Malamuten

Stakkars jente og pårørende

Det er fremdeles ikke normalt om den ikke vil tygge på ting, med mindre den holder på å miste tenner og det er vondt pga det. Valper er jo som regel motsatt, de vil tygge på alt. Så viss han ikke liker det så ville jeg dratt til vet å sjekket at han ikke har vondt i munnen.

Jeg ville ikke vært så redd for å trekke litt eller sykle litt. Det er mindre skadelig for han å bli holdt godt muskulert og slank enn å skåne han for for mye aktivitet, selv om det betyr at han også må jobbe litt for det. Men det finnes jo selvfølgelig en middelvei her. Jeg ville nok droppet skikkelig tungt trekk, veldig lange sykkelturer og sykling i veldig høyt tempo. Går du feks mye båndturer så kan du nok med fordel henge på en kjetting på noen av dem. Er ikke så mye som skal til før det utfordrer muskulaturen på en helt annen måte enn å bare gå. Det samme løping. Balanseøvelser er jo også fint for kjerneuskulaturen og det kan du jo gjøre uten så mye belastning på skjelett. Feks sitte bamse, stå på to, balansere på noe (feks slik som denne, eller balansebrett). Vasse er fint, løpe på underlag som sand eller andre ting som er mykt og tungt. Mtp bading så er det ikke nødvendigvis nødvendig for deg å svømme med han, det kan være nok at du bare vasser ut et lite stykke for å få han igang også kan han svømme etter en leke/pinne (om han har interesse for det), at du holder under magen så han bare svømmer "på stedet" eller at han bare kan ta en liten runde rundt deg om du har flexi e.l. på han også kan han gjøre det et par ganger. Det kan jo være en del av turen, så han trenger jo ikke nødvendigvis svømme så forferdelig langt eller lenge for at det skal monne litt. Ang sykling på asfalt så hadde jeg ikke bekymret meg for en km eller to på asfalt, men han skal jo ha oppvarming og nedgåing uansett så en del av veien kan du jo bare gå med han. Og kanskje er det gress/grus i kanten utenfor asfalten som han kan løpe på hele eller deler av veien? Edit: Også finnes det vell vekter man kan henge rundt anklene på hunden. Det må jo være en bra måte å få jobbet litt tyngre uten å legge mer vekt på hofter osv som en kløv ville gjort.

da er det vell noe galt med min google..

Det ligger vell kart i artikkelen, og noe mer enn det som står skrevet i media finner man ikke ved å google så lite konkrete stikkord.

Viss hunden din ikke liker å tygge på ting så ville jeg dratt til vet å sjekka tenner og tannkjøtt med en gang.

Politiet har tatt beslag i en hund så jeg antar at det er en av de voksne hundene som har bitt.

Uff, så fælt

Fryser i regn i juli? Hehe, nei jeg ville nok også dratt på tur, ihvertfall om det er snakk om flere dager på rad, og det blir nok bedre når dere bare kommer igang å går. Om ikke de lengste turene så ihvertfall en grei tur. Kjøpe et regndekken kan du også gjøre. Ellers så er det jo en del du kan spe på med inne, men det begrenser seg jo litt for hvor mye det hjelper da. Triksetrening er jo fint, masse inspirasjon å hente på youtube feks. godbitsøk, putt maten på en flaske uten kork å la han få jobbe med å få det ut, gjemme godbiter rundt om i huset, nina ottesen leker, tyggeting..

Mitt svar er ikke så mye basert på hvor mange unger, hvor mange bikkje, hvilken raser eller hvilken alder, men mer på at jeg får litt inntrykk av at du selv føler at det kanskje blir for mye for deg/dere i den situasjonen dere er i nå. Dårlige dager blir som du sier ikke noe bedre av dårlig samvittighet fordi man ikke greier alt man burde osv, å når man vil noe veldig så er det ikke heller alltid veldig enkelt å si nei, det gikk ikke å kvitte seg med hunden som man har blitt glad i, selv om det ikke er en dans på roser hele tiden. Men som sagt, det er basert på startinnlegget, og det er jo ikke så mye. De eneste som har hele bildet og som kan ta avgjørelsen er jo dere. Edit: Og de fleste hunder blir jo bedre av å ha andre stødige hunder rundt seg, spm er jo bare hvor sannsynlig det er at en _ung_ malle/sch ikke plukker opp noen unoter av den andre heller enn motsatt.

Når han begynner med bitinga så får du gi han en timeout. Ta han vekk fra den andre hunden og hold han fast/sett han i bilen/annet rom/bind han e.l. la han være der til han er rolig også kan du slippe han løs igjen. Må sikkert gjentas 100 ganger så bare å skru på tålmodigheten Forøvrig så er det ganske normalt da, å mine hunder har fått lov å holde på slik så lenge den andre hunden ikke gir tegn på at den er lei/ikke liker det, når leken er ferdig derimot da har jeg tatt de i timeout viss de ikke har respektert signalene fra den andre hunden.

