Malamuten

Det jeg har hørt fra veterinærer gjør at jeg er litt skeptisk på deres anbefalinger og kompetanse på for m.m. Noen kan det sikkert, men på generell basis er det mye rart, og mye salg av egne produkter enten det er behov eller ikke sånn egentlig. Så kanskje det hadde vært bedre å kontakte en forekspert av noe slag heller? Ellers hadde nok jeg personlig fortsatt å fore på det som virker, evt tilpasset litt selv feks med å suplementere med noen kokte grønnsaker e.l. om målet er å få ned protein og fett og gitt noe tilskudd om det er noe som er anbefalt at eldre hunder skal ha mer av. Evt om jeg hadde sett behovet så hadde jeg kunnet fore halvt om halvt med seniorfor og v&h

Edit: Men jeg tror nå en hvilken som helst hund har bedre av å få et skikkelig godt for enn noe skvip med masse dritt i, sånn i det store og det hele. Selv om deler av det foret er tilpasset en spesiell gruppe hunder.

Hehe det syns du vel. Tre hunder er ganske mye å ha alene da. Selv om jeg vet jeg vil gi dem nok aktivitet og trening, det er jo derfor jeg vil ha en til, så er det ganske mye hund. Og det er ganske mye mer upraktisk å dra med seg tre hunder rundt enn to. Ooog jeg får vel ikke med meg tre på fly...

Flaks du har stor bil da Neida, jeg vet, synes også to er greit, mens 3 er egentlig en for mye å dra med seg rundt.

@Snusmumrikk Klart du skal

Fortsatt fin er han, og begynner å få litt voksenpreg nå

Jeg mener jeg har den største. Dekker hele biljen både med berlingoen jeg hadde og pajeroen jeg hadde før der. Litt knotete, men uvurdelig de gangene man trenger den. Kunne sikkert hatt en str mindre, men noe mindre enn det ville jeg ikke hatt. Jo mindre den dekker på bilen jo varmere blir det inni.

Er den så effektiv som det reklameres med?

Fungerer supert. Har hatt bil i solsteiken en hel dag på kurs med sol og varmt og så lenge det står opp litt lufting selvsagt så er det veldig behagelig.

Gå ut oftere ja. Personlig så går jeg heller ut på faste tidsintervaller, heller enn etter mat, soving osv. Feks hver halvtime til og begynne med også øker jeg gradvis, 3 kvarter, 1 time osv. Sover hunden så får den selvsagt ligge ifred til den våkner, den tisser jo ikke så lenge den sover, men er den våken så tar jeg den heller ut litt for tidlig enn litt for sent. Helt fastlåst er jeg ikke heller da, om hunden feks har kommet opp i 2 timer så kan jeg ta den ut litt tidligere de første timene etter mat, viss den har drukket veldig mye eller viss det ble veldig mye leking feks, fordi da kan det hende at den blir litt mer trengende.

En annen ting jeg liker å gjøre er å gjerne være ute en stund når jeg først er ute slik at hunden sover mest mulig inne. Da blir det gjerne færre turer ut på dere og lettere å forebygge uhell, siden hunder sjeldent tisser mens de sover, og man ser jo når hunden våkner og da er det bare å gå ut.

Og viss dere ikke har hatt den så lenge enda så kan det være at det bare er litt startproblemer. Ny plass, nye folk, nye rutiner som skal læres osv. det kommer seg etterhvert

