Gå til innhold
Hundesonen.no

Malamuten

Medlemmer
  • Innholdsteller

    10,807
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    41

Innlegg skrevet av Malamuten

  1. @Malamuten Takk for et godt innspill :) Du har nok rett, det er bare jeg som er litt hønemor :P Fikk jo nærmest "kjeft" av oppdretter og andre fordi jeg lot henne gå tur fra hun var 8 uker, og gå i trapper fra hun var 16 uker :P

    Og jeg tenker jo at det må jo være bedre å faktisk ha litt muskler for å forebygge skader enn å være så muskelfattig som hun kjennes nå.

    Jeg synes jo ikke det er rart at man blir det, for noen sprer jo dette synet rundt som om det var kroken på døra for hunden og gå en liten tur liksom, men det er det ikke :) If any så er det garantert mer skadelig og ikke gå tur før hunden er 6 mnd/ferdig utvokst som noen mener er det riktige. Med gradvis opptrapping av belastning så vil jo også hunden rekke og kompensere med økt muskelmasse/styrke også. Hunden kan selvfølgelig ende opp med hd, forkalkninger her og der osv, men det kan de uansett og det har ingen ting med forsiktig belastning i oppveksten og gjøre. Tispa mi hadde feks så mye lårmuskler når hun ble røntget 15 mnd gammel (stor hund på nesten 40 kg, så hun har jo vokst en del også og var ikke helt ferdig enda) at vet sleit lenge med og få tatt bilde, fordi hun rett og slett ikke fikk til og vri føttene nok bak, pga lårmusklene. Ikke for at mest mulig eller størst mulig er målet, men det sier noe om at hunden faktisk har jobbet og blitt belastet en del, hunden har ikke vært plaget en dag i sitt liv med belastningsskader, hun er røntget med A både frem og bak, frisk og raskt osv. Kodak, samme, mye belastet tidlig, både ifht trekk, kløv og løping på div underlag. Hadde hest, og han har vært med og løpt etter vogna mer eller mindre daglig siden han passerte 4 mnd, ikke de lengste turene helt i starten, men fra en 6 mnd så har det vært 2-3 mil med varierende tempo. Han også frirøntget som 2 åring, både frem(B) og bak(A), og har heller ikke noen gang vært plaget med noe form for belastningsskader, eller andre skader for den del.

    Selvfølgelig, ikke sikkert at deres aktive oppvekst hadde vært det beste OM de hadde hatt dårlige hofter i utgangspunktet feks, men det vet man jo faktisk ikke, og jeg kommer aldri til og sette alt på vent til dyret har passert 2 år og man har sjekket i huet og revva. Og så lenge de ikke viser smerte/ubehag og synes ting er greit så hadde jeg antagelig ikke valgt noe annet heller om de hadde fått en diagnose på hofter e.l. annet enn og kanskje styre unna den aller tyngste belastningen eller droppe de aller lengste løpeturene på hardt underlag, men i oppveksten får de jo ikke full belastning uansett så da får jeg heller moderere litt eller la være og øke belastning ytterligere når de da evt får diagnosen HD/AA. (jeg synes det er greit og sjekke slikt rundt 1,5 års alder uansett så da har jeg i verste fall ikke rukket og gjøre mye "skade" enda.)

    • Like 1
  2. Huggormbitt blir vell i stor grad bare behandlet for "symptomer" altså sjokk som kroppen kan gå inn i og evt hevelser rundt luftveier etc, og førstnevnte er vell som snusmumrik sa veskebehandling. Kortison er jo ikke behandling eller motgift, men det KAN bremse/mildne utfallet og jeg hadde ikke nølt med og gi det uansett ved bitt. Ikke at man skal stole blindt på det, men det skader ikke og gi det tenker jeg, i verste fall hjelper det ikke, men da spiller det jo ingen rolle fra eller til, i beste fall så hjelper det litt/gir litt mer tid etc.

