Malamuten

Er det jeg tenker også...

I dag er jeg og han alene hjemme, han er stuptrøtt, været er kjipt, og han har tydelig ikke villet gå noe lengre tur, eller trene. Så det har bare blitt små tisseturer. Utenom disse har han sovet på tærne mine, fanget mitt, eller som nå: i sofaen ved siden av meg, slik at han kjenner at jeg er der. Reiser jeg meg opp, kommer han etter. Legger seg på tærne mine, hvis jeg prøver å gjøre noe. Når jeg er på do, sitter han utfor døra og venter på meg. Hadde jo vært kjekkere for han å sove skikkelig...

Er forøvrig slik du beskrev, jeg kommer til å gå frem, dersom jeg går for bur-løsning i en periode. (Vil jo tro at når han lærer å sove uten kroppskontakt, så vil han etterhvert kunne ha åpent bur, eller hundeseng.)

Men du kan jo starte med denne treningen uten bur, på dagtid mens du er våken og tilstede. Og da også i kortere strekker om gangen enn det gjerne blir med en hel natt i bur(eller grind for den del). Start der med at den ikke trenger å følge etter deg over alt, ikke trenger å ligge oppå deg over alt osv

Det kan jo være en hormonrunde på gang. Men uansett hva det er så gjelder det jo å trene på det slik at det ikke blir en vane Er hun for sterk kan kanskje en grime være greit en periode til ting blir bedre? Man får gjerne ikke gjort så mye konstruktivt i situasjonen når man har en sterk hund som man har mer enn nok med å holde igjen. Ellers finnes det jo flere metoder og tilnærme seg slikt, man kan be dem gi f i klartekst eller man kan bruke sladretrening, kindereggmetoden, lokking osv osv, stoppe opp og be hunden sitte eller ligge, om det hjelper, til den andre har passert.

Ikke krevende sammenlignet med en malle eller en rottweiler nei, absolutt ikke, men for en familie på 5 som gjerne bare vil ha en rolig familiehund uten å drive særlig med aktivitet kan en labrador fort ble feil valg, spesielt om man går for en litt livlig hanne. Det at normale labradorer er kjent som dyr som bare kaster seg over det første mennesket, hunden eller fallende gjenstand er bare et tegn på manglende oppdragelse og late eiere. 9/10 labradorer jeg møter er hunder som ikke får dekket sine fysiske og mentale behov og det synes jeg oppriktig er trist. Etter mitt syn er det den beste jakthunden og den mest allsidige retrieveren og jeg velger å være veldig uenig med at en labrador er veltilpass med å vandre og se ut som selveste Hemulen.

Jeg definerer nok ikke jobb på samme måte som deg; agility, konkurranselydighet og alt annet (tullball) er helt uinteressant for meg som menneske og hundeeier. I en labrador så forventer jeg en hund som har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige, en hund som kan jakte i flokk med andre mennesker og andre hunder og som er så rasetypisk førerorientert og myk at elementer som avstandsdirigering og kommandoer innlæres uten store problemer. Hvis man leser beskrivelser av labradoren anno 1900 så er det ikke en ting som er endret frem til i dag med tanke på det herlige og elskverdige gemyttet til hundene, det er ikke noe nytt at en labrador logrer seg halvt i hjel når noen vil si hei.

Jeg sa vell ikke så mye om hva jeg definerte som jobb, men de labbene jeg har møtt passer definitivt ikke under "har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige" kategorien. De er egenrådige, treige(lite sprut, spesielt i treningssammenheng) og ukonsentrerte, men glade, logrende, trivelige og søte. Unntaket er vell den ene jaktlabben, den er det masse sprut, fart og kapasitet i, og en vanlig labbe som har gjort mye i konkuranse, men som fortsatt ikke er noen hund med mye sprut eller fart i. Ingen av de jeg kjenner er understimulerte, de er på turer daglig, men de egner seg liksom ikke til så mye og er ikke spesielt krevende samme hva man sammenligner med. Viss labben hadde vært den perfekte jakthund med god stamina og arbeidskapasitet så hadde vell ikke behovet for jaktlabbe vært så stort.

Vet ikke helt hva du ser for deg, men det finnes jo en del slikt allerede, feks universal-dog.eu (eller working-dog.eu for brukshunder) som man kan benytte seg av.

Du kan tipse eier om å annonsere på tjenestehunder kjøpes/selges på facebook, der er det ganske bra marked for arbeidshunder, og kanskje også nrh bruktmarked og nrh - Norske redningshunder.

