Malamuten

Det eneste som hadde vært egoistisk med en slik avgjørelse (som jeg ser det), er om hunden er så plaget at den vil være plaget også i et nytt hjem, om så i mindre grad. At man bruker noe slikt for å slippe å avlive selv om det egentlig hadde vært det riktige.

Om hunden derimot kan ha et fint og smertefritt liv med nok aktivitet for å trives, folk som er snille og som han trives med, kjør på, det synes jeg ikke er egoistisk i det hele tatt. Å selv om du synes det er vanskelig nå så skal jeg garantere at det nok kjennes ut som en lettelse etterpå. Selv om man altids greier å tilpasse sånn å slik så er det jo enda bedre om det finnes en løsning som er perfekt for alle? Da slipper han å være hjemme den ekstra timen fordi du vil ut å gå mere etter å ha luftet han, eller han slipper å vente mens du er på langtur med hund nr 2. De tåler jo det også så lenge de får det de trenger, men det er jo enda triveligere å slippe det, å bo sammen med noen som er på samme nivå, som kan være hjemme sammen med de eller ta de med på andre ting, besøk til folk etc. Hvor de passer perfekt inn rett å slett. Og som nevnt, hunder flest er ikke spesielt lojale, får de kos, mat, aktivitet og ly så er de gjerne storfornøyde å finner seg raskt til rette i et nytt hjem, det er nok værre for oss mennekser å skilles ad, sånn gjevnt over.

Det er sånn typisk ting de gjør når de blir litt ekstra giret. Siden du i tillegg sier han har mye energi (mer enn vanlig) så kan det hende han er en smule stresset, ikke bare energisk i den forstand at han har energi som vil ut?

Slikt krever litt trening og tålmodighet så spm er jo om du orker å legge ned det arbeidet i en hund som ikke er din? Første bud er å senke forventningene, noe som kan være litt vanskelig om du stort sett kommer på "besøk" når dere skal på tur (noe som helt sikkert gjør han litt ekstra glad). Når du kommer inn, ikke hils, bare overse, ta deg gjerne tid til en kopp kaffe eller noe slik at han roer helt ned før du tar han med deg ut. Når noe oppstår ute som gjør at han tar av litt så må du enten forsøke å avlede han, feks med en godbit før det skjer, eller vær rolig og tålmodig når det skjer å be han feks sette seg eller legge seg også står du der og er kjedelig til han roer seg også kan du gå videre. Gjør du dette hver gang så blir det jo ikke like gøy. Du kan jo også forsøke å bruke litt av tiden på tur til litt hodebry, ta med deg en oppdelt pølse å sleng ut på gresset eller i snøen når den kommer å se om han endrer seg litt om han får bli litt sliten i hodet, ikke bare i kroppen.

Hvor gammel er han? Alder har jo ofte en innvirkning når det kommer til stress osv, spesielt på unge hannhunder, man både kan og bør trene på det selvsagt, men de har gjerne litt ekstra stress når hormonene herjer som verst.

Jeg er håpløs på tilbud altså... Greide å overse tilbudet i går, måtte trykke på nå selv om det sto "bare i dag" (altså i går) men også så langt lageret rekker.. Siden det var igjen så ble det jo til at jeg kjøpte of course.. Kurs i impulskontroll søkes..

2 stk løpetights og et sett med justerbare gåstaver til fjelltur.

Er vell bare å hive seg rundt å bruke det da så man kan forsvare kjøpet litt ihvertfall.. Skulle trykt unfolow på alle slike grupper å sider på face, det blir alt for enkelt noen ganger.. Men til de som evt trenger det 2xu tights på salg hos xxl, så lenge lageret rekker, 599 pr stk.

Ikke lagt noe merke til at Belger har gjeterhundstress i seg. Men nå har jeg kanskje vært heldig med de jeg har møtt.

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett bare veldig forskjellige i væremåte. En belger vil ha en helt annen intensitet å reaktivitet enn de fleste spisshunder.

