lei så hun tok seg et jafs av øret til Nitro.

Enig i at ting som blir forlatt er ok, men ikke gå å ta beinet fra labbene til hunden, eller snike seg sakte nærmere og nærmere og psyker den andre vekk.

Det er jo mange forskjellige filosofier ute og går, jeg vil ikke at mine hunder skal lære seg og glefse i hytt og pine eller at de må bli påpasselige på ting, derfor foretrekker jeg og si ifra når det er ufin oppførsel ute og går. Når det gjelder hunder som ikke sier fra så vil jeg ikke at de skal bli terrorisert av andre, selv om de uansett aldrig tyr til passe på eller si ifra/glefse, så der gjelder det samme

Separasjonsangst i ordets rette forstand er vanskelig(umulig?) og gjøre noe med, men det at han er urolig/destruktiv/ikke vil være hjemme alene trenger ikke bety at den har sep. angst, det kan jo hende at det bare betyr at den ikke har fått tilstrekkelig tilvenning/trening tidligere, at den er stresset av andre ting e.l.

Uansett så er det vell snakk om mye det samme, gradvis tilvenning, sørge for at hunden føler seg trygg hjemme, med dere og er tilfreds med seg selv (får nok stimuli, jobbe med og få ned stress og evnt usikkerheter osv), først med dere så gradvis alene. Dap sier noen virker, det kan jo være verdt og prøve, og i verste fall kanskje snakke med vet og få beroliggende (aner ikke om det er noe god ide, men går an og drøfte med vet). Går ant og prøve og legge igjen noe hunden kan aktivisere seg med litt etter dere drar, både for og holde den aktivisert en stund, men også for at den kanskje ikke legger så mye i at dere drar.

Ellers så kan det hjelpe og ha selskap av katt eller annen hund, det må dere isåfall teste.

Som trøst da så satt min hund og ulet hele dagen i en periode, hun har aldrig hatt sep angst, hun kjedet seg/ville ikke være hjemme alene etter at jeg passet venninden min sin hund i 3 uker en sommer.

Vet ikke hvilken prisgruppe du tenker på nå, men jeg har et halvstrup med rundsydd lær og kjetting som jeg digger, kostet vell 300 kr. Ellers er MR en absolutt favoritt her, bestiller fra sverige da, mye rimeligere fra hjemmesiden enn her i norge. Evt strup i svart nylon? de er billige og nøytrale, dog bør jo hundene kunne gå pent i bånd.. Trenger jo forsåvidt ikke bruke strupfunksjonen heller om man fester i den andre ringen. De koster vell en 150-200 kr her tror jeg, lette og fine er de også...

Mine får ikke ta ting fra andre, og andre får ikke ta ting fra dem. Mine får heller ikke gå og samle sammen "goder" og ligge og passe på det bare så den andre ikke får det.. Ting som ligger forlatt og de skal bruke/spise er helt greit.

Grattulerer, kjempefine er de

Det kan godt være like hardt og gå sånn statisk i bånd over så lang tid om de ikke er vant til det, ja. Stivhet kan fort ta 2-3 dager og det kan godt være værre i morgen enn det er i dag. Det verste jeg har vært borti var på min egen hund, han sto og rista hele hunden, så ille at han gikk over ende fordi han ikke klarte og st¨å på bena.. Han var litt ekstrem som unghund da og hadde nok tatt i litt hardt..

Ja, jeg må også inn på chat og velge fullversjon.

Strekk? Typisk at det kommer litt etter tur når hunden har blitt kald i muskulaturen og blir litt bedre når den blir varm, men ikke helt bra. Ellers er også stivhet ganske logisk.. Er hun feks vant til så lange turer på slikt underlag? Har kanskje hundene løpt mye? Selv om de er vant til og gå lengre og hardere terreng så kan det være ting som utløser stivhet på tilsynelatende lettere turer også, ting som hunden ikke er vant til. Ellers så kan det jo selvfølgelig også evt være noe slitasje/forkalkning i leddet som vil forklare hvorfor hun ikke har hatt det før, men har det nå. Men i første omgang hadde jeg uten tvil holdt en knapp på strekk eller stiv muskulatur.

