Malamuten

Jeg trodde det kom tydelig frem i startinnlegget:

1. Er det virkelig bare på grunn av individuelle ulikheter blant hundene våre at treningsmetodene i dag er så polariserende?

2. Kan det ikke ha en hel del med førers ønske om raske, synlige resultater å gjøre, at man velger å benytte seg av litt hardere metoder? "Målet helliger middelet?"

3. Hva med det etiske synet vårt? Noe jeg har tenkt en del på i lys av de mange diskusjonene, er hvordan våre ulike synspunkt på etikk og dyrevelferd bidrar til valgene vi gjør i hundetrening.

1. Nei.

2. ja og nei. Noen gjør sikkert det, problemet er bare at det sjeldent går noe raskere så da bunner det stort sett i uvitenhet(alt ettersom hvor harde metoder du snakker om).. Også er det sikkert noen som velger harde metoder helt uten at de tror det går noe raskere/bedre, de vet bare ikke om noe annet og bruker den metoden de kan.

3. Helt sikkert, som med alt annet i livet. Spm er hva du sikter til? Om etikk har noe å si i metodevalg eller om de som velger visse metoder har dåligere etikk? Evt hvor går isåfall grensen?

Kort sagt; hvorfor trener man så ulikt? I hvor stor grad spiller førers etiske verdier inn på valg av treningsmetode? Jeg får meg f.eks aldri til å påføre en hund ubehag fordi den legger seg når jeg sier "sitt". Eller fordi den ikke ser på meg når den går fri ved fot. Eller fordi den er mer interessert i kattepiss enn å sitte i utgangsstilling. Men det er fordi jeg har så pass stor respekt for dyr og fordi jeg er fullt klar over at det er min egen egoisme som ligger bak ønsket om en lydig hund. Hvorfor skal hunden lide for det?

Tja, der er vi vell kanskje litt uenige, men det kommer litt an på dine definisjoner. Hva legger du i ubehag?

Jeg tror vi i mange tilfeller trener ulikt fordi vi er ulike, vi har ulik erfaring/kunnskap, ulike hunder, driver med ulike ting osv. Jeg har feks ingen mening om at de som påfører hunder ubehag (inntil en viss grense) har mindre respekt for hunder enn det du har som ikke gjør det. Det er langt mellom "lidelse" og en liten korrigering, eller et nei eller hva som helst som ikke skremmer eller gjør vondt, selv om det ikke er gøy å bli feilet eller få en "alvorsprat".

Jeg er litt mer for å være realistisk, og jeg tror t.o.m. det bare kan være greit for mange og få klare beskjeder også PS (men igjen innenfor visse grenser) og egentlig tvert imot en lidelse eller noe mindre etisk enn en ball eller en pølsebit, eller at man bare ignorerer. I noen tilfeller ser man jo hunder som hopper rundt å prøver alt de kan, i håp om å treffe riktig, det er for meg verre å bare la den holde på enn å være tydelig og hjelpe hunden til å gjøre rett og slutte med stresset samtidig. Å feile en hund ved hjelp av negativ straff kan være ganske hardt for en del hunder, men her på samme måte som med PS så er det ingen lidelse eller noe fælt man utsetter bikkja for så lenge det brukes klokt. Tvert imot er det nødvendig for å få til noe, for å holde hundene inne i sitt gode skinn så de ikke stresser eller blir frustrert, hjelpe de til å forstå hva man vil rett og slett så de kan gjøre riktig..

Felles for de aller aller fleste som trener hardt (skikkelig hardt) som jeg har sett er at de mangler kunnskap i mange tilfeller. Kunnskap om helheten i hundetrening (og noen bare kunnskap generelt). Og felles for de fleste er at de kommer dit de vil, men de kommer ikke dit noe raskere enn de som trener mer moderat og har mer fokus på balanse i grunntreningen og ikke forsøker å ta snarveier som de tetter med PS etterpå. I tillegg til at de ikke kommer frem noe raskere så ser det dårligere ut når de kommer frem, fordi hundene bærer preg av konflikt, i motsetning til de som tok seg tid med grunntreningen, kom frem omtrent samtidig og ser mye bedre ut. Mer glede, bedre samarbeid.. Så det at harde metoder skal hjelpe på raske synlige resultater er ihvertfall feil, ofte så gjør de ikke det. Ofte står man gjerne lenge stille i starten og får synlige resultater først etter en god stund med ødeleggelse av forhold, samarbeid og arbeidslyst. Fordi ofte når man befinner seg i slike situasjoner med visse problemer eller utfordringer så er det fordi hunden ikke vet hva som kreves eller ikke har mulighet til å gjennomføre av andre årsaker (feks stress fordi man har kjørt den opp så mye at den ikke er på samme planet), og når hunden ikke forstår så kan den heller ikke gjøre riktig, samme hvor hardt man straffer, og når hunden ikke forstår og ikke kan gjøre riktig, da kommer det heller ingen resultater.

