Malamuten

Forøvrig er det jo mange hunder med rynker, spørs litt hva man mener og hvilken str. Blodhund har jo også en del løshud, bl.a.

Shar pei er jo ikke veldig stor? Mange av mastiffene har mye rynker. Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvorfor TS spør etter det

Nei, men str er ofte relativt, før jeg fikk hund syntes jeg 25 kg var en stor hund, når jeg hadde malamuter på 40 så syntes jeg de virka samme str som de på 25 kg virka før, nå når jeg har en på 27 så får jeg jo sjokk når jeg treffer igjen malamutene som bodde med meg i 5 år, de har vokst noe grasalt de siste årene etter de flytta ut

Håper på det beste

Tja, allergi kan være arvelig, men folk uten allergi i nær slekt får jo også barn med allergier, og folk med allergier får barn uten. Jeg tror det er mer sammensatt enn som så. Dessuten så virker jo forskning og gå i retning av at vi er blitt mer allergiske gjevnt over i takt med mindre vanlig å ha dyr, mer renslighet osv osv. Det tyder jo på at eksterne faktorer også kan ha noe å si, ikke bare arv og gener. Uansett så er det jo gambling, helt uavhengig av om du har allergi eller ikke.

Forøvrig så er det jo en god del man kan gjøre, litt avhengig av graden av allergi, men det går jo fra å være nøye med renhold inne, holde hunden ut av soverom, hyppig vask av hund osv, til å holde hundene ute av huset konstant. Finnes jo flere bruksraser som kan tåle hundegårdsliv uten noen store tilpasninger (sch m.fl. har jo god pels til å tåle helårs utegang så lenge de har ly) og ellers så burde jo de fleste kunne bo "ute" så lenge man bygger gode nok le til dem, feks eget oppvarmet rom med hundegård utenfor og hundeluke imellom, med inngang utenifra slik at hunden slipper å innom huset.

Jeg antar det er shar pei du tenker på, men det finnes jo flere som er litt slik, napolitansk mastiff, som nevnt over, fransk mastiff ihvertfall.

Jeg ville uansett holdt hodet kaldt, og det er ingen grunn til krisemaksimering, men jeg ville ikke bare oversett det heller, fordi adferd kan befeste seg. Men jeg ville ikke gjort noe mer om å men enn å forsøke å avlede/avbryte når det boffes å belønne det. Ikke noe mer stress en "se her da" med lys stemme til hunden å belønne når han går på avledningen og glemmer det som boffes på.

Slenger meg med jeg også, står på liste til oppdretter som skal ha kull nå vinter, men siden evt valp derfra blir leveringsklar 1-2 uker før jul så blir det mer 2015 valp. Nå er ingenting sikkert enda så om det ikke blir her kommer jeg til å satse på annen valp ila av neste år, om jeg finner andre kull jeg kunne tenkt meg fra. Det kullet jeg venter på nå er en korthårshollender, blir det ikke derfra så står det mellom malle og korthårs hollender, de står likt så det kommer an på kull, ikke rase, hva jeg går for. Gleder meg å håper det blir valp

Edit: For meg blir det hund nr 4, valp nr 3. Men har bare en hund boende her nå så blir to hunder i hus når evt valp kommer.

Boston terrier, fransk bulldog?

Tusen takk for godt svar! Vi har skjønt at dette er noe som kommer til å ta tid og mye trening, men det er vi villige til! Det å gå ut på en slette eller i en park var veldig lurt, for da slipper vi at det "plutselig" kommer noen forbi oss.

Siden han er i en såpass ung alder så føler vi at dette er noe vi må begynne å jobbe med så fort som mulig, ikke vente til vi har lært han alle mulige andre kommandoer først

Tusen takk for svaret :)

Det er veldig lurt å begynne tidlig, ja, for det tar mye lengre tid jo lengre adferden får befeste seg til uvaner.