Jeg vet ikke om det finnes, men vet at de som produserer silvershade soldukene (til bil) også lager dekken i samme materiale. De slipper luft inn og speiler vekk sol og varme. De er jo hovedsaklig laget for og kjøle ned/beskytte mot varme, men sola reflekteres jo bort så de beskytter nok fint mot uv stråler og bleiking også.

http://www.silvershademesh.com/

Det letteste er og laste ned app og kjøpe lydbøker med telefonen og få de rett inn der. Ellers er det jo bare og søke på ark.no feks, de har litt utvalg i lydbøker. Hvor bra utvalg de har i butikkene aner jeg ikke.

Men hva er symptomene du sliter med? Vanskelig å anbefale noe uten å vite hva du trenger hjelp med.

Tja, det meste. Ekstrem utmattelse, som jo er hovedproblemet, søvnløshet som neppe hjelper på problemet, men det er ikke årsaken, muskelspenninger i mangel på søvn samt at jeg spenner meg mye av litt uviss årsak, muligens rastløshet fordi jeg ikke orker det jeg vil gjøre og kjeder meg istedet, kvalme all day every day, ikkeeksisterende korttidshukommelse, ikkeeksisterende konsentrasjon, muskel og leddsmerter og kroppen klarer ikke hente seg inn igjen så presser jeg meg selv for mye så blir jeg sengeliggende.

Jeg måtte krype til korset for noen år siden. Etter en merkelig episode som 15-åring kom ryggplagene snikende. De har kommet snikende og har vært en stor "del" av livet mitt siden da. MR, CT, røntgen, kiroer, fysioer, manuellterapeuter, revmatikere, nevrologer, ingen finner ut av det. Etter et evig mas fra min mor så ga jeg etter og gikk til akupunktør. Kan nesten ikke tro det, men ryggen er blitt MYE bedre. Jeg har faktisk fått en helt ny hverdag.

Ellers har jeg mange med gode erfaringer av å drikke forever livings aloe verajuice (folk som sliter med nok energi pga skader, sykdom, o.l.) (de har 90 dagers garanti på alle produkter, selv om produktene er brukt opp får du pengene igjen. Verdt et forsøk).

Jeg tror jeg skal gjøre et forsøk på akupunktur, om ikke annet så fordi det kan hjelpe på muskelspenningene.

Edit: Sånn aloe vera juice er fint som kosttilskudd pga mye vitaminer og mineraler, men har ikke hatt noe merkbar effekt.

Det er kjedelig med kjipe opplevelser, spesiellt hos valper, men vaksinen har nok ikke noe og si at det ble litt trøbbel med og analkjertlene, det er ubehagelig også må du huske på at valper gjerne hyler like hjerteskjærende fordi de er redde/ikke vil være med på det her som for at det er vondt. Ubehagelig opplevelse er det nok uansett, men det er ikke sikkert vet gjorde noe feil selv om valpen hyla og må de tømmes så må de tømmes. Det sagt, er du missfornøyd med ting så går du en annen plass neste gang, men får nå kan du senke skuldrene og forsøke og ikke henge deg opp i det som har skjedd.. Som regel er det jo vi eiere som forsterker slike opplevelser og gjør til slik at hunden blir skeptisk senere, ikke opplevelsen i seg selv.

Hiver meg på foring. Veldig vanlig at valper brekker seg/kaster opp/blir uvell om det går for lang tid mellom måltider, magesyren blir for skarp, men det er ikke så mye som skal til så du trenger ikke gi et ekstra måltid holder som regel med bare noen forkuler eller noe annet småtteri for og gi magen noe og jobbe med.

Viss ikke så tenker jeg også at det bare kan være stress. Han blir glad når du våkner og da blir det bare litt vanskelig for en liten tass

Så nusselig da

Selvfølgelig har du krav på aap selv om du ikke har en diagnose! Om legen ikke tror på at du er for syk til å jobbe så ville jeg byttet lege. Jeg tror Mari Bruheim fortsatt jobber som fastlege der oppe, hun er helt super ihvertfall.

Skjønner at du blir stressa, og køer for utredning kan ta tid...

