Malamuten

Bjeffing på folk, fra din side avledning. Forsøk å få oppmerksomheten hans og belønn. Fra andre sin side, ikke forsøk å ta kontakt med hunden, ignorer.

Slutte å ødelegge, første pri er å sørge for at hunden er sliten og fornøyd, både fysisk og mentalt, noe jeg regner med krever sitt med en ung am.bul. Deretter ville jeg personlig ikke ha hatt leker inne (regner med at dere har det siden du sier at du roser han når han leker med sine leker), slik jeg ser det vil slikt bare være med på å mate stress/uro inne og dermed ha motsatt effekt av det du ønsker. De trenger ikke å ha noe å holde på med hele tiden, gi hunden det den trenger av aktivitet ute og la den deretter lære seg å være rolig/av. Ødelegger han tom ting når dere er hjemme så hadde jeg rett og slett sperra av så han ikke hadde fått bevegd seg ut av stuen slik at jeg både kunne fulgt med at han ligger i ro og ikke ødelegger ting.

Bur er jo litt samme greia, første bud er jo at hunden er fornøyd fysisk og mentalt slik at den er klar for å ligge i ro. Og deretter at han har lært seg å skru av, at det skal ikke skje noe hele tiden, inne er man rolig.

Bilen har jeg ingen gode råd for.

Min løsning på problemene over hadde vært mye trim, også på morgenen før dere skal på jobb etc (slitsomt, men det er jo bare for en periode og bedre enn at hunden er skadet i utbryterforsøk eller ting ødelagt), sykkel etc er fine hjelpemiddler. RO inne, ingen leker og strenge regler, inne ligger man å sover. Dette fungerte greit på min ødeleggende unghund ihvertfall.

Det kan du vell, bare ta med hunden alene på tur eller bort en stund det det enkleste for å holde hunden i ro er jo feks et bånd så den ikke kommer noen vei, kompostgrinder eller så må dere følge med å be henne legge seg igjen når hun reiser seg.

Ikke la de hilse. Ha valpen i bånd, ta den med inn og la den få lære seg å bare være rolig, ikke hilse, leke eller smiske. I starten ville jeg holdt de fra hverandre hele tiden (altså gjerne slik at de kan se hverandre og være i samme rom, men uten å hilse). Når dere har gjort det et par ganger å det fungerer så ville jeg startet på samme måte også forsøkt å slippe valpen etter en liten stund, altså ikke med en gang dere kommer, men etter at den har roet seg helt ned. Dette ville jeg gjort en god stund før dere tilsist kan bare komme inn og slippe valpen med en gang.

Okei, men viss har ikke er rolig når du er i nærheten så gjentar jeg det jeg sa i mitt første svar, gå ut å fortell han hva du mener. Si ifra hva som er greit og ikke. Still krav.

Pass får/kjøper du hos veterinæren. Ormkuren må gies hos vet minst 24 timer (maks 5 dager) før du skal over grensen.

Har sett bedre pattenter ja.. Håper de har planer om en oppgradering etterhvert.

Nei, den er alt for stor, både i hals og i lengde. Kanksje så mye som 2 str. Utover det så tror jeg du skal slite med å finne nomesele som passer godt på whippet, selv ikke om de er sydd på mål, pga whippeten sin spesielle kropp. Ville heller sett på non stop sin free motion, de har litt annen utforming og passer dermed bedre på litt "rare" hunder.

@Puttiva de kan lære å håndtere stress, men det krever ofte en del arbeid. Jeg har et levende bevis her, vi er ikke heelt i mål, men etter 2 årnmed jobb så er det en helt annen hund. Og du skal ikke se bort ifra at du får et hopp i riktig retning "gratis" når hormonene gir seg. Hvor mye du må jobbe, hvor bra det blir og hvor lang tid det tar derimot er det ingen fasit på, kommer veldig an på hunden og litt an på deg og hvor konsekvent du er med treningen.

Det er ingenting du må kjøpe nytt Men spesielt seler/halsbånd/dekken eller andre ting som valpen vil vokse ut av ganske raskt oppigjennom det neste året er det jo greit å kjøpe brukt da så slipper man å bruke mer enn nødvendig på noe som ikke passer igjen snart.

Bæring, belønn å gjør det positivt, og unngå bæring der dere ikke må.

Bading, jeg har bare gjennomført det, ingen av mine hunder har likt å bli dusjet, selv om de er glade i å bade utendørs, men de har heller ikke hatt noe problem med det, de står i ro, stresser ikke, bare ser litt missfornøyd ut også er det ferdig. Du kan jo selvsagt armere deg med godbiter eller noe, personlig ville jeg bare gjort det og blitt ferdig med det.

