Malamuten

Definitivt bur. I sele så blir de jo slengt rundt minst like mye og trykket blir konsentrert på mye mindre plass. Dessuten så ser det for meg ut som de fleste hunder jeg har hatt i bil ihvertfall ligger bedre i bur enn de gjør løs i sete eller bagasjerom. I buret får de støtte og kan slappe av mer, med mye plass rundt seg er de mye mer urolig i svinger osv. Buret bør ikke være noe større enn nødvendig, jo mer plass jo større rom for hunden til å få opp moment og større skade ved evt kræsj, og det blir mindre behagelig å ligge i når bilen er i bevegelse, men selvsagt bedre for hunden om den må oppholde seg der noen timer på trening eller noe annet.. Så lenge du får festet buret forsvarlig så spiller det ingen rolle hvor du har det

Det er nok fordi de er importer ja, da blir det gjerne begrenset med info med i dogweb. Har du sjekket working-dog.eu? Der er det ganske stor database, kanskje ikke så mye treff på pyrre som på schæfer og malle, men verdt å sjekke, er en del forskjellige raser reg der.

Drøy time båndtur med Varga og Vims på formiddagen, 2 økter med lydighet og en økt med ipo på vimsedyret på kvelden og en drøy halvtime kveldstur på varga

Med en hund så starter jeg med dekk/kjetting også prøver vi oss på sykkel/ski/spark når hunden blir litt eldre og (forhåpentligvis) har litt mer forståelse for hva den skal. Men jeg forsøker så mye som mulig å trene sammen med andre i starten. Tror det både blir artigere, "lettere" og mer engasjement i hunden så den får gode vaner og assosiasjoner fra starten av Måtte forøvrig det på den siste jeg har også, forsøkte å sette henne sammen med den andre hunden, men da var det ikke så om å gjøre å trekke uansett, så da fikk jeg med meg sambo så fikk han ta den yngste og jeg eldste også blir det litt mer jakt og motivasjon. Et par turer slik så hadde hun skjønt poenget å da løp hun fint sammen med eldste uten noen foran også.

Her setter jeg meg i sofaen (eller en gulvet eller hva som helst) også legge jeg hunden på rygg mellom bena, belønner først bare at den ligger i ro der, deretter klipper jeg ei klo og belønner også fortsetter jeg slik med belønning for hver klo, i starten. Nå kommer de selv å hopper opp i sofaen og legger seg på rygg selv når de skjønner at vi skal klippe klør. Men de elsker det ikke uansett, de er bare så gald i mat. Varga ligger helt rolig, mens Vims kommer selv entusiastisk og legger seg når hun ser klosaksa, men når jeg faktisk skal begynne å klippe så blir det litt sprell, delvis fordi hun er veldig sånn på håndtering, hun må bare protestere litt, delvis fordi hun er generelt veldig redd for bena og dessverre delvis fordi hun har skadet klør flere ganger som blir vondt når jeg klipper (de gangene jeg ikke har sett det). Men da holder jeg bare foten til hun blir rolig, klipper en klo og gir henne godis, da blir hun som regel roligere utover i klippen og når det er en stund siden det har blitt vondt så blir hun generelt bedre, som valp, før hun hadde hatt vondt så var hun veldig grei. På de to første bare la jeg de på rygg mellom bena å klipte det jeg skulle, prøvde de å kjempe imot så bare var jeg rolig å holdt fast til de sluttet. Gikk helt fint det også, det var vell egentlig bare fordi vims er slik hun er at jeg følte for å prøve noe annet. Fikk inn en ny hund(voksen) nettopp, hun er nok heller ikke så veldig vant til håndtering, så hun var ikke spesielt gira på å klippe klør. Hun ville ikke ligge på ryggen da så hun fikk sitte istedet og ellers gjorde jeg det samme, tok ikke mange gangene før hun var helt rolig.

Fikk endelig til en sykkeltur ? litt spesielt i 10 minus, men helt bart og tørt så da ? så da ble det en 20 min og 7 km løpetur på varga og vims. Tai har fått kløvtur av E og mine to skal få en halvtime nå før vi legger oss.

De får være over alt og de får selvsagt bevege på seg, og med belger og hollender så blir det litt sånn irriterende rævdilting(blir nok aldri helt vant til det) og hunder som spretter opp om de tror at det kanskje skal skje noe. Men de får ikke drive å vandre hvileløst, mase eller være veldig i veien, det gidder jeg ikke og det gjør de ikke heller heldigvis ? jeg er nok som regel ganske streng sånn men de får jo lov å eksistere liksom og de får ligge på fanget å få kos eller hvor som helst ellers de måtte ønske. Alle hunder som har vært i hus her har stort sett sovet innendørs. Til gjengjeld er vi en del ute og i aktivitet da som regel.

