Malamuten

Sjekket litt rundt og ser Ryfylkeheiene som ejg går mest i ikke har de beste fasilitetene. Hovedsaklig byslag og vedbod osv for hundene.

Forsatt ei stund til det blir aktuelt for meg å få hund, det blir ikke før slutten av dette året/starten av neste jeg har planer om det. Men veldig bra med alle tilbakemeldingene og forslagene, nå har jeg ivertfall en del mer og gå på når det kommer til vurdering av hvilken hunderase jeg skal ha.

Det er mange plasser som er dårlig tilrettelagt for hund og selv om det finnes en vedbod e.l. så er det ofte litt begrenset med plass til hund så man er absolutt ikke garantert å få plass. Ønsker man ikke å bære med seg telt da så er man egentlig avhengig av å ha en hund som tåler å ligge ute(både mentalt og fysisk). Og greit og huske på at i de verste innsektperiodene så kan hundene være like plaget som oss og bør nesten ha mulighet for en eller annen form for beskyttelse ihvertfall om natten så de får litt hvile og en pause fra ubehageligheten.

Jeg tar sjeldent hensyn til temperaturen når det gjelder mine hunder, spesielt dalmatineren min tåler svært høye temperaturer :-) at man ikke trimmer hundene ved 15 grader var sjokkerende lav temperatur for meg. Jeg går tur uansett temp, sykler også. Men dersom det er opp i 25 grader og sol så sørger jeg for svømmemuligheter iløpet av turen slik at de får avkjølt seg.

Samme gjør jeg og når det er for varmt så orker ikke jeg noe annet enn å ligge på stranda uansett.

Avstandsbelønning? Belønningen kan stå fremme og synlig så når du klikker får hun løpe å forsyne seg, da blir det nok ikke noe sitt imellom.

Det er forskjell på varme, og 15 grader da Kortpelsede hunder har ingen problemer med løpeturer i høyere temperaturer enn som så. Slik sett burde jo de Norske spisshundrasene være en fin mellomting, de har jo ikke såå tykke pelser..

Ja, men det er også forskjell på 15 grader og 15 grader på samme måte som det er forskjell på faktisk og effektiv kulde på vinteren. En gang har jeg hatt heteslag og det var på en skoletur en tidlig vår. Vi hadde sittet litt nede i fjæra og det at det var le der pluss at sola reflekterte fra vannet osv hadde tydeligvis stor innvirkning på et eller annet for varmt i luften var det ikke.

Edit: jeg hadde ihvertfall ikke overhodet vært bekymret for å ta med meg en polarhund på løpetur i 15 plussgrader.

Mens mine tåler varmen dårlig. Å sykle en varm dag med malamutene mine er mishandling.. Kløving og turer er ikke noe problem med mye vann og hensyn, men med en gang tempoet øker er det ikke særlig bra. Min ene fikk faktisk et heteslag sist mars i fjellet. Snø, løping i bakker (de var så ivrige at jeg ikke klarte å holde farten nede i trav) og ikke mer enn 10 grader i lufta. Men full sol. Ekstremt skummelt og ekkelt!

Om sommeren ville jeg vært forsiktig uansett rase, men det er jo endel som tåler aktivitet i varmen bedre enn andre om det er viktig.

Joa, ingen er udødelige, og jeg ser mine tåler varmen dårligere på våren, det gjør forsåvidt jeg også, men igjen til poenget, det med varme gjelder vell alle raser? Jeg har ihvertfall tilgode og møte en rase som "tåler" varme, hvor man ikke trenger å ta hensyn til varme, sol osv når man skal ut å trene.

@Malamuten Vizsla er vanskelig å få kjøpt, ofte, om man ikke aktivt driver med fuglejakt. De jeg kjenner som har den rasen og som ikke jakter har vært freidig nok til å omgå sannheten litt ift egne jaktinteresser for å få kjøpe hund.

Ellers mitt inntrykk: Weimaraner har så ymse med gemytt...og enkelte har mye piping.