Har hatt litt forskjellig, mazda 323f (ganske upraktisk ), pajero, golf st, berlingo multispace og nå en ford focus stasjonsvogn. Pajeroen likte jeg veldig godt og focusen er jeg veldig fornøyd med. God plass bak ifht biltype, god å kjøre, ganske billig både i innkjøp og i drift osv. Dessverre litt upraktisk uansett at den ikke er større enn den er baki siden jeg ikke får plass til noe annet der enn buret og det blir litt kronglette å styr mtp å få med utstyr, ting og tang til trening osv. men det går jo Den dagen jeg får anledning så blir det nyere bil, og det blir akkurat den jeg har mest lyst på, og det kommer til å være en suv eller pick up av noe slag, feks nissan pathfinder, både fordi jeg synes den biltypen er gode å kjøre og fordi det er god plass. Skulle jeg mot formodning få mer hunder enn jeg får plass til i en 5 seter som ikke er kassebil så kjøper jeg nok heller en hundehenger tror jeg. Da har man fortsatt bilen man vil ha og kan bare koble av hengeren og alt rotet når man trenger bilen til andre ting, ikke noe skitt eller hår i bilen og ikke noe utstyr og rot i bilen, det hadde vært utrolig behagelig.

For å si det sånn: som hanhundeier hadde jeg aldri gått med på å stille med far til et kull hvor mor ikke er frisk. En tispe med livmorbetennelse, akutt, kronisk, tilbakevendende eller hva, er ikke frisk.

Nei, dessverre får man jo slengt tilgjengelige hannhunder etter seg på finn.no eller facebook om man bare er mindre kresen.

@2ne ja selvsagt burde ikke helse osv gå bak utstilling, men når problemet er at folk ikke forstår eller vet at de har hunder som ikke har bra helse eller kondisjon pga måten de er bygd eller fordi man ikke ser forskjell på fett og bygning så er man jo like langt. Jeg trodde hele poenget med utstilling var å fremme sunne, friske og godt konstruerte hunder(og ta vare på rasestandard), og så lenge andre folk også tror det så er det klart de tror at sine hunder er bra om de får gode premieringer på utstilling. Jeg tror at veldig veldig mange helt ærlig er stolte av sine hunder, hvordan de ser ut, hvordan de er, hvordan de blir tatt vare på, og helt oppriktig tror/mener det er en kjempe bra, godt konstruert og sunn hund, samme hvor ekstreme de er eller hvor feite de er, og det er jo nettopp derfor en eksteriørbedømming av en nøytral part er nødvendig og det er jo derfor det ble til i det hele tatt.

Ikke at jeg er overasket over at utstilling ikke fungerer i praksis eller hadde trodd noe annet, man ser jo hvordan utviklingen er, men det er jo helt sykt at ingen gjør noe med det, ikke en gang de som er klar over problemet. Og at folk som er klar over problemet og har hunder som er bra i virkeligheten er med på å støtter det hele. Kanskje på tide at NKK får vår del og evt FCI heller tar vekk utstilling som eksteriør-/kvalitetsbedømming og heller har det som en ren skjønnhetskonkurranse da, for at man bare står å ser på at alle raser blir ødelagt fordi noen er mer opptatt av å være populære og snille, eller å tjene penger, det synes jeg er helt tragisk rett å slett. For i dag så gjør utstilling alt motsatt av det det skal. Sunnhet og godt eksteriør er ute av vinduet for lenge siden, det samme er dyrevellferd og rasestandard. Når hunden ikke lenger ligner på det den skulle så endrer vi bare idealet til å passe rasen slik den har blitt nå..

Jeg forstår det virkelig ikke og forstår ikke hvordan folk kan gå på utstilling å støtte dette på den ene eller andre måten. Jeg legger ikke skyld bare en plass, jeg mener det er sammensatt. Dommere kan også være inkl i den gruppen som faktisk mener at hundene skal være slik, og det tror jeg mange er. I så måte dømmer de jo selvsagt rett i sin egen mening, men da sier det mye om kvalitetskontroll. Dette er sammensatt uansett hvordan man ser på det, det er gått feil på så mange plan at "alle" har skyld i min bok, men dommere osv er ingen unntak.

Edit: Jeg har forøvrig også vært borti streng dommer som bla satte opp bare en hund til BIR/BIM og var hard på premiene. Det synes ihvertfall jeg er topper, til tross for at jeg var i ringen med min hund den dagen, det jeg reagerte på der derimot var at den hunden som ble satt opp var en hund som absolutt ikke skulle hatt cert. Det var mange hunder der som var bedre enn han, både hanner og tisper, i tillegg til at han hadde flere direkte feil ifht rasestandard og det er bare trist for rasen..