Kort oppsummert, tren i så mange tilfeller som mulig (altså trening vil si der dere har kontroll på situasjonen, hunden viser rett adferd og dere får belønnet det), unngå flest mulig av de situasjonene dere ser at dere ikke kommer til å komme igjennom på en bra måte, feks om det er trang eller det dere møter er så vanskelig for hunden at den kommer til å reagere uansett hva dere gjør (unngå vil jo si å gå ut av syne, snu å gå motsatt vei eller hva som helst som gjør at hunden ikke får erfaring med å skape seg å utvise feil adferd), og til sist de gangene dere ikke greier å verken trene/avlede eller unngå situasjonen så bare gå igjennom å bli ferdig med det, uten at dere blir sinte eller lager noe unødig styr med det, bare kort inn båndet å gå.

Jo mer dere får trent å får positive erfaringer jo raskere vil progresjon komme. Jo mindre hunden får erfaring med å brøle (unngå der dere ikke får trent) jo mindre befestelse av adferd. Man vil aldri kunne unngå helt alle dumme situasjoner, men jo ferre negative opplevelser hunden har ifht positive, jo bedre for trening og progresjon, og jo mindre dere gjør utav de negative situasjonene, jo mindre vil de påvirke hunden når de først intreffer.

Andre ting enn å gi avstand som kan hjelpe er jo å gi hunden en komando. Når dere ser at det kommer noen som han kan reagere på (men dere ser det før han reagerer) så kan dere feks gå litt ut i kanten (gi hunden plass) be den om å sitte eller ligge feks (en komando kan gjøre at de holder seg i skinnet litt bedre) og stå i ro der, gjerne med en godbit i handa som hunden kan vite at er der til å hjelpe seg å gjøre rett å holde motivasjon på dere, gi godbiten når joggern er forbi si flink å gå videre. Eller om hunden er glad i mat å dere får til å avlede så kan det være nok å få hunden inn til seg på siden, holde en godbit fremfor nesa mens dere går forbi det som den kan reagere på å gi den godbiten å ros når dere er forbi uten reaksjon. (dette fungerer ikke på alle fordi noen bryr seg ikke om godbiten om de kaver seg opp for mye). Og avledningen må selvsagt skje før hunden kaver seg opp for mye.

Edit: En annen smart ting for å være litt føre var med en reaktiv hund er jo å kalle den inn før svinger o.l. der dere ikke har oversikt, kall den inn få den på siden å gå "fot" trenger ikke å stresse med komando, bare hold godbiten der så hunden går fint selv, til det er mer oversiktlig. Så slipper man hund som er langt unna og kommer brått på en jogger e.l.

Hei.

Lurer på om noen kan fortelle meg hvordan det fungerer med forsikring av eldre hund som man overtar i høy alder og kanskje med noen "plager". Følger en gammel forsikringen hunden om den overføres til ny eier? Eller må man forsikre på nytt og i så måte få dårligere vilkår mtp at hunden allerede er gammel og kanskje syk?

De fleste forsikringer har vell noen krav om at feks hunden må ha vært forsikret sammenhengende fra 4 mnds alder for at visse diagnoser skal bli dekt. Eller at hunden må ha vært forsikret så så lenge før andre ting dekkes. Om hunden har vært forsikret frem til du får den så gjør det ingen ting at du endrer selskap eller tegner egen forsikring, det vil fortsatt gå under at hunden har vært forsikret. Utover det så er det vell et vanlig krav at kjente "feil" før hunden blir forsikret ikke dekkes etterpå.

Ang alder så spørs det hvor gammel den er, og hvilket selskap du velger å forsikre i, mange selskap forsikrer ikke normalt hunder med høy alder, heller ikke de som har vært forsikret i deres selskap hele livet, men man kan hos flere bestille forsikring likevell, men da med høyere premie og jeg vil tro reservasjoner mot en del typiske alders plager.

Dette står som regel ganske greit forklart hos de forskjellige selskapene

Edit: http://www.agria.no/hund/forsikring Agria har jo mye info på nett, de har heller ingen øvre aldersgrense på vetrinærforsikring og ingen økt premie ved høy alder, står det.

