TonjeM

Å gosh har møtt lille kålorm idag.. Dany er fortsatt dødssøt.. og den lille halen som går og går, og akkurat som sin bestemor er hun en gedigen lommetyv - lille greia forsøkte å borre seg inn i lommene mine utenifra! Og et helt lite sagbruk når hun leker.. sukk..

Du er slets ikke frekk - men jeg må innrømme jeg synes du er litt nifs! Store skumle hunder som eier kanskje har kontroll på, slik eieren i den gamle tråden her var, det er ikke akkurat en drømmesituasjon. Da synes jeg det er høyst betenkelig at eier ikke er sitt ansvar helt bevisst i forhold til omverdenen.

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit. Selv fikk vi hundevalp da datteren min var 7 måneder og hadde akkurat begynt å krabbe. Bevares for et strev det var (ungen likte å klaske oppi tissedammene og valpen likte å taue ungen etter ørene..!). Men det gikk fint og barn&hund hang etterhvert sammen som 2 erteris (det var en flatcoated retriever og de synes ofte barn finner på sykt morsomme ting..). Da datteren min var 2 år, brukte hun hunden som skammel for å klatre over ting (så mye for grind i trappa liksom..). Vi hadde 2 flatter den gangen, og den andre flat-tispa var annerledes - hun var svært svært beskyttende og kunne finne på å true folk som lekte vilt med datteren min sånn at hun hylte av latter - da misforstod bikkja fullstendig. Så bare kos dere og ta det med ro uten å stresse!

Veldig OT: Pekejeger ta en titt på fuglehunder.no, der vil du nok møte langt mer forståelse enn her tror jeg. Når det gjelder båndtreningen til den lille valpen til TS (hvis hun henger med fortsatt), så ha stortsett valpen løs og tren masse på innkalling og at den skal følge deg - du skal være verdens morsomste og beste å komme til (bruk gjerne masse godbit eller lek, innkalling er en av de desidert viktigste ting på jord). Båndtrening er selvfølgelig viktig. Bruk sele når det ikke er båndtrening. Når man trener bånd, så pleier ikke jeg bruke godbit i det hele tatt (godbiter etc spares til andre ting). I båndtrening er belønningen å faktisk få lov å bevege seg forover. Man er nødt til å være pinlig konsekvent for at det skal funke, så har man litt dårlig tid e.l. bruk sele (hvor hunden får lov å trekke så mye den vil). Selv har jeg ikke vært så flink til det (har ikke hatt fokus på det med minstemann her, han får gå veldig mye løs), så jeg har kort og godt lært hundene mine gå bak/gå ved siden når de er blitt eldre og mer fornuftige. Og det er lært inn ved å simpelthen holde dem igjen bak meg og sperre veien for dem hvis de har forsøkt å trenge seg frem. Glemmer de seg på kommandoen (lett å gjøre akkurat når man skal ut på tur), så er det bråstopp og jeg gjentar kommandoen (glatt skøyteis-føre er dessuten veldig motiverende for konsekvent innlæring av dette.. ) Det er mange måter å lære inn dette på altså. Når det gjelder en liten valp ville jeg ikke drømme om å bruke nykk eller napp. Man vil jo gjerne ha hunder som liker å gå i bånd og synes det er helt fint. Helt små valper, har så mye de skal lære og oppdage og erfare, så kanskje vente med båndtrening i seg selv til litt senere (og bruk kun sele i mellomtiden hvor det er "lov" å trekke).

Wow - det var forskjell fra tidligere! Heia dere begge to! Ikke lett med sånne flyvende dyr altså.. Strider feks fant ut idag at stå under marsj egentlig betyr "gå litt fortere med enda mer tripping" *rive seg i håret* , den øvelsen som har vært helt suveren i det siste.. sukk. (Og så håper jeg lille sjokolademus blir bra snart altså!)

Du verden som han har vokst til da! Ser kanskje ikke like smart ut der han flyver etter leken ( ) men kjempeflott herremann! Hvordan ville han gjøre det på utstilling mon tro?

