Malamuten

Åh, hvor fælt er det ikke med en oppdretter som oppdaterer lite/ingenting på siden sin, er treg til å svare på mail (en uke siden mail ble sendt) osv Sikkert travel og det er jo ikke så mye å skrive om enda, men det kan da ikke være bare meg som synes slikt er gøy og spennende, og noe må man jo gjøre mens man venter på at tiden skal gå. Det skulle vært påbudt med sonentråd/blog el. med alle små å uviktige detaljer, bilder osv Ikke enkelt å være utålmodig nei...

Cross max og sykkelstativ på bilen

Det er jo hyggelig å tilby hjemkjøring (viss de ikke har dette som vanlig service), men om de ikke klarer og gjennomføre så er det vell bedre for alle at de slutter og tilby seg å heller sier at det kan de ikke.

Jeg ville vært mindre bekymret for tissing og renslighet enn for å få en hund som er usikker hjemme. Renslighet kan jo kontrolleres ved å legge ut aviser eller pads så hunden tisser på visse plasser og ikke over alt når som helst. Er den ikle helt trygg på å være alene derimot så kan du lage deg storjobb ved å gå for raskt frem. Pluss at det ikke er noe hyggelig for hunden å være alene om den er usikker selvsagt.

Hvor mye har dere trent på å være alene tidligere? Hvor lenge går bra? Hvor lange dager er det snakk om å være alene?

Mulige løsninger, ta den med i bil (om man har), få noen til å lufte den eller holde den med selskap deler av dagen, hundepass etc.

Jeg har en tispe på 1 år som snart venter sin første løpetid siden hun hovner opp der bak. Har også en tispe på akkurat 6 måneder og jeg har hørt at tisper som bor sammen får løpetid rett etter hverandre. Er det stor sannsynlighet at en valp på 6-7 månder får løpetid før siden storesøstra snart løper? Jeg synes valpen er altfor ung og umoden til å få løpetid nå. Noen som har opplevd dette?

Tisper kan synkronisere løpetider så de løper samtidig, men jeg tror nok ikke at en tispe som enda ikke egentlig skulle hatt løpetid løper tidligere fordi en annen i huset løper, dette gjelder nok bare tisper som er kjønnsmodne. 6 mnd er ingen uvanlig alder å få første løpetid på, å de fleste er vell "ung og umoden" ved 6 mnd..

Jeg bytter jobb 1. september og går endel opp i inntekt (går fra 50-100%). Jeg skal jobbe i en kommune. Må jeg selv bestille nytt skattekort eller går det automatisk?

Skattekortet er laget på beregning fra året før (eller evt etter hva du har bestilt ifht hva du ser for deg å tjene i år), om du bytter jobb nå så vil du fortsatt ha det samme skattekortet, ingenting vil bli endret bare fordi du bytter jobb. Det samme neste år, om du bytter jobb nå å tjener bedre enn du gjorde, så vil ikke mndslønna du får nå på slutten av året være avgjørende for neste års skattekort, det vil være totalsummen av det du blir å tjene i år. Om du da jobber i denne nye jobben hele neste år så vil totalbeløpet neste år være enda større enn i år, så du bør passe på at både det du har nå og det du får neste år er/blir riktig (om du ikke vil ha baksmell).

Kommer an på hva behovet er? Turer kan jo tilpasses individuelt selv om to forskjellige hunder er med samtidig, går de løse styrer de jo selv, viss ikke kan man jo ta med en ball eller noe for å spe på litt til den som gjerne vil ha litt mer(enten bare kaste så den får løpe eller kaste den inn i skogen mens man holder igjen hunden også får den løpe ut å søke etter den), henge på kløv eller kjetting så den ene får jobbe litt ekstra etc.

Om det er tiden det står på, at den eldste ikke kan være ute så lenge så er det jo enten å gå to litt mindre turer (med begge) eller gå hovedtur først, med begge også evt spe på litt med en kveldstur eller morgentur med den yngste(da blir det ikke helt dobbelt opp og den eldste slipper å være lenge alene mens man er ute med den yngste). Eller om du trener noe også så er det jo bare å legge inn litt mer annen trening på den yngste slik at den får ut behovet sitt der.

Er det noen som har erfaring med Clomicalm? Jeg tenker på det i forbindelse med separasjonsangst.

Takker for svar.