Jeg synes tilnærmingen til problemet godt kan være mye det samme, uansett om det er usikkerhet, aggresjon, stress, gjeting eller jakt. I hvertfall det jeg ville gjort. Har selv holdt på en stund med en voksen hund (gjeter det også, men en belger, ikke en aussie) som kunne gå etter både folk og fe, for hennes del bunnet det i mye stress og en del usikkerhet (og de fyrer jo på hverandre gjerne) som ga utslag i jakt/gjeting og overslag.. I starten så blokkerte hun å jeg fikk henne ikke utav det når hun først hadde begynt så da var det egentlig ikke annet å gjøre enn å få henne ut av situasjonen og bare glemme alt som het trening.

Det som er fint i slike situasjoner er jo å oppsøke plasser hvor man til en viss grad har kontroll på omgivelsene, eller man har jo ikke kontroll på omgivelsene, men at man er i omgivelser som lett tillater at man selv kan holde den avstanden man trenger. Feks i parken, eller andre områder med god plass og god oversikt. Plasser hvor man enkelt kan gå litt unna slik at hunden får avstand, men alikevell ser det man trenger å trene på. Større avstand gir gjerne mindre reaksjon å da er det lettere å komme igjennom med en godbit får å gi positive og rolige assosiasjoner til det hunden reagerer på, samt belønne riktig adferd (kontakt med dere, ingen utagering osv). Avledning har vi brukt mye altså jeg holder en godbit fremfor nesa som hunden blir opptatt av å dropper å utagere. Like viktig som å få trent på det er jo å unngå at hunden får gjøre feil, så i situasjoner der dere ser at dette ikke går så er det bedre å gå ut av situasjonen og unngå den helt heller enn å gå inn i den å la hunden få enda en erfaring med utagering, også ta treningen neste gang når dere har en bedre treningssituasjon. Når dere først står i det (for det vil mest sannsynlig hende, siden man ikke kan kontrollere alt rundt seg) så er det bedre å bare rolig og behersket komme seg ut av situasjonen og ikke lage noe styr utav det.

etterhvert som ting blir bedre så vil man jo kunne komme nærmere innpå og fortsette på samme vis man har gjort tidligere. Og til slutt så vil jo problemet være så å si borte. Når problemet er blitt litt mindre så vil det også være lettere å stoppe hunden med en lett korreksjon også, fordi hunden ikke er like oppkavet som før og dermed er mer motagelig.

Nå er han jo også i en litt vanskelig alder, nye folk osv og det vil nok gjøre at ting eskalerer litt ekstra uansett hva som ligger i bunn for problemet. Å sette krav på andre måter enn å be de gi f kan være vell så virkningsfulle, spesielt i starten når han blokkerer uansett, men det kan kreve litt mer tålmodighet og tid. Og det at man selv er tålmodig og rolig vil være en glimrende påvirkning på hunder som ikke er fult så rolige selv

Andre tips er å dra på kurs/klubbtreninger, alliere seg med folk man kjenner som kan komme å møte dere på tur (og oppføre seg som en fremmed, uten å snakke med dere eller ta kontakt) hvor dere på forhånd avtaler hva som skal skje og hvordan de skal oppføre seg om hunden reagerer. Feks at de stopper å løpe å går rolig forbi, og går frem og tilbake forbi dere til hunden er rolig eller fortsetter å løpe, men løper litt frem og tilbake så mange ganger det trengs for at hunden skal være rolig å fokusert på dere, slik at dere får trent på det heller enn at dere møter en jogger som hunden får erfaring med at den greier å "jage bort" siden joggeren bare forsvinner forbi å blir borte. Trene litt kontakt og samarbeid uten forstyrrelser slik at hunden får en forventning til at det er fint å være med å fokusere på dere. Pass på hva dere gjør ellers i andre settinger, at dere er konsekvent, har regler han må forholde seg til, lære seg selvkontroll osv. At man gjør slike ting i andre settinger vil ikke fikse problemet på tur, men det vil gi hunden og dere noe å støtte seg på, noe den kjenner igjen i de forskjellige følelsene og det vil gjøre at det er lettere å ta ibruk samme ting også i vanskelige situasjoner etterpå, å da vil det gå mye fortere i riktig retning fordi hunden har gjort det før og kjenner igjen konseptet.