Springer spaniel kan være et godt alternativ - glade i å løpe Min har begynt å bli med på kortere joggeturer nå.

Vorsteh gal?? De er da bare deilig energiske

Lagt til: vedrørende springer spaniel, så har en del av dem, spesielt jaktvarianten, anatomiske "problemer" (dvs feil vinkel) i skulderledd, noe som hos mange gir feilbelastninger og tidlig artrose i skulder, med dertil smerter og løpsproblemer. så viktig å være obs på linjer og foreldredyr der. Spesielt hvis man planlegger en aktiv joggepartner som utsettes for tildels ensidige belastninger hyppig, som jogging tross alt er.

Haha, gale hunder er bra det er jo derfor jeg liker og ønsker meg vorsteh, men jeg har helt andre ønsker og krav en TS

Husky er utmerket turkamerat men:

Er det varmt, må en være forsiktig. Vi trener ikke hundene når det er mer enn 15 grader, er det høy luftfuktighet er grensa lavere.

Når det gjelder renraset siberian husky, så har de fleste sterkt jaktinstinkt, og skal derfor ikke gå løse. Når det gjelder AH, er det vel større individuelle variasjoner.

Men dette gjelder vell alle hunder? Malamutene jeg hadde var stort sett godt pelsa hele året, men de er av de hundene jeg har hatt og møtt som har tålt varme best. Og vi var mye ute også når det var varmt i været(både med sykkel og kløv), bare passet på å gå i områder hvor vi traff på vann med jevne mellomrom så hundene fikk kjølt seg ned(det gjør jeg med de andre jeg har også).

Hadde jeg valgt hund ut ifra utseende så hadde jeg aldri vært i tvil, jeg hadde tatt Husky uten og tenke meg om. Jeg har bare hørt veldig mye negativt om hvor mye arbeid det er med dem. Litt derfor har jeg ikke vurdert dem. Om det jeg har hørt er feil så vil jeg nå si ingenting ville vært bedre.

Shiba er en annen hund jeg har på blokka. Den har en ideel størrelse og er fantastisk og se til den også. Defentligt en hund jeg også skal lese meg nærmere opp på.

Hyggelig og se att de rasene jeg faktisk følte kan passe meg som nettopp Shiba, Buhund, Lundehund, etc blir foreslått. Viser ivertfall jeg ikke er helt på vidda med tankegangen min.

Det som kanskje bekjymrer meg mest er hvilke hunder som klarer seg alene hjemme eller i hundegarden fra 8-16. Jeg vet hunder takler det forskjellig, og i jobben jeg har er det vanskelig å komme meg vekk til og ta en tur med dem. Kanksje noen dager jeg kan få noen til og hjelpe til men ikke noe jeg vil belage meg på når jeg velger hunderase.

Spørs hva du tenker på ifht arbeid? Jeg synes Siberian husky er fryktelig enkle sjeler, de tåler kulde godt, så det er lite å passe på når man har dem med rundt om kring, lite bråk (de kan "snakke" litt, men bjeffer sjeldent), de har ikke vakt og bråker derfor ikke hver gang de ser noe gå forbi på veien, de elsker folk og er stort sett omgjengelig med andre hunder også. Det er ikke så mye som kan gå galt med en husky egentlig, rett og slett.. Det er bare det der jaktinnstinktet, de må stort sett holdes i bånd da de mer enn gjerne jager og de kan ha litt vanskelig for å holde seg i skinnet når man treffer på dyr på tur, ellers er de helt supre. Henger med ute og god avknapp inne.