Nei, og ikke andre plasser heller. Men det er ikke fordi jeg er redd for smitte e.l. bare fordi jeg ikke liker det.

Men hvis 9 av 10 hunder som dukker opp er feite, og den ene som er tynn er støggere enn en av de som er feite, så er det feil å sette opp den tynne hunden også. Hadde 9 av 10 hunder vært tynne derimot, ville ikke dette vært et problem. Dommere må rett nok ikke gi hverken excellent eller CK, men hvor mange super-strenge dommere blir invitert til å dømme igjen? Hvor mange påmeldte får de? Hundeklubber, som styres av hundeeiere, har såpass med makt at de kan ødelegge en dommerkarriere. Så igjen. Vi kan godt skylde på dommerene, men det er ansvarsfraskrivelse. Raseklubber og oppdrettere har skylda, jeg er enig med meg selv i de fleste diskusjoner som omhandler denne problematikken, heldigvis.

Det er jeg enig med deg i.

Viss 9 av 10 hunder er feite og den 10'ende er stygg så setter man ikke opp noen, det er faktisk også et alternativ. Man skal ikke sette opp hunder som ikke fortjener det. Er det gode og feite hunder der så får man si det da, du har en pen hund, men du får komme tilbake når hunden er i bedre kondisjon, sånn kan de ikke være. Da får man sagt at hunden er pen og man får begynt å snu trenden i rett retning når da folk som vil vinne kommer tilbake med en slankere hund neste gang.

Jeg greier ikke helt å være enige, viss dommere ikke gjør som de skal, ikke er strenge nok eller premierer riktig, da er jo hele konseptet ødelagt og alt er på vei mot avgrunnen? Kravene må jo komme fra andre hold, men uansett hvor de kommer fra så er det jo til syvende og sist dommeren som skal ta avgjørelsen med å beskrive hunden og gi ut premier. Og det er jo ene og alene derfor vi har dommere, alt er avhengig av at de gjør sitt beste for å være nøytral og korrekt, ikke snur seg etter vinden eller er snille for å bli populære. og ikke for det, viss reglene/gjennomføringen endrer seg så er det jo strengt tatt ikke noe annerledes enn i dag, det er bare en ny utvikling og jeg er sikker på at oppdrettere og andre som er brenner for utstilling da avler/etterstreber det nye idealet. Fokuset deres er nok det samme, å vinne, ikke nødvendigvis avle det beste de kan samme hva andre sier, men så lenge utstilling fungerer som det skal så vil jo ikke det være så farlig da, fordi det å avle vinnere da vil være synonymt med å avle faktiske fine, sunne og godt konstruerte hunder.

Og om klubber da i tillegg til slurvette dommere tenker på å være populære så de får flere påmeldte så kommer jo ikke klubben til å gjøre noe med det, og den gjennomsnittlige hundeeier (selv blant de som er med i raseklubber, har verv osv) har jeg dessverre veldig liten tro på at evner å snu det. Det kan det være mange grunner til, noen ser det ikke selv, noen tørr ikke, man er avhengig av at flertallet er med på det, det holder ikke med et par ildsjeler, de som sitter med div verv har kanskje også et litt delt ønske om gode arrangementer som gir penger til klubben. Og oppdrettere har selvsagt en viss påvirkningskraft, men det begrenser seg jo også veldig etter at valpen har dratt hjemmefra. Og jeg vet ikke hvor mye oppdretters ord betyr for alle om man får kontrabeskjed av flere andre, enten det er dommer på utstilling eller folk rundt ringen eller dem man omgåes ellers. Det hele er nok veldig sammensatt og jeg tror det er umulig å få bukt med det uten å angripe fra alle kanter samtidig.