Felleskjøpet har mindre..

Men du kan stikke innom og kjøpe deg pallehette til vedpaller. De er små, men også festet strikk med kroker i rundt, så lettere å henge opp

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hvordan er de ifht tykkelse/vekt osv? sånn sammenlignet med de som er laget for turbruk vs vanlig pressenning? det er jo en faktor ifht at det skal ha plass i sekken og man skal gidde å bære det med seg.

Nå spørs det hvor gammel den er? En ung fransk bulldog har neppe den helt store toppfarten å som de fleste andre valper, uansett str så har de mer behov for å utforske, ikke bare vandre av gårde.

Sånn generelt sett så er det jo motivasjon som gjelder her. Ting må være positivt slik at den ønsker å bli med. Første bud er å ikke bli irritert eller frustrert, det tar drepen på stemninga med en gang. Deretter gjelder det å gå tur på hunden sine premisser (dette er litt alders og individsavhengende), ikke gå for langt i starten, la hunden bygge opp kondisjon gradvis så det ikke blir tungt å kjipt. Kan hunden gå løs så er gjerne det det beste, da kan du gå i ditt tempo og hunden kan komme etter i sitt, blir gjerne mindre negativt også siden man slipper å dra de med seg etter båndet, de får "velge" selv, selv om de egentlig ikke har noe valg. Om den ikke kan gå løs så kanskje flexiline eller langline som henger etter har samme virkning. Positiv forsterkning kan hjelpe på noen, godbit, leke eller noe innimellom. Gå tur sammen med andre hunder kan hjelpe mye på motivasjonen. Pass på holdet til hunden, blir de feks for tykke så er jo det en mulig årsak til hvorfor den ikke vil bli med. Og vær obs på muligheten for andre fysiske plager som kan virke hemmende, smerte (hd, rygg, albuer etc), pusteproblemer osv.

Ellers må man huske på at hunder er individer som oss, og ikke alle er like glade i å gå langt, løpe fort osv.

Polarhundene stikker jo ikke nødvendigvis av bare for å stikke, så i hverdagen burde det ikke være noe stort problem, med mindre det er masse katter i nærheten, men det kan jo de fleste hunder reagere på, selv om alle kanskje ikke mener jagingen så alvorlig som en polarhund kan så er det jo nok til at de kan løpe ut i veien eller løpe avgårde i jakt på en katt å "bli borte". Det er mer på tur når de ser noe at problemene begynner om de er løse. Det er ikke for alle altså, jeg kjente mye på det selv og det er vell en av de få grunnene som gjør at jeg kvier meg litt for en ny polarhund selv om de har så mye bra og passer meg så godt på mange andre måter.

Flere av retrieverne tenker jeg kan passe, dere må kanskje regne med et dekken, men regner med de klarer seg rimelig greit på telttur uten veldig mye styr. Trenger sikkert noe godt isolerende underlag og et varmt dekken, evt en litt mer dekkende dress/dekken på skikkelig kalde netter for å trives. Det fine med dem er jo at de er store nok til å bære alt slikt selv i en kløv

Ellers tenker jeg flere av spisshundene kan passe, men de kan jo ha en del jaktinnstinkter å litt vanskeligere for å høre på fører når det dukker opp noe spennende, selv om de ikke er på samme nivå som de polare trekkhundene.. Noen kan også ha litt lyd selv om jeg ikke har møtt veldig mange som har et problematisk lydnivå. De jeg har møtt har enten ikke laget lyd eller bjeffet når de blir giret, noe som lett kan begrenses/unngåes etter ønske. Buhund eller lapphund feks. God pels, fin str, enkle greie sjeler som er med på det meste men ikke krever all verdens. Evt også den lapske vallhunden.