Jeg er helt enig i at det er viktig å finne en hund som faktisk gidder og henge med, kanskje spesielt på joggeturer. De fleste kan, men mange synes det er gørr kjedelig. Men det finnes jo triks for å gjøre det bedre, kan de gå løse er jo problemet løst, da får de bare komme etter i sitt eget tempo, ellers har flexi line vært en veldig god løsning her i huset med den ene som ikke er spesielt fan av joggeturer. Langline er jo et annet alternativ. Personlig hadde jeg ikke valgt vorsteh eller setter om jeg "bare" skulle jogge noen dager i uken og en fjelltur i ny og ned (hvor jeg ikke har behov for eller ønsker at hunden skal trekke eller jobbe) det synes jeg blir litt overkill, og kan fort ende med å stryke på kriteriet om ro innimellom i tillegg til at det kan kreve mye arbeid å få det til å bli som man vil, dette er jo hunder som vil vil vil hele tiden.. Jeg ser vell heller ikke for meg at en vorsteh stortrives i et hjem hvor den ikke får jobbe skikkelig ihvertfall flere ganger pr uke.

Kan jo også titte på springer spaniel, kanskje evt noen av de mindre fuglehundene(breton) eller de rasene som er hakket mindre gale enn vorsteh, som feks weimaraner eller wisla.

Det er vel ingen som har etterspurt heller.

1) Diskusjon om hva "manglende kjemi er", som resulterer i det samme omatt og omatt og omatt igjen, de som bare blafrer rundt med en påstand uten å kunne begrunne den og de som sier de ikke forstår og dermed får slengt i trynet at de aldri kan forstå fordi det er ikke mulig å sette i ord.

2) Diskusjon omplassering av hund

3) Diskusjon om akkurat dette tilfellet.

Forøvrig synes jeg det er motstridende, og enda mer forvirrende når du sier det slik. Man er altså glad i hunden, og det er ikke hundens skyld. Men allikevel så er hunden irriterende, den er uønsket, den er til plage for hverdagen, den gjør ikke slik man ønsker... Altså, uansett hvor mye man slenger om seg med dette udefinerbare manglende kjemi-greiene så er det jo ufravikelig at en omplassering kommer fra at det er noe uønsket i hverdagen. Hvis man vil gi bort/selge en hund ønsker man den ikke i hverdagen. Det er per definisjon å være uønsket. Og da *er det jo* noe med hunden. If you get my wibe.

Jeg tror du misser hele poenget, hunden er ikke uønsket og man VIL ikke gi den opp, men samme hvor hardt man prøver så fungerer ikke ting. Og da ender man i slike tråder, hvor man prøver å døyve frustrasjonen og fortvilelsen i å sitte med en hund som betyr hele verden for seg, men som man ikke aner hvordan man skal greie å beholde fordi hverdagen ikke er hyggelig og ikke funker slik den skal.

Jeg er kjempeglad i broren min, men jeg tror ikke vi har noen særlig kjemi og kontakten kan være litt sporadisk. Så jeg ser forskjellen mellom å være svært glad i hunden sin og det å ha knall kjemi med den.

Datteren min er fôrvert for en av valpene jeg fikk i fjor. Jeg har null følelser for den hunden . Hun er virkelig vakker og det er ikke noe galt med henne slik sett. Men jeg har ingen følelser for den hunden. Likevel vet jeg at jeg kunne overtatt henne om datteren min ikke kunne hatt henne lengre. Jeg ville blitt glad i henne og kunne hatt et fint hundehold med den hunden.

Manglende kjemi er ikke god nok grunn til å omplassere mener jeg. Mye blir slik man selv gjør det.

Syns diskusjonen blir litt for mye der at det er vi som ikke forstår dette med manglende kjemi som har "feil", mens dere som forstår det har rett.

Det er vell vanskelig og mene noe om noe man tydeligvis ikke har opplevd? Eller hvordan mener du ellers at det skal diskuteres? Du kan jo ha dine meninger, selvsagt, men når man beskriver noe helt annet enn ts sin situasjon etterfulgt av "jeg forstår ikke hvordan noen kan føle eller oppleve det annerledes enn meg" da sier man det jo selv da, man forstår ikke.. Og man har da vært heldig som ikke har opplevd det enda. Om du kunne ha tatt over din datters hund og hatt et fint hundehold med den hunden så er det jo over hodet ikke sammenlignbart med ts sin situasjon. Det er godt mulig du ikke har verdens beste kjemi med den hunden, men det er ikke enten eller her heller, Man kan ha litt dårlig kjemi, ganske dårlig kjemi, full kræsj osv. Du har ingen følelser for hunden, TS har masse følelser for sin hund, gode følelser, dessverre så er det også et eller annet som gjør at det blir mye frustrasjon og irritasjon, noe som også går ut over hunden, og det er ikke spesielt hyggelig for noen.