Dårlig erfaring. Nå har ikke hunden min sep angst, men hun har noen runder hatt veldig store hormonforstyrrelser etter løpetid når hun får innbilt svangerskap, hvor hun plutselig har blitt helt panisk og stresset når hun har blitt etterlatt alene. Første gang dette skjedde var vi til vet og fikk galastop mot hormonene og vi fikk clomicalm til å bruke et par dager frem til galastop hadde begynt å gi effekt.

Hunden ble tydelig dopet av det, men ble ikke mindre redd/engstelig, tvert imot virket det som at dopet gjorde det verre siden hun da i tillegg til å være engstelig sleit med å fote seg skikkelig osv når hun skulle opp/ned fra sofa e.l. Så det kommer jeg aldri til å gi til hund jeg skal dra fra alene hjemme flere ganger..

Jeg ble helt døv på et øre når jeg hadde ørebetennelse, var vell pga puss som blokkerte regner jeg med, en skylling til legen så var det bra med en gang

Simba er 15 mnd nå.

Men ok, jeg forstår hva det er dere mener, jeg bare forstår ikke hvorfor. De skal få slippe å trene han opp osv, men er det for mye å be om at folk fjerner ting, evt stenger av? Jeg syns i hvert fall ikke det. VI fikk hund.

Når Simba er rolig og hyggelig har hele familien stor glede av han, og jeg hører alltid "vår hund". Med en gang noe skjer, er det visst min hund, og jeg må rydde og ordne og alt mulig. DET går utover mitt forhold til Simba, fordi jeg må fjerne han fordi de ikke klarte å f.eks. rydde opp etter seg.

Det som er greia er at ikke alle ønsker å ha hund når det blir slik som det er hos dere nå, og for noen så er det da et reelt alternativ å avlive heller enn å trene på det eller tilrettelegge på andre måter. Det virker som din familie er av de som mener det, og da hjelper det ikke så mye at du mener at de bare kan gjøre litt sånn eller slik, det vil bli du som taper på det. Dere fikk hund, ja, men de har en løsning på problemet de også, det er bare ikke den samme som du ønsker. Er nok flere her inne også som hadde avlivet en slik hund, så din familie er nok ikke alene om å tenke slik de gjør.

Som sagt så hadde jeg i din situasjon sikkert vært litt skuffet over at familien min ikke gadd å engasjere seg mer i noe som betyr mye for meg, men til syvende og sist så hjelper ikke det så mye, og utover det så burde det være mulig og tilrettelegge uten så mye om og men, uten at det bare blir j trist, for deg og for hunden. Det er jo snakk om å tilrettelegge i de tilfellene som er problematiske når du ikke er tilstede, og det er jo sikkert ikke snakk om hele tiden, ergo vil jo det meste av dagen være akkurat som før.

Men blir ikke det bare jævelig trist?

Jeg forstår alt hva dere sier, og dere har jo helt rett. Men samtidig blir det, for meg, helt feil å skulle skjerme hunden min fra min egen familie, som jeg bor sammen med.

Jeg hadde nok vært litt skuffet på et personlig nivå om min familie ikke gadd å gjøre en liten innsats for noe som betyr mye for meg, det hadde jeg nok vært, men det forandrer egentlig ikke på alternativene.. Tja, trist og trist, det kommer vell mye an på hvordan dere lever og hvordan ting evt blir gjennomført i praksis, og evt hva du mener med trist? Trist for hvem? Det er selvsagt hyggeligere når alt fungerer uansett, men nå er det ikke alle hunder som er slik, og da blir det med en gang vanskeligere og mindre hyggelig, dessverre.

Nå er det to dager, eller en og en halv egentlig, til jeg får valpen i hus, og jeg er nesten konstant kvalm. Jeg gleder meg selvfølgelig enormt, men jeg har samtidig en sånn evigvarende nervøsitet i kroppen som forhindrer meg fra å sove. Herregud. Nå skjer det snart! Men jeg har det meste i hus, burde vel kanskje kjøpt noen aviser til å ha på gulvet inni valpegrinden (har kjøpt det så han holder seg ganske i ro mens jeg sover, men han har god plass), og kanskje litt mer godbiter, for jeg har egentlig bare kuttet opp pølser og puttet i fryseren midlertidig. Men det jeg lurer litt på er hva jeg bør ha med på flyreisen? Tyggebein? Håndkle? Bør jeg ta med litt mat til han? Det er jo bare en 50 minutters flytur, så det er kanskje ikke nødvendig? Men så er det jo venting på flyplassen, da.. Ååh mye greier å tenke på!