Personlig ville jeg ikke ha tatt imot en slik valp i det hele tatt, fordi en oppdretter som driver slikt, hvem vet hva annet de har gjort eller ikke har gjort av preging, sosialiser osv, det vitner jo om veldig mangelfull kompetanse. Noe du og din valp kan få store problemer med siden i livet. Men om du nå først skal ha valp her, så ikke hent den ved 6 uker, vent til 8 uker (det er det vanlige) eller evt litt senere om du ikke har mulighet til å hente ved 8 uker. Heller 10-12 uker enn 6. Selv om valpen kunne klart seg bra (dvs følt seg trygg osv) så er det så mye annet de skal lære enda som mor vil lære de mye bedre enn vi mennesker kan, og de siste to ukene er viktig i valpens utvikling og kan ha mye å si for hvordan hunden blir også senere i livet.

Min første bet aldri i noe, om vi lekte å hun kom med munnen å kjente hud så spyttet hun ut med en gang. Min andre bet fra dag en å fortsatte en god stund. Jeg har forresten inntrykk av at tannfelling har fint lite med slik biting å gjøre, det er mer lek/stress etc så om valpen din ikke biter nå så blir den nok ikke piraja når tannfellinga begynner heller.

Boffing er jo sånn typisk usikker. Det kan være at det kom litt brått på, eller fordi det er mørkere ute nå enn tidligere, eller om hun er ung så skal de jo gjennom en del forandringer osv. Men uansett så ville jeg bare forsøkt å avlede, ikke lage noen sak utav det med "nei" eller "fy" eller lignende, men enten bare godsnakket litt med mild stemme type "tullehund, det der er jo ikke noe å bjeffe på" bare for å ufarliggjøre situasjonen, eller kalt henne inn for å få forkus bort fra mennesket og det som evt er litt ekelt også rost henne når hun har fokus på deg og er stille. Det går nok helt fint.

Vet ikke med avslapping, alle mine hunder har enten sovet eller vært i aktivitet, de ligger ikke bare å slapper av, de sover alltid når de er i ro, med mindre det skjer noe som de ligger å følger med på.

Men altså, han skal jo tåle at det skjer ting rundt seg, og siden han legger seg ned med en gang de har gått så tviler jeg på at han stresser så veldig med det. Tenk på de valpene som bor i storfamilier da, de har jo hele tiden noen som løper rund, hyler, leker, griner, noen som kommer eller går og et eller annet som skjer, de må jo bare lære seg at de ikke skal være med på alt, å da vil de etterhvert også slutte å sprette opp for å "bli med" etterhvert å heller bare ignorere.

Evt så kan du jo sette opp en valpegård eller noe slik at han ikke kommer seg bort til folk som kommer inn døra, evt låse døra så folk ikke kommer inn Men nei, det er nok ikke skadelig eller noe så lenge de ikke får herje med han hver gang de kommer løpende.

Hvordan aktiviserer du din for at han ikke skal bli stresset? Jeg syns han her kan stresse seg opp av enhver lek, og også på snuseturene kan han finne på å bare løpe/rask gange rett fram lenge før han endelig putter nesa i gresset og finner seg en meitemark. Jeg prøver å regulere tempoet, men ønsker samtidig at han skal få være løs på snuseturene våre, og gøler også han blir småstresset av å bli holdt igjen. Jeg får han heller ikke i riktig form til å f.eks skulle trene inn kommandoer med han, føler han har for mye energi om jeg gjør det rett etter han har sovnet, men også etter lek - da blir han overstimulert. Begynner for fullt med rotrening fra morgendagen av da, så jeg håper det går seg til. Jeg får bare så dårlig samvittighet av at jeg ikke får til å passe bedre på. Han er min første egne hund, så litt bomturer må en nesten forvente, men når det kommer til stressnivå så føler jeg det er ganske vesentlig for hundens velvære, så her vil jeg helst gjøre det rett fra starten av.

EDIT: Et par punktumer og kommaer, samt fullførte noen setninger.

Først og fremst så skal du bare ta det helt med ro, at en valp får en slik runde er ikke noe værre enn et barn som har latterkrampe fordi det er overtrøtt eller et barn som løper villmann fordi det spiste for mye sukker. Det er naturlig og stort sett umulig og unngå, og det kommer til å hende flere ganger, ikke stress med det..