Lek, finn på andre ting en stund om hunden bli for stresset av å leke. Gjør aktiviteter hvor han kan se og være sammen med andre hunder, men uten lek og herjing. De må lære seg det også. Så får du bare se an, frislipp er ikke for alle, noen er feks mer lettstresset enn andre, men jo mer ro dere får lært inn nå jo større sjanse for at han blir bedre. Jo mer han får stresse nå, jo større sjanse for at stress og forventninger fester seg og blir med i bagasjen.

Spm 1: Nei det er antagelig stress. Ta en timeout når han begynner og vent til han er rolig. Og kanskje forsøk å gjør litt andre aktiviteter med andre hunder, feks gå en liten runde i bånd eller bare ligge på plena sammen uten å leke, slik at han lærer seg også å være rolig og ikke bare stresse. Edit: om dere har mye "leketreff" hvor dere står i ro, forsøk heller å gå litt rundt slik at hundene må bevege seg litt mer og må følge med litt på dere også, ikke bare være oppslukt i den andre hunden.

Spm 2: Vet ikke om jeg skjønner spm? Ikke alle hunder liker å bli løftet, og hvorfor skulle de like det? Det er jo ikke naturlig. La vær å løft han når du ikke må, la vær å gi han til andre når du løfter han (la han heller gå bort selv) og når du må løfte han av en eller annen grunn så ber du han kutte ut om han begynner å tulle også kan du rose/gi godbit om han er flink.

Spm 3: Bad han viss det er nødvendig, viss det ikke er nødvendig og han ikke synes det er gøy så er det vel bedre å la det være.

Forventninger har alt å si, noe skaper jo stresset, viss ikke hadde han jo vært like stresset hele tiden, alltid. Det trenger heller ikke alltid å virke så åpenlyst, men som sagt, en eller annen forventning skaper stress i hilsesituasjon, så jo mindre forventninger jo bedre vil det bli.

Hilsing, hvordan foregår det? Er det bare han som får gå bort å lukte på når han er rolig eller driver menneskene og "hilser" tilbake(klapper han, snakker e.l.)? Her ville jeg isåfall bare kjørt ignorering. Altså at hunden får gå bort å snuse om han vil men menneskene han hilser på gir ingenting tilbake. At han avreagerer raskere enn før er faktisk et godt stykke på vei, det er slik det starter, og etterhvert som han blir bedre og bedre på å håndtere stresset så vil det gå over med en gang, evt ikke stresse seg opp i utgangspunktet (men dette er en gradvis prossess).

Passering, om du ikke kan passere på en god måte så ville jeg forsøkt å unngå det så langt det er mulig. For å bryte dårligere vaner å for å starte treninga en plass hvor hunden faktisk er kontaktbar og kan lære noe av det. Dvs, når han begynner å blokkere så kan du feks snu å gå motsatt vei og belønne kontakt når den etterhvert kommer. Du kan gå på andre siden av gaten (om det hjelper), du kan kommandere sitt/dekk e.l. enten der dere står eller gå litt unna om han trenger større avstand. Dette er en fin plass å begynne mtp at han kan se andre hunder, men alikevell være på en slik avstand og/eller i en slik setting (feks under komando sitt) at han klarer passeringen uten å ta helt av (og dermed har dere læring, kontra avlæring). Så kan dere derfra gjøre det vanskeligere med mindre avstand og evt bytte ut sitt/dekk med å gå forbi.

Lek, kanskje er det best å la det være? Eller om det er mulig så kan dere avslutte leken før han blir så gira at han begynner å jukke? om så det bare betyr en drakamp eller et kast med ballen. Kanskje kan dere moderere deres kroppsspråk/stemmebruk i lek(om dere feks er veldig ivrig selv så vil jo det gire hunden enda mer).

Slite han ut er jo fint om det virker, men man må jo passe på å ikke gjøre bare det heller, man vil jo ikke ha en hund som er "avhengig" av å bli kjørt i kjelleren hver dag, men man kan jo bruke det til sin fordel å sørge for at han innimellom får brukt seg skikkelig fysisk (sykkel, trekk etc).

Generelt sett så er det jo stresshåndtering som er nøkkelen, noe jeg har brukt mye tid på de siste årene med min hund som utagerte både på folk og hunder og andre ting pga høyt stress. Stresshåndtering vil si å lære hunden å håndtere/avreagere, stresset sitt. Treningen er forholdsvis enkel, man må utsette hunden for situasjoner, miljøer og ting som skaper stress også trene på å håndtere det. Best er det jo da om man får til å holde stresset under det punktet det blir for mye og hunden bikker over, fordi da er det lettere å trene på å læringen går raskere. Jo flere forskjellige stressende situasjoner man får trent på/i jo bedre vil alt bli, også i de situasjonene man ikke har fått trent så mye på direkte, fordi stresshåndtering er jo det samme uansett. Og når hunden har lært det i mange andre situasjoner vil den også raskere plukke det opp i nye situasjoner når den kjenner igjen sine egne føleleser og våre reaksjoner.

