Malamuten

Begge mine har vært vaksinert ved 8 uker.

Det kan godt hende det finnes noen som kunne hatt en slik hund, og kanskje finnes de som både kunne hatt en slik hund og som også faktisk er villig til å ta det på seg, men dem er det ikke mange av. Det er jo gjerne slik at de som er aktive og trener hundesporter for det første vil ha "ordentlige" bikkjer nettopp for og komme noen vei, det andre er jo at en slik hund antagelig ikke vil stortrives på fellestrening med hunder og folk over alt, nye plasser, kan eier stole på å slippe løs denne hunden på en konkurransebane? Å ta på seg en slik hund for noen som er aktive i hundesport er å ta på seg masse jobb å stikke kjepper i egne hjul. Nettopp derfor er det ytterst få som over hodet ville vurdert noe slikt. Dvs, det er sikkert mange som hadde vurdert det, men ikke mange av dem ville vært egnet, det ville nok vært flest av "14 år gamle jenter som tror at alt blir bra om man bare er glad i hunden" eller "tøffe mannfolk som tror at alt som skal til er litt juling og lederskap"(slike folk finnes i alle aldre og utgaver), naive folk som mangler kompetanse og kunnskap både på trening og psykologi, selv om de innerst inne mener det godt. Så om det overhodet finnes noen som både er kompetente og vilige så er det jo prossessen med å finne dem og sile ut alle som ikke er egna (for hundens beste). Også må man ikke glemme hunden oppe i det hele, nå har jeg bare fått en kort historie i startinnlegget, men jeg tenker at dette kanskje er noe som heller ikke er til det beste for hunden, og muligens heller ikke de som overtar den.. Hva om han biter noen i sitt overslag? Selv om det ikke er "meningen" så kan det gjøre stor skade, han er fortsatt ikke helt voksen, det kan fortsatt komme en del tyngde i han som ikke er der enda, og det kan gjøre ting en del verre enn det er nå.. Og om jeg tar feil i dette, er dere villige til å ta sjansen på at en hund som denne, som har hatt en vanskelig start, er usikker og som har byttet hjem flere ganger allerede blir en kasteball? Mye uro for han og hvem vet hvilke mennesker han møter på sin vei?

8 uker er vanlig, og det er det som er mest ønskelig for min del nettopp pga det som belgerpia og snusmumrik beskriver. Jeg gir 2 måltid til mine hunder (3 på dager med mye aktivitet da får de et lite ekstra måltid), det er det flere grunner til, det første er utnyttelse av maten ifht trening. Vi er en del ute å det ville for meg vært helt feil å lagt ivei på sykkeltur hvor hunden skal trekke og/eller løpe om den ikke har fått mat siden dagen før. De fungerer nok bedre med litt næring i kroppen og ikke minst er det bedre ifht restitusjon og muskelbygging. for det andre så blir de sultne de og med de negative sidene det kan føre med seg, vondt i magen/oppkast, blodsukker fall osv, for det tredje for å ikke gi for mye mat i et måltid (fare for magedreining bla).

Høres ut som helt naturlig unghund Det er slik det fungerer, de er døve og vrange, man trener og trener, men det virker som lite fester seg også plutselig en dag, omtrent over natten, så faller ting på plass å man forstår ikke hva problemet var, helt til neste gang

De fleste har vell en favoritt der, men det er ikke det samme som at man faktisk har det som et kriterie når man står midt oppe i det. Jeg har hatt polarhunder å det er uten tvil en farge jeg liker best der, det er de røde, jeg kunne uansett ikke på noen måte satt det som et kriterie når jeg skal velge meg valp, med mindre, som sagt, det står mellom to hunder som er akkurat like bra ifht hva jeg vil ha i en hund. Fordi det hjelper lite at jeg får en rød malamute om den ikke duger til det jeg vil drive med, eller enda verre har dårlig gemytt/mentale brister, DET blir et reelt problem i hverdagen på en helt annen måte enn "feil" farge. Edit: Ser du siterer deg selv, hva er det egentlig du spør om? Jeg ser at du sier at det er andre ting som er viktig, men så ser jeg på neste setning så snakker du om farge ivalg av valp.. Spør du om hvilken farge folk liker best(sånn rent teoretisk) eller spør du om folk tar hensyn til farge når de faktisk skal kjøpe seg hund?