Når du skriver det sånn får jeg helt ærlig inntrykk av at problemet ligger hos personen som observerer - og ikke den personen / stakkars dyret man evt finner ut man skal mislike.

Ja, det kan meget godt hende, men det betyr ikke at det er noe man bare kan komme over eller fikse. Det er ikke sånn at man bare bestemmer seg for å misslike det, det er noe kræsj der, man fungerer ikke sammen, kjemi. Ts har jo hele veien skrevet at det ikke er noe galt med hunden, hunden er snill og grei og ukomplisert og hun er glad i hunden det er bare et eller annet som ikke matcher som gjør at det blir frustrasjon og irritasjon (som hunden heller ikke forjener).

For det første, så synes jeg du skal omplassere. Dette er tydeligvis noe du har tenkt mye og lenge over, og så lenge du ikke har det travelt, og klarer å finne et godt hjem til henne så er det kanskje til beste for begge parter.

Og for det andre, dette på generelt grunnlag, ang. dette med kjemi. Det blir kanskje litt selvmotsigende når jeg nettopp har "stemt for" omplassering. Men jeg må innrømme at jeg likevel har litt problemer med å forstå dette med kjemi og sånn. Eller, jeg skjønner godt hva kjemi er, og at man kan ha bedre kjemi med noen, være på bølgelengde osv, mens med andre snakker man ikke helt samme språk. Men har man en valp fra begynnelsen av så er det vel umulig å ikke bli glad i den? Jeg tenker jo sånn at selv om jeg hadde hatt mindre til felles med broren min enn jeg har med søsteren min, så ville jeg fortsatt vært uendelig glad i ham, og ikke ønsket ham bort fra familien?

Jeg er enig med @Kangerlussuaq i at det blir feil å kalle det noe "udefinerbart", noe som ikke kan settes ord på. For man kan sette ord på alt, det er bare ikke så lett. Så når jeg hører at folk omplasserer hunder pga. dårlig kjemi, så må jeg si at jeg tenker lettvint løsning, og "moteriktig" grunn.

Som sagt, dette er på generelt grunnlag, synes ts har forklart seg godt hvorfor hun ønsker å omplassere.

Hun er glad i hunden, og man kan uten problem være kjempe glad i noen man har dårlig kjemi med. Men man går ikke over ens nødvendigvis bare fordi man er glad i og bryr seg om hverandre. At du ikke har noe tilfelles med noen er ikke dårlig kjemi, det går på personlige interesser osv. TS har jo satt ord på hva det er som irriterer henne og det er jo gjerne slik det er med dårlig kjemi, "alt" er irriterende. Bare fordi. Helt irrasjonelt. Man kunne hatt en annen hund som hadde gjort akkurat det samme og da kunne man syntes det hadde vært søtt eller sjarmerende. Fordi det er ikke en spesiell adferd eller noe konkret hunden gjør som er feil, da hadde man jo kunnet trene på det, det er bare et eller annet som gjør at akkurat det individet frustrerer/irriterer deg bare med å være til stede (sånn litt overdrevet og satt på spissen).

Tror også buhund kunne passet godt. Ellers så skriver du jo ikke så mye annet om hva du foretrekker. Må den tåle kulda bra eller er det ok å ha med dekken osv på vinterstid? hvilken pelstype foretrekker du? Ønsker du at hunden skal trekke deg på ski e.l. eller er det mindre viktig eller uønsket at den trekker veldig? Er det ok med hund som må gå i bånd hele tiden eller ønsker du en rase som helst er enkel å ha løs (når det ikke er båndtvang) osv.