Jeg og vims fikk tatt et par økter med lydighet i dag tidlig, også sløste vi mye tid på å være sosial og avsluttet med en liten tur (45-60 min) før vi fro hjem. Varga og Tai fikk sykkeltur av E. Utover det har det vært ganske rolig i dag.

Tja, for det første synes jeg jo et liv er verdt noe uansett. Min verden går på ingen måte under om en hund blir avlivet, enten det er med eller uten en god grunn, men det synd om uskyldige hunder må bøte med livet pga byråkrati eller tull. Så en grunn for min del er jo fordi det er rett å gjøre det, en annen god grunn er jo at slikt kan jo ramme andre, inkl meg, også. Og da er det jo kjekt å ha noen rettigheter, om man først skulle stå i en lignende situasjon og at folk ikke synes det er greit og engasjerer seg er jo bare en fordel for alle. Men jeg er ikke fan av å redde alle uansett, bare fordi det har et liv. Man må se på helheten, kan hunden få et nytt hjem? er hunden farlig? er hunden syk eller plaget med noe? Skal en hund (som feks er vanskelig å omplassere) stå lenge å ta opp plass og ressurser som kanskje går på bekostning av flere andre liv? osv.

Det kommer nok litt an på, er de dårlige(syke eller mistanke om forgiftning el) så hadde jeg nok gitt skånekost, evt fastet litt først også gitt litt skånekost, men feks om Vims er dårlig i magen, som hun er fra tid til annen, så bare forer jeg som vanlig og er hun skikkelig dårlig så gir jeg zoolac eller prokohlin i tillegg et par-tre ganger om dagen. Hun blir nå ihvertfall alltid bedre veldig raskt.

En time pluss lek/trening/hjernetrim er nok helt fint for de fleste det tenker jeg så tror ikke du trenger å bekymre deg for noe der. Og rolige dager tåler de innimellom også

Halvannen time i magebelte å trekk på ettermiddagen også lydighetstrening, på alle 3.

Har planer om å komme i form, men ingen konkrete mål satt, litt usikker på hvor jeg skal sette lista og hvor mye som er realistisk og forvente med form som er veldig variabel og generelt dårlig. Men jeg skal ihvertfall ta en opprydding i kosthold. Ikke noe voldsomt, men det skal tilbake til normalen med normale mengder godter og snacks og litt mindre usunne og "enkle" middager. Dette skal jeg greie uansett. Formen har forfalt kraftig siden jeg sluttet og trene for mange år siden da jeg ble dårlig så jeg har en liten plan/håp om at dette blir året hvor jeg begynner å snu den trenden igjen, hvor godt det går får vi se, men jeg skal ihvertfall komme meg litt mer på treningssenteret, uansett om jeg får trent skikkelig eller bare litt. Skulle gjerne både hatt opp styrken og muskelmassen litt igjen og aller helst litt ned i fettprosent også, det kom mye på i fjor og knærne og formen og alt setter pris på at det ikke er noe mer enn nødvendig å drasse på, men får se hvor realistisk det er. Også skulle jeg gjerne kommet i gang med jogging igjen, men der igjen litt usikker på hvor sannsynlig det er, men har et løst mål om å komme opp i 1 mils distanser ila året Men om formen blir litt bedre og jeg får trent litt mer, uavhengig av resultat av den treningen og forbedret kosthold så er jeg mer enn fornøyd.

Vims, 15 mnd, Taiga 2,5 år, Varga, 6,5 år

Om hunden har smertetegn så ville jeg nok forsøkt å finne et smertestillende som virker, uansett hvor glad hunden er. Både fordi den skal få slippe å ha vondt og fordi selv om hunden er glad og ikke begrenser seg selv så kan det være at det bare er sånn den er, uten at det egentlig sier så mye om hvor mye eller lite vondt den har. I tillegg så vil jo avlastning pga smerter være ugunstig ifht at det gjerne forårsaker sekundærplager som kan bli like ille eller til og med verre enn det som er problemet i utgangspunktet.

