Malamuten

Så en med sparkesykkel bak i går, så ut som han hadde hengt den på som vanlig framme også hadde han vridd sykkelen slik at bakhjulet/stanga til bakhjulet lå oppå den andre stangen, eller om den var tredd igjennom hjulet. Så ut til å sitte stødig nok iallefall. Evt kanskje snu sykkelen opp ned?

Jeg ville startet med helt basic, full ignorering, også om hunden velger å komme bort selv. Om man setter ned handa eller forsøker å klappe den kan det være nok til at den blir skremt og må begynne på nytt, så i starten ville jeg ignorert alt. Når den begynner å vise bedring kan man forsøke å strekke ned handa med en godbit e.l. ville nok droppet å ta på den eller klappe på den i starten, først bli vant til bevegelse og kontakt.

Fikk tips om det på kurs(av ei som også er dommer) og bruker det selv, har ikke fått trekk for det, bare en gang på uoffisielt ble det kommentert(fikk ikke trekk, bare beskjed om at jeg måtte bruke samme), men vet ikke hvilken kompetanse den som dømte der hadde. Slik jeg leser reglene så er det vell ikke noe klart og tydelig som sier at det ikke er lov, selv om det antagelig er det de mener.. Det står kommando for "dekk" "bli liggende" og "på plass", står ikke spesifisert at det må være samme kommando, så det kommer vell litt an på dommer da sikkert.

Alternativet er jo å lære inn hele øvelsen med forskjellig kommando da, jeg vet at min hund hadde kommet inn på plass om jeg bruker "kom" etter stå/dekk også, så sånn sett kunne jeg jo likegreit brukt den på hele, men alikevell fått skille på vanlig innkalling og innkalling med stå eller dekk.

Problemet er ikke så mye fysisk aktivitet, man kan trene mye på en time, viss man vill slite ut hunden (feks med sykkel, ski, kløv eller kjettingtrekk), men viss det blir mange dager med 30 min "hovedtur" så er det veldig lite, for alle hunder. Døgnet har jo 24 timer for dem også, og mens vi er ute på jobb og greier å får vært sosiale, utfordret oss både mentalt og fysisk og blitt slitne så ligger dem hjemme å lader. Så vell så viktig som antall km man går er at hunden får tid utendørs (og/eller med andre aktiviteter) så den slipper å kjede seg 23 timer i døgnet. Nå sier du jo forsåvidt ikke noe om hvor lange de her lufteturene du snakker om er, går du 15-20 min 3-4 ganger så er jo det noe helt annet enn om du bare går 2-3 min så hunden får gjøre fra seg og thats it. Synes forøvrig det er ganske stor forskjell på 30 og 60 min, så spm er jo om du tenker at det oftest blir ned mot 30 min eller om det oftest kommer til å bli rundt 60. Alle hunder tåler en rolig dag eller tre innimellom om man av en eller annen grunn ikke evner å komme seg ut, men det er stor forskjell på et par rolige dager når hunden "til vanlig" får godt med tur å det at "annenhver dag" hele tiden er rolig.

Forøvrig vil jeg tro at finsk lapphund er et bedre valg til ditt bruk enn tibetansk spaniel, tibben kan for all del være med og gå langt, men skal du ut på ski eller sykkel vil du nok måtte vente på hunden innimellom, ihvertfall om du liker å gå på litt. Umulig kombo er det selvsagt ikke, men det kommer jo litt an på hva du ønsker og hva du er villig til å gjøre av tilrettelegging. Nå er det jo også en del tibber som er rimelig flate i ansiktet så jeg vet ikke hvor godt de tåler skikkelig kalde eller varme dager, det er jo også noe å ta med i betraktningen.

Finsk lapphund er jo ingen voldsomt krevende hund, men alikevell en hund som gjerne blir med på alt som skjer.

Ser det er mange som skriver at det ikke hadde vært et problem i hverdagen, men man bryter vell loven like fult om det er i unntakstilfeller, så da er det jo muligens et problem allikevel, selv om det ikke er et man sliter med hver dag. Jeg bruker heller ikke bur i hverdagen annet enn i bilen når vi kjører og i mellom slagene på trening, men de få gangene ulike situasjoner tvinger meg til å bruke bur så er det jo likefullt et lovbrudd (om vi hadde hatt denne loven).

Synes det hadde vært tåpelig at man da ikke kunne benyttet seg av DNT hyttene og dratt på fjelltur for at hunden ikke kunne ha ligget i bur noen timer på natten til tross for en hel dag ute i fjellet, mens det hadde vært helt greit å sette bikkja på kennel og så dra i fjellet alene.. Ikke at det er farlig for en hund på kennel, men i slike tilfeller vil jo loven kunne være med på å skape dårligere dyrevelferd.. Ellers også forsåvid, der man før hadde tatt med seg hunden, hvor den hadde fått vært mye ute, treft folk og fe, fått lang tur og lekt masse må kanskje mange nå sette igjen hunden hjemme alene fordi de ila flere timer ute ikke kunne brukt bur eller bånd i begrenset tid.. Jeg er overhodet ikke fan av burbruk, men det får være grenser synes jeg. Det er en helhet man må ta hensyn til også.

