Malamuten

Denne gangen skal jeg prøve og beholde bilen i litt bedre stand innvendig enn det har blitt tidligere, men det er jo ikke alltid så enkelt med hund i bilen. Jeg har bur, men alikevell så er det alltids både hår og skitt som kommer til her og der. Jeg er jo også mye i skauen osv og er ikke alltid like ren og pen når jeg skal kjøre bil. Skulle vell egentlig bare ha kledd over alt interiøret med div trekk av noe slag Hva er deres beste tips til og enkelt og greit spare seg for rengjøringsjobb og permanente skader/flekker på interiør?

Måtte den duge noen år til man har råd og mulighet til å kjøpe noe litt bedre og nyere

I en del tilfeller er det det, på en måte, men jeg tror dessverre ikke det hadde vært så mye bedre om vi hadde tatt vekk rasene og bare avlet som vi ville heller, fordi de samme som i dag og på veien hot har avlet frem ekstreme trekk ville jo sikkert gjort akkurat det samme ellers, og kanskje til og med enda verre fordi de da ikke har noen ting som stopper dem. Fordelen ville jo selvsagt ha vært at det hadde vært lettere og avle vekk igjen om man bare kunne krysse hva man ville. Jeg er glad vi har raser og jeg håper det fortsetter og være raser, men det kunne vært et mye bedre fokus i mange raser og mer styring og negative konsekvenser der det tydelig går på trynet, det kunne gjerne vært mye åpnere på kryssparringer av raser som i bunn og grunn er like, som belgerne, setterne osv, og det burde være mye lettere å få til kryssparringer på raser som sliter med så lignende raser som mulig for å få fortgang i utviklingen til det bedre. Alt det der med rent blod og hva ellers de måtte argumentere med er bare tull og har ingenting godt for seg.

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Enig, tørr man å selge/gi vekk hund til vedkomende så burde det ikke være noe problem å ta en prøveperiode heller, spesielt ikke når vedkomende har sagt at h*n ikke har det travelt med å få vekk hunden. Mulig det er noe jeg ikke har tenkt på, men jeg ser ihvertfall ingen grunn til å ikke ha prøvetid så lenge man ikke har det travelt og ikke har noe å skjule.

Den badeanda....

12/15, men det skal sies at flere av de som ble rett var ren gjetting

Den har vel blitt tatt opp tidligere i tråden. Jeg har møtt en. Hun var sosial og veldig herlig første gangen jeg møtte henne. Andre gang knurret hun til meg og prøvde å bite meg.... Så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om rasen Jeg har tidligere hatt inntrykk av at de er så glad i alt av mennesker, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

De finnes sikkert i husky også de som ikke er så trivelige, men det er definitivt ikke et raseproblem, ikke på noen av polarrasene.

Tråden heter "Hva vil du si om denne rasen?" og krever ikke noe annet enn synspunkt på rasen. Krever ikke at du skal ha inngående kjennskap til rasen du mener noe om og krever ikke at du har truffet rasen en eller flere ganger eller noen ganger i det hele tatt.

Nei, og det er helt greit, men det må jo være lov å kommentere når en ikke bare sier h*n har møtt et dårlig individ, men blir usikker på hele rasen pga det Ikke nødvendigvis for å "krangle" for hver må jo få ha sin egen mening og oppfatning, men for å opplyse.

Det sier seg selv "Om Mattilsynet redder et vanskjøttet dyr fra en uegnet dyreeier, kan den samme uegnede eieren bestemme om dyret skal dø eller leve." En uegnet dyreeier som ikke har greid å ta beslutninger mens den hadde ansvar for dyret blir vell ikke noe mer egnet til å ta gode beslutninger bare fordi dyret befinner seg en annen plass. Om det er så galt at dyr blir fratatt eier så burde definitivt bestemmelsesretten være med på lasset.

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

Men da faller poenget bort i seg selv, at ting forandrer seg før eller siden er jo selvsagt, men sånn jeg forsto det så var poenget at denne ville utryddet seg selv av naturlig seleksjon pga av dyr med dette genet er syke og dør og dermed ikke kan reprodusere seg og dermed ikke spre genet. Det er jeg ikke enig i, all den tid det bare er problemer der det dobles så vil det være høyst sannsynlig at det bevares, men selvsagt at de med dobbelt gen og dertilhørende plager mest sannsynlig dør i naturen.