Nå vet jeg ikke hvor dårlig formen din er/kan være eller over hvor lange perioder evt, eller hvordan en normal dag hos dere kommer til å se ut (du skriver jo bare veldig åpent) og derfor er det veldig vanskelig å si noe veldig konkret om hvilken hund som kan passe deg eller ikke. Men jeg kan jo dele noen av mine generelle tanker og oppfatninger Alle hunder tåler rolige dager. Noen er flinkere enn andre til å håndtere at det blir rolig/kjedelig, men det kommer egentlig mer an på individet og hvordan de er skrudd sammen enn rase, og det har lite med hundens intensitet og arbeidskapasitet å gjøre. Har feks en korthårs hollender her hjemme, på 1 år, som er helt crazy å trene med, mangler ingenting på intensitet og motor, i tillegg er hun ung og umoden, men tar rolige dager på strak arm og ligger bare å slapper av så lenge det ikke skjer noe. Skjer det noe er hun klar før vi rekker å spørre. En annen fordel med hunder som feks bc er at selv om de vil mye og bør få en del aktivitet så er deres aktive natur også med på å gjøre det lettere å aktivisere dem. Slipper man dem løs så løper dem, kaster man leker så løper dem, gjemmer man ting så søker de med god intensitet, vil man trene triks eller lp så gjør de det med liv og lyst, går man tur så løper de, har man på de trekksele så trekker de deg rundt på sykkel/ski e.l. og trimmer seg selv osv. Man får mye mer å spille på, for er man i dårlig form så er det kanskje lettere noen dager å bare sette seg på sykkelen eller kjøre feltsøk i nabolaget hvor hunden får det meste jobber selv. Men det er aktive hunder og man må selvsagt ut med dem og bruke tid på dem sånn på det jevne. Bare vær nøye i valg av oppdretter og linjer du vil ha hund fra, velg en som sikter mot en type hund som passer deg og det du vil ha. Sjekk at foreldrene har god avknapp når de ikke er i aktivitet, sjekk at de har arbeidslyst og intensitet der du vil ha den, men uten at det bikker over i stress og uønsket adferd osv. Det er mye forskjellig innen BC, mye bra og mye mindre bra så velg med omhu om du skal ha en, ikke "første og beste" Edit: Og sånn ellers så er det jo mye man kan gjøre for å gjøre ting lettere for seg selv mtp hunden. Er man sengeliggende så er det vell ikke så mye som hjelper, men er man sliten, sliter med å gå langt eller slikt så finnes det mange lettvintløsninger man kan lære seg så hunden får det den trenger og trives mens eier også får tatt hensyn til sine behov. Feks ha noen lekekompiser i bakhånd så man kan treffes å stå på jordet mens hundene leker eller rusle rolig en liten runde mens hundene løper 10x så langt og får strekt godt på seg og hatt det gøy. Kløv, sykkel/ski, kjettingtrekk etc, man kan gå spor fra rett utenfor døra, bor man i bymiljø så er jo det en veldig utfordrende oppgave. Feltsøk hvor som helst, i skog, på asfalt, på plen, da er det jo mer eller mindre bare å stå å se på å belønne når hunden finner, kjøre til et vann på sommeren og kaste ball i vannet. Ellers så er det jo noe så enkelt som ballkasting, ikke noe man skal overdrive, men helt ok for å suplementere litt i en dårlig periode, feks gå litt til en egnet plass, kaste litt ball, gå hjem. Triks, lydighetsmomenter osv kan man trene inne, godbitsøk både inne og ute. Flere av disse er kanskje ikke noen erstatning for en god tur eller en skikkelig trening, men det kan være et fint suplement de dagene turene blir litt kortere eller man ikke orker å dra på klubben for å trene.

Sett noe i veien for åpningen? Hva som helst..

Valpen er jo som du sier ikke livredd og ut må den. Jeg hadde tatt på bånd også hadde vi ruslet oss en liten tur. Ikke lat den få løpe inn, ikke bare stå på plena, ikke lokke, bare gå. Stopper den å nekter å gå eller forsøker å løpe tilbake så legger man litt press på båndet forholder seg rolig og gir etter på presset med en gang valpen gjør det samme også fortsetter man slik til det går seg til ? at han ikke var sånn for littsiden er jo inne så rart, ikke hadde han opplevd disse voldsomme smellene og han var mye yngre. Med alder kommer også bevissthet og "fornuft " noe som kan føre med seg problemer som ikke har vært til stede før.

For å si det litt enklere kanskje så vil jo et kull på din hund antagelig se ganske likt ut som det kullet din hund kommer fra gjør mtp aa/hd. Du ser jo selv effekten av å avle på frie hunder når slekten ikke er fri, da blir det ikke den beste statistikken på avkom heller, selv om hundene på stamtavla bare har a eller b.. Hd'en er jo ikke så ille som sagt(men ikke super heller), men at alle utenom 1 av kullsøsken av din hund har aa, det er ganske dårlig.

