Malamuten

Jeg vet ikke akkurat med jack'en, har selv veldig begrenset erfaring med rasen, dog mener jeg at oppdragelse har mye og si, men så er jo spm om han oppførte seg skikkelig fordi du sa han skulle det eller fordi han var stabil i utgangspunktet og om han ble gneldrette fordi han er bortskjemt og har lært det eller fordi det er hans sanne jeg som kommer frem når kravene og oppdragelsen forsvinner.. Ganske vanskelig og vite hva som er hva da. Dog mener jeg at oppdragelse har MYE og si fra eller til, men genene gir selvfølgelig et utgangspunkt og jo værre gener jo værre og få til (evt umulig).

....og det første jeg tenker er "hvorfor vil man ha en sånn rase om man ikke vil ha den i super form"?

Jeg er av typen som er utrolig fasinert av SH sitt utseende - jeg synes det er mange som er særdeles vakre. MEN av og til så blir jeg superskuffa når jeg ser de på utstilling. Utrente, lite muskler (bare tynne og rare) og i det hele tatt.

Klart - de plages ikke av å bare få en times tur i nabolaget hver dag - men de fortjener jo mer, de er laga for mer - og de er jo bare så utrolig vakre når de får mer og er i superkondisjon.

Når jeg møter polarhunder på utstilling som ikke har muskler omtrent i det hele tatt så blir jeg litt trist. Skal man ha en av de polare rasene så må man være villig til å gi den mosjon nok til at den har det bra. Det finnes lite som er så lekkert som en polarhund i excellent kondisjon.

Man kan få trent en del på 1,5 time daglig pluss lengre i helger. Klart, de løper ikke finnmarksløpet, men de kan da jobbe nok til og være både fornøyd og i god form. Og det er vell ingen i tråden her som har nevnt noe om en times tur i nabolaget.. så hvorfor vil man ha en husky om man ikke har store ambisjoner med hundekjøring? Kanskje fordi det er utrolig flotte, hardføre og gode hunder. Perfekt turselskap og kamerat.

Jeg hadde iallefall ikke klart og kost meg på ferie om hunden min hadde vært der. Jeg kan tåle at det blir mindre enn vanlig, noe annet er jo nesten ikke gjennomførbart, men dette her er alt for dårlig.. heldigvis så kjenner jeg kenneleier hvor hundene får være sammen i luftegård alle som går sammen ergo blir det mye mer aktivitet/ lek og mye mer tid pr hund iom at de kan ha 10 stk ute sammen i et par timer istedet for 2 stk i en halvtime. Det er dog ikke hvem som helst som hadde fått lov til og slippe min hund sammen en haug med fremmede hunder, men de vet jeg er flinke på hund, adferd, språk osv så de får lov og jeg stoler 100% på de. I tillegg bruker de sparkesykkel etc i luftingen slik at hundene som vil kan få løpe og trekke, og de har båt og strandlinje så svømming etc er også et alternativ. De er rett og slett kjempeflinke når det kommer til mosjon av hund og mest mulig tid ut av kennelen.

Ikke bare strengere, men det må jo få konsekvenser og oppføre seg som en dust. Veldig feil at den som er fritak får fortsette og være sammen med deg, mens den som er grei må gå og hjemme seg. Det skulle vært motsatt.

Hva gjør du etter du har sagt at det ikke er greit da? Får han fortsatt ligge ved siden av deg, får han kos på nytt, eller må han gå ned og vekk? Pus kan du jo gå og hente da kanskje i en treningsperiode, eller være litt mer på hugget før ting skjer, kanskje du går og henter pus før han kommer selv og setter han i fanget ditt, mens du følger med på hva hunden gjør? At du fremhever pus litt mer i hjemmet deres og styrker hans stilling. Og kanskje litt motsatt med hunden.

Takk for svar og klemmer

Har tenkt på å få noen til å se på ham, ja. Vi har gått en del kurs, agility og spor hos Hundeakademiet på Lillestrøm, de kjenner ham og han kjenner dem, så har lurt på om jeg skulle høre med dem. Ellers tas tips om atferdsterapeut på Østlandet i mot med takk!

Det er en lagotto, og jeg har hatt ham siden han var 8 uker. Alltid vært usikker og engstelig, og har i ettertid skjønt at det er ganske vanlig for rasen, dessverre.