Enig med belgerpia, at du ikke har vist om det og ikke har tatt hensyn er antagelig grunnen til at han har hatt et så bra og smertefritt liv som han har hatt. Det beste for å motvirke symptomene og unødig slitasje er å holde hundene i god form, muskulatur som tar over for leddene å hindrer unødig slitasje og smerter. Hadde du vist om dette tidligere så hadde du antagelig vært mindre aktiv og dermed ville hunden antagelig ha hatt mer smerter å fått forkalkninger tidligere.

Nå som symptomene har gjort seg gjeldende må du nesten bare se an hunden, det er så individuelt så det er umulig å sammenligne. God fysisk form, hjelper, så hold han så aktiv som mulig. Bruk gjerne muligheter der de dukker opp til å trene på måter som er skånsomt for leddene, svømming på sommeren, tenk på underlaget de beveger seg på. Ta vare på muskulaturen, mye av smertene de får kan komme fra stive muskler fordi de går å feilbelaster like mye som de kan komme fra selve leddet. Back on track, lett "masasje" for å holde blodsirkulasjon i gang å for å lindre stivhet. Kost på hunden en kiropraktortime en gang i blant å sjekk for låsninger og evt massasje eller annen behandling for såre muskler om/når det trengs. Pass på at de ikke fryser når det blir kjøligere (gjerne ikke blir kalde i det hele tatt) det hjelper ikke leddene eller musklene. Varm opp godt før aktivitet å gå ned etter på, gjerne med et botdekken e.l. på for mer gradvis nedkjøling. Ha gjerne hunden løs der du kan så den kan styre litt selv samt bevege seg fritt heller enn påtvingt. Kjøp glukosamin å bland i foret å få smertestillende fra vet som du bruker når du trenger. Blir det verre så bruker du smertestillende hele tiden, å selv om du må det så kan hunden ha mange fine smertefrie år igjen om det virker.

Vaksinerer hvert år, men det er vell bare kennelhoste (?) som gjentaes årlig, de får ihvertfall bare fullvaksinering hvert 3. år, men det der styrer dyrlegen, jeg har ikke peiling egentlig, bare får brev i posten å møter opp.

Kommer til å fortsette til de dør, ja.

I fjor døde hunden til ei venninde pga manglende vaksinering, 6 år gammel, så da blir man jo påminnet viktigheten. Hun hadde vell gått mer enn 3 år, tror jeg, men alikavell, husker ikke hva hun døde av, men det var uhelbredelig og vet sa at det hadde vært unngått med vaksine.

Jeg er litt misunnelig! Det var den tispa jeg skulle ha fra da hun hadde sitt forrige kull, men måtte si i fra meg da min livssituasjon ble satt på hodet. Får leve litt gjennom dere da, siden det er helt feil timing for megi fht til å ha valp hjemme.

--------------

Hører vel til i denne tråden siden jeg har planer om å lage valper selv. Har ikke tenkt til å ha en hjemme, men håper å finne noen å sette en tispe og evt en hannhund med avlsrettigheter hos. Kan bli vanskelig siden dette blir i California og jeg ikke kjenner noen over dammen enda.

Hannhund. JK3 BH Eloisa Ralli

Tispen er Nanduhria's Helluin.

Ja, vi får se. Er veldig spent, vet jo enda ikke noen ting, hverken om det blir valper i det hele tatt eller om det blir en på meg(både de og jeg må jo bestemme oss etter valpene begynner å ta form), ingenting er bestemt enda å jeg regner med det er flere interesserte enn valper, så man får vell bare håpe.

Lykke til med kull, de ser skikkelig pene ut både hannhund og tispe

Ja dette med linjer har jeg nevnt for dem. De ser ikke for seg en hardbanka konkurransehund de kommer til å satse skikkelig med, med det første, men man skal jo ikke se bort i fra at de kommer til å konkurrere litt heller, da i AG og LP. Gjerne stille ut også. Har du evt. noen oppdrettere å anbefale av de som ikke avler på de aller heftigste BC'ene? Send gjerne på PM.