Jeg velger ikke valp eller kull etter farge, men om jeg skal ha valp, har funnet et kull som jeg liker og forventer å finne en hund som passer meg i, å jeg har valget mellom to like lovende hunder som har forskjellig farge så kan det godt hende at jeg velger den med fargen jeg liker best. Farge er ikke en gang med på prioriteringslisten når jeg skal velge valp, så det er kun i tilfeller hvor det står mellom to like bra hunder at jeg kunne funnet på å brydd meg om det. Edit: Mentalitet spesielt og riktig hund til rett eier (og evt eksteriør om man vil stille ut) er mye viktigere enn farge. Det er de tingene som betyr noe i hverdagen, på godt og vondt.

Vanskelig å si, det kan være en viss usikkerhet som gjør at han søker til deg, eller det kan være at han er ferdig med en "fase" (han er vell ung om jeg husker rett), slik at treningen du har lagt ned mens han var i fasen begynner og skinne igjennom å vise resultater når han er litt mer kontaktbar. Uansett så er det bare å benytte anledningen til å belønne riktig adferd Jeg holder en knapp på at hunden er inne i en litt klarere fase av oppveksten, hadde det vært usikkerhet så ville den vell gjort seg gjeldende også før skjermen kom av og sting ble fjernet, og den ville vell helst ha vært gjeldende i forbindelse med andre hunder, ikke sånn generelt.

Jeg er på ingen måte uenig i at dette er galt, men hva kan egentlig MT gjøre med slikt? Så vidt jeg vet så er ikke dyrevernloven så streng, så så lenge hunden får mat, har tak over hodet og ikke lever i sin egen avføring så kan man vell ikke gjøre stort, ihvertfall ikke med loven i hånd.. At de er mye ute er jo forsåvidt greit, så lenge de har pass til hunden. Jeg ville ikke gjort det slik med min hund, men hunden greier seg nok. Spørsmålet er vell heller om du synes det er greit og passe den (og muligens om du i det hele tatt blir spurt?), at valpen er ung (men det er vell oppdretter sitt ansvar og antagelig lite MT kan gjøre noe med, annet enn å ta en prat med oppdretter). Personlig hadde jeg sagt ifra om hvordan jeg ser saken og nektet å ta ansvar for deres hund for at de skal ut å ha det gøy. Har de ikke tid burde de latt den være, å denne kan de jo ikke ha hatt lenge, så da kan det ikke være veldig om å gjøre å ha hund... Det vil muligens ikke hjelpe så mye, men da får de i det minste ta ansvaret selv. Det hjelper antagelig ikke å ta ansvaret for dem heller, hva skal de lære av det? Å hva skjer den dagen du ikke er der for dem?

Du trenger ikke spesialfor nødvendigvis, men om du endrer litt på maten han får så avføringen blir fastere/hardere så kan det hjelpe på å tømme analkjertlene naturlig. Om avføringen er for myk (snakker ikke flytende eller dårlig mage kaliber altså) så kan det skape trøbbel.

Det er et typisk dempende signal, men du kan jo godt skille dem når de begynner uansett, så slipper den voksne å ta jobben med å roe valpen