Om man kan ha hunden i bilen så hadde ikke jeg hatt noe problem med den nye loven, utenom at jeg synes det er dumt at hunden må ligge i bilen i bur når den kunne vært med inn i bur og ligget sammen med oss, og dermed hadde den antagelig blitt med inn uansett. (beklager fet skrift, får det ikke bort).

Jeg tror nok loven hadde fått noen folk til å strekke seg litt mer om den hadde vært litt mer oppnåelig. For problemet er jo tross alt ikke at man bruker bur i 2 min, eller bånd til timeout e.l. Problemet er jo utstrakt bruk. Men om man liksom ikke har mulighet til å gjennomføre så er det kanskje ikke alle som gidder å prøve en gang, men hadde det vært litt mer åpent for bur, bånd, valpegård e.l. i begrenset tid, evt med visse spesifikasjoner, som feks at man er tilstede (treningssammenheng, ikke drar fra hunden bundet eller i bur) e.l.

Bur trenger man ikke, men det er mange tilfeller hos mange valper/unghunder at det er greit å ha noen andre alternativer enn ignorering. Men når man ikke får bruke en liten valpegård eller bånd i det hele tatt, så er det litt begrenset hva man kan gjøre, spesielt om man er borte på besøk feks. Hjemme kan man vell altids fylle opp stuen med stor valpegård til timeout.

Ingen problem, hadde vel vært verre med reglene for å ha hund i kobbel! ikke mer enn 2 timer pr dag?! Hva da når man går langtur

Det sto vell stå bundet, ikke koblet på tur

Ingen store utfordringer her. Bur brukes kun i sjeldne, spesielle tilfeller, hvor jeg "må" (må er jo relativt selvsagt da man kan la vær å dra til slike plasser/turer/folk eller la vær å ta med hunden), men jeg hadde nok fortsatt å brukt bur, stengsel eller bånd i de tilfeller jeg må(kurs, borte på besøk til enkelte osv), uavhengig av loven. Vil de ta meg for å bruke bur, grind eller bånd et par timer i året etter at hunden har fått en lang god luftetur så får de bare gjøre det, heller det enn at jeg ikke får livet til å gå opp med en "dum" hund(alternativ avliving), at jeg ikke får vært med på kurs/trening eller at jeg ikke får besøkt noen av vennene mine/blitt med på viktige aktiviteter, men det er selvsagt siste utvei å bruke bur.

@Lars J absolutt ikke nødvendig. Hunden blir ikke mindre bilsyk av kontakt, enten så hjalp det å bli flyttet ut av buret og frem, eller så hjalp det å få opp maten (når den kastet opp) eller det gikk seg til (noen kommer over bilsyken når de blir vant til å kjøre bil) eller så var det veitypen som spilte inn (mye svinger er feks verre enn rettere veg). Minst like mange utfordringer som kan oppstå om man feks bruker offentlig transport, man kan ikke stoppe når man vil/har behov, det er jo kjempegøy feks om hunden blir bilsyk og kaster opp, eller om de bæsjer, eller om de sitter i x antall timer å hyler til andre passasjerers fornøyelse. De aller aller fleste hunder tåler helt fint en biltur og de få som ikke gjør det burde man nesten levere tilbake til oppdretter, da er det noe galt. Nå hadde nok du litt uflaks også mtp at hunden ikke hadde kjørt bil før, veldig mange oppdrettere bruker å venne på valpene sine både bur og bil før de skal dra hjemmefra. Og synes man det er hjerterått å ha valpen i baksetet/bagasjerom så finnes det mange løsninger på å ha de framme hos seg.

Glemte å si at det er en hannhund men du har kanskje rett…det har vært mindre av våre faste markaturer i sommer, han har kanskje kjedet seg..? Har stor innhegning her oppi marka, men…, dette ordner seg nå når alt er i normalt gjenge igjen etter sommeren. Hadde almenntilstanden vært dårlig hadde jeg selvsagt dratt til vet med én gang, men han er helt fin Takk for svar, - ser det litt an

Mindre tur kan absolutt være medvirkende. Fysisk aktivitet øker jo energiforbruk og matlyst, og spesielt hunder som ikke sluker mat i utgangspunktet kan godt bli småspiste eller til og med slutte å spise i perioder med lite/mindre tur. Men da har de nok også mindre behov

Lenge siden sist løpetid? Noen hunder kan bli dårligere på å spise enten under løpetida eller et par mnd etterpå om de sår innbilt svangerskap. Ellers er det jo sommer, ser det står trondheim på profilen din, her oppe har det jo vært rimelig varmt, slikt kan også påvirke matlyst. Mer tur, mindre tur, stress, andre ting kan også påvirke. Så lenge allmenntilstanden er bra å man ikke merker noe endring i hunden på oppførsel e.l. så hadde ikke jeg bekymret meg, men sett an. Er du bekymret så tar du en tur til dyrlegen å tar en sjekk.