Lundehund er nok heller ikke uegnet, men de kan jo ha litt større utfordringer rett og slett pga størrelse der terrenget blir veldig krevende eller om det er dyp snø og dere skal langt, fordelen er jo selvsagt at den er enklere og bare løfte over hindringer og evt bare bære den et lite stykke om det blir vanskelig.

Schäfer, joda, det kan jeg gå med på. Men whippet?? På Whippet valgte jeg livsforsikring, rehab og veterinær 30K. Og egenandel på sånn i overkant av tusen, husker ikke helt hva alternativene var.

Vurderer litt om jeg kanskje skal forsikre whipsen i et annet selskap da, se litt hvilke priser de setter og sånn. Jeg var ikke klar over at nye forsikringsselskap da ikke dekker noe med hud/ører osv. Trodde bare det var allergirelaterte plager de reserverte seg mot...

De reserverer seg gjerne mot alt de kan, og har man en hund med allergi så blir det fort alt av hudlidelser e.l. da det kan ha sammenheng. De er heller på den sikre siden for sin egen del enn for hund eller eier.

Om du velger høyere egenandel så går prisen ganske kraftig ned. Ihvertfall hos meg, rundt 40%billigere om jeg valgte 3-4000(husker ikke akkurat tallet, tror det var 4) i egenandel heller enn 1500

Jeg har aldri vært på valpekurs og kommer nok ikke til å være med heller. De første hundene hadde jeg ingen planer med og så ikke behovet, og nå har jeg lært såpass mye selv at jeg vet hva og hvordan jeg skal lære valpen og jeg kan trene med andre på forstyrrelser osv i hundeklubben til en mye bedre pris. Sosialisering kan jeg gjøre med folk/hunder jeg kjenner eller spørre etter på sonen eller facebook. Men valpekurs kan absolutt være nyttig, også for dem som har vært med før.

Det ser jo ut som et greit nok for, det jeg hadde vært mest skeptisk på er at det stort sett bare er kyllingbassert, mange hunder som reagerer på kylling pga hvordan de fores. Ellers så vet jeg ikke om jeg kjøper at et kornslag er bedre enn et annet, så hvorvidt det er havre, mais, hvete eller andre ting i foret hadde nok gått for det samme for meg.

Det er ingen praktisk forskjell, men det er vel heller ikke det vi diskuterer her? Det er vel etikken og/eller moralen?

Nei, mulig det er bare meg som synes at det er det samme, men for min del er det hverken mer eller mindre etisk riktig og sette vekk hunder pga utstilling sammenlignet med alle andre hunder som settes ut/vekk av div årsaker, kanskje med unntak av der man MÅ. Altså ikke pga plassmangel, prestasjon eller meritter, men der man rett og slett ikke får til å beholde bikkja og må selge/gi vekk. Men det blir jo noe helt annet enn en oppdretter som setter ut hunder på for. For meg så er det egentlig hvorvidt det er en belastning for hunden e.l. som er avgjørende for hvorvidt det er moralsk eller etisk riktig, ergo vil alle grunner for å sette vekk hund være stort sett det samme slik jeg ser det. Fordi det ikke spiller noen rolle for hunden hvorfor.

Hundene har vært bra nok, i den forstand at de hadde fungert som ok-utstillingshunder, men ikke vunnet alt. Såklart kan ikke alle være enige med meg, det tyder denne tråden veldig på. Men å si at jeg himler med øynene er ikke fin diskusjonsteknikk.

Det er nok i praktisk betydning ikke så stor forskjell for hunden. Men er det rett å sette bort hunder pga. en så overfladisk grunn (takk, @2ne) at de bare blir en bra-utstillingshund og ikke en kjempesuperbra-utstillingshund? Når hunden har knyttet seg til familien.

Nei, det er ikke fin diskusjonsteknikk og "himle med øynene" når man svarer, derfor sier jeg ifra om at jeg ikke setter pris på det og at diskusjonen blir vanskelig/umulig når man får slike svar. Det kalles å gi beskjed og det er ikke en diskusjonsteknikk.