Min malamute hannhund var av en ganske stressa type, veldig lik din på mange måter, han var et h****e fra rundt 2.5 års alder og i et par tre mnd (oppførte seg som om det var en høyløpsk tispe i hus konstant), men når det endelig ga seg og han ble voksen så ble han en helt annen hund. Selvfølgelig bedre enn han var under hormoneksplosjonen, men også mye mindre stresset enn han hadde vært som valp/unghund, så det er håp

Ro og opptreningstid/måte kan jo variere fra hund til hund og tilfelle til tilfelle(skader og omfang varierer jo), så ville definitivt ring kiro å fått gjentatt det h*n sa. Umulig for folk her å gjette på.

jeg ville gått for en halvnome type sydd på mål. De er greie selv om du må dra han emd deg litt og også gode for hunden å trekke i. Jeg sverger til MR sine, gode, solide og rimelige, men finnes jo mange andre som syr seler på mål også. MR sin sykkelsele

Hm, kanskje dette også er en av de tingene hvor Ozu har bedre kondis enn meg, sånn egentlig.

Men nå er jo han mindre enn alle deres hunder, og har også masse pels som jeg vil tro trekker ham ned litt (men det har vel malamuten også).

Malamuten har en del pels ja, men med en gang pelsen er i vannet så flyter jo den like godt som resten av hunden, dvs tilnærmet vektløs. Det er jo i det store og det hele det å komme seg fremmover som koster krefter, ikke å holde seg flytende

Edit: For min del, med Varga som ikke er superglad i å svømme, så er jeg mer påpasselig på å ta hensyn på om hun blir lei/usikker enn hvor lenge hun bader og hvor sliten hun blir. Fordi om det presses for mye så kanskje ikke hun vil bade lengre, men om hun blir sliten så er det relativt lett å se, både der og da og evt de neste dagene om man har presset for mye. Men jeg tror de fleste hunder (og mennesker for den del) kan svømme langt og lenge, selv med dårlig kondis uten at det er problematisk på hverken den ene eller andre måten. Spesielt så lenge de er rolige og ikke kaver avgårde så fort det går. Da er det rett og slett ikke hardt nok (men alikevell god trening).

Nå har det blitt noe bading i sommer pga denne syke varmen, men pga at det er folk over alt så har det ikke blitt veldig mange anledninger til å slippe hunden å kaste ball/svømme fritt som man vil. Varga har derfor ikke allverdens til svømmekondis. Hun er i god form ellers, neppe som en jakttrent vorsteh, men vi er da mye ute og både går, løper, sykler og trekker.

I går kveld var vi å badet sammen, da var vi ute å svømte begge to i ca 40 min, med kun korte turer opp(bare for å få fotfeste også uti igjen) på land fordi varga ikke er helt komfortabel med å svømme rundt på måfå. Hun var ikke spesielt sliten etter den runden. Svømmer jeg langt ut med et stykke til land så har jeg på henne flytevest, bare for sikkerhetsskyld, da spiller det jo ingen rolle om hun blir sliten eller noe annet oppstår. På dager vi er på stranden så blir det jo flere turer uti vannet ila dagen, men ikke så voldsomt lenge av gangen(10-15 min kanskje).

Tidligere når jeg hadde en svømmeglad malamute så startet vi badesessongen der vi slapp året før. Kjørte til vann av noe slag, kastet leke i vannet og han svømte så lenge han ville(erfarte aldri at han ikke ville, men ble som regel en time i slengen), ofte i elv hvor han måtte svømme motstrøms oppover ganske mange meter pr gang (iom at leken fløyt nedover) avbrutt med løperaptuser på plena rundt.

Med andre ord tror jeg ikke du trenger å ta veldig mye hensyn, jeg svømmer ca aldri (sikkert 3 år siden sist jeg var uti), men det er da virkelig ikke noe problem og svømme en grei tur (ihvertfall ikke så lenge jeg tar det med ro). Tungt er det selvsagt, men ikke på en måte som jeg blir utslitt av eller har vondt i mange dager etterpå. Se an hunden du og skal dere litt lengre ut etterhvert så kjøp en vest til han.

Saft på flaske, hiv i fryseren, ta ut når renner halvt frosset, rist flasken og man har kald og god slush.

Vann med frosne bær/frukt i.

Smoothie.

Milkshake.

Hjemmelaget saftis

Det kan jo være situasjoner som trigger stress uten at hunden er en typisk stressa hund, eller går rundt og stresser hele tiden. I såfall så gjelder det jo å være føre var i de situasjonene det gjelder og be han ta seg sammen/pass på så det ikke oppstår noe.