Basert på det du skriver så ville jeg latt det være, iallefall nå. Jeg skjønner at det er kjipt om muligheten glipper, men jeg skal love deg at det er ikke noe bedre og enten sitte med dårlig samvittighet eller å omplassere pga dårlig samvittighet (pga manglende tid/krefter etc) enn det er å se at denne hunden potensielt får et annet hjem hos noen andre. Nå er det jo bare dere som faktisk vet hvordan dere har det og hva dere kan greie, men det virker ihvertfall på meg som at det er litt for mye som kan gå galt her. Nå vet jeg heller ikke hva du mener med at dere burde få skikk på Ico, men jeg kan garantere at et evt problem med en hund blir alt annet enn mindre om det kommer en til. Går man med to så er det vanskeligere å håndtere evt situasjoner på best mulig måte, nettopp fordi man har en ekstra å konsentrere seg om, to hunder har også en tendens til å gire opp hverandre, noe som da ofte resulterer i at ting eskalerer og er man skikkelig "heldig" så har man plutselig to stk med samme problem heller enn en. Men igjen, det er kun dere som egentlig kan svare på det.

Det sies ihvertfall på andre dyr og mennesker at aktivitet som de er vant med er greit. Er man godt trent så er det ingenting i veien for å fortsette med høyt aktivitetsnivå frem til kroppen/formen sier ifra, Men man bør la vær å øke aktivitetsnivå nevneverdig. Utstillinger og stevner har jo stor risk for smitte, så det kan det være lurt å holde seg unna.

Hvordan svelget? Som i nesten druknet? Eller som i at han drakk det? Om han har vært ute å badet og fått inn vann så kan det ligge i lungene og bør absolutt sjekkes så han ikke "drukner", det kan skje selv nå, OM han har vann i lungene. Har han drukket det så er han vell antagelig litt uvell og kanskje dehydrert, så dere bør forsøke å få i han fersk vann.

Kommer helt an på, både hvor raskt akkurat din hund tar det (det er veldig individuelt) og også hvor flink du er til å ta den med ut til riktig tid. Det kan variere fra 3 mnd til 7-8 mnd, helt umulig å si. Men det meste er normalt. Synes du derimot at tissingen blir verre og ikke bedre så kan det være en ide å sjekke for urinveisinfeksjon. Hunder kan få det akkurat som oss mennesker og da kan de jo bla bli dårligere til å holde seg og må tisse oftere enn vanlig.

Hunder har ikke mer (eller mindre) behov for testosteronet sitt enn andre dyr, og de fleste får ikke problemer for at de blir kastrert, Problemet er heller at mange hunder ofte kastreres fordi de har et problem knyttet til usikkerhet, og da kan problemet (som allerede er til stede) bli verre. Det er ikke et "fenomen" som er spesielt for hunder, det gjelder også hester og andre dyr, og er en helt naturlig reaksjon, iom at testosteron har en viss innvirkning bla på hvor "tøff" man er. Skrapmentalitet har heller ingenting med oppdragelse å gjøre, klart man sikkert kan påvirke både positivt og negativt, men man kan ikke overstyre gener, og hunder uten dårlig mentalitet blir ikke vrak av en dårlig oppdragelse.

Det er jo forsåvidt egentlig mye av det samme. Straff eller korreksjon trenger jo ikke være noe annet enn å fysisk ta han utav det, poenget er jo at han slutter og det virker. Og det blir jo noe av det samme prinsippet som meg, for jeg bruker det jo stort sett som brannslukking når jeg må fordi jeg ikke greide å unngå/tilrettelegge/kontrollere før vi sto midt oppi det og hunden plutselig var helt ape. Forøvrig enig med 2ne, ingen ting virker om man ikke tror på det, fordi da blir det ikke riktig. Men det er greit og huske på at straff ikke bare trenger å være fælt eller destruktivt. Og det er stor forskjell på hva som virker og ikke og etter min erfaring så har det lite med smerte å gjøre og mer med hvordan. Viss varga feks ser en katt (som er noe av det verste vi møter selv om det begynner å gå seg til), så kan jeg påføre henne smerte (klipe feks), legge henne i bakken å holde osv, det fungerer ikke på henne. Ikke i det hele tatt. Hun kan pipe/hyle til fordi det gjør vondt å hun kjenner det, men øynene er vrengt bakover i hodet omtrent for å finne katten som er bak henne en plass, hun slipper den ikke uansett. Om jeg derimot gir henne en smekk i ansiktet, kjapp og ikke spesielt hardt, da bryter jeg igjennom, fordi hun blir satt ut, og selv om hun fortsatt er oppjaget og gjerne vil på kattejakt så er hjernen på å jeg kan faktisk få kontakt å komme oss sivilisert igjennom situasjonen. Og bare for å ha sagt det, jeg bruker hverken å legge hunden i bakken eller klipe den i siden, men dessverre så har man vell hatt frustrasjonsutbrudd(og heldigvis lært noe av det). Poenget er det samme, det er ofte mer timing og hvordan en hvor hardt eller hvor vondt som bestemmer om straff/korrigering virker. På noen så funker det kanskje å holde over tid(bare holde eller SEC sin "metode"), på andre så er det kjappe, pressise som gjelder, eller bare "lempe" dem ut av situasjonen. Edit: Forøvrig til den siste posten din, kanskje du tvert om ikke skal tenke så mye på det og heller ta det som en uforklarlig engangshendelse. Jo mindre du stresser med det, jo bedre tenker jeg