Ang aktivisering så er det jo veldig individuelt hva de reagerer på og hvordan de reagerer. Men sånn i bunn og grunn så er det jo aktivitet med høy intensitet, mennesker som snakker med "gøyal" stemme, girer opp hunden med kroppsspråk, ballkasting, lek med andre hunder osv som kan bli et problem, fordi det man stresser dem opp, selvsagt, men også fordi de i det stresset gjerne ikke merker at de blir slitne og presser for hardt. Og gjerne at det blir mye av dette som er "gøy" og lite fokus på andre ting som holder hjernen på plass og i fokus der den skal.

nå er det ikke slik at dette er et problem i utgangspunktet, som regel, problemet med ball er ikke at man kaster et par ganger, problemet er når det blir for mye og man ikke ser signalene til hunden. Problemet er ikke gøyal stemme, problemet er at man bruker den i tide og utide og ikke tar hundens signaler osv. La gjerne hunden gå løs, det er ikke noe problem, da kan den styre selv og det er nok i mange tilfeller bedre enn å tvinge dem til hverken det ene eller andre, for det kan også føre til frustrasjon (=stress). Hunder må også lære seg å håndtere følelser og får å lære det så må den også få kjenne litt på det, det som er viktig her er ikke at hunden aldri blir stresset, men at du også lærer den å slappe av og gjøre andre ting. Lære den å håndtere stresset når det kommer å lær den gode rammer og vaner.

Dvs at du selvsagt bør trene rotrening innimellom, at du godt kan styre unna de verste aktivitetene for din hund, men også gå turer, lek å ha det gøy og når det blir for mye så må du inn å hjelpe han å roe ned igjen Etterhvert vil han forstå å greie å håndtere stresset selv.

Ser forøvrig at du hadde besøk i går i to timer, det skal ikke ha noe å si altså, du trenger ikke å sparke ut besøket for at hunden trenger ro, lær heller besøket at hunden får fred innimellom, selv om de er på besøk, og lær hunden at den skal være rolig og gå å legge seg selv om det er besøk der, det vil du ha mye igjen for uansett, fordi da slipper du full rulle å stress hver gang det kommer folk. Samme gjelder om dere er borte, lær folk å la han i fred slik at han også roer ned og bare går å legger seg når det blir kjedelig.

Enten så sier du bare at det er fordi du ikke vil eller har interesse av å stille dine hunder. Eller så kan du si at du ikke ønsker å bruke 500 kr på utstilling uten å si at du ikke har råd.

Nå vet jo ikke vi noe om situasjonen, kanskje dama nekter å bytte hund, kanskje de holder på å trene på det, kanskje skal den bort, men hun har den mens hun venter på en ny en, kanskje er det derfor det var en assistent med. Hvem vet. Blinde bestemmer vell like mye selv som vi som ikke er blinde gjør så det er vell opp til henne hva som skal skje.

Se an hunden du å ta med deg sekk i tilfelle. Mange får raptus gjevnlig uten at de er overtrøtte eller slitne, bare koser seg, fant et digg underlag, gøy å springe i gresset osv, det er jo gøy. Derimot så ser man ofte forskjell når hundene er slitne slitne og når de bare leker og har det fint. Når de er skikkelig slitne i hodet så ser du det på dem, de blir liksom "ville" i blikket, biter i alt å man kommer ikke igjennom, altså helt ustyrlige og får ikke til å styre seg selv. Fysisk sliten eller om den bare ikke vil mer fordi det er litt kjedelig eller noe kan du jo også se på de som oftest. Enten at de setter seg ned, begynner å henge etter å være litt motvillig til å bli med videre, ikke ser ut som de koser seg like mye lengre osv, men de fleste valper på den alderen der både kan og tåler å gå en del, så lenge det ikke blir monotont og kjedelig.

For nøyaktig fem minutter siden begynte min 9 ukers gamle hannvalp å jokke, er dette normalt? Trodde dette begynte i unghundperioden, jeg.. Men uavhengig av om det er normalt eller ikke; hva er enkleste måten å avverge slik oppførsel på? Er det noe de gjør frivillig eller er det noe de ikke kan styre slik at det er dårlig gjort av meg å "kjefte" på han for det?