Edit: Kort svar er vell både ja og nei. Slike ting vil alltid være en del av våre valg, men aldri eneste faktor. Det hjelper feks ikke hvor god etikk eller hvor mye empati man har om man faktisk ikke vet/forstår at det man holder på med ikke er bra. Og selv om noen ting burde vært selvsagt så er det dessverre ikke det, så noen er nok så hjernevasket på straffbassert trening og hundehold fra miljøet de er en del av eller myter og fordommer man har hørt rundt om kring at selv selvsagte ting ikke er noe man tenker på.

Han har ikke vært plaget med luftveiene så lenge, så veterinæren mistenkte at akkurat det var en vanlig forkjølelse

Det kan det godt være, men det burde vell gi utslag på crp, noe jeg regner med inngår i "vanlige blodprøver". (mulig jeg tar helt feil altså, men)

Hvordan allergi tenker du på? Han er 8 år gammel og har aldri tidligere reagert på noe. Vet at ting kan dukke opp altså, men veterinæren sa ikke noe om det i dag

Hva som helst egentlig. Men pollen kan jo være aktuelt ettersom det har vært ekstremt mye i år (noe som kan være en trigger og årsaken til at han begynte å reagere i år selv om han ikke har gjort tidligere). Krystallene kan nok være en egen greie, men luftveisproblemer uten utslag på vanlige blodprøver, da ville jeg sjekket allergi, den typen som går på luftveier, pollen, støv osv.

Santo var hos veterinæren i dag, pga at han peser sånn, er tidvis tett i snuten/renner fra snuten, irriterte øyne i tillegg til at han har hatt problemer med å tisse. Noen ganger tisser han ekstremt mye, mens andre ganger sliter han med å få ut noe. Det ble tatt blodprøver, hvor alt var normalt bortsett fra glukose. Glukosen var rett over det som er normalt, så ikke noe stort utslag. Urinprøven viste at det er protein i urinen, i tillegg til en annen ting som jeg ikke husker helt. Krystaller var det også der, men ikke vanlige. "Normale" krystaller skal visstnok se ut som hustak på en måte, mens disse hadde formet seg som en stjerne. Røntgenbildet viste ingenting. Han skal nå gå på urinary-for, og får antibiotika og øyedråper.

Noen som har forslag til hva dette kan være?

Er han sjekket for allergi?

Hei, finnes det seler som man kan justere størrelsen på? Har så lyst til å bruke sele på valpen min, men han vokser jo så fort at jeg omtrent må kjøpe ny sele en gang i uka hvis han alltid skal ha en som passer perfekt. Og det vil jeg jo at han skal ha. Så.. Ja. Noen som vet?

Google H-seler (samme som siri e la ut bilde av), finnes i mange merker og de har stort sett innstilling både i halsen og rundt magen og vil dermed kunne vare en stund Og i motsetning til y seler har de bedre plass bak albuene så de ikke klyper eller gnager.

Jeg sier ikke at det er dumt å gå en MH, jeg sier at det er dumt å bruke den ukritisk i avl.

Den er en konstruert mal som på ingen måte er rasespesifikk, og det bør ikke være et mål at flest hunder skal komme ut likt der. Problemet er vel at folk er dumme nok til å tro at en MH er en gudegitt beskrivelse av en hund, akkurat som folk ser seg blinde på utstillingstitler og annet fjas.

MH kan være bra for veldig mye, men jeg synes generell skepsis er sunt uansett. Avl er vanskelig og mangefasettert, men mange forsøker dessverre kanskje å gjøre kjæledyr ut av de beste brukshundene og det jo åpenbart at dersom det kun er disse dyrene det avles på så vil man også redusere kvaliteten til brukslinjene. Men jeg tror ikke det er et utpreget problem her til lands, men det kan kanskje andre svare på.