For meg hadde det ikke vært rett, men jeg synes fortsatt det er interessant at det skaper så mye mer reaksjoner enn alle andre grunner til å sette vekk hunder, for meg blir det akkurat det samme, hverken bedre eller verre. Det viktigste er at hunden har det bra, og det er vell en viss sannsynlighet for at hunden får det bedre hos en forvert hvor den får være hund og kose seg, kanskje med ferre hunder å dele oppmerksomhet på å med et liv som dreier seg om noe annet enn bare utstilling og prestasjon.

Edit: La til litt

Problemet er at hunden settes bort fordi den ikke er en utstillingsstjerne. Det må være en forholdsvis overfladisk grunn til å sette ut en hund på fôr, liksom..

Det er jeg ikke uenig i, men jeg forstår ikke hvilken praktisk forskjell det har for noen, og det er vell det som er viktig tenker jeg. Dessuten ser jeg ikke så mange andre enn overflatiske grunner til å sette vekk hunder på for? Sånn utover avlgrunnen og det at man ikke har plass til alle hjemme, men det gjelder jo også for disse som blir satt vekk som åringer.

Stor forskjell på tjenestehund og brukshund? Det jeg legger i ordet tjenestehund er narkohund/politihund/militærhund?/o.l. de må fungere til en jobb, og om hundeføreren ikke har anledning til å ha flere hunder hjemme (enkelte har sikkert det, og andre ikke), så må vel føreren ha en hund pga. det er jobben hans? Det blir for drøyt for meg om hundeførere må slutte i arbeidet sitt pga. de ikke kan omplassere en ufungerende tjenestehund. Men det er igjen en helt annen diskusjon! Jeg ville ikke ha omplassert hunden min pga. den ikke er den perfekte konkurransehunden jeg ønsket meg. Da blir det heller en hund til i tillegg, eller vente.

..... Hadde hundene vært "bra nok" i oppdretters øyne, så hadde vi aldri hatt denne diskusjonen. Det hadde vært veldig spesielt om en oppdretter satt bort bra hunder som de selv hadde beholdt i 6-24 mnd (fordi de egentlig skulle beholde de hele livet) - da måtte grunnen være kapasitetbehov o.l. Hverfall ikke pga. den ikke dugde til utstilling (som er heeeeele poenget i denne diskusjonen, bortsett fra at flere av disse hundene hadde dugd)

Det er ikke problemstillingen at hunden i seg selv ikke er bra/middelmådig/dårlig, og du mistolker veldig mye. Flere av disse hundene oppdretter har satt bort er bra hunder, men ikke bra nok for oppdretter.

Jeg skjønner godt hva du sier, jeg er bare ikke sikker på at jeg skjønner hva du mener, men kanskje jeg begynner å forstå ut ifra det forrige innlegget, men isåfall er det ikke bare utstilling, men at problemet ditt er at noen kvitter seg med en hund de har beholdt fordi den ikke er bra nok? Det er uansett et kapasitetsbehov. Viss det ikke hadde vært kapasitetsbehov hadde jo alle bodd hjemme, men de ferreste har ubegrenset kapasitet, selv ikke til å beholde "stjerner".

Jeg skjønner at vi ikke hadde hatt denne diskusjonen om folk ikke hadde vært kyniske (i noens øyne) men om du heller kan svare på det jeg spør om, altså et tenkt scenario om det ikke forekommer i virkeligheten så er det litt lettere å forstå hva du mener, isteden for at du himler med øynene og leser mine svar feil fordi du ikke greier å forstå at ikke alle er enige med deg. Jeg vet ikke om jeg er enig eller uenig enda da jeg ikke er sikker på at jeg får helt tak i hva du egentlig spør om derfor stiller jeg spm og om du heller kan svare skikkelig på dem så er det lettere å svare på spm i første innlegg også.