Er nok ikke noe problem å ha med hunden på jobb uansett, men bare vær obs på at helt i starten så kan det være litt voldsomt for valpen å være alene selv om det bare er i et annet rom i samme bygning, spesielt når den plassen er en ny plass også, det kommer mye an på hvilket individ man får. Det er jo ikke nødvendigvis noe problem, men man bør kanskje begynne å trene litt på slikt allerede ila helgen (om man får hentet valp på fredag feks), evt ta et par dager fri bare, eller ihvertfall vær obs på at man kanskje må være litt mindre effektiv på jobb de første dagene mens valpen blir trygg og finner sin plass.

Det med matpakka var litt spøk da. Jeg syns alltid det er hyggelig å dele en skive i to og gi de, men det er for kosens skyld

Mine hunder behøver ikke ekstra måltider på vanlige skogturer på 5-6 timer. De har mer enn nok energi etter en god frokost med mye vann. Dere må også huske at jeg har en hunderase som er energisparer mer enn de fleste andre. De skal kunne gå lenge uten påfyll de, og har en litt annen forbrenning enn andre raser (og 5-6 timer i marka er ikke drøyt for en "vanlig" hund uten mat etter min mening). Som jeg skrev så får de ekstra under hardt arbeid som f.eks. lengre og tyngre turer med pulk, kløv osv. Da syns jeg de trenger litt ekstra påfyll, og det merker jeg på de også. Jeg forer også alltid etter aktivitetsmengden på ettermiddagen, i tillegg til massevis av vann i maten for å være sikker på at de får i seg nok væske.

Neida, jeg bare lurte på hva du mente for det var jo mye som ikke var pressisert. Langtur kan jo være så mangt, og en bit av matpakka kan jo være alt fra en liten skorpe til ei brødskive, bare kjekt å vite hva som menes, jeg har heller ikke med mat på en 5 timers tur, har knapt pause på en slik tur.

@Kangerlussuaq Enten så har jeg da møtt veldig utypiske labber eller så har man et veldig forskjellig syn på hva krevende er, jeg kjenner meg ihvertfall ikke igjen i beskrivelsen utifra mitt ståsted.

Kjenner igjen svært lite av deres beskrivelse av labrador. Synes de er lite krevende, veldig fokuserte, tåler pirkelydighet, ikke veldig opptatt av folk og hunder men tvert i mot førerorienterte og teamplayer.

Jaktlabbe eller "vanlig" labbe? Tenker det sikkert er en del forsjeller mellom de siden den ene i mye større grad er avlet etter arbeidsegenskaper.

Det var ikke et svar til alle som har nevnt noe om labradoren, det var et svar til @Poter. Det er endel ymse oppfatninger om utstillingslinjer vs jaktlinjer, og man virker å være overrasket over hvor krevende en "vanlig" labrador faktisk er. Faktum er at selv en vanlig labrador også er en bruks- og jakthund (som selvfølgelig bør få utløp for dette), kommer de i feil hender kan det skje mye rart, og meg bekjent er det mye oftere det som er problemet, ikke hunden i seg selv. Og de er disse krevende, helt vanlige labradorene som folk flest møter på til daglig.

Har veldig stor forståelse for at labradorer ikke er for alle

Lurer på hvor alle disse krevende labradorene er hen? Det eneste krevende jeg har opplevd med noen labrador er å forsøke å få dem til å jobbe, det kan man få grå hår av på mange områder. Alle de som lever i familier og bare får lunte litt på tur derimot virker veldig velltilpass. Enkle greie sjeler som er hyggelige og bekymringsløse der de lunter med på tur og minner litt om hemulen fra mumitrollet.

Tja, det er jo ikke slik at du må gjøre alt, det får man ikke gjort uansett, men likevell så blir jo de fleste hunder trygge og vellfungerende, og de som ikke blir det er gjerne ikke født med det beste utgangspunktet og miljøtrening vil ikke ha allverdens og si. Jeg har aldri vært med mine valper i nærheten av en skytebane e.l. men ingen av dem har problemer med skudd e.l. På samme måte som man gjerne ikke får trent på nyttårsaften feks, som jo er ganske intens med høy lyd, lysglimt og vibrasjon i huset, alle mine 3 sover seg igjennom rakkettene uten å lee på et øre, til og med den som er skuddberørt. Den som er skuddberørt er forsåvidt oppvokst med jakt så det sier jo litt om at preging på ingen måte betyr alt. Men, med å la valpen få oppleve en del forskjellig, vil den jo også tåle nye ting litt bedre senere i livet, selv om den ikke har erfaring med akkurat den situasjonen tidligere.