Det er jeg ikke uenig i, men det er ganske langt mellom det du sier der og det som står i bloggen.

Men hva mener du med at det ikke bør være et mål at flest hunder skal komme likt ut? Altså jeg er enig med deg, det burde ikke være et mål, men det er det vell ikke heller?

Jeg har ikke leker inne, men det er hovedsaklig fordi jeg vil ha ro inne, ikke lek og tull. Men om du vil ha en "superbelønning" så er det jo bare å ha litt mindre kule leker inne og finne noe som er mye bedre som du bruker på trening. Feks tauknute hjemme og pipeball på trening. Men her må du jo nesten bare teste hva som fungerer best på din hund

Dette er bare mine teorier, men dersom en tjenestehund ikke reagerer noe voldsomt på en sprettende bobledress (eller hva de bruker) så har man nok neppe drive nok til å gjøre det stort som tjenestehund. De skal jo reagere konstant på det meste.

Jeg har en retriever og en mastiff. Som oppdretter hadde jeg ikke tatt MH for å fastslå at jeg har en trygg og stabil retriever med god avreagering. Jeg ville heller hatt et verkøty som tok for seg alle de viktige egenskapene hos retrieverne, først og fremst i jakt. F eks vannredsel, evne til apportering, skudd, førerledbarhet, avstandsdirigering, avreagering osv. Kan sikkert liste opp en helt ting her. Og ja, man kan godt gå på en jaktprøve, men resultatene kommer ikke i en full beskrivelse, og det er mer konkurranserettet enn hva det rettet mot en generell beskrivelse av hundens egenskaper som bruksdyr.

Mastiffen... Ja, hva skal jeg si? Han er jo en vakthund, trenger ikke å se på så mange andre områder. Man kan iallefall ikke selektere bort pga manglende lekelyst eller overdrevent vaktinstinkt.

Patruljehunder (som jeg regner med du mener, finnes jo mange typer tjenestehund), skal vell helst ikke fly i alt og alle fordi de er redde. Noen ganger er det jo meningen at de skal reagere på eget initiativ, men det er jo typisk i tjeneste, når de har fått en komando og de er i en truende situasjon, ikke noe de skal gjøre hele tiden når det passer dem. At det er greit at en patruljehund er litt reaktiv, garantert, men det er mange måter å være reaktiv på. I hovedsak skal de jo reagere på kommandoer. Og skal man slippe en skarp hund i befolkede områder så er det jo greit at den har litt kontroll slik at den går etter de den skal og ikke bare løper etter første og beste, altså at de kan sortere litt. Men fortsatt så er MH (eller andre tester) en beskrivelse, det skal en del til å bli unnerkjent og hvordan man bruker resultatet er jo opp til fører/oppdretter, ikke testleder eller noen andre, så da lurer jeg fortsatt på hvorfor (og evt hva) som gjør at man skylder på testen.

At du ikke synes MH er en godt test for din rase er jo greit, men hvilken "skade" gjør det å gå en MH el.? En MH er jo ikke ment å være en fullverdig test som skal si noe om hele hunden, derfor er det selvsagt feil og bruke MH som eneste verktøy, men igjen så er det vell ikke testen som er problemet. Testen sier jo ingenting om hvem eller hva som skal selekteres vekk, det er jo helt og holdent opp til hver enkelt og bruke beskrivelsen til noe bra. Og uansett hvem eller hva man velger å avle på, så er det ikke dumt å ha en mentalbeskrivelse så man vet hva som bor i hundene, så man kan se helhet i kull/linjer, slik man kan se utvikling rasemessig og ellers.

Jeg er nokså enig.

Jeg synes ikke at MH er et godt verktøy for mine raser iallefall, det eneste jeg ville tatt med meg derfra er skudd på retrieveren og avreagering. Men jeg liker å ha hunder med litt drive og begjær, og de kan godt komme ut som litt "slitsomme" etter en slik beskrivelse. Arbeidsmessig er de jo en drøm i forhold til sine late og bedagelige artsfrender. Og jeg vil nå tro at de aller beste tjenestehundene ikke engang kommer seg igjennom løypen? Der er kanskje IPO og andre verktøy mer passende.