    Man bør jo ikke uroe seg unødvendig, men samtidig så er det jo noe som kan skje, er man opptatt av det så er det beste man kan gjøre og planlegge turer hvor man hele tiden har en relativt kjapp vei ut, om ikke til egen bil så ihvertfall til en bilvei hvor man kan haike med noen, ringe kjente eller taxi for og få skyss til nærmeste hjelp. Eller selvfølgelig sikte seg inn på områder uten hoggorm :P Og veldig gode tips (forøvrig uansett) ha klart hvor man har tlf dekning i nærheten og strøm på tlf.

  3. Mine har trukket fra de har vært rundt 6 mnd og kløvet fra 12 mnd, starter selvfølgelig ikke med kjempetung belastning, men jeg har faktisk vekt oppi, slik at det utgjør en forskjell. Skal man jo ha tom kløv eller noe og trekke på som egentlig ikke veier noen ting så kan man jo like gjerne droppe det, for da er jo hele poenget borte uansett. Og det er jo nyanser her, det finnes mye imellom ingen belastning og skadelig belastning, og tåler ikke hunden noenting så står det jaggu dårlig til med helse på rasen.

    Og når jeg starter med trekk og kløv tidlig så øker jeg også belastningen etterhvert som formen blir bedre og de øker i alder og når mine hunder er feks 2 år (som mange mener er alderen det er greit og starte med belastning) så er jeg ferdig med opptrapping til full belastning i kløven og hundene har da en god stund fått trekke som de vil uten hensyn til alder lengre. Og de trekker mye når de har kommet rundt 1 års alder. Sier på ingen måte at det er noe poeng i og belaste mest mulig, eller noe, men at dette med belastning i stort grad er blåst ut av proposjoner. (selvfølgelig noe avhengig av rase og individ etc), men ingen grunn til og være hysterisk eller panisk. Og gå eller løpe er belastning det også, og hundene er ikke laget av glass.

    Hver og en må få avgjøre selv hva de tørr/ikke tørr og hva de føler er greit, men jeg hadde ikke nølt med hverken lett kløv eller trekk, hadde ikke nølt med og ha på (etterhvert) såpass med vekt at man ser at hunden må jobbe godt også (ihvertfall ikke på trekk biten), men jeg hadde definitivt tatt hensyn til at det er en unghund, startet lett, brukt lengre tid på opptrapping av belastning og brukt belastning på kortere turer og ikke på de lengste.

    • Like 2
  4. Jeg har vært inne på tanken flere ganger og har vell gjort noen halvhjerta forsøk, men det går i glemmeboken dessverre. Det er jo uten tvil veldig lurt, om ikke hver gang så ihvertfall og notere ned når det er noe spesielt. Om det er tanker man gjør seg, noe lurt man fant på, noe nyttig man lærte av noen på trening eller kurs, for ofte så går slikt i glemmeboken når man ikke får praktisert det ofte, og noen ganger så er det kanskje glemt allerede til neste trening.

    Det hender seg at jeg skriver en lapp før trening, spesielt i perioder hvor jeg av ulike grunne sliter litt med motivasjon/inspirasjon og struktur, for og slippe og stå på trening og ikke helt ane hva jeg skal gjøre og ende opp med og bare sose rundt med tull. Men det jeg alltid har med meg er en laminert "plakat" som passer i lomma på treningsvesten med oversikt over alle lp klassene, da kan jeg ihvertfall ta opp den og titte, så glemmer jeg ikke noe, og ofte så finner jeg på noe når jeg ser på den.