Du mener det er best for ham at jeg skjermer ham helt fra slike situasjoner? Jeg skjønner tankegangen, tror jeg, og kanskje det er det beste, men det setter jo en del begrensinger for det hundeholdet jeg har lyst til å ha. Men det er kanskje det mest rettferdige for ham, når han er som han er. For eksempel en hyttetur med denne gutten ville jo da utgå med høye kneløft, men det er vel en del av regnestykket.

Han vil jo da i større grad blitt liggende hjemme, og det er jo et spørsmål om at det er et særlig kult liv for ham også. Ikke at jeg er så mye borte akkurat, men de helgene jeg har barnefri prøver jeg å finne på noe sammen med venner, og da har jeg som regel hatt ham med. Er liksom ham og meg

Æsj! Skikkelig vanskelig synes jeg det er nå. Har sikkert noe med at jeg passet en staffetispe i sommer, verdens mest ukompliserte skapning, og så hvordan det KAN være å ha hund.

Hmm, ja, jeg mener ikke nødvendigvis at han må skjermes, men i situsjonen handicappet barn og usikker/redd utagerende hund så er det kanskje vanskelig og trene.. "Vanlige" barn kan jo være vanskelige nok til og sitte stille lenge nok og forstå hva de holder på med, kanskje enda vanskeligere og uforutsigbart med et barn med store handicap.. Men det er det jo selvfølgelig du som må svare på, som vet hvordan situasjonen er, jeg har jo hverken sett hund eller barn. Evt ha han med deg så lenge hunden får gå i fred for barnet (men det ser jeg for meg kan bli vanskelig?). Det er komplissert, jeg har selv hund jeg ikke kan ha med evt passe på som en hauk om det er barn inne i bildet pluss en del andre problemer og det er mer tungvint enn trygge snille happy go lucky hunder, dessverre.

Og dere som syns det er greit å påføre hunden ubehag i "oppdragelses-øyemed", syns dere det er like greit å feks påføre en 2-åring (tobent) samme grad av ubehag med oppdragelse som motiv? Og hvorfor/hvorfor ikke?

Hva er forskjellen etisk sett (når begge er levende vesener, begge opplever smerte, og begge har omtrent samme grad av "kognitiv forståelse")… ?

Jeg har i utgangspunktet ikke noe problem med det, nei, fordi, som med hunder så skal korreksjonen/ubehaget tilpasses individet. De skal ikke få vondt/skader eller bli redd, det er over streken. Med mindre det er noe skikkelig alvorlig, da hender det jo at reaksjoner noen ganger ikke er helt politisk korrekt. Om hunden min biter/prøver og bite noen så blir antagelig reaksjonen min også stor og muligens urettferdig. Om ungen min holder på og løpe ut i veien så ville jeg også, på ren refleks hanket tak i den og kanskje også ropt og kjeftet litt etterpå og muligens satt en stuck i ungen fordi jeg ble redd selv, det er liksom slikt som hender en gang i blant.

Forøvrig så synes jeg den største forskjellen på mennesker og hunder er at barn kan man snakke med og forklare hvorfor, noe som kan gi barn en helt annen innsikt i ting enn en hund kan ha. Det vil også naturlig nok gi en mulig forskjell i oppdragelse, da samtaler kan hjelpe ungen og forstå ting hunden ikke kan lære av og få pølse.

Teoretisk sett så kan alt læres med positiv forsterkning, men så kommer den dagen man har en hund som ikke liker mat eller klapp og kos eller andre positive ting, hvertfall ikke nok til at det bli belønning for den. Eller den dagen man har en hund med sterke innstinkter som overskygger alt annet. Hva gjør man da? Jeg lærer ikke hunden min og bli husren med straff/korreksjon, men når hannhunden min markerte på veggen et godt halvår etter at han ble husren så fikk han to tette og ei badehette og jaggu var det siste gangen han markerte inne også, der går grensa liksom.

Også er det ikke alt som er like gøy, selv barn må jo ha krav på seg for og gjøre ting, og krav er jo ikke en positiv ting. Man kan ikke bare gå rundt og gi is og belønning, de må ha noen krav også, det samme gjelder hunder, men her vil det være store forskjeller på rase og individ hvor mye og hvilke, pga innstinkter og drifter.

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre.