Men nå tror jeg kanskje at jeg begynner å fatte hva det er du egentlig spør om, og nei, jeg ser ikke helt forskjell på å beholde en valp en stund for å se, også sette den ut på for, kontra å sette den ut på for til og begynne med. Og jeg tror ikke det har noen stor praktisk betydning for hunden. Jeg hadde nok ikke gjort det slik, men det hadde isåfall vært utelukkende pga at jeg ikke hadde trivdes med det, ikke fordi jeg tror det hadde vært så forferdelig for hunden. Det jeg har større problem med å forstå er hvorfor slikt ofte er et problem når det er utstilling eller konkurranse inne i bildet og ikke ellers. For hunden sin del er det jo akkurat det samme.

Nei nei nei Om oppdretter hadde fått denne superfantastiske utstillingshunden, så hadde vi ikke hatt denne diskusjonen. For da hadde ikke oppdretter satt bort noen hund. Det er ikke spørsmål etter alle de andre forhundene oppdretter setter bort. Men de fire som er satt bort pga de bare kan få ck og cert for rett dommer. IKKE NOE PROBLEM AT MAN SETTER BORT DE SOM IKKE ER BEST, spørsmålet mitt dreier seg om det er ok å sette bort 4 hunder på 4 år (de overlapper hverandre IKKE) pga. de ikke er utstillingsstjerner?

Poenget er ikke at jeg tenker at oppdretter burde sette bort hunder som er "best".. Har du lest det jeg har skrevet???

Forskjellen blir at når man beholder hund hjemme som oppdretter, så gjør man det forhåpentligvis for avlensskyld. Men når hunden viser seg å være en utmerket avlshund men ikke den neste utstillingsstjerna så blir hunden satt bort på for. Utelukkende pga. hunden ikke når opp blant de "beste" for alle dommere.

Rett og slett at oppdretter er så egoistisk, og åpenbart er mer opphengt i en utstillingskarriere enn hundene oppdretter har beholdt. Er dette riktig? Burde utstillingkarriere bety så mye, at det går på bekostning av hundene oppdretter har beholdt? (Det må være en belastning for hunden å flytte. Jeg ser på min hund som et familiemedlem, og det fronter de fleste oppdrettere med og - men det er ikke døden såklart OG må legge til at oppdretter hadde uansett kapasitet til å ha hunden hjemme, så den vil ikke lide under noe sånt.)

Og siden jeg er den eneste som kjenner til situasjonen på forumet her, og at oppdretter er ærlig med hele rasemiljøet - så må du dessverre svelge at hundene (de 4) har blitt satt bort på for utelukkende pga de ikke når opp til den utstillingskarrieren oppdretter ønsker seg.

Jeg trenger ikke å svelge noen ting, jeg sier bare at vi har bare en side av historien og det er sant, samme hva du sier, men det hadde forsåvidt ingenting med diskusjonen å gjøre.

Jeg tror ikke du leser hva jeg skriver, jeg forstår godt hva du skriver, men jeg skjønner ikke hvorfor det er forskjell på å sette vekk gode og dårlige hunder? Å sette vekk en hund er da i praksis (for hund og eiers del) det samme, uavhengig av hundens potensiale. Hvorfor er det verre å sette bort de som ikke gjør det bra enn de som gjør det bra? Hva er forskjellen? Denne oppdretteren har jo flere hunder ute på for som du sier. Hvorfor er det bare et problem fordi oppdretter velger å ikke beholde de som ikke er best?

Edit: Men det du egentlig sier her nå da er at du hadde syntes det hadde vært like ille om oppdretter hadde satt bort 4 hunder av andre grunner også, så problemet er at oppdretter setter vekk 1 år gamle hunder på for fordi hun ikke vil ha de hjemme(samme hva grunnen er) og skulle da heller satt ut valper på for?

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Kan ikke du svare på hvorfor det er mindre greit enn å sette bort en bra hund?

Men det er jo kynisk? Vi kan krydre og sukre det så mye vi vil, men jeg ville aldri vurdert å plassere Nora et annet sted om det ikke var fordi jeg har planer om å avle videre og jeg ikke vil ha mer enn 3 hunder boende hjemme. At "vanlige" hundeeiere ikke forstår hvordan man kan gjøre sånt med hund etter hund, syns ikke jeg er noe rart, jeg.