Urealistisk syn på hund? Ja det er nok veldig utbredt, i begge ender av skalaen. Mange vil ha "alt", masse motstridende egenskaper, som kun skal være aktive der og når man ønsker og ingen av de negative sidene som kan følge med de forskjellige egenskapene. De skal kunne alt når man vil, og sove når man ikke vil, de skal være lydige og snille, de skal ikke ha pubertet eller andre naturlige ting. Og oppstår det problem så er quick fix øverst på listen, eller omplassering/avliving. Også har man andre enden av skalaen, de som vil ha hund til selskap og kos, men de ønsker ikke å gå tur, de ønsker ikke å drive med noe med hunden og de ønsker å fortsette å fly rundt til venner og kjente (uten hund) etter skole/jobb.. Så kan hunden bare være der.. Tur eller aktivitet trenger den jo ikke, den får jo selskap i stua noen ganger i døgnet og får ut i hagen og tisse.. Noe av det skjønner jeg ikke at folk ikke skjønner, selv om man ikke har mye kunnskap om hund... Mye burde være veldig logisk, det skulle ikke være nødvendig at noen må fortelle deg at levende dyr har følelser og behov, men det er det da dessverre i en del tilfeller enda. Andre ting igjen kan jeg forstå kan være vanskelig å forholde seg til, når man hører så mye forskjellig, man er ny, redd for og gjøre feil osv, det er ikke bare enkelt det heller, spesielt ikke i dag hvor man kan risikere å bli fryst ut av treningsgruppa for at man sier nei til hunden. Og som nevnt over her så får vi ting innabords gjennom tv og internett, mye kanskje helt ubevist, noe bra, andre ting ikke så bra. For ikke å snakke om nederlaget man kan føle om hunden ikke blir perfekt, etter raseforbud og div så popper det jo opp bilder, plakater, skriv, blogger osv over alt, hvor man får prentet inn at det er ikke hunden som er problemet, men eieren... Javel, der fikk man den. Jeg er ikke bare uenig i det utsagnet, for feil individ i feil hender kan bli galt, men det kan jaggu feil individ i "riktige" hender også, det er ikke alltid at det er eier sin feil. Problemet? Både manglende kunnskap hos de som kjøper seg hund og ikke minst at "alle" kan uttale seg i div fora, da hører man masse rart, gjerne fortalt av folk som ikke aner hva de snakker om, folk som hører en ting, tar det ut av sammenhengen og gjengir det på helt feil måte. En del ekstremer som kan gjøre folk redde for å prøve ting som kanskje egentlig faller de naturlig, fordi det ikke blir godtatt, feks de som ikke tåler at andre sier nei/tar i hunden sin, eller de som kommer løpende å river hunden fra deg og struper den (satt på spissen) å forteller deg at du skal slutte å dille å heller fortelle den hvem som er sjefen. Og det verste her er vell egentlig at de foraene med minst kompetanse gjerne får størst oppslutning fordi der hagler det jo ut med forslag til quick fix, og hvem gidder vell da å høre på feks meg som sier bruk tid å tren på det eller gå tur med hunden din, når 3 stk over har sagt at man bare kan kastrere så blir alt greit... Klart det virker mye smartere å kastrere.. Rasen menneske blir ikke nødvendigvis smartere med tiden.. Dessverre..

Om ikke annet så er det godt å høre at hunder kan leve lenge (og godt) på smertestillende. Om det viser seg og være eneste mulighet og at det fungerer for henne så håper jeg hun har mange fine år igjen Fineste og godeste damen Edit: Hva tenker dere er sannsynlig årsak til forkalkning i et ledd? Skade? slitasje? annet? Jeg tenker jo skade, men er jo ikke godt å si når man ikke vet.

Det gjelder på høsten/vinteren Mater du de da så kan det hende de blir værende der, noe som kan bli et problem om du slutter og det ikke finnes annen mat i området, nå derimot er det jo, som du sier, masse mat

Nja, ikke så enkelt, solfaktor beskytter å pleier huden, ikke bare fra å bli solbrent, men fra slitasje, aldring, farlig stråling osv. Men klart, man trenger ikke bruke sunblock liksom, men feks lav faktor(6-8), da beskytter man mot det som er skadelig uten å ødelegge nevneverdig for brunfargen.

Prøv deg frem du, det er forskjell på solarium også så det er liksom vanskelig å si. Ta på deg solfaktor som du normalt ville brukt på sommeren, start med 10-15 min å se hva resultatet blir. Personlig ville jeg holdt meg til 2 ganger i uken

Det roer seg nok litt om en måneds tid igjen helt til neste gang pubertet er slitsomt.

Nei, det gjør jo ikke det, ikke blir hun brukt hardt heller, en og annen sykkeltur (uten trekk) før, men det er det slutt på for lenge siden, ikke trekker hun og ikke kløver hun, de går tur i bånd eller langline, slipper de løs på stranda, rundt om kring og pusler og koser seg etc.. så tåler hun ikke det så er det ikke mye hun kan gjøre å det blir for lite, selv for henne. Antageligvis er det en skade mer enn overbelastning/slitasje.. Men vi får se, går jo selvsagt an å ta henne av smertestillende å se etter en stund, men det virker som det ikke er mye håp uten.