Jeg skal snakke mer med dem om det ihvertfall. De er jo ikke på samme interesse-nivå som meg, som satser i konkurranse, men de ønsker å bruke hunden litt, altså ikke bare sånn typisk familie-/turhund. Chihuahuaene dems har ikke blitt trent til noe spesielt (utenom tispa de ønsker å stille og har begynt å trene henne), men interessen har økt den siste tiden med å bli mer aktiv med hund. Slik jeg har forstått det er det kjæresten som ønsker mest å drive med Agility, mens min venninne er litt mer på Lydighets-fronten og utstilling liksom. Slik jeg har forstått ønsker de en arbeidsglad hund de kan ha det morro med, både på trening og konkurranse - og kanskje de blir bit av konkurranse-basillen etterhvert, det vet ikke jeg eller dem. Men det jeg ihvertfall ønsker for dem er en hund som de kan ha det morro med i trening og ikke minst lære med, siden de ikke har så mye erfaring med hundetrening generelt selv om de har hund fra før Om det er en gjeter eller en spisshund vet jeg ikke, men jeg ønsker ikke for dem sin del og hunden sin del at de føler de skal ha valgt feil rase og dermed blir det beste for alle parter å omplassere hunden (risikoen er jo der uansett riktignok, men derfor ønsker de å gjøre en grundig jobb først med å finne ut mer om enkelte raser som høres interessante ut) .

Men hvis du eller noen andre tenker på en helt annen type hund (ikke gjeter i det hele tatt f.eks) så er det bare og komme med forslag, de er åpne for å sjekke ut andre raser som sagt, selv om de heller veldig mot BC men ikke føler seg helt sikker der.

Det er egentlig umulig å foreslå noe som helst når man ikke vet noe mer enn det som hittil har kommet frem. Om de skal konkurere eller ikke er jo revnende likegyldig for hunden. Hunden er fornøyd så lenge den får det den trenger. Ikke alle som konkurrerer trener mye og ikke alle som ikke konkurrerer trener lite, så mer viktig er vell sånn omtrent hvordan de ser for seg hverdagen.

Som gråtass sier så lever jo de fleste (av alle raser egentlig) som "familiehunder" i varierende grad (hunder hos folk som ikke satser i konkurranse eller bruker flere timer om dagen på å trene hund). Det er greit nok, å selv om det er et godt poeng i den forstand at det er lov å være realistisk (hunder er ikke såå overdrevet vanskelig eller krevende som det noen ganger kan fremstå) så finnes det en mellomting, det er hyggeligere for alle om man velger en hund som faktisk passer inn i livet man ønsker å leve, for det er forskjell på dem, men man trenger jo ikke slå fra seg de typiske brukshundene bare fordi man ikke har kjempeambisjoner. Enten så kjøper man seg valp (om man tror man kan gi den det den trenger), eller om man vil ha en av de litt roligere så finnes det alternativer, som gråtass også sa, unge/voksne som ikke er nok hund til det bruket eieren hadde tenkt. Eller se litt på forskjellige linjer. Jeg er ikke stor fan av å avle ned en rase så de passer "alle", men i de fleste raser så er det forskjellige linjer og forskjellig bruk. Bredde i rasen er bare greit å det er fult mulig å ha uten å dra ut i det ekstreme. Det finnes gråsoner og mellomting, det må ikke være enten eller.

ellers så er det jo forskjell på raser, ikke bare på aktivitetsnivå, men også på andre ting, vakt/vokt, stress, etc etc, ting som kan være mye verre å håndtere enn litt aktivitet, så da er jo igjen spm hva er dine venner på utkikk etter? Hva ønsker de seg? Hva ser de på som et problem/utfordring?