I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

At hunder kan reagere på mennesker med handikapp er strengt tatt ikke så rart synes jeg, selv om det kan være flaut uansett, men de kan jo ha et ganske merkelig og annerledes kroppsspråk enn mennesker forøvrig. At en hund som da i tillegg er rimelig usikker generellt reagerer er ikke rart i det hele tatt.

Vant til mennesker er en ting, men jeg tror det vanskeligste og lære hunden er slike overaskelsesmomenter, kommer de brått på så kommer de brått på liksom, da er det raskere at det kommer en reaksjon også og uvante situasjoner, som feks med denne handicappede ungen. Du kan jo selvfølgelig ta med deg hunden og forsøke og jobbe med det i situasjonen, men spørsmålet er jo om det er noe serlig rettferdig ovenfor både ungen og hunden, han forstår kanskje ikke helt hva man prøver på/reagerer annerledes enn andre og blir dermed kanskje mer uforutsigbar og da kan det bli vanskelig for begge, det kan jo også være vanskelig for han og forstå hvorfor ting er som de er, men det er nok du i mye bedre stand til og ta stilling til som kjenner situasjonen.

Jeg har selv en hund som utagerer noe voldsomt om vi treffer handicappede på tur, og ikke bare om de kommer mot oss og prøver og ta kontakt, men hun tar helt av også om de går et stykke fremfor oss feks. Det er ubehagelig, men samtidig kan jeg forstå reaksjonen. Selv har jeg valgt og bare korigere adferden og ungå nærkontakt.

Takker for svar folkens! Ønsker gjerne flere erfaringer og meninger om det er noen som har det! Har alltid tenkt på huskyene som "overmenneske" hunder, men det har altså ikke stemt med de individene jeg har møtt til nå. Fint å lese så nyanserte svar som dere har gitt her! Gir et godt innblikk i det jeg lurte på. Hva tenker dere om å anskaffe rasen stort sett basert på utseende da? (Denne er jo litt generel, samme spørsmål gjelder forsåvidt alle raser)Konklusjon til nå: Om man finner rett individ så går det fint med vanlige turer/variert aktivitet på ca 1,5time til dagen? Sent from my iPhone using Tapatalk 2

så lenge de får jobbe og brukt seg litt noen økter i uken, får være med familien og får et variert liv så vil de fleste huskyer trives godt med hovedtur på 1,5 time om dagen. Kan også være greit og ta med i betraktning at en husky mest sannsynlig ikke kan gå løse i voksen alder, man bør ikke satse på og gå en løshunder, heller ta det som en bonus om det skulle bli slik.

For min del må folk kjøpe akkurat den hunden de vil, uansett hva det baseres på, så lenge de gir den det den krever. De fleste har vell utseende som kriterie i en eller annen grad, og blant de som vil ha rene tur/familie hunder så er det vell stort sett utseende som avgjør om hvilken av de mange passende hundene de velger og gå for.

Fillern å. Jeg var på ridgeback helt til du nevnte "løs" og "førerorienter".

Men de står jo under mindre viktige kriterier, så det går vell og foreslå ridgeback Eneste jeg ser for meg er at helt korthåret hund er litt komplisert om man er mye ute på vinter. Det går jo, men en del ekstra styr med dekken, underlag, tørt skifte etc, alt ettersom hvilke turer man skal på.

Hvilken jakt?

Schæfer? (jakt) Labrador/golden? Husky? Collie?

Interessant, Malamuten. Jeg har lenge syntes Siberian er en av de vakreste hunderasene jeg vet om, men har alltid slått det fra meg fordi jeg ikke kan gi dem det de trenger - men ca 1,5 times tur i hverdagen og litt lenger i helgene er omtrent det jeg gir til min lille japaner per i dag.

jeg vet ikke hva du gjør med din japaner da, men utover 1,5 time på tur så vil jeg vektlegge ski/sykkel/kløv innimellom. Altså at de får jobbe litt, ikke bare rusle 1,5 t i bånd stor forskjell på de 2. men nei, man trenger stort sett ikke være noe overmenneske for og ha en husky, ofte er de faktisk ganske late så lenge de ikke vokser opp i et stressende kennelmiljø.