Sverige ligger jo alltid noen år foran oss, og der er det et mye større MH-hysteri enn hva det er her, men på det jevne så er ikke overdrevent seleksjon en god ting, det være seg om det gjelder eksteriør eller mentalitet.

(min uthevning) det synes jeg var et interessant utsagn, hvorfor tenker du det?

Hvorfor synes du ikke at MH er et godt verktøy for dine raser? Gjør det noe at de "kommer ut som litt slitsomme" ? Jeg trodde liksom at greia med MH eller andre mentalbeskrivelser var at de skulle beskrive hunden, ikke at det var en riktig fasit på hva som er ønskelig og ikke/hva som er en bra hund. For hva som er en bra hund (sånn forutenom det grunnleggende) vil jo variere fra rase og bruksområde..

http://pierrewahlstrom.blogspot.se/2014/08/ska-vi-testabeskriva-vara-hundar.html

Så denne på facebook i dag. Hadde vært interessant å høre hva andre mener.

Selv tror jeg ikke jeg er helt enig med vedkomende om jeg forstår han rett, men mulig jeg missforstår litt. Jeg er forøvrig enig i at det er sammensatt og at det er flere ting som er viktig, men å skylde på tester for hvorfor hunder/raser blir ødelagt som brukshund blir helt feil for meg. Slik jeg ser det er mentaltester viktig fordi det sier noe om hunden som helhet(mentalt sett), noe som er viktig, men det er jo ikke slik at man må bruke bare de med "best" mentaltest. Skal man avle eller trene så burde man jo velge den hunden som passer best helhetlig og ikke utelukke alt annet enn mentaltestresultater. Så skal man skylde på noe så får man vell heller skylde på oppdrettere som avler dårlig/bruker verktøy feil.

Til sist så skriver han: "Kompisar, tro mig, om ni bara visste hur många ”rädda” unghundar som idag tjänstgör som de bästa tjänstehundar!! " og "Vi måste alltså välja, hög självtillit eller hög energi, båda kan ”vi” inte få" Tja, jeg vet at det er mange usikre unghunder som tjenestegjør, noe jeg tenker kan ha en viss sammenheng med antall uhell som har vært med politihunder i det siste. Jeg er heller ikke enig i at man må velge. Prioriteringer må man alltid gjøre ettersom den perfekte hunden ikke fins, men det er ikke så svart/hvitt som enten eller. Det bør være en grense for hvor mye man firer på enkelte krav, ellers kommer det ikke til å ende bra. Jeg har truffet flere flotte tjenestehunder som er både og, så de finnes absolutt.

Når han i tillegg mener at hunder med "høy selvtillit" er umulige og trene og som han sier "Ställer man krav på dem så skriker dom och sedan börjar dom att bitas", javell ,dette har for meg ingenting med høy selvtillit og gjøre. En hund som er trygg, stabil, balanserte drifter og god avreagering vil jo tvert imot ha høyere tolleranse og dermed høyere terskel for å bite å vil vell sjeldent stå å "skrike" for at de får stilt krav til seg.. Godt mulig dette er et problem for noen, men jeg ser for meg at det da isåfall kommer av helt andre greier enn høy selvtillit.

Litt ironisk er det jo at vedkomende selv kritiserer andre for feil bruk osv, når han virker å ha litt lite basiskunnskap selv. Veldig svart/hvit tankerekke, ekstrem i motsatt hold og lite forståelse for hva som faktisk er viktig, nemlig helheten, selv om han sier det selv så er det ingen av hans argumenter som er noe mer helhetlig enn det han prøver å bekjempe.. Litt skremmende egentlig.

De fleste jeg har sett som biter/svarer opp eierne sine er de som er slik han vil at de skal være, de som har litt issues, men som pga høye drifter (og mye stress) jobber gjennom det, dog er det ofte nevnte stress som slår ut i konflikter og kan føre til hyling og evt bitt (hunden svarer opp).

Som MegaMarie påpeker; i konkurranse er det heder og ære det kjempes om, i hverdagen kan man havne i situasjoner som kanskje setter hundens liv i fare og der hundens atferd er direkte skadelig/farlig. For å raskt få bukt med slike problem vil gjerne mange ty til hardere metoder - straffe skikkelig èn gang og forhåpentligvis være ferdig med det. Jeg påfører ikke min hund fysisk ubehag verken i hverdagen eller i treningen, men jeg ser på det som "verre" å trene (som i konkurransetrening eller bare LP/AG/RLP m.m. på hobbybasis) med positiv straff enn det er å en sjelden gang bruke det i oppdragelsen i hverdagen.