Aner ikke med pels, men greit å ha i bakhodet at det finnes flere linjer, man trenger jo ikke gå for det heftigste av det heftigste (eller det mest ihjælavla andre veien). Jeg vet jo ikke hvor aktive de er eller hva de ser for seg, men en middels heftig border collie vil jo ikke være noe verre enn mange av de andre som evt vil erstatte BC, ser ikke for meg at en aussie feks krever veldig mye mindre (litt avhengig av linjer og slikt der også så klart) eller en langhårsbelger, men aussie og belger kan vell ha litt mer vokt/vakt/skarphet igjen som betyr andre typer utfordringer, litt avhengig av individ og linjer. Viss de eller du (?) er så usikre på om de greier/ønsker en slik hund så er det kanskje like greit å safe litt mer og gå for noe helt annet?

håper det løser seg på best mulig måte for alle og at du kommer til en beslutning som du føler er riktig samme hva den blir

Border collie fra utstillingslinjer/moderate linjer? (altså en bc med litt mindre driv/intensitet)

Takk, må innrømme jeg syns det selv! Jeg gleder meg også masse til å se hvordan hun blir som voksen, men jeg har en liten magefølelse at hun blir litt som moren sin på bildet under her

Er helt forelsket i moren ihvertfall, så det gjør meg ingenting om hun blir ganske lik som henne

Ser en del likheter ihvertfall, så ikke umulig det nei. Fin var hun

Koda er så stor i hodet og halsen at jeg ofte må to opp i størrelse, i forhold til kroppen. Kjempe fint hvis det er sånn innstramming! Får ta en tur på hooks å se (planlegge mange ting i området samtidig )

Ja, det er mye å gå på der så du trenger ihvertfall ikke gå opp i str, det er jeg rimelig sikker på.

Har sjekket at de har på nettet selv (det har horze også, men de hadde ikke i butikken), dilemmaet er at det er 45km en vei å kjøre dit så orker ikke med mindre jeg vet at de har.

De har ihvertfall i høøksbutikken her i trondheim. BOT dekkenene er ikke så vanskelige altså, spesielt ikke det de kaller nettingdekken, for det har innstramming i front slik at man kan tilpasse etter hundens bredde(de andre vet jeg ikke hvilke innstillinger det er på). Eneste er at de er store i str, Varga er 62-63 cm i ryggen, hadde tenkt å kjøpe str 55 etter å ha funnet ut at den nok var passe i en tabell, men når jeg sto på butikken så ble jeg usikker og endte med å ta 59 isteden å varga svømmer i det. Hun kan bruke det, men det egner seg nok aller best som pausedekken, ikke turdekken. Så 1-2 str ned er nok å anbefale.

Så stor å fin hun er blitt, å så utrolig kjekt å kunne ha med hunden på jobb, om ikke annet så bare fordi man kan rusle til og fra å gjøre unna to fluer i en smekk heller enn å bruke unødig tid på å kjøre/busse eller gå til å fra uten hund. Å selvsagt greit å vite hva de driver med å man slipper dårlig samvittighet for lange dager alene.

Det er individforskjeller, men det kan øves på. Hvor mye resultat du får av å øve på det må du nesten bare se an, det er umulig å si på forhånd.

Har ikke sagt noe på det jeg, jeg forklarer bare hvorfor det er dårlig stemning.

Tjener grovt gjør man ikke, men en butikk (uavhengig av hvilken) må faktisk få penger inn for at ting skal gå rundt. Er ikke slik at norske dyrebutikker går med et kraftig overskudd hvert år, er en grunn til at det er flere butikker som går konkurs eller må legge opp årlig..

Du må gjerne opplyse meg om hvem andre bransjer, produsenter og importører som gir forhandlerpris til privatpersoner.

Det er ikke bare snakk om store kenneler, og trekkhunder er det ikke mest av i Vestfold. Betingelsen er at du kjøper 200kg. Det du kaller rabatt ved kjøp av 200kg er prisen forhandlerne får, ikke noe prosent men samme pris på øret. Nå har de attpåtil begynt å inkludere private på distribusjonen sin. Ikke bra for forhandlere nei og dette er nok noe de bør gjøre noe med etterhvert skal folk gidde selge det for noe mer enn "gi bort pris" sånn som det er nå.