Man kan jo forsøke å kommunisere, men ofte så hjelper ikke det stort, enten fordi folk ikke skjønner hva du sier og kommer nermere, eller fordi de ikke forstår poenget og ikke bryr seg. Det sikreste er dermed å være sjef over egne valg og det du kan kontrollere, dvs enten snu og gå en annen plass, gå ut i kanten/ut på jordet etc eller over på andre siden av veien. Finnes mange muligheter.

Nei, jeg svarer en med tre polarhunder i et rekkehus, ikke resten av verden. Jeg trodde faktisk at noe av poenget med polarhunder var å bruke dem til å trekke og at de trengte vesentlig mer mosjon enn en selskapshund. Jeg trodde også at de fleste har en pels som tilsier at de trives best utendørs. Stemmer ikke det?

Ja, også spurte jeg hvorfor du mente det, men da kom du med lyd og turområder osv, ikke rase. Derfor jeg spurte. Spørs vell på hvilken selskapshund, men de fleste som ikke har polarhunder har jo ikke bare chi eller tibetansk spaniel eller noe. Å nei, polarhunder er langt ifra det mest krevende man finner, en av grunnene til at jeg mest sannsynlig ikke vil ha polarhund igjen er at de er for seige å litt late.. Er en grunn til at man har avlet frem AH for å "bryte" urinnstinktet om å spare på energien å ha sperrer for hvor mye man tar seg ut. Mine trivdes ihvertfall ikke best ute, og jeg kjenner ingen som har hatt problemer med sine inne/leilighetspolarhunder. De har det vell stort sett ikke noe varmere de enn feks schæfer, lapphund eller andre hunder med pels.

OT, men mener du virkelig at det går an å si at polarhunder ikke trenger mer trim enn de fleste andre hunder?

Ja, det mener jeg. Det er høyst overdrevet hvor krevende en polarhund er å det finnes flust med raser som er mer krevende og aktiv enn en polarhund. Nå sier jeg ikke at de ikke fortjener å få godt med tur (noe jeg forøvrig mener om alle hunder), men veldig kravstore eller vanskelige er de sjeldent.

Nei, jeg mener ikke at man må, men min ringe erfaring sier at det er fint å ha godt med uteplass, tilgjengenlighet til trening og siden bikkjene bråker, kan det være greit å ha litt avstand til naboer for å ikke være til irritasjon.

Så da mener du egentlig hunder som bråker da, for det er nemlig ikke noe typisk polarhundgreie, ikke trenger de mer plass eller trim enn de fleste andre hunder heller.

Hvorfor hva?

Hvorfor du mener man bør bo på landet med polarhunder?

Hadde det vært en fordel å få etablert randomoodle som raser? Vil man ikke da kunne få luket ut de mest useriøse, sette en standard så kjøpere slipper å tro på vaset som kommer fra de useriøse, og sette avlskrav?

Absolutt Da hadde man kunne hatt en rasestandard (både utseende og væremåte) så man har noe å avle etter, register for sykdommer, avlsplan og pålagte helsetester Men nå blir vell gjerne type skapt først også evt registrert når de har fått til noe som er litt forutsigbart og som er slik grunnleggeren ønsker, og det tar jo gjerne litt tid.

Edit: Men det er jo ikke noe problem å lage en egen raseklubb uavhengig av fci og andre større hudeforeninger, og sette krav og mål som en start på arbeidet.

De fleste jeg kjenner med tre (eller flere) polarhunder bor i hus på landet, der naboene ikke bryr seg nevneverdig. Naboene våre i Enebakk hadde fem av noe slag. De ulte bare når de fikk mat, eller i de minuttene de ventet på mat og visste at det var på gang. Ellers var det ikke en lyd.

Den islandske fårehunden hos en annen nabo, derimot. Hun bjeffet så sant hun var våken. Nei, nok om det. Mitt tips er å flytte på landet med god uteplass, hvis du vil ha en flokk polarhunder. Ja, og så et lite tips til. Det er fint om du skriver setningene etter hverandre og ikke sånn i diktform. Bare fordi det er bedre å lese, da

Hvorfor?