Niks, du trenger bånd, flybag, og evt noe absorberende inni flybaggen (tilfelle uhell) (og tålmodighet). Håndduk/våtservietter e.l. kan være greit, mat trenger du absolutt ikke, om ikke annet så kan mat gjøre alt verre om den blir dårlig av det. Stress/reisesyke pluss mat er bedre å la være.

Valper er ikke alltid rosenrødt, jeg tror ikke det er det folk vil frem til heller. De tisser og bæsjer inne, de kan vekke en om natten i starten, de må følges med osv, men det er jo en del kos med det også. Og selv om det er litt som må følges med osv så tror jeg du kommer til å merke at det alt i alt ikke er så komplisert som du tror. Det trenger ikke være komplisert fordi om det krever tid eller oppmerksomhet. Lykke til på turen

Jeg har søkt og lest opp og ned flere sider. Jeg vet hva han reagerer på, hvorfor han gjør det, og hvordan vi kan unngå det. Jeg er mer enn interessert i å høre hva som kan være en trigger istedenfor å fikse problemet - det er jo derfor jeg spør (eller vil du jeg skal gjette meg til det?).

Jeg forstår jo at folk ikke gidder å bruke tid på hunden. Men, når deres slepphendthet fører til så store problemer, så blir det et problem for alle. Jeg kan ikke være til stede hele tiden. Familien har en avtale om at ja, selvsagt passer de han om det skulle være noe. Det er "ikke noe problem" at jeg får dusje i fred. Men samtidig er det det - fordi han gjør all verdens ugang når jeg ikke er til stede. Nettopp fordi han har lært at han "får lov", fordi de ikke gidder å reagere.

Får se om jeg titter på det igjen i morgen, det var så mye som stod der så orker ikke nå.

Men poenget er at du vet at de er slepphendt, og da vet du hva utfallet blir, og da må du ta ansvar for det på den eneste måten du kan, selv om det virker både kjipt og feil fra ditt ståsted. De har jo tross alt enda en løsning på problemet enn deg, nevnt avliving, så for dem så er det jo da heller ikke nødvendig å skjerpe seg, så mest sannsynlig så er det nok et klassik tilfelle der den som er interessert i hund (du) må gjøre det du kan for at ting ikke skal skje og la dem være som dem er så ikke de bestemmer at den andre løsningen på problemet er bedre enn din.

Men hva skal man gjøre da? Det er jo langt fra hyggelig når han er som han er mot dem. Det er ikke regler som MÅ følges i den forstand, men mer ment som litt tips og hjelp til hvordan vi i familien kan jobbe for å få et hyggelig hundehold.

Hvis han knurrer (regner med at det er rydde-treningen du sikter til), betyr ikke det da at man har gått for fort frem? Da er det vel bedre å drite i det, og evt. gi hunden en liten timeout.

Det vil jo ikke være noe hyggeligere hundehold hvis han må sitte i bur bare jeg skal på do/dusje etc. VI har skaffet hos hund, men han er MITT ansvar. Men det betyr likevel ikke at jeg syns noe om å bare stenge han ute av familien, fordi DE ikke kan sette seg i respekt hos bikkja.

Det er nettopp derfor det ikke er hyggelig/enkelt eller hva man nå skal kalle det å ha hunder med issues. Får du trent det vekk og gjort det hyggelig for alle så er jo det supert og selvsagt det beste, men iom at du startet med å si at familien din ikke gadd å gjøre noe med hunden, og følger opp med et eksempel hvor de kunne gjort noe så enkelt som å satt han i bånd/bur, men ikke gidder (eller glemmer eller hva som helst) da er det jo ikke så mye annet du kan gjøre enn å passe på selv. Dvs at du må sette bort(bur/rommet dit etc) hunden før du går i dusjen, eller før du skal bort. Og du må selvsagt gjerne forsøke, men det er faktisk ikke så rart om ikke alle vil følge slike regler i sitt eget hjem, det blir slitsomt i lengden, og det blir ikke noe lettere om man ikke vet helt hva man holder på med eller forstår viktigheten av det, eller man kanskje ikke er så interessert i å liste seg rundt i eget hjem pga en hund. Ikke alle er så interessert i dyr at de vil snu livet opp ned for å få det til å fungere best mulig.

Forøvrig så ville jeg tatt å søkt opp en av de mange trådene rundt ressursforsvar å les igjennom tips og erfaringer, også endret litt på de reglene du har satt opp, du har et par ting der som, ihvertfall slik jeg leser det, kan være en trigger på å bli bitt heller enn å fikse problemet.