Det kommer litt an på hvilken husky.. enkelte Alaska huskyer ville jeg aldrig ha plassert i en turkompis situasjon fordi de krever for mye, andre linjer igjen kan sikkert storkose seg om den får sin halvannen time på tur hver dag med litt ski og sykkel her og der. Siberian (jeg slår alle under en kam, men det finnes antagelig ganske store linjeforskjeller her også) hadde ikke jeg hatt noe problem med og foreslå som turkompis til en vanlig friluftsinteressert familie hvor den får halvannen time på tur sånn til vanlig og litt lengre i helgen, litt ski, sykkel, kløv innimellom og kanskje en lengre (dagstur/helgetur etc) tur nå og da. Boforhold kommer jo litt an på hva de er vant til. Jeg tror de aller aller fleste trives inne om de vokser opp med det, selv synes jeg lite om og ha hund i hundegård hele dagen om man har bare 1, så med mindre mann har flere så synes jeg de bør få være inne med familien sin, vertfall deler av dagen.

Jeg tror en husky kan stortives i et normalt hundeliv, vertfall etter det jeg kaller et normalt hundeliv.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

etterlys her inne, sikkkert noen som har en grei hannhund viss det er noe som gjentar seg så kan det jo være noe i din hunds språk som stresser den andre parten. Er han kastrert? Vet at kastrater ofte kan bli "mobbeoffer" og trigge utypisk adferd.

Uansett hvem du skal teste hunden din med, gå en liten tur i bånd sammen med den andre først og å de hilse/slippe de sammen etterpå. Da får de ut litt energi og dere tar vekk litt av stresset som kommer ifbm møtesituasjoner. Da får de liksom sett an hverandre og blitt litt kjent først på avstand.

Katten virker ikke redd, men det virker ikke som den koser seg heller, jeg ville avbrutt.

Du gjorde riktig i og gripe inn. Fremover ville jeg ha gitt dem mat hver for seg og ikke ha leker eller andre ting som kan trigge forsvaret fremme. Skulle nå alikevell slike situasjoner oppstå så gjør som du gjorde nå, avbryt og si ifra at slik gjør vi ikke.

Jeg tror ikke det er umulig, men jeg stoler ikke på at hunden ikke forsyner seg av biffen som ligger på kjøkkenbenken mens jeg er på jobb i 9 timer. Det er så mye lettere og bare legge den bort enn og måtte kjøpe ny om man er uheldig.

Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

hunden har jo lært noe da, ubehaget knyttes til person, men om den ikke rører maten om personen er i huset så har den jo også klart og knytte det til maten. Ergo har den lært noe. Jeg rydder vekk mat etc når jeg skal bort. Forventer ikke at noen hunder ligger stille uten og forsyne seg av mat innen rekkevidde om de er alene, uansett. Men jeg gidder ikle hunder som går og stjeler/forsøker og stjele mens jeg sitter der/går på do etc, og det hat iallefall fungert her. De får klar og tydelig beskjed om de prøver seg og da slutter de som regel.

Eller spising av joggere etc. Jeg prøver jo og legge opp slik at det ikke smeller, men det går ikke alltid og når hunden min flyr etter noen og kan bite så sier jeg faktisk i fra klart og tydelig hva jeg mener om det. Så regner jeg med at de etterhvert klarer og se sammenhengen mellom utfall = korreksjon ingen utfall = positiv forsterkning og ingen ubehag.

Det er forskjellige måter og bruke straff på feks hadde jeg en nabo som ropte på hunden uten at den kom, så da ropte han igjen og igjen til den hørte. Hunden kom krypende de siste meterne og hadde tydelig ikke lyst og komme inn fordi den viste den hadde gjort noe galt og når den kom inn ble den dratt i øret eller noe fordi den ikke hørte første gangen. Slik trening/straff har jeg ingenting til overs for. Det er ikke rettferdig og det er ikke serlig enkelt for hunden og forstå iom at den får kjeft for og faktisk gjøre riktig.

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Om du ikke er på jakt etter championat og ikke må stille ut så hadde ikke jeg brydd meg så veldig. Og det kan jo hende at du blir overasket og får en hund med begge testiklene nede uansett. Min hadde ikke begge på plass før rundt året, de dreiv og vandret litt opp og ned. Om dudderimot skal drive og engste deg over alle problemer som kan dukke opp så synes jeg du skal vente til du finner en hund du bare kan kose deg med og slippe bekymringene.