Pekejeger, du har vært på ett kurs, du har pointer - klart du er frelst. Jeg synes det er synd at du får så mange skylapper av det, at du tror at alle hunderaser passer inn i en slik a4 Nordenstam mal, at alle som ikke bruker Nordenstam-metodikk er "snillister", at bruk av godbit er djevelens verk, at alle andre metoder er bæsj for de "nådde" ikke inn på en ung pointer. Det er deilig å være med i en menighet, enten den heter Nordenstam eller klikker (for så klart det er slik på "motsatt" side også). Selv synes jeg det er aller aller best å ikke være med i noen menighet.

Deilig med kelpiefix. Så flott hun er på oppstillingsbildene, begynner å se mer "voksen" ut (på en måte.. ) Men de bildene ble jo tatt forrige uke.. har hun vokst mer mon tro? (Og ikke sant det er dritgøy med kelpie?)

Vedr basenji, så hadde Liv Irene (Yodel) sin første basenji på Nordenstam-kurs. Jeg vet ikke om hun vil fortelle her hvordan det var - men det var ikke bare bra nei på flere punkter. Basenjien hadde vært en hard nøtt og de hadde på en måte "løst det". Måten det ble løst på og konsekvensene senere, skal jeg overlate til Yodel å eventuelt fortelle hvis hun har tid og lyst. Jeg "vokste" opp med Nordenstam jeg (fikk min første hund i 1972 og da fantes bare Nordenstam..) og jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for at hundeverden har gått videre. Metodikken hans funker selvfølgelig til en viss grad men er ikke nærheten av å være optimal. Og det er typisk at det er folk som har fuglehund eller hund av type "brukshund" som alltid er veldig fan - det er nettopp disse hundetypene som metodikken funker best på. I mine øyne er Nordenstam-metodikken: En menneskeliggjøring av hunden (at hunden er sånn at den ønsker å glede fører bare for å gjøre fører glad er et eksempel på det, hunder er ikke tenkende mennesker med slaveinstinkt..) Totalt kunnskapsløs. Den benytter seg slets ikke av det man pr idag vet om hunder, de iboende forskjellene det er mellom hunderaser eller lærings mekanismer. Til tider hviler den på svært utdatert kunnskap (og jeg mener skikkelig utdatert.. det man trodde om ulv på 1930-tallet som siden er blitt kraftig motbevist, kaller jeg veldig utdatert altså) Veldig avstumpet siden den kun fokuserer på ett verktøy (at fører bruker seg selv hele tiden) når det finnes en hel verktøy-kasse å ta av. At nybegynnere ikke får lært hvordan en ting som feks godbit brukes som belønning er hårreisende synes jeg. (Nordenstam-tilhengere snakker ofte om pølsevifting i hånlige former. At de ikke blir flaue tenker jeg, for det viser bare inderlig godt at de aner ikke hvordan mat brukes som et effektivt dressur-redskap). Jeg er forøvrig ikke sikker på at man lærer effektiv godbit-bruk i det hele tatt selv på de videregående kursene. Svært upraktisk for hundehold i hverdagen. Siden man bruker seg selv som belønning så betyr det at man alltid må være på tå hev at man ikke "belønner" bikkja i tide og utide. Jeg synes det er deilig å kunne kose med bikkja når jeg selv føler for det, å kunne snakke med den når jeg vil uten hele tiden måtte tenke på om det er OK å gi den den belønningen der og da. Så oppsummert: Hvorfor gå for noe så begrensende og utdatert når det er så mye annen metodikk som fungerer så mye bedre og som gir et langt mer givende hundehold.

Niks det var gjengangere i sin tid (betød visst at det ikke var noen som leide, eller hadde rett å gå over tomten og jeg tror t.o.m. at det dekket innsyn også). Jeg husker jeg hadde sett det i boligannonser og spurte faren min hva gjengangere var og han sa det var spøkelser.. derav assosiasjonen til ingen spøkelser!

Så spennende IW! Det er mektige kraftfulle hunder det der, flotte er de!