Ressursforsvar er vanskelig å få vekk (spesielt ovenfor andre hunder slik), men klare grenser og forebygging slik at det ikke oppstår noe negativt vil jo til en viss grad være hjelpsomt, fordi det bygger trygghet å ro. Jo mer han har å passe på, stresser, får negative opplevelser i klinsj med de andre hundene jo verre vil det bli.

Om du beskriver "at det skjer mye" som er trigger så kan det jo være en god del stress også, ikke (bare) ressursforsvar. Stress kan jo føre mye dritt med seg.

Nei, du kan ikke rydde vekk personer, men der det er personer inne i bildet kan jo du/dere gå inn å si glem det, her bestemmer vi. Da er dere jo tilstede.

Noen hunder blir aldri helt fungerende, og kjønn spiller ingen rolle om det er snakk om ressursforsvar, som det høres ut som det er. Dvs det kan jo ofte kontrolleres, men det det forutsetter jo at man faktisk hele tiden må kontrollere det, og det kan jo bli slitsomt.

Det man må gjøre isåfall er jo å finne ut hva som trigger adferden og deretter rydde vekk ting og unngå situasjoner som trigger(føre var), samt være klar og tydelig på hva som ikke er ok oppførsel når det smeller/man ser at det kommer til å smelle. Og skille dem når dere ikke er hjemme etc.

@ka9n4ever uansett hva du velger å kalle det, det er faktisk helt greit og bytte ut en slik hund, både for hunden og din farmor sin del. Noen ganger så er det verken bra eller trivelig for noen (inkl hunden) å tviholde blindt på et ansvar man føler man har fordi fjortiser og rosabloggere sitter rundt om kring å hyler om det. Ansvar har man, men det ansvaret er ovenfor hunden, og er ikke situasjonen bra så er det eneste ansvarlige å finne et annet hjem (evt avlive om situasjonen krever det). En bc blanding med en desj diller høre absolutt ikke ut som en hund for din farmor, nå er det jo heller ikke hun som har skaffet hunden, så lær av det og gå videre, å legg vekk dårlig samvittighet. Tipper denne hunden kan bli fin i rett hjem, antagelig bare blitt litt kaos med gjeterinstinkter, lite aktivisering ifht hva en slik hund må ha (?) og manglende grenser, noe som raskt kan bli bedre i rett hjem.

Dere som foreslått voksne omplasseringshunder. Hvor finner man en voksen, lydig og velfungerende omplasseringshund?

De finnes, men man må lete, finn.no, facebook grupper og omplasseringstjenester. Jeg har selv omplassert en 100% problemfri hund, en hund alle kunne hatt, fordi jeg hadde en annen hund som ikke var like ukomplisert. Jeg valgte og omplassere den enkle, som hadde størst sannsynlighet for å få et godt hjem, mens jeg fikk mulighet til å jobbe med den andre. Ser jo mange andre også som av forskjellige grunner velger å omplassere hunder av alle raser, aldre og kjønn, uten at det er noe galt med dem. Men ikke alle er enkle selvsagt, så man må lete, hilse på å sjekke ut forskjellige hunder, så finner man nok.

Det er faktisk vanlig at kyr ikke liker hunder, instinktivt, med eller uten kalv, ho eller hannkjønn, vanlig som i mange, men ikke alle. Noen gårder har jo sikkert hund på gården, slik at kyrne der er vant til hunder. Verre er det også når de er i flokk for da blir de tøffere. Deres reaksjon er en helt naturlig og instinktiv reaksjon på rovdyr, holde stand, gå imot, jage vekk.

Illustrasjon på at fluktdyr ikke alltid flykter, kyr mot bjørn.

At de driter mange ganger sier jo ikke nødvendigvis noe om mengden, trenger jo ikke komme lass hver gang. Er det store mengder og dårlig konsistens så kan det jo tyde på at alt ikke er helt på topp, da ville jeg forsøkt et forbytte for å se hva som skjer da. Det kan du jo forsåvidt forsøke uansett. Enkelt og kanskje hjelper det på problemet dit.

Ellers så er det vell ikke nødvendigvis noe bekymringsfult, selv om det er plagsomt for deg, hunder er forskjellige. Ingen av mine har noen gang vært slik. De driter 1-2 ganger pr dag, samme hvor lang tur vi går og hvilken aktivitet vi gjør.

Jeg tenker rundt 8-9-10, kanskje. Men det spørs hva du mener da? Jeg kommer sikkert til og kalle hundene mine for gamlinger fra de er yngre enn det, på spøk/kjælenavn, og jeg kommer ikke til å behandle de som gamle før jeg ser tegn på at de trenger/ønsker noe annerledes. Noen hunder er jo gamle lenge før vi ville kalt de gamle og andre igjen er ikke gamle før 5-6-7-8 år etter at andre har sagt takk for seg/blitt gammel.