Nei, det er ikke noe krise mest sannsynlig, det er en del hunder som ikke er så veldig glad i mat, noen hele tiden andre litt mer i perioder. Viss dere må ta på han får å finne ribbein så har han nok aldri vært småspist, da har han nok tvert imot spist godt ifht sitt behov, og det er jo hans behov som er viktig, ikke hvilken mengde som står på pakken, eller som noen har fortalt dere at han skal ha, eller dere synes han skal ha. Se på hunden, er den i normalt hold så spiser den nok.

Når det kommer til kresne hunder så er det gjerne en av to ting som gjelder, enten finne noe hunden vil spise (og håpe at den ikke går lei) eller vær "hard" på foringsrutinene. Mat tilbys to ganger om dagen, spiser han ikke/eller ikke spiser opp så forsvinner maten og den kommer ikke tilbake før neste fastsatte måltid. Altså her må dere velge enten eller, enten må dere streve for å finne godsaker som hunden vil spise, eller så må dere være streng på slikt og holde dere til hundemat to ganger om dagen slik at hunden lærer og spise det den får. Mer mosjon kan også hjelpe på matlyst Hadde ei tispe som var matvegrer, hun kunne gå oppmot en uke uten å spise hundemat i perioder, men regime rundt foring hjalp masse. Under oppveksten var det litt av og på, men merket tydelig at det skle ut ekstra med en gang jeg begynte å slurve med maten å lot den bli stående. Men som voksen har hun spist så å si alle måltid hun har blitt servert. Hun hiver som regel ikke innpå, men hun spiser normalt.

Min hund ble deprimert da den andre ble borte, skikkelig også, men det varte bare en ukes tid så var han seg selv igjen. De trenger ofte tid til å prossesere slike ting de, som oss. Spm her er vell mer hvorfor den depper? Om den depper over hunden og ikke har kommet seg noe på så lang tid så lover det kanskje ikke så bra? Men siden den blir bedre hos andre så er det neppe hunden den depper over, da er det nok heller noe med hjemmesituasjonen. Sikker på at dere ikke har ekskludert hunden ifht hva den er vant med? Mener ikke bare tur nå, men kanskje det har blitt mindre kos, ligge i sofaen e.l. Mindre oppmerksomhet og "kjærlighet" til hunden rett og slett? Og at det derfor blir bedre når den er borte hos andre. Nå er det jo ikke unaturlig at man blir litt mer opptatt med en baby, men forsøk å gi hunden mer oppmerksomhet og anerkjennelse hjemme å se hva som skjer, viss dere har mulighet/kapasitet. Viss det ikke blir bedre om ikke lenge og de vet at han blir bedre andre plasser så hadde jeg definitivt vurdert å omplassere ja, evt satt han bort på langtidspass en stund for å se om det hjelper til at han tar med seg livsgleden hjem igjen etterpå, og kanskje eierne da om litt er litt mer tilbake i normalt gjenge om babyen begynner å bli litt eldre og ting går seg til.

Heldig valp som i verste fall blir litt dårlig i magen.. (ikke noe akutt eller farlig)

Ja vi vet jo best her på berget. Jeg drister meg til å påstå at han i dette tilfellet er bedre på hund enn han er til gjøre seg forstått skriftlig.

Godt mulig, men jeg begynner å betvile en del av hans hundekunnskap også når han skriver det han gjør (for det er jo ikke bare snakk om kommafeil eller dårlig setningsoppbygging). Jeg er jo enig i poenget hans (ikke se seg blind på tester og ikke bruke en mentaltest som eneste mål i avlen), men alt annet han skriver rundt emnet er jeg ikke enig i. En mentaltest er nettopp det, mentaltest. Det sier noe om hunden sin mentale status og kan brukes til mye fornuftig uansett rase, men den sier jo fint lite om arbeidskapasitet osv, så å tro at en mentaltest er et helhetlig avlsverktøy for tjenestehunder er jo bare dumt, men det er jo ikke testen sin feil, det er jo de som avler, de som setter krav til testing og resultater osv som er problemet.