Jeg synes absolutt det skulle vært forbud, over alt, å doble slikt når man vet at det er et problem, men utover det så er det mange ting som står over farge på min liste over ting som burde vært forandret. Ting som faktisk skaper problemer her og nå. Nå trenger man selvsagt ikke hunder med merlefarge, men all den tid det er mulig og avle merlehunder uten at det er et dyrevelferdsmessig problem så ser jeg ikke problemet med det.

Valper som bæres frem ved dobling (parring merle x merle) er deformerte, døde eller dør kort tid etter fødsel.

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil spre det videre.

En hund som sier fra at den er usikker er jo ikke slem, hvem i all verden har ikke behov for å si fra når man er redd? Det er jo ikke så lett å kontrollere det, og hunden har jo tross alt ikke opptrådt spesielt truende eller bitt noen. Langt ifra "slem" hund. Det sagt så er det forsåvidt helt ok og ikke ønske å ha en hund som er slik, fordi man kanskje ikke stoler på den og det blir mye ekstra styr med det, men da må man isåfall bestemme seg, enten tar man nødvendig hensyn og trener på ting eller så må man finne på noe annet, det er ihvertfall ikke greit å fortsette å utsette hunden for stress og usikkerhet bare fordi man selv har visse "syn" på ting.

Nå er sikkert dette en hund som er litt usikker av seg fra naturens side, så det er jo ikke nødvendigvis deres feil at han er blitt slik, men om dere ikke kommer til noen enighet om å behandle hunden rett og ikke utsette den for ting den ikke takler (tenker da på oppdragelse og beviste valg dere tar i situasjoner, ikke uhell hvor man kanskje kommer litt brått på e.l. tilfeldig) så ville jeg ha vurdert å gitt den videre til et hjem hvor alle er enige om å ta hensyn til at hunden er litt engstelig og som nærmer seg problemet på en hyggelig måte og får bygget opp hunden isteden for å holde den nede. Men håper du får igjennom litt fornuft til mannen om at dyr også er levende organismer med alt det fører med seg og at dere kommer dere på rett spor og hunden blir bra og vellfungerende. Nå sa du ikke hvordan rase dere har, men det positive her er jo at de aller fleste jakthunder er godlynte mot folk og bitt o.l. sitter ofte langt inne.

Men er ikke det en indikasjon på at man burde la være å avle på fargen?

Stumphale er visstnok knyttet til manglende rektum og endetarm, tror jeg. Aussieoppdrettere parer ikke to stumphaler, iflg en oppdretter jeg kjenner.

Hvorfor? Viss hunder med et merlegen er helt friske og avlen er begrenset til å kun avle på et merlegen, hva er da problemet? Det gjøres jo med andre ting også, mange raser gentestes jo for arvelige sykdommer/plager og på de plagene der hunden må ha to av genet for å bli syk er det jo lov å parre fri mot bærer(det er kanskje verre i mine øyne, men likevell ikke et problem så lenge de greier å holde nok frie hunder i genpoolen).

Håper vi kan snakke om dette uten at det blir personlig eller fornærmende. Jeg spør fordi jeg ikke vet bedre

Merle-fargen er jo forbundet med helseproblemer. Litt det samme som ridgen til ridgeback og den korte halen til aussiene og hvitfargen hos boxere (m.fl). Hvorfor avles det på merle-hunder når det er knyttet helseproblemer til denne fargen? Hadde det ikke vært mer naturlig å avle seg vekk fra merle-fargen?

Eller har jeg ikke skjønt noenting?

Her er en side om merle som jeg ikke vet om jeg skal ta alvorlig eller hva :

http://merleminiatureschnauzers.weebly.com/

Jeg har ikke veldig god kunnskap om temaet, men så vidt jeg vet så er det vell ikke problem å avle på merle i seg selv, men det kan bli problemer om man dobler merlegenet.

Det var den ikke hos min, og det hadde forsåvidt ingenting med dusteoppførsel å gjøre, men en hund som holdt på å stresse seg ut av sitt gode skinn. Utover det var han helt oppdragen og stresset hverken før eller etter denne periden som varte fra litt etter 2,5 år til omtrent 3 år. Hos mennesker varierer pubertet med flere år i alder så ganske imponerende at hunder garantert er ferdig på 22 mnd.. Forøvrig veldig vanlig med en pubertetsrunde mellom 2 og 3 år alder på store hunder ihvertfall og mange som ikke er ferdig utviklet før 3 år eller senere, spesielt hannhunder. Både fysisk og mentalt. Pubertet er forøvrig ikke noe man kan skylde dusteoppførsel gjennom hele oppveksten på, det går i perioder som ofte er lette å skille fra ikke pubertet og de har mer tid uten pubertet enn med.