Jeg tenker at tur i skogen og på stranda ikke er noe man trenger å trene på eller noe som inngår i noen viktig del av preginga (men det er selvsagt hyggelig og være ute å gå på nye plasser), Med preging tenker jeg mer på sitte å se på en fotballkamp med folk som løper, ball som sparkes, høye lyder, roping osv. Bytur å se på alle folkene å trene på at det er positivt og kanskje trene på at man ikke hilser på alle. Lære seg og forholde seg til andre hunder, både løs (lek) og i bånd uten å hilse. Sitte på en kafe å lære seg ¨å slappe av og se på alt som skjer. Kanskje ta en tur i en stall eller i et fjøs. Men i bunn og grunn, bare ta med deg valpen rundt der det faller seg naturlig, det holder nok i massevis selv om du ikke får gjort "alt"

Jeg er da og klar over det, heller ikke noe jeg diskuterer.

Poenget er bare all den tid man skal forholde seg til løpetid, innbillt svangerskap og det ene med det andre istedetfor å bare behandle og håndtere hunden som en hund. Uavhengig av kjønn og hormoner.

Fordi noen faktisk har problemer med det og krever noe annet enn å "bare bli behandlet som en hund". Noen trenger kanskje en kastrering fordi den ikke greier å håndtere hormonene. Noen er kanskje bare klin gærne og det er ikke håp for dem, noen er kanskje litt "skjøre" og blir lett engstelige om man presser på/er streng og da er det jo ikke bare å være enda strengere, da blir man bitt. Noen er også bare "bortskjemte" og/eller har ressursforsvar.

De fleste er ikke sånn, de fleste er relativt normale hele året bortsett fra små ubetydelige adferdsendringer, og jeg har aldri noen sinne tatt noe hensyn til at hunden min har løpetid eller til hannhunden fordi tispa har løpetid, men det er ikke sort hvit heller, så det kan være greit å finne ut hvordan situasjonen faktisk er før man gir tips som kan få folk bitt. Nå vet vi jo heller ikke her om hunden bare ble berørt lett eller om det var noe truende adferd eller hard behandling inne i bildet. En hund som aldri gjør tegn til truende adferd som plutselig ut av det blå biter er helst ikke en hund som har lært over tid å oppføre seg dust og det er gjerne et tegn på at det er mye som foregår i toppen. Det kan stabilisere seg etter et par løpetider, det kan hende det egentlig ikke er noe problem, eller at det ikke har noe å gjøre med hormoner i det hele tatt, men det kan også hende at det er en av de få som virkelig sliter og kanskje trenger å bli kvitt hormonene sine permanent..

Edit: Hun jeg har nå feks hun er 100% trygg på å være alene hjemme, men når hun blir innbilt får hun ille separasjonsangst og jeg kan ikke gå fra henne hjemme når hun er dopet en gang. Hun blir helt panisk så hormoner kan påvirke MYE.

Mine får ingenting utover en bit av matpakka mi de. Skal de jobbe hardt over flere dager (telttur med pulk f.eks.) får de vann underveis med litt kjøttblanding i. Mine har absolutt ikke behov for mer.

Hva er en liten bit av matpakka? Og hvordan vet man at hunden ikke behøver mer? og hvor lange turer er det da snakk om? Ser det er flere som sier at hunden ikke trenger mer, min trenger ikke mer den heller, i den forstand at den ikke maser etter mat, ser kvikk og fornøyd ut, holder bra osv, men alikevell så er det jo krevende å jobbe i feks 8 timer så jeg tenker at de har godt av en liten matbit uansett. Jeg kan jo også gå 8-9 timer i fjellet uten å spise, relativt uproblematisk, men den lille energiboosten og blodsukkerøkningen etter en snack gjør godt både på humør og konsentrasjon.

Min hannhund begynte også med det, løfta benet og pissa på veggen etc i den alderen. Hjemme sluttet han etter en gang da han fikk beskjed om å drite i det, men det var litt vanskeligere når vi var på besøk hos andre, spesielt de som hadde hund. Det som ble løsningen var å holde han i nærheten av meg (feks i bånd) ihvertfall til han var helt avslappet. Altså først og fremst unngå at han fikk mulighet til å markere noen plass. Hos min så var det tydelig at det var et problem i starten når vi kom inn til andre, når han hadde vært der litt og roet seg ned å blitt husvarm så gjorde han ingen ting. Også, før eller siden så må man jo slippe opp tøylene, men da gjaldt det å først bytte ut båndet med ligge fri, men innenfor synsvidde også slippe opp helt, men da følge med godt i starten så jeg fikk sagt ifra når jeg så han tenkte tanken. Problemet forsvant helt etter et halvår eller noe.

Et par viktige ting her, hvor "alvorlig" er bittet fra hunden? Altså det er jo ikke bra uansett, men er det en advarsel eller er det et bitt med hull i huden osv? Hvordan har de som ble bitt gått inn i situasjonen, har de vært harde, sinte eller truende på annen måte slik at hunden kan ha følt seg presset? Eller bare forsøkt å flytte på hunden med en mild hånd?