Pølse delt i små biter

Det er ganske umulig og si, da det varierer veldig fra individ til individ. I kullet til min første hund så var de fleste valpene ganske gjevne lenge, men utfallet til slutt ble sprikende mellom 27 og 48 kg voksenvekt. Men han ligger nok an til å bli ganske stor, men golden er jo blitt ganske store hunder(på utstillingslinjer ihvertfall) så han blir nok en relativt normal hannhund vil jeg tro. De vokser ofte bra til de er rundt 6-7 mnd også stopper det opp etter det er det ofte bare et par kg som kommer til når hunden legger seg ut i bredden og blir "voksen".

Njaa, det der vil jeg kalle mer rikhåret enn langhåret, eller ihvertfall ikke mer enn mellomlang pels (som f.eks. aussien skal ha). Men ja, det er forskjell på langhåret og langhåret, de skal ikke se ut som en malteser heller, liksom.

Hovedpoenget var at langhåret kan være så mangt (siden det ble brukt mot de på de gamle bildene). Det er nok ikke tilfeldig at de aller fleste langhårede hunder har fått mer og mer pels(lengre, tykkere, større), noe i så stor grad at de ikke lengre kan brukes til det de var ment som. Det gjelder forøvrig det meste av trekk, hos de fleste raser.

Sheltie er både pene og dugelige hunder så det var forøvrig ikke noe rasekritikk, jeg synes bare det er interessant at dagens alltid er mer riktig enn den opprinnelige i argumenter, hvor det hos de fleste er overdrevne trekk, hemmende eller ikke.

Første valp spiste dårlig så hun gikk rett over på 2 måltider sånn omtrent med en gang hun kom i hus (8-9 uker), somregel ble det bare 1, men hun fikk tilbudt 2, hennes eget valg og evt ikke spise da. Valp 2 spiste 3 måltider til han var rundt 3 mnd så gikk vi over til 2. Tipper jeg gjør det med neste også, evt dropper rett ned på 2 måltider om det blir mye godbiter innimellom, da får det være måltid nr 3. Godbiter er jo ikke bra mat somregel, så kommer nok til å fordele mengden på 3 måltider over på 2, sånn ca, men godbiter får evt være magefyll imellom de 2 måltidene med skikkelig mat.

Men når de begynner å diskutere omplassering/avliving når jeg ikke er til stede, i tillegg til at han biter dem, så blir det noe JEG må ta fatt i. Bånd har jeg tenkt til å introdusere dem for.

Har laget et ark med litt info og hjelp, tror dere det er okei og forståelig? Noen inspill?

Selvsagt, men slike ting tar tid, og blir sjeldent helt bra, spesielt ikke bra mot de som ikke "trener" med han, så du er mest sannsynlig litt avhengig av at resten av husholdet gidder å gjøre noe, viss ikke kan jo de ødelegge treningen du legger ned når du ikke er til stede.

Tja, de to ovenstående der fra tidlig 1900-tallet er jo fra akkurat rundt den tiden standarden ble skrevet, så de hadde vel ikke prøvd så lenge å etterstrebe den. Det står i første linje av helhetsinntrykk: "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov." Langhårede skal de altså være, og de skal ha dobbel pels med underull. De skal ikke være grove og ikke klumpete (som de blir med for mye pels, eller for mye av andre ting). Pelsen skal passe til kroppen og ikke skjule linjene. Men de skal altså være langhårede.

De to fra 1900 tallet var vell også langhåret. Sånn helt uten å dra det over til sheltie så er det forskjell på langhåret og langhåret også.

Viss familien ikke er villig til å gjøre små ting så er det jo egentlig ikke så mye du kan gjøre.. Slikt som dette må enten trenes på eller så må hunden skjermes/stenges av fra området slik at han ikke får mulighet. Jeg hadde definitivt gått inn hardt å sagt hva jeg mener om biting til min hund, jeg hadde villet trent på det (bytting etc) og skjermet så mye som mulig, men de gangene det evt hadde blitt konflikt så hadde jeg gått inn hardt å fortalt at biting er uakseptabelt.

Ang trening så er det jo å stoppe han der du rekker å fortelle at det ikke er greit (ikke bare biting, men vokting, stress eller hva som helst av ressurser er ikke lov), ha på et bånd inne hele tiden slik at du/dere ved behov kan ta vekk hunden uten å ta i den (slipper å bli bitt) og lettere å stoppe han når han skal til med noe, evt stenge av et område med grinder som han må være på når du ikke følger med han 100% for å unngå slike situasjoner. I tillegg til byttelek og innlæring av slippkomando for å gjøre det hele mer positivt og for å fremme at han selv gir fra seg ting heller enn at dere må ta det fra han.