Det beste er stort sett å la de i fred, da sovner de uten forstyrrelser og turen går lettere for alle. Hadde ikke så lang tur som deg, men ca 3 timer, det var uling/piping/hyling i starten, kanskje rundt 10 min så sovnet hun og sov godt hele turen, hadde en stopp før vi kom hjem (hadde nesten kjørt hele turen, manglet vell 20 min eller noe), men tror det var jeg som tenkte at det var på tide, ikke valpen som våknet. Da var jeg jo helt fersk og tenkte at valper ikke kan holde seg så lenge, men nå hadde jeg nok bare kjørt så lenge valpen sover ihvertfall. Et greit tips er å ta med valpen ut, gjerne sammen med søsknene om de er der enda, slik at de får herje og leke før dere drar, er den sliten så sovner den raskere og sover lengre

Hunder hører jo godt, hun vet garantert forskjell på når du er i hagen og når du drar vekk, derfor vil også reaksjonen være annerledes. Selv om hun er trygg når du er i hagen, selv om du er ute av syne så vet hun at du er i nærheten, så trenger hun ikke være trygg når hun vet du drar vekk. Triggerne her kan jo være forskjellig, enten at hun hører bilen, at du går, eller at hun gjennkjenner dine rutiner og forstår når du har tenkt deg i hagen og når du skal andre ting.

At du må dra vekk er en ting, men om hun har for vane å gjøre fra seg i buret når du drar så ville jeg ihvertfall startet med å finne en løsning som gjør at hun slipper å ligge i avføring, enten større bur (vet ikke hvor stor hund du har) eller valpegrind/kompostbinge. Har du bil kan jo det å ta med hunden i bilen en stund være hjelp til ting går seg til litt mer, en del hunder er roligere i bilen enn hjemme. (og selvsagt lufte godt før du drar, men det regner jeg med at du gjør)

@Snusmumrikk Det har lite med helse og gjøre, for min del så er ikke en syk hund verdt 20.000 det er ikke en del av mitt argument. Mitt argument er at en rase som stort sett får mindre kull, og en rasehund som må helsetestes osv som et krav for å få stamtavle/bli registrert ikke åpner for fortjeneste på samme måte som enn doodle (feks) som man ikke trenger å bruke en kr på før man starter avl, ikke har begrensninger på antall kull, alder ved avl og får store kull (mer cash), det åpner for fortjeneste og rovavl av useriøse på en helt annen måte enn en chi som får en-tre valper og man må bruke en del penger først, samt man må forholde seg til visse regler og begrensninger om man skal ha de registrert (og er de ikke det så går de jo under blandingshund så).

Kan godt dra inn helse osv også, det er absolutt relevant, men kanskje ikke i denne diskusjonen, ihvertfall ikke for min del, det blir en annen diskusjon, som ikke påvirker doodle eller blandingsavl i hverken negativ eller positiv retning, det går kun på raseavl helt uavhengig.

Mine hunder var med en venninne av meg en tur til Tyskland i fjor. Det hadde ikke gått an lenger altså?

Jo, men da må du sjekke regler for kommersiell ut/innføring, ikke privat.

Stemmer nok bra, på hytta vår hadde vi ikke flått for 5-6 år siden, da gikk det sau på beite. Etter at grunneier la ned drifta av gården og kuttet ut dyr så ble det ila et par år til flått h*****. Nå kravler det flått på bikkja bare den har vært av plattingen å ned på plena og går vi over til hytten til noen kjente (10 min på traktorvei) så plukker jeg som regel 30+ flott fra pelsen på hunden når vi kommer frem og et par som sitter på klærne mine :s

Men er det ikke like skummelt å krysse rasehunder av samme rase hvis det er så mye sykdom (som er argumentet for å ikke krysse to raser). Jeg forstår risikoen med å få dobbelt opp med lidelser ved å krysse raser, men da skal man vel enten ha skikkelig uflaks eller drive med alvorlig innavl for å sikre at alle resessive lidelser blir bevart og kommer til syne. Jeg mener, hvis halvparten av hundene kan være disponert eller bærer av (eller hva det kalles) epilepsi og den andre halvparten kan være disponert for HD, vil ikke disse da heller bli vannet ut heller enn å bli konsentrert? Forutsatt at man ikke er like uheldig med samtlige hunder som brukes i avl og/eller det drives med innavl.

Om man gjør ting skikkelig fra starten, ja. Om man derimot bare bruker tilfeldige hunder, og kanskje i stor grad hunder som ikke ville gått i avl ellers så kan man jo risikere helt motsatt. Om man starter en "rase" med syke individer/dårlige linjer fra to hold så vil man jo få dobelt opp mange syke individer OG flere mulige lidelser.

Edit: Vil man blande pga sykdomsbilde så er det bedre å jobbe for planlagt kryssavl eller åpne stambøker hos raser som trenger det.