Og min personlige mening, tørr man ikke å faktisk være en dommer slik man bør være så burde man heller la vær, fordi det er så ødeleggende. Dessverre så tror jeg at problemet her også er uvitenhet og blindhet, mer enn at de vil være snille eller er feige eller hva det nå måtte være. Jeg tror at veldig mange i dag, både oppdrettere, dommere og vanlige folk som er med i miljøet faktisk helt oppriktig tror og mener at det som skjer er supert og at bikkjene virkelig er flotte og sunne, og da er det ikke rart at det ikke skjer noe heller,for det er jo disse som styrer alt. Jeg tror at endringer her egentlig må komme fra helt andre hold, typ mattilsynet og evnt tydeligere lover (som faktisk håndheves og får konsekvenser) rundt dyrehold m.m., samt selvsagt mye mer informasjon og fokus den veien også.

Takk for mange svar og erfaringer! Hunden har fått antibiotika, noe hun også har gått på tidligere. Lekkingen har da pleid da å gi seg. Men så kommer den tilbake neste løpetid. Tidligere har dyrlegen trodd det kun dreide seg om urinveisinfeksjon, men konstanterte altså nå at det var livmorsbetennelse. Jeg stiller meg også skeptisk til å vente for lenge, og om det i det hele tatt er trygt å få valper, men har sendt henvendelse til veterinæren for å få en begrunnelse.

Men hvorfor er det så om å gjøre med valper? Er du oppdretter? Eller er det ene og alene bare for å forsøke å bli kvitt hormonplager/livmorbetennelse? For om så det hjelper tispa, la oss bare si at det er så enkelt, rettferdiggjør det å sette et helt kull til verden, hvor det da kommer flere nye tisper som risikerer å få slite med det samme eller lignende utfordringer knyttet til hormoner? Og er du villig til å ta den risikoen (og kostnaden) et kull kan være med hunden din bare for å kanskje bli kvitt problemet (det er lite sannsynlig da dette er en gammel myte bare, innbilt og slike problemer kommer ikke fordi hunden ikke har hatt valper, men fordi det er slik hundedyr er, fra naturens side så har det en funksjon mtp å kunne hjelpe til eller ta over når ledertispa har valper)? I verste fall så kan du miste både valper og tispe etter at du har betalt mange kr for paring, veterinær osv, og ikke minst ved komplikasjoner, der alene kan man raskt komme opp i store summer med en gang.

Om du vurderer et kull, uansett hva grunn som ligger bak så anbefaler jeg deg og heller lese noe skikkelig og korrekt litteratur om emnet og/eller ta kontakt med noen som kan avl og genetikk, og ikke en veterinær som anbefaler deg å ha kull på en tispe med livmorbettennelse og tydelige hormonplager. For jeg tviler på at avl og genetikk er denne personens sterkeste side. Veterinærer er litt som fastlegen, de kan litt om mye, og de er flinke til det de gjør (det er jo tross alt ikke mulig for et normalt menneske å være spesialist innen alle felt), men det er kanskje ikke dem man nødvendigvis stoler blindt på når det kommer til litt mer spesialiserte spm om tema som de selv ikke holder på med ofte, har ekstra utdanning i eller har annen relevant erfaring med.. Det er mange som stoler alt for mye på veterinæren sin i ting som er utenfor deres kompetanse, og litt for mange veterinærer som uttaler seg litt for mye/bastant om ting de strengt tatt ikke kan. Dessverre.

Det kan godt hende at det er ok å avle på din hund, men den beslutningen bør isåfall ikke tas på bakgrunn av at hunden da kanskje blir bedre fra hormonelle plager, det bør isåfall da være fordi hunden er bra, frisk og ikke har plager den kan føre videre. Avl bør alltid være for å forbedre en rase, eller om det er snakk om blandinger så bør i det minste målet være å få sunne og friske hunder uten plager, ikke bevist avle på noe man vet kan nedarves og videreføres. Det viktige med avl er tross alt valpene. Valpene skal ha det bra.

Men altså. Dette kan utstillere gjøre noe med sjøl. Hva er det viktigste? At bikkja er i godt hold (og da mener jeg sunt), eller at den vinner på utstilling? Å feite opp ei bikkje for å gjøre det bra på show slår meg som unødvendig.