Om du er kynisk eller ikke skal jeg ikke legge meg borti, men det blir jo ikke samme eksempel som her, for denne oppdretter setter jo vekk hunder som er mer enn bra nok for avl, og de settes vekk på avlskontrakter, altså hadde ikke oppdretter tapt plass til avlshunder om hun hadde beholdt dem hjemme, altså er det ikke snakk om å sette vekk en pensjonert avlshund for å få plass til en annen.

Jeg føler at det er mer fokus her på at oppdretter setter vekk hunden som ikke er den beste enn at en hund blir satt vekk og da skjønner jeg faktisk ikke helt den praktiske betydningen.. Hadde det vært greiere om oppdretter hadde satt vekk like mange gode som "middelmådige"? Er problemet kun at man setter vekk de som ikke er best? For det gjør vell ingen forskjell i praksis om man setter vekk hunder, enten det er de gode, de middelmådige eller en fin blanding? Dessuten svelger jeg ikke automatisk at eneste grunnen til at de holdes hjemme er for å se om de blir best, det er gjerne mer sammensatt enn som så og ofte så er det noen som føler at noe er feil eller hjerterått, gjør seg opp sin egen mening om at sånn er det også baller det på seg jo flere som henger seg på "stakkars hunder og dumme oppdretter".

Ellers forstår jeg ikke helt forskjell ærlig talt, så lenge det er snakk om oppdretter som bruker forvert uansett, er det så ille å beholde valpene til de er et år før man velger hvem som skal flytte kontra å sette dem ut når de er 8 uker? Hva er forskjell i såfall?

Jeg hadde ikke turt, tror jeg. Tapet kan bli stort ifht hva du tjener på det, sch har jo gjerne en høy premie så jeg ser ikke får meg at du finner det noe veldig mye billigere og la oss si at du greier å finne et selskap som tar en tusenlapp mindre i året så ryker den tusenlappen raskt om det skjer noe med allergien som du må legge ut for selv.

Så det er greit å bruke forvert, og det hadde vært greit om vedkommende hadde satt bort også hunder som gjorde det bra (?), men er ikke greit fordi hun velger å beholde de beste selv? Jeg skjønner ikke helt den praktiske forskjellen her..

Personlig hadde jeg nok heller satt ut valper på for, da jeg hadde hatt vanskelig for å gi fra meg en hund som hadde bodd hos meg lenge, men om man setter ut valp på for eller en på 1 år på for spiller vell strengt tatt ikke så stor rolle. Men for alt jeg vet så er det andre grunner til å gjøre det slik også, kanskje hun vil se at hunden blir noe før hun setter dem ut, kanskje hun vil stille dem selv så hun vet det blir gjort også sette dem ut når hunden er tilstrekkelig premiert? Regner med hun ikke beholder alle som er drit bra heller, da blir det vell fult i huset til slutt, så kanskje er det ikke bare de som er "middelmådige" som settes ut som 1 åringer? Forøvrig så er det vell langt fra alle hunder som er ferdige som 1 åringer så man vet vell strengt tatt ikke om hunden blir skikkelig bra eller bare flat rød heller enda, på samme måte som en del unge lovende ikke slår helt til som voksne.

Ja, man skal ha tunga beint i munnen... Rart at de svarer så forskjellig, jeg fikk nettopp svar liksom jaja. Håper det klaffer sånn for meg at jeg den levert til Norge jeg lucky me!

Hun fikk svar maks en uke før deg, så det er ikke så greit nei. Men det er jo ikke noe nytt med forskjellige svar fra den kanten da, ganske varierende hvor gode de er på reglene sine.

Hva synes dere om oppdrettere som beholder en valp, og når den når ca 1 år, så finner de ut at den ikke blir den aller største utstillingsstjernen (bokstavelig talt, men kunne fått excellent - bare ikke vinne alt) og plasserer den hos forvert? Og når dette ikke bare skjer en gang, men tre-fire ganger i løpet av 4 år?

Edit: fant ingen god emnetittel..

Gjør det noe da?