    Turer blir dokumentert med endomondo (ihvertfall nå når det er sonen challenge for da kommer jeg på og bruke den også), treninger og kurs forsøker jeg ihvertfall og dokumentere så godt som mulig på bloggen vår (dessverre blir det glemt en del) og på kurs så har jeg begynt og alltid ha med notatmuligheter, fordi man lærer så mye, men glemmer så raskt. Målet i år er og bli litt mer strukturert, både på planlegging, gjennomføring og å få skrevet ned ting etterhvert, både på blogg og notater. Tror jeg blir og anskaffe meg en liten skrivebok, hvor jeg noterer hva planen skal være og kort hvordan ting fungerte, og jeg skal være flinkere til og sette meg helt konkrete målbare mål i treningen, ikke for hver trening nødvendigvis, men litt mindre delmål slik at man hele tiden har noe og jobbe mot (hjelper nok på både inspirasjon og motivasjon) og får og konkret kunne måle fremgang igjennom hele året. Også skal jeg forsøke og holde bloggen varm med litt mer detaljerte beskrivelser om ståa, og ikke minst forsøke og gå inn og ta en titt innimellom på eldre innlegg for og se tilbake, hvordan var ting da, og på den måten se veldig tydelig hva vi faktisk har greid siden da :)

  5. Slikt synes jeg ikke er trivelig, hverken fra et hesteeier perspektiv eller fra et hundeeier perspektiv. Det er mange faktorer her, hundens ve og vel, hestens ve og vell og ikke minst rytterens ve og vell. Hester er ikke noe man spøker med og ting kan gå skikkelig galt. Har fått kjent slike ting på kroppen mer enn en gang.. I verste fall så kan det faktisk gå liv, også menneskeliv.

  6. Det hadde jeg glatt gjort :) MEN, jeg hadde selvfølgelig tatt noen forhåndsregler iforhold til en helt frisk hund. Jeg hadde ikke kløvet med noen voldsom belastning, og ikke "hver dag", brukt lengre tid på opptrapping (slik at hun hele tiden har mest mulig støttemuskulatur ifht belastningen hun får) og ikke brukt kløv på de lengste/tyngste turene. Og selvfølgelig hele tiden holdt øye med tegn på mulige plager/ubehag.

    Enkelt sagt, ja, bare med litt større forsiktighet enn ellers. Det er jo en balansegang her, jeg hadde jo ikke ville brukt kløv for mye, men samtidig så bør man jo holde et gjevnt bruk, slik at hunden beholder formen og muskulaturen til denne type belastning. God tid på opptrapping av vekt og kanskje heller brukt kløven de dagene man går 1 time og lagt igjen kløven hjemme når man skal være ute i 3 timer. Men alt vil jo være individuelt så det beste svaret på rett og galt får man nok når man ser an hunden :) Det er jo også forskjell om man kløver 3 langturer i uken fast eller 1 en gang i blant. En god muskulatur er jo ekstra viktig på hd hunder, så jeg hadde definitivt kunnet bruke kløv som en del av et variert "opplegg" :)

    • Like 1
  7. Ny løperekord (tid på 5 km - 30 min å noen sek) i dag, ganske bra forbedring også faktisk, og det til tross for at dette er den tøffeste turen terrengmessig jeg har jogget hittil. :D 5 km, alle rundetidene var lavere enn gjennomsnittet 5.49, 6.09, 5.57, 5.55, den siste tikket inn på 6.45, men jeg stoppet da det var noen m igjen bare så løpetiden var bedre. Mildt sagt fornøyd med den. :D Bruker og ligge rundt 6.20 i gjennomsnitt, dvs noen bedre og noen dårligere, som regel. Det gikk veldig lett også faktisk, kun i de to siste bakkene hadde jeg problemer, og da hadde jeg store problemer :P men de er så bratte at man nesten ikke klarer og løpe opp pga tyngdekraften, de er ganske lange også, men jeg kom opp, akkurat og hadde ikke noen pauser på veien. Flere, lengre og brattere bakker enn vanlig. Gleden blir nok kortvarig for i morgen kommer jeg til og ha vondt :lol: de to siste bratte greiene tok virkelig livet av beina kjenner jeg...