Hunden er voksen og ikke i puberteten.

2,5 år er jo midt i prima pubertet

Jeg har ikke hørt om slik oppførsel ved pubertet, men det betyr jo ikke at det ikke kan være det selvsagt. Jeg ville dog tatt en tur til vetrinær (eller kanskje helst til en fysioterapeut, kiropraktor e.l.) å få sjekket at hunden ikke har vondt noen plass. Om det ikke gir noe så ville jeg kanskje tenkt gjennom hvordan hunden blir behandlet i disse situasjonene, kan det hende at det er usikkerknurring? Nei, det er jo ikke helt normalt, men om hunden ikke er helt trygg så kan det jo være truende nok at noen bøyer seg over, spesielt kanskje om det går litt raskt og i en situasjon hvor hunden enda er litt ekstra utrygg fordi noen akkurat kom inn døren etc. Samme når noen blir streng eller tar tak i halsbånd og "tvinger" hunden, er den litt sart så kan det virke truende og ekkelt. Evt om hunden har blitt håndtert hardt i andre settinger og derfor blir usikker når noen blir streng også i situasjoner hvor man ikke er veldig hard. Men få sjekket hunden, smerter kan raskt bli til stress og usikkerhet generelt, det kan jo også være utløsende faktor når man tar i halsbånd, tar på sele og evt om man klapper dem der de har vondt eller gjør andre ting som får frem smertene. Har han begge testiklene nede?

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Normale hunder tåler det helt fint og med lite eller ingen tilvenning i ny bolig, spørsmålet er jo om oppdretter vet hvordan hunden er hjemme alene (altså uten andre hunder der) og evt om h*n er ærlig om det.

Thai ridgeback; Usedvanlig vakre hunder, men ikke noe jeg ville hatt i hus. Har møtt 2 stk, de likte ikke fremmede folk (og kunne godt si fra om det), de tålte ikke andre hunder av samme kjønn, masse jaktinnstinkt og lite samarbeid. Sære hunder med en del alvor. Vokt og ressursforsvar har de i massevis.

Drar opp denne. Nå tror dyrelegen min at Rocky har begynnende/små forkalkninger i ryggen (bakerste del, krysset ish), noen som har erfaring med BoT ifht sånt? Kan det være en idè å kjøpe nettingdekkenet og la ham sove med det på f.eks?

Det hadde jeg villet gjort

For en sjarmerende gjeng

Gleder meg til jeg (forhåpentligvis en gang) bor slik at jeg kan ha kyllinger selv. Dyr som ikke er proppet full av dritt og som har det bra mens de lever. I mellomtiden blir det lite kylling her i gården.

Så forferdelig Støttet, likt siden og delt, så får vi håpe det hjelper.

Velkommen hit, og gratulerer med en liten sjarmør

Jeg hadde kunnet passe hund over lengre tid så fremt jeg hadde hatt mulighet og det er mulig og gå tur med alle hundene sammen uten at det er noe stress (tenker ikke da bare på at de går over ens, men at de er oppdragene nok til at det går smertefritt med passeringer osv i bånd med flere hunder) og at jeg får plass til alle i bilen osv sånn at det ikke blir dobbelt opp av alt eller at ting blir vanskelig. Det sagt så passer jeg ikke andres hunder for min egen hygge siden jeg har hund selv så enten hadde det vært en huge vennetjeneste for noen i knipe eller så hadde jeg sett for meg betaling, mer enn 1000 kr også. Akkurat hvor mye vet jeg ikke, men 3 mnd er en lang "ferie" og det er faktisk litt jobb med det, et kennelopphold på den lengden hadde nok kostet 15-18000 (for en hund) til sammenligning. Evt hadde det vært et alternativ og ha tilgode at de passer min(e) hund(er) gratis forutsatt at det var et plass jeg hadde følt for å sette igjen hunden min på og at de syntes det var greit.

Nydelig

De fleste hunder må lære seg og være rolige, og da spesielt når det er forstyrrelser som andre hunder til stede. Gå inn å hjelp henne når hun ikke greier selv, be henne legge seg feks, ta henne på fanget, sett henne i bånd eller hva som helst egentlig. I starten må dere antagelig gjenta dere selv en del, men er man konsekvent så forstår de det som regel relativt raskt Bare fint å gå tur og slikt først, eller enda bedre om man går sammen med den andre hunden, men hun må sikkert ha litt hjelp til å slappe av i starten uansett.

Gjett rasen!

Hint: Jeg trur det er en mynde av noe slag ut ifra kroppsformen å dømme

Hollender vell