Jokking er oftest utløst av stress, typisk når valpen blir veldig gira, overtrøtt, om de er i en situasjon de ikke takler helt(usikkerhet som skaper stress), mye hormoner som gjør livet vanskelig osv. Det er ganske normalt, også for små valper. Jeg ville ikke kjeftet, men stoppet han rolig og tatt han ut av situasjonen som stresser han opp til han har roet seg ned igjen. Og evt prøvd å unngå at valpen blir så stresset at han kommer til det stadiet, og heller ha masse fokus på ro og aktiviteter som han takler bedre. Med andre ord det samme som man gjør for å unngå/minske/ta vekk annet stress.

Bor du på hybel så er du ihvertfall ikke langt unna, selv om han ikke ser deg, da ville jeg definitivt bare tatt et par ganger å puttet han der for en "hvil" mens du er hjemme, gjerne etter en tur eller noe aktivitet så han er sliten.

Vil anta at det ikke blir noe enklere/mindre missnøye om du putter han i buret så jeg ville bare gjort som du gjør nå. Er han ikke redd så vil nok lyden å klagingen forsvinne ganske raskt når han bare forstår at han skal være der å at det ikke er noe å diskutere..

Media er vell ikke problemet, hundeeiere er problemet. Uten oss hadde jo ikke media hatt noe negativt å skrive om hunder heller. Ikke at det er greit å utsette folk for vold eller andre ekle ting, men der igjen er det vell som med alt annet, noen er ikke helt skrudd sammen og får seg til å gjøre slike ting mot andre (og noen er forøvrig også kanskje redde og kan finne på å feks kaste stein som "selvforsvar" om de blir skremt nok, uten at jeg sier at det er tilfelle her, eller at det er veldig ok)..

Hva om du går ut å lufter godt før du setter han der å lukker grinda? Er han sliten vil han nok roe seg raskere (med mindre han er skikkelig redd, da fungerer det nok ikke uansett), men de kan lage mye bråk uten at det er et stort problem. Også er spm om du er hjemme eller ute når du lukker grinda å setter han igjen på rommet og hvordan dette rommet er ifht resten av huset (er han langt unna der du/dere er, hører eller ser han dere derfra)?

Personlig hadde jeg gått en tur, satt hunden på rommet, gått på stuen eller en annen plass i huset, latt han være der til han blir stille også latt han være der en stund til, la han ta "duppen" sin der også sluppet han ut når han begynner å våkne (før det blir bråk), evt bare åpne grinda når han sover uten at han våkner slik at han selv kan tusle ut når han har sovet ferdig. Før han tålererer å være på hunderommet med lukket grind ville jeg ikke gått ut av huset, det ville jeg tatt som neste skritt, slik at det ikke blir dobbelt opp. Grunnen til at jeg ville latt hunden være lengre enn bare til den er stille er fordi jeg vil at de skal legge seg ned å slappe av/sove, fordi det er den forventningen jeg vil at hunden skal ha når den skal være alene etterhvert. Sove. Ikke bare ligge å vente på at noen skal åpne med en gang.

Hva viss du legger deg ut til venstre der du kan? Om du også ligger uti kanten så vil han jo da trekke beint. Annet enn det er vell bare å lære han å gå til høyre, og kun det. Og da må du nok bare stoppe han hver gang han går andre plasser enn til høyre side og komandere han ut igjen. Det kan ta litt tid, men etterhvert så vil han nok både skjønne tegninga med hvor han skal løpe samtidig som han kanskje også blir sterkere på den siden og dermed også selv foretrekker å løpe der.

hei

Jeg har en border collie/gordon setter blanding som jeg ikke får helt til..

Har problem med å ha han med meg steder ettersom han ikke liker barn, utlendinger eller andre hunder(både tisper, valper og han hunder).

Noen som vet om noen flinke folk som vet hva de gjør fornoe, men ikke er så altfor dyre?

Hvor i landet? Er det privattimer du tenker? eller kurs? Helg/ukedager? Der du bor eller kan du reise vekk en helg e.l.?