Nei. Huskyene mine fikk aldri gå løs. For de blokkerte bare ved fert av vilt, sau, katt osv. Fuglehunder har et mye mer "modifiserbart" jaktinstinkt - det er enklere å forholde seg til. Og de blokkerer ikke på den måten huskyene gjør. Og det dreier seg om å lese hunden. Ikke å vite hva som er rundt svingen. Jeg SER hundene og vet hvor de er til enhver tid, når de er løse.

men det har du ikke sagt før. Som jeg skrev i det opprinnelige innlegget så var det ikke det faktum at det var en fuglehund som var problemet, problemet var at slike hunder ofte løper ut av syne (med mindre man går i åpent terreng), viss dine ikke gjør det så er det vell ikke noe problem, men jeg holder fortsatt fast på min mening og erfaring om at det ikke er bare bare og lære en fuglehund og holde en radius slik at man hele tiden ser den i skogsterreng. Det er ofte for mye innstinkter.

Generellt sett så er det både situasjonsbettinget og individbetttinget hvor hardt jeg synes det er ok og gå inn. Men jeg har i utgangspunktet ikke noe problem med fysiske korrigeringer så lenge de er rettferdige og ikke skadelige.

Sånn sett utifra denne enkelte hendelsen så er det vanskelig og si hva jeg ville gjort uten og ha vært der, men det jeg vet er at hunder som maser og er urolige først får beskjed om og legge seg. Om de likevel fortsetter så blir de tatt med ut for og være sikker på at se ikke er dårlig i magen etc. Om de ikke er det og fortsatt er dumme så får de beskjed om og legge seg, evt putta i bur for natten. Men som regel har det hjulpet å si ifra strengt. Jeg har de alltid på soverommet så jeg slipper og stå opp og bruke mye tid før jeg kommer bort og det hjelper sikkert også. Forøvrig er min mening at ingen hunder går sånn og piper og er stressa helt uten grunn, enten så plages de av noe eller så mangler de noe og jeg ser ikke helt hva som er så konstruktivt og rettferdig med og gå ut og mose en slik hund.. Hadde det feks hjulpet og slippe den ut i gangen hadde jeg gjort det.

Jo, men jeg mener fremdeles at de hundene jeg beskriver er enkle å ha løse. Forutsatt fornuftig eier.

Og som sagt - jeg har aldri hatt noe som helst problem med alle de fuglehundene jeg har hatt, når de har vært løse. Og det har de vært daglig utenom båndtvangstiden. Jeg tror kun en veldig få hunder kan slippes absolutt "hvor som helst" uten at eier trenger å tenke….

det samme gjelder jo for mine malamutter, jeg vil alikevell ikke kalle de enkle løshunder. For det første fordi jeg aldrig kan være helt sikker om det skulle komme vilt, for det andre fordi det ligger uhorvelig mye trening bak og for det tredje fordi jeg ikke kan slippe de hvor som helst. Jeg kan ikke slippe varga hvor som helst heller, men det begrenser seg stort sett til midtbyen og saueland.

De hundene du beskriver vil jeg kalle enkle og ha løse det passer, men ærlig talt, det er vell stort sett alle? Og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være fremsynt nok til og vite hva som befinner seg i terreng de ikke hat sett enda. Det kan iallefall ikke jeg og somregel så dukker det jo opp ting man ikke kan forutse?

Min mening er fortsatt at en enkel hund og ha løs er en hund med fraværende eller kontrollerbart jaktinnstinkt og som er "trenbar" det vil ikke si at hunder som fallet utenfor her ikke kan gå løse men det er dette jeg vil kalle enkle og ha løse. Resten må jo trenes på, ingen kommer ferdig programmert lydige.

Jeg ligger i forkant. Så det har per dags dato ikke vært et problem. Og de kommer på innkalling - så når jeg aner at noe litt for spennende kan dukke opp, kaller jeg dem inn.

Lagt til:

Og jeg er feks nøye med båndtvangen på jakthundene. Fordi jeg er opptatt av viltets ve og vel. Og vil ikke måtte avlive en hund fordi den har sprengt en sau. Og jeg velger med omhu hvor jeg slipper dem, utenom båndtvangen. Jeg slipper dem feks ikke på turstier med mye folk. Fordi altfor mange er redd hunder. Selv om de er lydige og snille.

men om du må velge med omhu hvor du slipper de etc så er det vell ikke hunder som kan defineres som enkle og ha løse, ikke i min bok vertfall, og det er vell det vi diskuterer.