Jeg tar selv ansvar for min hund og personlig kommer jeg aldri til å hverken legge på eller ta av en hund som jeg mener er bra som den er. Men det er faktisk mange rundt om som lever og ånder for å vinne på utstilling, samme hvor mye det går utover hunden. Å legge alt ansvar på dommer er selvsagt feil, da eier er ansvarlig for sin hund, men at slikt blir premiert og fremelsket er jo så utrolig feil samme hvordan man snur og vender på det. Og når dette er en jevn utvikling blant mange raser, spesielt da ifht utstilling så er det jo ikke lengre bare snakk om at hunden er litt lubben men blir premiert etter hvordan den faktisk er, da er det jo snakk om at den faktisk blir premiert bedre fordi den er lubben. Altså bedre premie pga fett. Da får man jo mer fett da. Utstilling skal jo i utgangspunktet være et verktøy for å bevare sunne og fine hunder, når man da blir premiert for det motsatte så synes jeg faktisk en del av skylda ligger på utstillingsregler som evnt er mangelfulle og/eller dem som har ansvar for å håndheve dem som ikke gjør det. Utstilling finnes jo fordi hvermansen skal kunne få en objektiv vurdering av hunden sin. Feks i fall man ikke er flink nok til å se slikt selv eller ikke greier å se forbi subjektive meninger og følelser for individene man eier. Altså er det jo også mange som hører på dommen de får og etterstrebe å være nærmest mulig det de tror er perfekt, og mange tror nok det er det dommeren sier. Og så er det også folk som bare ikke bryr seg om noe annet enn å vinne og avler deretter samme hva det fører til, derfor er det utrolig viktig at utstilling blir praktisert og håndhevet slik det er ment og slik det burde.

På siden av det så kunne det jo selvsagt mer enn gjerne vært mye mer fokus på hund og hold, og evnt også større konsekvenser for å ikke ta vare på hunden sin når det kommer til slikt, og ikke bare til det typiske som å ikke gi dem mat eller å sette dem ute uten ly osv..

De jeg kjenner/vet av som feiter opp hunder før utstilling har jo i det minste slanke fine hunder resten av året, men de fleste andre jeg vet av med typiske litt kraftige raser har jo feite hunder hele året og de forstår det jo ikke selv. Det er jo slik de er vant til å se de, det er slik de ser mange andre og det er slik de vinner uten å få noen andre kommentarer enn at hunden er fin. Jeg skjønner at det ikke er så lett å vite noe annet da.

Edit: Forøvrig synes jeg det er helt merkelig at det i dag ikke er mer tiltak enn det er på offentlige stevner/utstillinger. Vet sjekk, kontroller, strengere krav fra arrangør/kennelklubb/raseklubb og i ytterste konsekvens synes jeg det burde vært bot/utestengelse/karantene for å arrangere e.l. konsekvenser for alle ansvarlige(eier, dommer, arrangør) når ting går over stokk og stein og det premieres for trekk som assosieres med dårlig dyrevellferd, enten det er feite hunder, rasetypiske ekstreme trekk eller andre ting. Men det virker som alle er totalt blinde for slikt. Alle snakker om det, ingen gjør noe med det.

Jeg kunne ha bodd på en liten bygd langt unna om de hadde kunnet tilby det jeg har behov for. Det som begrenser meg mest i dag når jeg sitter å ser etter plass å bo så er det at jeg har lyst til å fortsette å trene ipo. Det er stort sett alltids en hundeklubb å trene med, men mange begrenser seg til lp, rl og ag. Jeg bor i byen nå og har bodd her noen år, det går jo greit og jeg setter pris på å ha alt så nært og tilgjengelig, men jeg trives ikke sånn spesielt, det er ikke her jeg vil bo. Så lenge jeg hadde hatt kjentfolk osv i grei kjøreavstand (så man ikke blir isolert) så kunne jeg godt bodd skikkelig usentralt, men optimalt sett så hadde jeg nok foretrukket noe midt i mellom. En litt skjermet eiendom med god boltreplass i landlige omgivelser som ikke ligger mer enn 2-3 mil/20-30 min kjøring fra byen.