Bakkne(finnes vell ikke noe fremkne? ). Kan godt hende, poenget er at hun ikke har det bra nå, å ikke har hatt det på ganske lenge. Hvor lenge er jo vanskelig å si, fordi hun er en veldig tøff hund som biter i seg mye, men ihvertfall det siste året, for da har det vært tydelige endringer i adferd. Hun tåler jo ikke en times rusletur med innlagt pause en gang, og herjing blir det lite av med denne damen, hun er litt ole brum, tar livet med ro

Jeg liker jo usannsynlig mange forskjellige hunderaser (sånn liker at jeg kunne tenkt meg en), dessverre så kan jeg ikke ha ubegrenset med hunder og dessverre har jeg ikke ubegrenset med tid, ergo må jeg velge en av dem som passer inn i den hverdagen jeg har nå og som duger til det jeg vil drive med. Da sitter jeg igjen med et par stk og hvem av dem rasene neste hund blir er vell mer opp til tilfeldighetene. (tror jeg har bestemt meg, men kjenner jeg meg selv rett så kan jeg vingle frem og tilbake mange ganger enda). Jeg tar vell lite hensyn til min eksisterende hund i valget, men det er fordi jeg ikke ser noen spesielle hensyn som trengs å taes. Jeg tenker at så lenge jeg ikke har samboer som er interessert i hund vil jeg ikke ha en "selskaps"hund og en treningshund, da blir det enten dårlig samvittighet for at en må sitte i bilen/være hjemme alene mens den andre trener eller dobbelt opp med først en tur også trening av den andre. Men det går jo mer på meg og min tid/mitt ork enn den andre hunden, det samme med kjønn, jeg har tispe nå og neste blir også tispe så jeg slipper løpetidstress med en av hver. Så lenge hunden passer inn i min hverdag så tenker jeg at resten ordner seg

Hundene må jo få det de trenger begge to, utover det så burde det ikke være noe problem. PS, selskapshunder har ingen problemer med å gå lange turer..

Hvorfor skulle det ikke fungere?

Hun er ikke operert, nei. Har vell ikke fått noen råd om det heller, av vet, så jeg vet ikke hvor aktuelt det er..

Vet får bestemme hvordan medisin som evt blir aktuell, spm var egentlig mer om det er et alternativ for hunden å gå på smertestillende hele tiden. Vet ikke om det finnes knebeskytter fra bot, men det kan jo sjekkes ut

Det er som regel stress, men umulig å si om det er pga løpetid, pubertet hos din hund eller annet stress, uansett så er det lov å si fra om hva som er lov og ikke.

Tips og triks mot forkalkning i kne? Malamutetispa jeg hadde før har nå blitt ganske dårlig, så antagelig er det ikke så mye å gjøre, men det skader jo ikke å høre hvilke erfaringer folk har. Hun har vell plagdes i litt over et år nå, har hatt et par kortere runder på rimadyl og uten i mellom. Tåler lite før hun blir halt og viser adferd som er helt atypisk henne også når hun ikke er synlig halt (så hun har nok antagelig ganske vondt også når hun ikke halter, hun er en rimelig tøff hund). Hjemme er hun stort sett helt fin, bare kan merke at hun er litt stiv når hun skal reise seg etter å ha ligget, men virker glad og forvøyd ellers, halen opp, settervalpen får gjøre som han vil når han vil osv. Derimot har hun blitt helt utilregnelig mot andre hunder, både i passeringer og ved tur/besøk/løsslipp, da kan hun hoppe på en hund som sitter med ryggen til eller forsøke å ta livet av en liten valp, noe som overhodet ikke er normalt for henne. Normal adferd er at hun er stødig, tolmodig, klatrestativ og nålepute for valper, totalt overlegen i passeringer og dronninga av å overse uønsket adferd hos voksne hunder. Og de gangene det har vært noe så har det aldri vært med mål om hverken å skade eller drepe. Er det håp? Jeg kjenner at de eneste tipsene jeg kom på i farten var 1. få sjekket kroppen av noe annet enn vet for å sjekke om det er noe muskulært som kan fikses på relativt lett. hunden har forkalkninger, men den kan jo ha sekundærskader/belastning pga det. 2. Viss ikke noe annet galt, rimadyl fast. Så dårlig som hun er nå så er jo alternativet avliving så da må jo rimadyl kunne være et alternativ, forutsatt at det tar smertene? Hun får glukosamin og BOT dekken tror jeg har liten nytte ettersom hun har masse isolerende pels som ikke slipper ut varme.