Malamuten

Ja, greit nok om de ikke blir bestisser, det har de vell egentlig aldri vært men jeg synes de kan være såpass at de kan gå sammen løs inne i huset(ihvertfall når vi er hjemme) uten at vi skal gå rundt tikkende bomber..Håper jeg. Valpelisens har hun nok aldri hatt men hun har alltid respektert, og gitt seg, når varga sier ifra skikkelig, og det burde hun jo egentlig all den tid det er hun som er idioten og gjør seg fortjent. Jeg lot de hilse gjennom grinda i trappa først, det gikk fint. Litt stiv og litt bust, men ikke noe aggresjon. Åpna grinda etter å ha hatt på munnkurv, ingen umiddelbar slossing ihvertfall, men de var begge veldig rare og på hverandre, og varga spesielt setter opp en stygg stirring hver gang vims rører på seg Tok de med opp så vidt tidligere i dag da satt varga i bur og vims begynte å lukte etter henne allerede nede i gangen, sneik seg opp trappen, fikk lokalisert henne i buret og da bare reiste hun bust og snudde å gikk ned trappa igjen(usikker). Kan jo kanskje håpe at hun har lært litt, sånn nå etter å ha fått tenkt litt over ting å roet ned hodet igjen.. Ah, håper ihvertfall ikke de skal bli sånne tikkende bomber som smeller i hytt å pine for "ingenting" ihvertfall. At de kan leve sammen inne, men kanskje droppe frislipp osv.. Og glad jeg ikke var alene i dag..

Ja, veldig. Jeg stakk handa rett fremfor Varga som fikk skikkelig tak med jekslene i det hun trodde var vims.. så inn til beinet og sener og full pakke *spy*

Litt over et år.

Ja, dette ble jo julaftenen sin gitt. 6 timer på sjukehuset(hundebitt) og nesten innleggelse, evt får se om jeg får dra hjem igjen etter kontrollen i morgen, langturen til hundene ble 40 min pluss en slosskamp og ca 12 timer i bilen, men i dag så kan de jaggu takke seg selv så medlidenheten er ikke så veldig stor. Men ble heldigvis litt igjen av kvelden da, god mat og kjekke gaver

I dag hadde vi stått opp tidlig og tenkte oss på en god tur i marka før vi skulle hver til vårt og hundene må ligge i bur/gangen, men det ble det jo ikke stort av for 20 min ut i turen så fant vims og varga ut at de skulle barke sammen. Det gikk greit med dem, men ble ikke noe mer tur for jeg måtte jo stikke handa inn der og det ble ikke så bra.. Men så til spørsmålet, at hunder barker sammen litt gjør meg ikke så mye, og jeg anser det som relativt normalt/noe man må forvente en gang i blant, men problemet her er at det virket så utrolig heftig (spesielt vims) og de er ikke helt normale rundt hverandre enda. Akkurat nå ligger de i hver sin ende av sofaen med munnkurv på just in case(orker ikke flere sykehusbesøk i dag), men jeg kjenner jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det etterpå og hva jeg evt kan håpe på å forvente av de i fremtiden. Jeg så ikke helt hva som skjedde, men jeg vet at det var to pinner der som vims mente at hun skulle ha selv om varga hadde den ene. Det bruker ikke å være noe problem, ,men jeg ser for meg at hun enten har kommet veldig voldsomt på å kanskje truffet varga i det hun tar pinnen = varga har blitt sint og at vims har svart opp også etter det så var det nok så mye stress hos begge at det bare ble sånn. Eller at varga har blitt sint fordi vims har ignorert alle andre signaler og når det først har smelt så har vims svart opp også har det eskalert. Dere som har hatt samenstøt av den heftige sorten, hva har dere gjort etterpå og har det gått bra senere? De roet seg liksom ikke på en god stund heller, jeg fikk med vims vekk etter å ha skilt dem å la henne i dekk, men så tok jeg vekk fokus et halvt sekund for å se på handa mi å da løp hun fader meg 50 meter tilbake å rett på igjen, dette var nok et par min etter å ha skilt dem. Ingen stygge sår, bare småskrammer, men ingen av dem hadde tenkt å gi seg og begge måtte strupes for å slippe, men ingen riving eller noe slikt , bare sp ut som det hadde gått noen sikringer og at de bare gikk i lås der det var tryggest å bare holdt. Denne så jeg virkelig ikke komme..

God jul ?