    Nå blir det en liten tur på senteret for en lett økt på overkroppen :)

    • Like 2
  8. Det er et stort mysterium for meg hvordan det kan være mulig at du raser ned i vekt på tross av et påstått høyt matinntak da jeg ikke kan tenke meg at det er noe annet, og med det foreslår jeg at du tar kontakt med legen først som sist, framfor at vi synser på forumet :)

    Det er et voldsomt stort mysterium for meg også, for problemet mitt har alltid vært motsatt, selv på lite kalorier har jeg aldri gått ned i vekt.. Jeg har plan om og kontakte lege om det ikke gir seg snart, men det er neppe farlig enda, så jeg tenkte og se an litt til. Har legetime snart uansett så tar det opp da..

    I mellomtiden tenkte jeg bare og høre om noen har anelse om hva som kan forårsake slikt (annet enn mat og kalorier) og når bør man evt bli bekymret? Som sagt holder jeg på muskelmasse og føler meg pigg og opplagt, så slik sett så virker det jo som kroppen på mange måter får det den trenger. Jeg har jo også en teori om hvorfor jeg begynte og gå ned i vekt, og det synes jeg ikke er merkelig i det hele tatt og det kan godt hende det bare er det som skjer enda. For jeg har jo nå vært relativt innaktiv i godt over et år, på alle mulige vis, så at kroppen får litt sjokk nå når det plutselig skjer noe "hele tiden" og alt som skjer er lengre, tyngre og raskere sammenlignet med hvordan det har vært så er det jo ikke rart at den reagerer litt. Selv om jeg fortsatt ikke er i nærheten av der jeg var før jeg ble syk så er det en utrolig stor økning sammenlignet med hvor jeg var for 3-4 mnd siden. Jeg hadde vell bare tenkt at det burde begynt og gå seg til nå.

    Edit: Jeg har tidligere drevet og ført opp hva jeg spiser, regnet kalorier osv, så jeg har rimelig god koll på slikt, og jeg spiser generelt mye og har alltid gjort det da jeg har høy hvileforbrenning (15-1600 kcal)

  9. Her ville jeg rett og slett registrert alt du spiser i to uker, og regnet på det etterpå. Jeg tror kanskje du overestimerer hvor mye du spiser, eventuelt spiser veldig lite enkelte dager og litt mer andre dager. Dersom det du skriver stemmer overens med målingene så kan du ta kontakt med legen eller justere opp matinntaket med kaloritette matvarer. :)

    Nei, det er garantert, antagelig spiser jeg stort sett mer. Jeg spiser mye, og jeg spiser mat med mye kalorier på lite mengde rett og slett for og forsøke og få i meg mest mulig og stoppe dette, altså er det hele veldig bevist. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg skal få i meg mer enn jeg gjør nå, spiser stort sett hele dagen. Bare nøttene jeg går og snavler ved enhver anledning utgjør jo 1300 kalorier om dagen. Frokost kan være alt fra en stor bolle med god dag frokostblanding, med melk og proteinpulver (pluss nøtter :P ) til 3 speilegg, 2 kylling og kalkunpølser og en boks med tomatbønner, og oftest så spiser jeg 2 middager (dvs middag og rester til kvelds eller lunsj) pluss et måltid til (enten lunsj eller kvelds alt ettersom hvordan det ble med varmmat og rester) I tillegg spiser jeg endel innimellom, hvertfall 200g nøtter pr dag, trykker inn en boks tunfisk der det passer seg, før tur etc, og proteinshake med melk bare for litt ekstra næring og kalorier.. pluss litt varierende inntak av godis. Middager stekes i rikelig med smør/fett, spiser ikke "lettprodukter" stort sett.

  10. Jeg føler bare at det er bedre å ha på langline enn å gå helt løs når det er båndtvang. Føler bare at da har de bånd på og lovlig og ikke er løse. Hvis hundene er langt unna er det mye lettere å få tak i de og å stoppe de om de har langline på som jeg kan tråkke på.