Synes det gjelder de fleste hunder jeg. Både på utstilling og ellers.. Trist. Vet av flere som legger på hundene sine et par kg før utstilling for at de skal ha bedre sjanse og slanker dem til normalvekt igjen etterpå, dette gjelder både bruksraser og andre. Ellers er så virker det som at synet på hold er litt forvrengt hos mange. Ser man en hund som er slank og i god form så er det mange som synes at hunden er alt for tynn, og det veldig mange ser på som en hund i normalt hold er en hund med en del kg for mye, dessverre(sånn om man tar utgangspunkt i mellomstor hund).

Lykke til Fine kjukkebolla

Msm, glukosamin og olje er ihvertfall nyttig. Kan jo med fordel bruke back on track dekken e.l. også utvordes

Grunnen til jeg harlyst på Engelsk Setter er fordi jeg har vært borti rasen mye, var en lærer på ungdomsskolen som jeg gikk, som drev oppdrett av rasen, og det var særlig etter dette jeg fikk mer og mer lyst på rasen, har sett på irsk setter også som jeg har skrevet tidligere.

Jeg kan godt trene jakt dersom det er kravet for og få seg Setter.

Men de fleste jeg har snakket me dom dette sier jeg burde trene jakt med den.

Her var det mye meninger, og mange gode svar .

Jeg er villig til og dra meget langt for og få taki rasen Engelsk Setter/irsk setter.

Dette med at jeg ikke vil ta meg til en hund som har vært på jakt tidligere, da må også jeg dra på jakt med den? Eller tar jeg helt feil nå?.

Takk for mange gode svar!

Det må du selvsagt ikke, og ihverfall ikke om du skaffer deg en av de som selges nettopp fordi de ikke egner seg til jakt. Men selvsagt, kjøper du en voksen, dugelig jakthund som er vant til å jakte eller trene jakt store deler av året så burde den nok fortsatt bli jaktet med. Må ikke, men burde, for å trives maksimalt. Men nå er det vell ikke så ofte at det selges voksne dugelige jakthunder som er godt trent osv, sånn bortsett ifra de som selges for en haug med penger, slike som folk har hatt i opptrening for å selge til jaktfolk som vil ha ferdig trent hund.

Hente :-D

Hva tenker sonenfolket om valpehenting. Det er ca 10 timer å kjøre til oppdretter :-) Drar til oppdretter på morgenen 6 juni og vet ikke når vi får dratt derfra. Blir vell å se på valpene, snakke med oppdretter, skrive papirer osv. Ville dere booket en hytte halvveis hjemover og tatt en ekstra overnatting eller ville dere bare kjørt strake veien hjem (vi stopper selvsagt ved behov!) :-)?

Det spiller jo ingen stor rolle, men personlig foretrekker jeg å bli ferdig med turen og komme meg hjem så lenge det er gjennomførbart. Kjørte jo fra frankrike nå nettopp, startet med en overnatting da siden det ble sent og kjørte deretter 14 timer dagen etter, overnattet en natt og kjørte resten av veien hjem fra tyskland dagen etter, en tur på 21 timer. Gikk helt fint og har ingen problemer med å gjøre det slik igjen så lenge hunden blir luftet under veis. Eneste aberet er om man får en bilsyk valp, da hadde nok både jeg og valpen satt pris på å ta det litt oppdelt, om ikke postafen e.l. greier å ta bilsyka.