Ja, jeg har vurdert og bytte fastlege, hun virker ikke alltid som hun tror helt på meg, mamma har sagt at hun opplever det samme, men jeg vet ikke helt om det bare er måten hun uttrykker seg på eller om hun faktisk ikke tar det helt seriøst. Men nå har jeg jo både overlege og psykolog i ryggen også i tillegg til fastlege så jeg føler jo at jeg har flere og støtte meg på, og det er jo de som har gjort mest mtp utredning og behandling også, fastlegen har ikke gjort så mye annet enn og skrive sykemelding og bestille en og annen blodprøvetaking liksom. Mest stressa blir jeg vell fordi de allerede har sjekket "alt" og ikke finner noe galt og jeg merker at de begynner og bli rådville, ikke fysisk vertfall. En har vell også sagt at jeg kanskje bare må finne meg i at det blir slik resten av livet, men det er ganske lite aktuelt kjenner jeg.. Men man får jo bare håpe på at det er noe de har oversett eller noe de har glemt som de kommer på og før man vet ordet av det så har de en løsning

Takk Det er veldig gøy. Nå er det bare og finpusse øvelser og fortsette og trene motivasjon og trygghet før vi tenker og prøve oss offisielt i høst. Er vell 2 runder igjen av nidaros cuppen også, så da har vi fin konkurransetrening der før vi skal ut og være seriøs

Jeg hadde nok gått for akupunktør, uten å vite hva du sliter med. Det er de jeg har mest tro på når det kommer til alternativ behandling.

Nei, altså det er jo det som er litt vanskelig, jeg vet jo ikke helt hva jeg sliter med jeg heller. Dvs jeg vet hva symptomene er, men jeg vet ikke sikkert hva de kommer av ergo blir det også vanskelig og vite hvor man skal starte behandling, men jeg tenker at så lenge jeg ikke har noe og tape bortsett fra evt et par hundrelapper så er alt verdt og prøve.

Bare til info så kan sjelden alternative behandlere sette noen diagnose som NAV godkjenner, eller gi noen behandling de støtter som tiltak. Men så lenge legene skriver under på at du er for syk til å jobbe så får du arbeidsavklaringspenger og tiltak, selv om det såklart ikke hjelper sykdommen i seg selv.

Men, legene sliter med å sette diagnose? Hva er du utredet for? Da jeg hadde vært syk "for lenge" fikk legen min beskjed om at jeg skulle utredes for "alt", og begynte med full indremedisinsk kartlegging. Nå fikk jo jeg diagnosen min ganske raskt, men det er jo en del man kan sjekke...

Lykke til, og god bedring!

Ja, nei det vet jeg jo, jeg er jo fortsatt under utredning og slikt, men det kan se ut som det tar tid, så eneste håp med og prøve noe alternativt er jo at det virker og jeg blir frisk/bedre, ikke at jeg tror det hjelper på noen diagnose...

Spm er jo om legen skriver under på at jeg er for syk til og jobbe da, jeg vet ikke jeg, hadde sykeoppfølgingsmøte i går, med fastlege, psykolog, overlege på dps'en, nav, bedrifthelsetjenesten og arbeidsleder og det virket som de seriøst mente at jeg ikke hadde krav arbeidsavklaringspenger osv.. Eller jeg har jo faktisk ikke krav på det så lenge det ikke foreligger en diagnose og hverken psykolog, lege eller overlege protesterte på det når det ble sagt.. Men det er jo en stund til enda og forhåpentligvis så blir jeg jo frisk før det, jeg vil jo tilbake i jobb og få igjen min normale hverdag og energinivå Begynner bare og bli litt stressa nå iom at legene begynner og gå tom litt, så begynner det litt på nytt, det er mye gjetting og lite fremgang og tiden går liksom.Har 4 mnd igjen før det er stopp, og nå er det liksom litt på vent og da blir jeg iallefall stressa.

Ja, formen er dritt og har vært det lenge, legene sliter med og sette diagnose og jeg har da et par dilemma, for det første så er jeg møkk lei av og ha det slik for det andre så begynner jeg og nerme meg maksdato på sykmelding hvor jeg for det første kan miste jobben og for det andre i verste fall ikke ha krav på økonomisk støtte etterpå iom at det ikke er satt noen diagnose enda...

Så da er spm, hva prøver man? akupunktur, homøopat(hvordan skrives det?), hypnose? håndspålegger? What ever. Jeg tenker at alt er verdt og prøve, om jeg taper noen hundrelapper så er det uansett verdt forsøket, slik gidder jeg ikke ha det. Tar gjerne tips på hvor i trondheim/omegn man finner brukbare alternative behandlere og hva koster det?