Det skal sitte langt inne å bite, men jeg synes alikevell det er forskjell på en hund som under litt ekstra hormoner og stress kanskje føler seg truet og ser behovet for å komme med en advarsel om hun blir håndtert hardt eller truende og en hund som biter skikkelig, og ihvertfall uten å bli truet/håndtert hardt, bare "fordi".

De hadde på skeidar for et halv år siden eller noe, sikker på at de ikke har enda?

Vetrinær først, hunden kan ha smerter. Viss hunden har vondt noe sted eller feiler noe annet som kan være skyld i slik oppførsel så forsvinner antagelig dette problemet sammen med det fysiske problemet.

Om dere ikke finner noe galt med hunden så må dere jo først og fremst vurdere hvor vidt dere tør å ta sjansen på å ha en slik hund i huset mens dere trener på at det skal bli bedre, hva viss den biter noen/barnet før dere får trent det vekk? Også ta det derifra. Men det er jo en del man kan gjøre, feks forsøke å lokke litt lengre, med glad stemme eller med godbit/leke, eller man kan ha et lite bånd hengende på hunden slik at man kan ta i båndet om den ikke hører, og da slippe å ta i hunden (mindre truende) og samtidig ha litt større avstand om hunden skulle glefse.

Hormoner kan sikkert også være en del av problemet, men det er ikke ofte det blir så ille, så ville sjekket ut andre ting først.

@Malamuten

Okei

Hvordan er det med mat osv for en staff?

Hvor mange ganger om dagen spiser den?

Hva spiser den osv?

Når den får mat De fleste forer vell hundene sine to ganger pr dag, morgen og kveld, av mat finnes det en mengde forskjellige tørrfor(anbefaler å kjøpe på dyrebutikk og styre unna matbutikk for) også finnes det kjøttfor som norwegian polar eller vom og hundemat, disse er billigere og bedre enn tørrfor, men krever at man har fryser og litt mer jobb med tining, oppdeling osv. Mengde vet jeg ikke, men en staff spiser nok ikke allverdens

Men det heter jo jurlist og jurbetennelse, så da må det jo bety at hunder har jur?

http://no.wikipedia.org/wiki/Jur

http://no.wikipedia.org/wiki/Patte

Kylling med stekt potet, purre, rødløk, tomater og paprika Har vell 3 måltider til av det så blir nok et par lunsjer og en middag til

Staffordshire Bull Terrier? Jeg vil høre deres fordommer

Skikkelig kule hunder, masse energi, attitude, happy go lucky, masse fart og allsidige, kunne tenkt meg en selv hadde det ikke vært for sammkjønnsaggresjonen/lettentheten som kan komme brått på og at jeg har inntrykk av at det har blitt mye sjukdommer på dem. Også synes jeg mange av dem begynner å bli for ekstreme i kroppen for min smak, kortere snute, hjulbeint og litt mer "bulldog" og ubrukelig.

Hva med sheltie da sonen?

Skikkelig kvikke fine allround hunder, men med litt mye lyd for min smak.

Collie Har dessverre ikke truffet så mange irl, men det er en rase som jeg liker bedre og bedre (fortrinnsvis korthår for min del, da jeg ikke er så glad i masse pels). Har gjevnt over et godt inntrykk av rasen, men minus for at de kan være plaget med redsler og jeg synes det kunne vært en del bedre konstruerte hunder. Kunne tenkt meg en kortis en gang

Så flinke dere er Gratulerer

Vanligvis så har jeg ingen plan, bare tar ting som det kommer og tar med valpen mest mulig på det som byr seg av muligheter. Med den valpen som forhåpentligvis kommer i februar så blir det nok litt mer bevist en liten intensiv preging ettersom valpen er neste 4 mnd når den kommer og jeg ikke vet hva som er gjort og ikke gjort hos oppdretter. Ser for meg det blir mest fokus på vanskelige miljøer, gå i skogen alene kan vi gjøre senere og busskjøring o.l. regner jeg med de takler uansett når de er vant til å kjøre bil. Dvs de takler jo gjerne det meste om de er bra skrudd sammen, men synes det er greit å få tittet litt på forskjellige miljø, folk og fe i ung alder uansett.

Jeg sier patter, men aner ikke hva som er korrekt.

På skikkelig lang tur så har jeg med litt tørrfor og evt en boks med tunfisk for kosen sin del.

@Dani

De tingene du beskriver med å gå løs, komme inn til deg osv går på trening så det er opp til deg og hvor mye trening du legger i hunden (dog må du nok regne med å jobbe litt for en så lydig hund ). Begge rasene er nok i stand til å lære slikt, de er forholdsvis greie og trene med