Det viktigste uansett rase er at hunden får nok stimuli, oppmerksomhet og får være med familien i hverdagen så den er fornøyd. Hvor mye som kreves for å få til dette vil jo da variere fra rase til rase. Om du orker og vil ha en hund med sånne instinkter og en sånn væremåte og er beredt på å la den få utfolde seg godt (gjerne noe mer enn å bare gå i bånd å tusle, feks trekk og kløv, løpe løs om/når det går an osv) så er det ikke noe problem sånn rent dyrevellferdsmessig å ha en jakthund eller noe annet.. Da må du bare finne en oppdretter som vil selge deg en, men det er jo ikke slik at alle valper i alle kull har jegere som står i kø for å kjøpe dem og da må jo selvsagt oppdretter før eller siden velge noen av de andre, selv om de sikkert gjerne skulle hatt jaktinteresserte til alle valper mtp premiering osv. Men det viktigste for alle i bunn og grunn er nok et godt hjem. Om du i tillegg har mulighet til å trene jakt så er det jo supert. Er det noe jeg hører alle jeg kjenner med jakthund si, så er det at selv om de gjerne gjør andre ting også, så er ingenting som å se hunden på jakt i sitt rette element, det er der den virkelig trives og vil være. Men nødvendig er det selvsagt ikke.

Edit: Er ofte alltids en ung/voksen jakthund en eller annen plass som skal omplasseres fordi den ikke er en veldig god jakthund, men selv om de er brukt på jakt må jo det være supert for dere? Dere kan jo få vesentlig mye mer jakt i en hund dere får som valp som har masse instinkter enn en som er prøvd og ikke helt har interessen for det. En setter uten jaktinnstinkt får dere nok ikke uansett, samme hvor tidlig dere får den og hvordan/hvor mye dere trener, det ligger så i dem.

Helt enig med deg når det gjelder vanlig livmorbetennelse uten at hunden er drektig.

Det du siterer meg på er betennelser som oppstår under drektighet og det kan nok ha mange årsaker uten at det trenger å ha noe med arvbarhet å gjøre. Vi ser jo det samme på mennesker. En graviditet kan ende fatalt, men samme person kan ha et helt vellykket svangerskap seinere. Terskelen for at komplikasjoner kan oppstå er nok atskillig lavere under drektigheten.

Ja, da er jeg helt enig, jeg trodde du mente at livmorbetennelse ikke var arvelig på noen måte (eller som du sa, ikke noen holdepunkter mtp arvbarhet), mtp TS sitt spm om genetikk ifht valpene så tenkte jeg at det kan være ganske relevant å få frem at en plaget tispe(ifbm løpetid og hormoner) kan nedarve slike problemer.

Det er vel to forskjellige tilstander som omtales her.

En ting er om tispa får en betennelse eller en annen komplikasjon under drektighet. Da blir jo oppgaven å begrense skaden mest mulig med tanke på både tispe og fostrene. Det kan ende godt hvis man får bukt med problemet tidlig, men resultatet kan også bli helt fatalt. Så vidt jeg veit har man ingen holdepunkter for at slike problemer er arvelige.

Kanskje ikke livmorbetennelse i seg selv, regner med det kan være flere grunner til at det oppstår, men veldig mange hunder får det ifbm løpetid/innbilt eller andre situasjoner styrt av hormoner, og det er arvelig(og det kan sikkert en del andre mulige triggere også være). Mulig jeg leser feil, men jeg forstår det sånn at denne hunden har livmorbetennelse og andre plager ifbm løpetid og hormoner og det er definitivt noe jeg ikke ville avlet på ifht mulig arvbarhet.

Ja det går an, og det er sikkert ikke noen ekstra risiko for tispa så lenge hun er frisk når hun er med valper. Men det er en dårlig ide. Ikke hjelper det mot livmorbetennelse og ja det kan i aller høyeste grad være arvelig. Om du først skal kastrere fordi hunden er veldig plaget med livmorbetennelse ville jeg gjort det med en gang, det er jo kjempeskummelt.

Hvorfor er DENNE linsen så mye dyrere enn DENNE?

De er jo begge 50mm med f/1.4?

Det er også forskjell på minste blender og nærgrense på de to. Uten at det sier meg noe som helst dog. Og sikkert små tekniske ting inni der som gjør forskjell i kvalitet både på bilder og utstyr.

Jeg lar de ikke holde på her ihvertfall. Delvis fordi jeg synes det er slitsomt at de ikke ligger rolig og delvis fordi de blir stresset av det.