Greit, vi har som regel hund i det hele tatt av egoistiske grunner. Vi liker bikkjer og vi liker å dele livet med dem. Men å velge å konkurrere med dem er i mine øyne hakket mer egoistisk. Vi synes det er dødsfett å vise oss frem og vinne rosetter. Når vi gjør dette, aller mest av egen interesse, så synes jeg det er riv ruskende gale å påføre hundene ubehag, bare fordi vi ønsker at dem skal prestere.

Ser at flere misforstår meg. Tanken min var aldri å ta utgangspunkt i klikkertrenere VS tradisjonelle trenere. Disse to gruppene ble nevnt som et eksempel på ytterpunkter. Jeg skrev i startinnlegget at jeg ønsket tanker fra hundetrenere i flere ulike "leirer". Det skrev jeg nettopp for å unngå at dere trodde jeg utelukkende snakket om klikkertrenere og "traddiser", som om sistnevnte gruppe liksom trente helt likt. Jeg er jo fullt klar over at det er mange veier til Rom og at graden av positiv straff er svært varierende i de ulike miljøene.

Men hva er spm egentlig? Jeg får ikke helt tak i hva som egentlig funderes på.

Aner ikke, jeg bruker bare å lage en sånn "smattelyd" så de reagerer litt, gjerne uten at de våkner helt, men de slutter å drømme (ihvertfall utenpå). Nå aner jeg ikke om det hjelper på sikt, da jeg ikke har problemer med drømming når jeg først har sovnet selv.

Ellers så tenker jeg at jeg heller hadde lat vær å ta henne på soverommet i det hele tatt enn å hive henne ut på natten uten at hun skjønner hvorfor, det må jo være vanskeligere å forholde seg til for henne også, selv om det er vanskelig og stå imot puppyeyes på kvelden

Vil ikke anbefale leading light hvertfall. Hørt mye rart om dem. Typen har også tatovering derfra, den er veldig ujevn, flekker som ikke har farge osv.

Lets buzz gikk jeg til (Christine Horvei), jeg er kjempefornøyd. Om du snakker med dem setter de nok opp time til den personen som er best på det du skal ha Hørt mye positivt om dem, og det var på grunnlag av det at jeg valgte dem.

Flekker uten farge og slikt kan det ofte bli uansett, men seriøse tattovører tar gjerne og fikser opp slike ting gratis i ettertid, er ikke alltid så lett å se før den har grodd (helt urelevant til resten av det du skriver, men dog bare tenkte å tipse )

Nå må jeg bare si at dette ikke er retta mot noen som har svart i denne tråden. Det er veldig få hunder her jeg har møtt i det hele tatt. Men sånn generelt lurer jeg litt på hvor ærlige folk er med tanke på hvor mye aktivitet hundene deres får. Og kanskje like mye hvor ærlige folk er med seg selv i hvor mye aktivitet de og hundene er i? I alle tråder på alle forum hvor det dukker opp sånne her tråder, så går folk fryktelig mye tur. Gjerne 30 min morgen, 2-3 timer om ettermiddagen og 30 min kveldstur. Selvfølgelig løs i terrenget. I tillegg til annen hundetrening. Samme med folk man møter i virkeligheten. Det er ikke grenser for hvor mye aktivitet hundene deres får, og samtidig, så ser jeg jo med en gang at hundene deres ikke er i spesielt god form. Ikke eierne heller. Hvordan er det mulig å være i så ekstremt dårlig form når man går minst 3 timers tur i skogen om dagen? Hundene mine som, etter hva eierne til de andre hundene forteller, får mye mindre trening er alltid både i bedre form og har bedre balanse og kroppskontroll i terrenget. Hvordan kan det ha seg?

Mine får forøvrig ett minimum på 5 minutter på morgenen, litt over en time etter jobb og 5 min kveldsluftig. Ganske ofte får de mye mer enn det og andre former for trening, men det varierer veldig fra dag til dag.