Altså, er de missfornøyde så får de la være å føre produktet, så enkelt. Vom og hundemat tjener jo ikke så mye på å gi fortjeneste til butikkene, og siden butikkene ser på privatsalg som et problem så antar jeg at V&h selger godt privat, ergo har de ikke behov for dyrebutikker til å hjelpe seg og da sier det seg selv at de ikke er interessert i å enten skru opp prisen og potensielt miste kunder for å dekke inntekt til andre bedrifter, eller beholde samme pris å gi bort deler av overskuddet, og dermed tape inntekt selv fordi det finnes mellomledd som helst skulle tjent litt på det også.

Når det er sagt så er det jo litt mer med det enn bare rein fortjeneste på hvert enkelt produkt. Godt utvalg i butikken trekker flere kunder. Flere kunder betyr gjerne mer salg (også av andre artikler) noe som igjen kan bety økt fortjeneste, selv om inntekten ikke hovedsaklig kommer fra salg av for, men fordi folk gjerne handler litt andre ting også med det samme de er der. Ting de kanskje hadde kjøpt andre plasser om de ikke allikevell skulle innom butikken for å handle mat.

Ang dyrebutikker så er det mange andre ting en vom og hundemat som er problemet, det er alt for mange butikker og alt for dårlig utvalg utover skåler, dekken og senger, sinsyke priser på en del ting og totalt fraværende kompetanse på den gjennomsnitlige medarbeider.

Jeg vet ikke helt hva du vil med innlegget ditt, Kangerlussuaq, men denne avgjørelsen er ikke noe jeg tar lett på. Og ingen avgjørelse er endelig enda. Jeg elsker hundene mine, og det er det som gjør det så vanskelig. Har hun det bra? Eller vil jeg TRO at hun har det bra, bare for å slippe å ta et vanskelig valg? Hva er etisk riktig å gjøre her?

For å si det enkelt så er det ikke noe enkelt svar. I mange tilfeller vil man aldri få vite sikkert å det er jo det som gjerne gjør det ekstra vanskelig. Er hunden tydelig plaget enten av sykdom eller mentale brister så er det jo relativt enkelt å ta avgjørelsen fordi man ikke har noe valg og fordi det ikke er noe å lure på, det er svart hvit. Men i mange andre tilfeller så er man kanskje i gråsonene, man vil mest sannsynlig aldri sitte med en klar og enkel avgjørelse, det vil alltid være noe man kan prøve, noe nytt, bare litt til osv, men man vil aldri få testet alt å det vil si at en gang må man bare sette strek(når problemet er for stort), selv om man ikke har gjort absolutt alt, det er ikke noe annet valg å det valget er og bør være opp til hver enkelt. Fordi det er forskjell på hunder, situasjoner og på oss mennesker og hvor mye vi makter rett å slett. For din egen del bør du være så sikker som du kan bli før du evt bestemmer deg for noe drastisk, fordi jo sikrere du er på at det er det riktige jo lettere å leve med etterpå. Det er riktig å gjøre det når du har tenkt igjennom det og kommet frem til at det er det rette, samme hvorfor og samme hva andre mener.

Edit: Hun var jo ikke voksen enda når du fikk henne, så ting kan forandre seg en del enda da. Men selvsagt, en hund som er slik har enten opplevd ganske alvorlige ting som setter dype spor eller den er ikke helt god i utgangspunktet. Noen ganger så er de slik å det er lite man kan gjøre, dessverre. Jeg har jo også en slik, omplassering er ikke noe alternativ, så om jeg en dag ikke skulle ha kapasitet, ork eller hva som helst (om hun får tilbakefall e.l.) så er det bare et alternativ, det kommer til å gjøre vondt (å jeg håper jo det aldri skjer), men da har hun ihvertfall fått x antall gode år i motsetning til en mindre hyggelig start på livet, og det er da ihvertfall bedre enn ingenting.