Jo, de lærer av å aldri få mulighet også Også modnes de jo og de er jo i rommet ellers så til slutt så er markeringen ute av hodet og bare vanlig oppførsel står igjen. At han mister friheten i 5-10 minutter er jo ingen krise, det er jo de lange periodene som er problemet der Men bellyband kan jo være et godt alternativ.

hd statistikken er jo grei nok, kanskje på snittet? Jeg har sett bedre og jeg har sett verre, men den aa statistikken hadde bekymret meg litt. Personlig hadde jeg vært skeptisk på å kjøpe valp om det er dette jeg hadde funnet ved å undersøke slekt, men det er helt sikkert mange som hadde valgt å avle på en slik schæfer og sikkert enda flere som gjerne hadde kjøpt valp, så lenge foreldrene er bra hunder. Skulle det vært avlet på så ville jeg ihvertfall valgt farslinjer som er fri over hele linja, men jeg tror nok det hadde sittet langt inne for min del å avle på i det hele tatt. Da måtte det ihvertfall vært noe annet og veldig ekstraordinært med hunden som kan veie opp

Først kjøpte jeg malamute, nr to var også malamute og på det tidspunktet så var det helt riktig valg og rase for meg. Etter det har interessene mine endret seg og hund nr 3 ble en malle, på tross av at hun ikke var noe av det jeg ønsket meg sånn egentlig og full av adferdsproblemer så ville jeg gjerne prøve samme type hund igjen, så da ble det en hollender som nr 4. Nr 5 ble også hollender, men den er ikke min i praksis, bare deleier på papiret. Min neste hund som jeg skal ha og trene osv blir nok også en hollender, en rase jeg liker godt og som passer perfekt til det jeg vil drive med. Etter der igjen er jeg litt usikker, jeg har flere hunderaser jeg gjerne vil ha, så forhåpentligvis så kommer det andre raser inn etterhvert også, men jeg tror nok at jeg alltid kommer til å ha en hollender i hus også får jeg ha andre raser "attåt". Passer de inn like godt som jeg tror så kommer det sikkert flere av dem også. Blir det derimot sånn at jeg bare skal ha en hund i gangen så blir det nok bare hollender her, ihvertfall så lenge jeg har interesse for å drive å trene hund. Jeg kommer ikke til å ikke ha hollender fordi jeg skal prøve noe annet.

Jeg ville ikke det, synes det er en veldig stor forekomst av både hd og aa (mest aa) og det ser jo ut som det ganske tydelig er på begge sider. Hd på morssiden og aa på farssiden. For min del må ikke nødvendigvis linjene være helt frie (kommer litt an på rase og hvor vanlig det er og hvilke linjer jeg krysser de som ikke er helt fri med osv, men) men dette er en veldig stor forekomst i min bok og i tillegg på begge sider. Da hadde jeg heller avlet på en hund fra så å si frie linjer som selv har c/d, men som har alle søsken fri og stort sett liten forekomst ellers bakover i slekten.

Hvordan vet man hva lynne er på en "rase" som ikke har en standard? Så vidt jeg leser beskrivelsen så kan du jo like gjerne ende opp med en uregistrert bc(sånn i praksis mtp lynne og utseende) eller du kan få en som er som de du har truffet eller noe helt annet igjen. Og hva du får vet du jo ikke før hunden er året eller mer. Nå mener ikke jeg at du nødvendigvis bør gå for bc eller renraset hund heller, men en uforutsigbar blanding kan du jo få tak i hvor som helst og ifht mcnab så bør du jo kunne finne noe som både ser ut som og går innenfor den vide beskrivelsen av mcnab. For de sier jo rett ut i beskrivelsen at de ikke har standard og at det bare er en blanding av forskjellige gjeterhunder og det kan vitterlig være så mangt, og dermed også uhyre stor forskjell både på individer og linjer alt ettersom hva som slår igjennom. Forøvrig så ser jo beskrivelsen ut som labradoodel og andre gøyale blandinger, de drar frem en helt urealistisk beskrivelse, fordi det eneste er at det høres bra ut sånn at "alle " vil ha en samme om det er sant eller ikke.

Kan jeg spørre hvorfor? Dette er jo i bunn og grunn en ganske vanlig bordercollieblanding som ikke skiller seg ut i hverken utseende eller egenskaper, fra veldig mange andre alternativer, både mer forutsigbare raser (hvor du vet mer hva du får) og blandinger som det kryr av rundt om kring i dette landet som dere ikke trenger å reise for, betale moms og toll av, vente til valpen er 4 mnd før dere får importere osv. Det står jo selv i beskrivelsen du deler at det varierer mye innenfor "rasen", så du vet jo ikke hva du får?