Alle tørrfor kan vannes ut, ja. Personlig liker jeg ikke å la det svelle så det blir mykt, fordi det da ikke renser tennene så godt (mot tannstein). Som regel gir jeg tørrfor tørt, men noen ganger feks om vi skal på tur/trening, det er varmt eller andre grunner til at jeg vil være sikker på at hunden får i seg nok vann, så gir jeg foret med en gang etter jeg har hatt oppi vann, slik at foret ikke rekker å bli veldig mykt. Bruker som regel bare kaldt/lunkent vann.

Hvordan da varme? Og hvorfor? Og hvilke for(tørrfor/våtfor/vanlig kjøtt)?

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Egg og fisk kan du gi, melk ville jeg ikke gitt. Melk er ikke en naturlig del av kostholdet etter at man er blitt voksen og det er veldig vanlig med melkeallergi/inntolleranse i en eller annen grad.

Har du prøvd å bruke stemmen? Lokk på han, lag en "smatte" lyd e.l. før du går slik at han er forberedt og følger med på deg og det som skjer før du endrer retning eller går på? Nå spørs det litt på situasjonen da, jeg bruker i stor grad samme metode som Mud, jeg forsøker gjerne forst å kalle på valpen med stemmen å ser om den følger frivillig/forbereder den på at vi endrer retning/tempo etc, men etter det så er det ikke valgfritt, følger de ikke så legger jeg trykk på båndet og slipper opp med en gang de rører seg i riktig retning, gjentar så mye som nødvendig.

Hehe, det er godt å se andres problemer når man sliter selv (selv om det selvfølgelig ikke er slemt ment), så slipper man å føle seg alene med problemer. Varga har utagert på alt (folk, joggere, syklister, noen kjøretøy, skateboard, barn, rullestoler, barnevogner, hunder, katter osv) I starten helt gal. Nå er hun mye bedre. For hennes del er det en blanding av stress å usikkerhet (og de to påvirker jo hverandre), jeg trener positivt, i den forstand at jeg forsøker så langt det er mulig å løse situasjonen uten krøll og med positiv forsterkning/lokking, gi en komando for å avlede, gi avstand osv, men nå er det ikke alltid det lar seg løse slik og de gangene det ikke går så får hun også klar og tydelig beskjed om å drite i det om hun blir helt ape. Hun får lov å ha en reaksjon, men hun får ikke lov på noen måte å hoppe etter folk. Det har gitt store fremskritt her i gården å trene med begge deler, men forsøke så langt det går at mest mulig er positivt. Også har vi trent mye generelt, altså ikke nødvendigvis bare på passeringer, men på alt som kan trigge stress, usikkerhet osv i noen form for å bygge både trygghet, ro og selvkontroll. Jeg skal ikke si at du skal trene med straff, men jeg tror noen ganger, så er det vanskelig og komme dit man vil helt uten. Spesielt når man har store problemer, pga feks skral mentalitet. Straff vil jo ikke nødvendigvis hjelpe på usikkerheten eller stresset, men viss straff kan hjelpe situasjonen til og bli håndterbar så er det også lettere og derfra trene inn trygghet å ro positivt, slik at målet til slutt blir en trygg hund. Noen ganger når man er stressa så kan et klaps i trynet være det som får en ned på jorda igjen å skrur på hjernen.

Man kan jo dra paralleller til en sjenert person som forsøker å gli inn i mengden og ikke vil stikke seg ut eller bli sett, selv om folk mener det godt så kan det bli for mye og ekkelt om man plutselig får masse oppmerksomhet. Om folk ignorerer derimot så vil hun jo etterhvert oppleve at ingen er etter henne, folk er ikke skumle og antagelig så vil hun selv tørre mer og mer. Og enda raskere vil det gå om du greier og hjelpe henne igang med å få tankene over på noe annet, slik at hun kommer seg ut av hjørnet og redselen, og opplever positivitet gjennom mat, kos (av deg), og mestring i form av at hun greier å gjøre ting uten at det hender noe ekkelt.

Det dukker opp igjen neste gang jeg loader siden :/