Tror jeg betaler ca 2000 i året for varga og 1200 i året på hver av hollenderne. Har ingen spesiell buffer utenom det til hund, bortsett fra en sparekonto til generelle uforutsette ting. Så lenge forsikringen er såpass ok på pris så kommer jeg nok til å fortsette å ha, men det er jo relativt sjeldent man har hunder (ihvertfall av mine raser) som trenger skikkelig dyre ting hos dyrlegen så om prisen går opp betraktelig så kommer jeg nok til å vurdere å ikke ha forsikring. Om det feks koster oss 10 lapper eller mer i året så kan vi dekke ganske mye selv ved å spare de lappene. Om man da også regner med at noen hunder aldri har bruk for forsikring, evt egenandel som må påregnes ved evt store utbetalinger og lite sannsynlig at flere får store greier samtidig så burde det over hodet ikke være noe problem og dekke selv. Antagelig hadde det lånt seg å ikke hatt nå heller, men jeg har ikke stor nok spaarekonto til å tørre å la vær enda. Med 5 hunder og en hest har jeg enda ikke hatt bruk for forsikring en eneste gang.

Drøyt to timer i skogen på alle 3 med @Tonje og gutta hennes. Også en liten tur til kvelds.

Varga, Vims og Taiga vil ønske alle soniser en god jul og et godt nytt år

Ikke nok, enda, men jobber med saken. Men jeg har forsikring (sånn ifht det som var tema i den andre saken) og jeg har kredittkort med mulighet for å få ut nok penger av. Jeg har jo en sparekonto, men den er langt ifra solid nok enda da jeg har litt lån og slikt som skal vekk før den får full prioritering, men på sikt så ser jeg vell for meg å ha kanskje 30 lapper eller noe rundt der til en hver tid. Dog ikke bare til hund da, men alt som måtte oppstå, bil, hvitevarer, elektrisk og hva nå annet man potensielt trenger penger til plutselig.

Så nydelig

I går, et pa småluftinger, en times tur på begge to og ipotrening på vims. I dag, trent litt moment og lydighetstrening med vims og tøys og tull med varga, også blir det sykkeltur med alle nå snart.

Han sa ihvertfall i en video at det han dreiv med var å pushe dem så de biter (for de hundene som skulle ha hjelp til å ikke være aggressive) også vise hunden at uansett hvor mye den biter så forsvinner ikke han eller presset så hunden til slutt gir opp.. Skikkelig passifisering med andre ord og helt mongo metode... En ting er jo å presse på, men det burde vært mye mindre press, kortere økter og over en mye lengre periode, slik at det faktisk blir trening. Ser ikke mye trygt ut det der ihvertfall, hadde ikke vært komfortabel rundt den ambullen.. (ihvertfall ikke uten en heldrakt )

Lykke til Lurer på om det selges slike cd'er med lyder av nyttårsraketter som folk bruker for å trene på det. Aner ikke om det har noe for seg, men det kan jo være verdt forsøket.

Det kommer jo veldig an på egentlig. 2 er egentlig nok, 3 eller flere så blir det så utrolig raskt styr med bånd som vikler seg sammen osv når man går tur, men det går jo så lenge de er greie å ha med seg. Men det kommer også an på hvilke hunder. Vims kunne jeg sikkert lett hatt 4 av, mens en varga, som ikke orker trening og som da må gå skikkelig tur i tillegg til trening med den andre er slitsomt, selv om de bare er to. Sånn jeg bor nå så kommer nok grensa til å være 2, men 3 går an i en overlappingsperiode med gammel hund e.l. (2 som er mine da riktig nok, vi har jo 3, og kommer nok til å ha 4 i hus snart, men de andre er jo mannen sine og hans ansvar å trimme). Ene og alene pga at jeg synes det er forferdelig irriterende å gå båndtur med så mange. Ikke noe problem med de vi har, men krøll i bånd osv får jeg helt fnatt av. På sikt så har jeg litt lyst til å ha 3 eller kanskje 4 sånn fast, men da blir det litt annet bruksområde også, da blir det fordi jeg ønsker å ha et lite spann å kjøre med. To av samme kaliber synes jeg er greit. To turhunder eller to som liker å trene. sånn at man slipper at det blir dobbelt opp. To forskjellige slik at det blir dobbelt opp synes jeg er veldig slitsomt og det kommer jeg nok til å unngå så langt som over hodet mulig i fremtiden.