Ifht til det siste svaret ditt, har du forsøkt noe annet ifht stresset hennes enn å bare unngå det mest mulig? Har du trent noe spes på det? Utfordret henne litt ved å oppsøke vanskelige situasjoner å jobbe med det? Hva med hjemme, hva gjør dere der? Stiller dere noen krav eller er det bare "passiv" trening som gjelder(godbiter for riktig adferd, avledning, ignorering etc)? (krav er ikke lik PS nødvendigvis, men krav, altså hun skal ligge, hun får ikke sprette opp hele tiden etc).

Edit: Mitt inntrykk når det kommer til stress er at det oftere er manglende struktur etc som er problemet heller enn akkurat hvor mye tur man går osv. Selvsagt er det mer sammensatt, noen hunder tåler mindre enn andre, men ofte så er det mer at slike hunder trenger hjelp til å slappe av ved rutiner, regler og noen som helt konkret "tvinger" dem til å slappe av vell så mye som mer eller mindre tur/trening selv om det også gjerne påvirker..

Hun fikk våtfor i forbindelse med at hun var syk da hun var 13 uker. Ble veldig kresen, og ville ikke tilbake på tørrfor igjen. Vi måtte bare være litt strenge og ikke gi oss.

De siste dagene har hun fått servert mat 4 ganger iløpet av dagen, hun spiser ikke så mye mer, men hun står ihvertfall ved skålen og spiser "lenge". Før dette har hun bare hentet ut en og en knott og tatt med seg ut i rommet for å spise. så vi kan se fremgang. Jeg tror nok også at hun faktisk spiser akkurat så mye som hun trenger for å vokse. Hun blir nok ikke en av de største Pomeranian tispene

Nå virker det jo som hun spiser nok, men et tips til senere om dere skulle trenge det er å gå ned på antall måltid så de rekker ¨bli skikkelig sulten imellom. Og evt om de alltid er småspiste så går det an å hoppe over et måltid innimellom(typ en gang i uken, en gang annenhver uke e.l.) bare for å holde på apetitten. Mer fysisk aktivitet hjelper gjerne også på matlyst.

Hvis hunden har slik atferd fordi den har smerter, så er vel det noe en vanlig dyrlege vil kunne sjekke? Ved og kjenne og klemme metodisk over hele hunden, så vil man jo legge merke til hundens reaksjon om den får vondt når man klemmer et spesielt sted?

Nja, er det så enkelt så kan man jo bare klemme litt selv. Mange hunder skjuler smerte godt og smerte trenger ikke være skjærende eller akutt vondt, men kan alikevell føre til adferdsendringer over tid, fordi det blir plagsomt/stress når man aldri får fred. Alle smerter trenger heller ikke å være like gjeldende når man klemmer er kjenner, men alikevell være et problem i mange situasjoner. Og greier man å finne ut at hunden har vondt så vil en som kan det den holder på med ha bedre forståelse på hvorfor og hvor (mer nøyaktig) enn en som ikke har like mye utdanning på det. Fåtallet kan jo alt, en vetrinær har ikke en sjanse til å være ekspert på alt, det blir jo litt mer som med allmennleger hos mennesker, de kan litt om alt også får spesialistene ta seg av resten. Men det er jo lettere for mennesker for vi kan jo si at vi har vondt i ryggen og da kan jo legen vår henvise oss videre uten å så mye som ha sett på oss.

Men altså, man trenger jo ikke kreve så himla mye for å vise interesse, ikke trenger man å love at man skal ha valp om 2 år heller. Jeg ville sendt en mail, skrevet kort hva jeg vil også avsluttet med at jeg gjerne venter på svar til ting er litt roligere å det passer bedre. Det går jo an å nevne at grunnen til at du tar kontakt (sånn utover at hunden er spennende og du liker den) er at du ikke har sett noen hjemmeside e.l. og ønsker å holde kontakten/følge med litt til evt senere kull. Evt sleng på at du sender en ny mail om en liten stund om du ikke hører noe i tilfelle det går i glemmeboken, så slipper man å legge noe som helst over på oppdretter.