Altså Tinka må få premie i enorm tålmodighet! For en liten apekatt altså.. og han virket ikke spesielt intelligent der han holdt på med båndet sitt ( flirer og tenker på valpetesten..) og ja - ser gjerne flere bilder av Mikke Mus!

Nei, adferden er definitivt iboende, ikke noe tillært. At jeg presiserer en del av de er simpelthen fordi jeg ikke kjenner masse masse kelpier slik at jeg kan angi prosentandel eller være noe mer presis. De fleste kelpier jeg har truffet har gjerne vært halvdøde av lykke over å treffe en liksom (og da ikke bare søsken mor og bestemor, men møtte en hel gjeng andre kelpier på MH og de var stortsett likedan). Men det er ikke sånn elsk meg smisking, den er på en måte fryktelig målbevisst og du slipper ike fra det uten å benytte håndtaket (dvs nakkeskinnet!). Jeg synes det er stor forskjell fra sånn hysterisk elsk-meg hilsing. Jeanette vet jeg, legger enorm vekt på at kelpien skal væe sosial, sånn at når hun snakker om LOTR-kullet ikke var så sosiale, så er det etter hennes høye standard, treffer man dem ville man nok synes de er sosiale! Vedr sosial sikkerhet hos kelpie, så er det jo bare å studere MHer, AK må være en av de mest MH-testede rasene vi har. Men etter mange år med ikke-brukshund raser, må jeg si at å trene - og prøve ut ulike ting - med lille kelpiefaen, er langt mer givende og utfordrende og morsommere enn med noen rase jeg har vært borti. Så jeg skjønner godt man gjerne vil ha en i utgangspunktet mer egnet hund når man skal prøve ut litt. Man behøver selvsagt ikke formel 1 til det, men man behøver ikke bruke traktor heller. Det man imidlertid må tenke på, er hvis man til tross for bra hund ikke synes det var så gøy - man må være sikker på å kunne tilby hunden et alright liv allikevel. Og man må være noenlunde sikker på at man vil trives med en sånn hund i hverdagen også.

Hun er så nydelig altså! Og jeg flirer litt av basenji-faktene.. men jeg tror det meste kommer av at hun ikke er blitt helt varm i trøya enda (dvs å ligge mykt, sove i seng etc har ingenting med å bli varm i trøya ..)

Learn to earn har jeg stor sans for, ingen goder uten å ha gjort noe for det først. Og strenge klare rammer slik det tydeligvis blir lagt for han nå, samt 100 % konsekvens. Akkurat hva man skal gjøre når han knurrer, vet jeg ikke. Hvis han ikke er redd når han knurrer, så er det vel bare å overse det og fortsette med sitt litt til, eventuelt bare le det bort og nekte å ta det alvorlig (husker Akela i gamle dager gjorde det med sin lille herremann som tydeligvis hadde en periode med litt testing). Nei, jeg skal ikke gi noe råd om ikke-frykt-basert knurring for det har jeg ikke noe greie på (men knurring av frykt og engstelse vet jeg mer om, da skal man bli helt passiv, eventuelt trekke seg litt - og ta ting forsiktig og pent med godbiter. Hvis stakkaren er blitt nakkeristet for unghundsfakter så er det mulig han er litt engstelig i settingen.. men hvis ikke så er dette garantert feil å gjøre!)

Ja det er bare å gjøre seg lekker det Benedicte! De er så slu de der, får det til at man føler seg direkte beæret når bikkja gidder gi en litt oppmerksomhet liksom

*kose seg med kelpiefix* Wow så flink du er til å gi oss litt kelpiefixer Ingvild! Takker&bukker! (Og han er knallfin lille Geo, frydet meg over drakampen med Tinka.. fine lille sagbruket det!)

Vi gleder oss til flere bilder ja

Wow! It is a great day!! Grattis med Kamar (Strider har også et res.cert, det høres faktisk finere ut enn "bare" et cert! ) og Blaze.. unnskyld men det er ikke uventet at hun ble BIR altså.. og så veldig moro med Amiga da!