    Vell, hadde det vært så enkelt så kunne du jo bare hengt på et kort bånd, de har jo bånd på da også.. Men du holder ikke båndtvangen. Og om de likevell løper rundt og herjer så forstyrrer de jo hekkende fugl, rådyrkalver som evt ligger på engen etc etc i like stor grad som om de går løse så da er jo det meste av poenget borte uansett.

  11. Allergivennlig finnes definitivt, men det vil selvfølgelig ikke hjelpe med hår isteden for pels om vedkomende ikke reagerer på pels, men på proteiner i spyttet.. Men for de som reagerer på pels så vil en hund med den type hår som de røytefri hundene har kunne være helt uproblematisk. Allergivennlig betyr jo ikke at man ikke kan reagere, det ligger jo ikke i ordet at det er fritt for allergener.

    • Like 2
  12. Jeg er allergisk,men har veldig lyst på en hund. Har dere noen forslag til allergivennlige hunderaser?

    Det finnes flere allergivennlige hunderaser, men allergivennlig er ikke det samme som allergi fri. Noen mennesker reagerer mindre/ingenting på disse rasene, mens for andre så reagerer de like mye. Kommer litt an på hva man er allergisk mot. Så før du evt velger og anskaffe en så prøv og hils på noen med slike raser og se hva som evt skjer om du klapper på dem og omgåes dem inne og ute :)

    Puddel, bedlington terrier, bichon havanaise/frise (tror jeg) er ihvertfall allergivennlige, finnes nok flere og, men jeg er litt usikker på hvem :)

  13. Jeg hadde vært mer bekymret for at linen skulle surre seg rundt en fot eller noe og gjøre skade om det da rykkes i. Men med slike plastbelagte liner burde det gå greit, de surrer seg ikke så lett og strammes heller ikke så lett i små løkker etc, pga den litt stive plastikken. Forøvrig er det vell lite poeng i langline om den bare henger etter og hundene får løpe rundt og herje uansett, så da kan du vell like godt la den være?

  14. Sånn liten motsetning til alle som vil ned i vekt.. Jeg har gått ned ganske mye, både i fjor og hittil i år. I fjor så var det vell en periode hvor jeg ikke vet helt hva som skjedde, hvor det for litt fett, noe som er helt ok, også var det nok en periode hvor det antagelig for både fett og muskler fordi jeg rett og slett ikke spiste nok (jeg var ganske dårlig form), så langt så greit. Begge disse stabiliserte seg og var ikke noe problem i og for seg. Men så skjedde det noe i fjor høst/vinter, da begynte jeg og bli litt bedre form og aktiviteten økte. Da mistet jeg naturlig nok noen kg igjen, helt forståelig, dog begynner det og bli lite igjen her og jeg har en stund følt at det begynner og bli for mye(evt for lite), men fortsatt ikke noe stort stress da formen er grei, muskelmassen holder jeg på osv, så merker ikke noe på kroppen, utover det synlige/vekten og jeg regner med at noen kg får jeg raskt på igjen når ting stabiliserer seg. Men det virker ikke som det skal stabilisere seg, og jeg mister fortsatt mye vekt, raskt (iforhold til hvor lite som er igjen).

    Så da er spm, når er det på tide og bli bekymret/er det grunn til og bli bekymret? Kan det være andre ting til grunn enn at kroppen bare fikk litt "sjokk" av plutselig økt aktivitetsnivå? Jeg ble litt bekymret i mårest da vekten påsto plutselig stort tap av muskelmasse, for da er det noe galt tenker jeg, men den viste det samme som før nå når jeg tok en kontrollmåling, og jeg tror nok det er det som stemmer (ettersom jeg fungerer så godt som jeg gjør og spiser så mye som jeg gjør og ikke merker synlig eller merkbar forskjell). Er ikke helt skrapet for fett enda, men det er ikke mye igjen nå altså. Og ja, jeg spiser mye, og ja jeg er nøye på hva jeg spiser. Spiser nok 3000 kcal pr dag ca, mye av det fra fett og proteiner.

×
×
  • Opprett ny...