Vanskelig og vite hva du tenker på konkret når det ikke er eksempler (men skjønner at det ikke er helt greit heller), men jeg vet ikke jeg, er ikke mange jeg har sett som jeg kan "se" formen på egentlig så vet ikke helt hva du mener der?

Utover det så trenger ikke antall timer være noen spesielt god målestokk for hvilken form man er i, det vil nok variere stort både hvilket terreng man rører seg i, hvilket tempo og hvilken aktivitet. Er feks mye lettere å triller rundt på en sykkel. Men det spiller jo ikke så stor rolle for hunden stort sett.

Selv jeg greide å gå langturer i fjor da jeg var skikkelig dårlig (syk), i tillegg til noen kg ekstra og dårlige lunger pga røyk, men tempoet var betydelig lavere enn normalt og jeg sleit om jeg gikk for langt, for varga sin del hadde jo dette stort sett ikke noe å si da hun gikk løs og kunne gå i sitt eget tempo.. Igjen kommer det an på hva man legger i form/kondisjon. Er det lengden man går? Hvor lenge man går? hvor raskt man går? Hvor raskt man henter seg inn igjen? Hvor sliten man blir? Hvor stor/liten man er? Hunder er det jo også stor forskjell på, både sånn genetisk hvor tighte de er og hvordan de bygger muskler og hvor god kroppskontroll de har. Det vil jo også være stor forskjell på hvordan de oppfører seg, noen børner rundt hele turen og vil jo da få mye mer utav det enn en som rusler rundt og lukter på blomstene, både i muskler, pust og balanse. Noen får gå løse eller trekke eller gjøre andre aktiviteter, mens andre går stort sett i bånd.

Norwegian polar holder jo lengre enn v&h uten frys siden det er varmebehandlet, kanskje det hjelper litt? Kjøp tunfisk i olje å tøm over tørrforet, la det stå så lenge at kulene blir bløte og hun ikke får til å skille ut (dette lukter jo også mye og har mye kalorier). Lage eget for? steik/kok kjøtt og div, holder lengre uten frys.. Evt for på noe hun spiser, selv om det ikke er fullfor, bare for å få inn kalorier om ikke annet, er jo ingen krise om det ikke er fullfor så lenge det er periodevis bare at de ikke fullfores, evt kjøpt vit tilsetning.

Edit: Eller gjør det enkelt, kjøp boksmat

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

1930.JPG

En annen fra 1910:

1910.JPG

Noe annet enn dagens, men se var pene

Du, helt seriøst, slapp av Det går over, ingen skade skjedd, det kommer sikkert til å skje igjen å det gjør ingen verdens ting

Har det skjedd mange ganger ? Begynte det etter dere fikk ny bil? Eller etter han ble flyttet fra buret og frem i setet? Høres mer ut som bilsyk enn at han er redd.

Kommer jo an på hvorfor den syter da. Personlig foretrekker jeg å be de holde kjeft i alle settinger det fungerer. Uansett så er det vell naturlig og anta at det blir bedre, sikkert bare litt ekstra stress i starten, med nye folk, ny plass osv.

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Det hele blir nok lettere om du bestemmer deg for hva du vil drive med først. Redningshund er jo noe man enten gjør eller ikke gjør, det er ikke noe det er spes allright å gjøre halveis eller bare litt, nettopp fordi andre bruker tid på å hjelpe deg frem, og kanskje også for din egen del ettersom det ikke er det billigste og holde på med mtp kurs og prøver osv. Det samme gjelder vell terapihund, slikt er det nok best og bestemme seg for enten eller. Spor vil nok de aller aller fleste egne seg greit til, ihvertfall om du ikke har NM ambisjoner og lydighet er jo også litt det samme, ihvertfall for de 2 rasene du nevner. Men Det sikre valget om du vil trene en del og konkurrere er jo CP, det vil nok bli en enklere treningshund, og så vidt jeg har hørt frem til nå så virker det som veldig allrighte, trivelige, arbeidsomme og relativt ukompliserte hunder. Koikeren er outsideren her, men den vil nok greie å henge med helt greit den også, ihvertfall i lydighet og spor, de to andre vet jeg ikke helt da jeg ikke har spes mye referanser mtp slike hunder og slik trening.