Yay! Go Meera Go!! Og *Line* skjønner akkurat hva du mener vedr kelpie.. og har man først truffet Talli&Blaze så er man bare så fortapt. Moro å høre om Meera og forholdet til Biggie, mon tro om han blir litt lei av henne etterhvert? (Den der bjeffingen i øret lo jeg godt av..). Håper vi møtes på søsken-treff til høsten altså! Rene storfamilien blitt jo!

Jeg har lyst å kaste inn en kommentar vedr kelpie og hypersosialitet vs usikkerhet. Man har jo hypersosialitet av typen "elsk meg elsk meg ikke slå meg", men hos kelpie så kan man faktisk ikke uten videre trekke en slik slutning av deres intense hilsing. Tvertimot har jeg følelsen av at en del av de (kjenner tross alt ikke så mange kelpier jeg heller) nærmest bruker det som et slags verktøy for å kontrollere litt.. litt sånn basenjisleipt - de bruker overdådig vennlighet for å oppnå ting de har lyst på. Strider er sånn, hyperhilsing, men den har ingenting med sosial usikkerhet å gjøre - han bruker det for å få enda mer oppmerksomhet han! Og han er svært sikker av seg *klaske MH-en på bordet*. Dommeren på MH snakket så fint om dette med måling av sosiale egenskaper i MH. I øvelsen hvor de skal bli med en fremmed, så har man typen "jag føljer med om du lovar at vara snäll" og man har typen "jag føljer med, skal vi gøra något kul??" Det er også en måte å skille mellom den ekte sosiale og den litt usikre på med et annet adferd enn akkurat hilseadferd. Så jeg synes ikke man skal trekke slutning om sosial usikkerhet hos kelpie bare fordi de deler ut kelpie-løøøv i overdådige mengder. Men de er gjerne myke hunder ja, og dermed langt mer letthåndterlige, men mykhet som ikke kommer av usikkerhet. Viktig å presisere det.

Å takk for verdens beste reisebeskrivelse Og ja basenjier skriker som katt tredd på grillspyd! *minnes mange episoder med folk som styrtet til vinduer etc når lille basenji ble nektet å jage katter når vi var på luftetur i gata* Man får en sterk sjel ihvertfall av sånt (men ikke sterk kropp, faktisk tror jeg sånt virker nedbrytende på kroppen, too much adrenalin på for kort tid tror jeg ikke er så sunt egentlig) - "Flaut? Hva er det?"..

Velkommen til Norge lille Pim! Elsker det der alvorlige oppsynet, man vet jo det antagelig foregår ganske mye ikke seriøst inni pannebrasken der egentlig. Hun ser ut å være enganske stor bygd tispe, eller er det jeg som kjører for mye sammenlikning med lille basenji? Å hun er nydelig Pim!

Av og til kunne jeg ønske du ikke var så samvittighetsfull altså... Nå har jeg vært på jobbreise i 2 dager, og det har vært steinhardt for abstinensene! Og her har det jo skjedd mye.. Nada valper igjen på Mogreina! Men det ser jo ut til at man slipper å gå helt cold turkey med en gang

Tusen takk *Line* for oppdatering! Og lille Meera da.. hun er jo virkeliggjøringen av konseptene henrivende og bedårende (så lenge det varer ) Vi er ummettelige på oppdateringer her altså - for ikke å snakke om egen tråd under Min Hund! Flir.. lurer mer på hva Ingvild synes om togturen jeg.. *kjenner jeg er glad for at jeg aldri har måttet kjøre tog med Strider da han var helt liten* Og svarte prustemonstre bør man omgås med forsiktighet! (Og synd du ikke filmet det.. ser for meg at de lusker etter for å så å bråsnu og styrte vekk når det kom lyder fra det sorte lokomotivet ) Og Sandras Sjokofant er sånt et nydelig ord for en kelpievalp synes jeg! *Venter da på flere kelpiefixer etterhvert her* edit: en bitteliten skrivefeil