Ja det hadde vært hyggelig

Mhm, nå er jeg ikke for kupering eller andre kirurgiske inngrep uten grunn uansett, men det her er bare helt sykt, skal man først kupere så dra nå til veterinæren å gjør det skikkelig, med narkose og uten at de trenger å ha på seg sånne bånd som stopper blodet (og sikkert er ubehagelig) over flere dager...

Får vell komme med en liten oppdatering og noen bilder da Taiga har sklidd rett inn i flokken, i starten var hun veldig underdanig, antagelig vært veldig trykt i flokken hun kom fra og bare generelt veldig preg av å ha bodd i stor flokk med konkurranse om det meste osv men har roet seg fint. Hadde noen dager hvor hun nesten ble litt overmodig, men regner med det bare er en del av at hun venner seg på nye forhold og skal finne sin plass i denne flokken med hunder som ikke er tøff mot henne. Det ser også ut til å ha roet seg igjen, akkurat som jeg regnet med. Varga er det ikke noe tull med, men Vims kunne hun nok tenkt seg å havne over på rangen, noe vims over hodet ikke bryr seg om så det går nok smertefritt uansett. Ellers så trenger hun nok litt tid på å bli vant til sitt nye miljø, med biler, (fremmede) hunder, joggere, syklister osv, men ikke noe problematisk her heller, bare litt småtull. Hun tar seg opp nesten fra dag til dag og jeg er spent på å se hvordan hun ender opp når hun har landet skikkelig. Treningsmessig så har hun alt å lære siden hun over hodet ikke har blitt trent med, knapt nok sitt og ligg liksom og heller ikke lekt med, så det skjønner hun nesten ikke noe av men her også er det en tydelig stigning i læringskurven så jeg tror det kan bli ok etterhvert, noen elitehund blir hun antagelig ikke, men vi får se. Ellers en sosial og hyggelig hund som er enkel å ha med å gjøre. Blir antagelig sykkeltur i dag så er skikkelig spent på å få prøvd henne litt på trekkbiten, hun trekker ihvertfall ikke mye når vi bare går, men jeg håper vi får henne litt i gang generelt om vi får litt fart på henne og i en situasjon som er kjent for henne Varga er nå fortsatt Varga og Vims er fortsatt full av hormoner Heldigvis er hun flinkt til å slappe av og slikt enda, det er bare at det koker litt i enkelte situasjoner det kommer frem, ellers hadde det nok vært veldig slitsomt. Vi har begynt bitearbeidstreningen så smått igjen, med ny figurant som virker veldig allright og feltsøket begynner å bli skikkelig bra og lydigheten kommer seg stadig, det er så digg nå når ting begynner å komme sammen litt og ikke bare er momenter, uferdige ting og nyinnlæring som bedrives. Man begynner å se litt skikkelige resultater etter all treningen man har lagt ned, og det er deilig. Varga Tai som missfornøyd kløvhund Alle 3 Tai Vims Til vetrinæren på tur hjem

Folk er f**** meg helt syke altså... Det der syntes jeg ikke så udramtaisk eller "rett" ut på noe plan Og det er jo tydeligvis ganske normalt mange steder enda ettersom det florerer av videoer som viser hva og hvordan....

De to første jeg listet opp er ikke medisiner så de kan du ihvertfall trygt prøve, men det er langt i fra alle som forandrer seg (ihvertfall på en negativ måte) pga antidepressiva, så det er jo synd å avlive uten å ha prøvd om det står mellom de to. Antidepressiva er for det meste noe helt annet enn det var før i tiden. Noen kan det virke hemmende på , men hunden blir jo uansett ikke utsatt for noe som ikke kan forsvares mtp dyrevelferd fordi man forsøket det en periode. Så får man heller velge å avlive om det ikke funker eller om hunden blir veldig negativt påvirket. ?

Det tror jeg ikke har så mye å si legt disse bildene ihvertfall, de kan vell bli litt løsere, kanskje, men selve skålen blir jo ikke grunnere og overflaten blir ikke ujevnere av det og her har du begge de to, det får nok ikke noe forandret på, ser jeg ikke for meg.

Så flinke dere er, ser jo kjempebra ut

Fin gjeng

Klem til deg @MarieR det der er ikke noe gøy, men forhåpentligvis en liten trøst at man vet de får det bra. Det hjelper/hjalp ihvertfall litt da jeg omplasserte malamutene. Selve overleveringen og beslutningen var kjip, men etterpå har det gått rimelig greit.

Jeg tror nesten jeg må tippe D på de..