Ellers så tenker ikke jeg automatisk at en hund som egner seg til redning ikke egner seg til terapi, det kommer mye an på individ selvsagt, men også an på trening. Får de ut energien sin slik de har behov for på andre arenaer og lærer og oppføre seg så skulle ikke en mer aktiv rase ha noe problem med å bli en grei og rolig terapihund den enn mange andre raser.

Kan jeg spørre hva det da er snakk om? Hva er det som får hunden til å unngå den positive straffen din? Det må jo være en form for ubehag, eller? Og hvorfor virker det?

Nei, for i all hovedsak så jobber ikke hunden får å unngå ubehaget, den jobber for den positive beløningen, kravet som kommer på etterhvert som hunden kan det vi holder på med er bare toppen av isfjellet, siste finish liksom.

Selvsagt er det et form for ubehag, det er jo negativ straff også. Men ubehag kan være så mangt, det trenger ikke være vondt eller skremmende. For min del kan det være snakk om å si nei med streng stemme (altså gjør hunden oppmerksom på at det var feil og jeg likte det ikke), det kan være snakk om napp i båndet, men da ikke verre enn at det holder til å påkalle oppmerksomhet, for det er det som er poenget, ikke å skremme eller smerte. Andre ganger er det NS med timeout i bilen eller hun får beskjed om å legge seg å bli der til både jeg og hun har roet oss igjen. Jeg vet mange som trener hardt med PS hvor straffen er en vesentlig del av treningen, altså isteden for å trene lydighet eller kontroll så bruker de øreriving osv for å få kontroll på galskapen, det er jeg ingen fan av, og det er for meg ikke en treningsmetode, det er bare slemt og helt uten mål og mening ettersom hunden har liten sjanse til å forstå hva som kreves, det er førers feil, og det tilsynelatende ikke virker, ihvertfall ikke noe raskere enn å trene det inn etterhvert, istede for å hoppe over ledd i grunndressuren også banke det inn etterpå.. Ikke blir resultatet like pent heller.

Gratulerer Kjempebra !

Jeg vet ikke om jeg helt forstår hva det egentlig spørres om?

Etikk og moral er vell helt klart en viktig faktor, også i hundetrening. Det sier seg jo selv at viss man bryr seg så har man jo vondere for å krysse en viss grense når det kommer til straff enn de som evt ikke bryr seg.. Men jeg tror ikke det er det hele heller, jeg tror en minst like stor del av bildet er kunnskap. Uansett hvor selvsagt det burde vært at enkelte ting gjør man bare ikke, så er det mange som faktisk helt oppriktig ikke er klar over det, antagelig fordi de har blitt påvirket av miljøet rundt seg, blitt "vant til" en viss behandling av hunder og de har aldri tenkt noe serlig rundt temaet, det bare er slik. Men det her med etikk og moral har egentlig ikke så mye inne i metodevalg og gjøre, da det å banke bikkja for min del aldri blir hundetrening i min verden, samme om enkelte kaller det det.

Forøvrig så er det mye mer nyansert enn positivt straff/negativ straff for min del. En av de må være der, uten noen form for krav til hunden så tror jeg man skulle vært like heldig som flink for å komme høyt og langt og vært stabil. Men positiv straff er ikke for meg nødvendigvis noe veldig negativt. Jeg bruker positiv straff, ikke i innlæring, og ikke fordi jeg tror hunden viser meg fingern, som noen kalte det lengre opp, men fordi jeg vil at mine hunder skal jobbe også når det er vanskelig/kjedelig/tungt eller hva som nå er et problem. Og jeg bruker ikke PS som hovedmotivasjon, motivasjon skal komme hovedsaklig fra positiv forsterkning, og det er det jeg bruker mest selvsagt. Når jeg bruker positiv straff så er det heller ikke snakk om å påføre hunden smerter eller skremme vannet av den, det er rett og slett en beskjed om at det var feil, skjerp deg. Kan være med stemmen, båndet eller hva som helst, men poenget med korreksjonen er ikke å smerte eller skremme, det er mer detaljpirk, en beskjed rett og slett. Negativ straff kan være vell så negativt, så igjen, som med det meste så er det greit å se an hver enkelt og hvordan de bruker det og ikke sette noen av kategoriene i bås, for de er store og omfattende og det blir veldig feil å dra alle under en kam.

Ååå så gøy! Hvem er oppdretter? (Kan godt sendes på PM)

Samarbeid mellom havrevingen (svensk) og goldbite(norsk)