Mari

Den andre hunden har rosenører, men den jeg kopierte har ikke det. Den har vippeører, men de er bare opptatt med å uttrykke seg. Sånn som jeg ser det iallfall.

Denne har vel korrekte ører bare at den drar de bakover smiske-style? "Mmm! You look like turkey!"

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt uten verdi for meg å vise en hund hvor feilene er mest mulig skjult. Jeg vil jo vise fram HELE hunden med plusser og minuser, ikke en fake versjon. Da har ikke lenger den evalueringen så mye verdi for meg, og for våre helt ærlig så kan det føre til at utstillingsmeritter mister sin verdi også. Men, så skal det også sies at jeg ikke helt forstår utstillingsbasillen, jeg er en outsider og meningene mine speiles vel I det.

Det er ikke pushy å høre etter hvor landet ligger.

Kan du ikke var spørre oppdretter da? "Er sjansen min god for at jeg får valp fra dette kullet, eller bør jeg ha en annen kombinasjon eller to i backup?" Men det er jo alltid viktig å huske på at det aldri er noen garantier, så backup er vel greit å ha uansett om man først er helt bestemt på å få seg valp. Jeg vil tro de fleste oppdrettere har full forståelse for det, men husk å si ifra til de du står på listen hos når du har valpen trygt i hus.

Viva la pit bull!

Men denne konflikten er hun i om hun vil eller ikke. Den konflikten har hun ufrivillig blitt dratt inn i, hun har ikke et valg, hun MÅ ta stilling til den. Hun har ufrivillig blitt deltaker i en tvist og hun må velge mellom å kjempe for det hun mener er rett, eller hun må gi opp hunden sin. De eneste alternativene er varianter av de to, iallfall som jeg kan se. Eller, hva mener du hun skal gjøre? Det ser ikke ut som det er rom for fredlig mekling, det har gått for langt, politiet er blitt involvert og det var ikke på trådstarters iniativ.

Da har du misforstått fullstendig, evt har jeg ordlagt meg veldig feil.

Mener du jeg sier hun skal gå til krig? Jeg sier tvert imot at hun ikke skal gi de tid og rom i livet sitt når hun har lagt denne konflikten bak seg. Det er ikke krig å gå hvert til sitt, det er det motsatte av krig. Og helt ærlig? Om du er i hverdagskonflikt med meg og velger å løse den ved å blande inn politiet? Da har man sannsynligvis brent en bro eller to i forholdet vårt. Da har vi så forskjellig måte å tilnærme oss ting at jeg tror tilnærmet all tillit hadde vært ødelagt.

Jeg står fast på at en relasjon hvor man bare blir nedbrutt og fortvilet har godt av å bli lagt på is. Det har ingenting med hund å gjøre, det er på mennesklig plan.

Ja, jeg lurer på om det er et forhold som er verdt å redde. Det handler ikke om å velge mellom hund eller folk, det handler om å omgi seg med mennesker som bygger en opp i stedet for å rive en ned. Når andre mennesker får en til å føle seg så fortvilet, så liten og så overkjørt så er det på tide med en pause, uavhengig av hvem som har rett eller ikke. Men så er BareLinn et helt eget menneske med vilje, evner og tanker. Hun kommer neppe til å følge en fremmeds internettråd med mindre de er sanne - for henne - i hennes spesifikke situasjon.

Jeg tenker at nå må du bestemme deg. Hvor mye vil du kjempe for hunden din? Det er nå du må ta stilling til det. Jeg synes at du skal gå på do og gråte en skvett, så trekker du pusten dypt og finner fram sinnet ditt inni deg. Legg alle offertanker bak deg, samme med "stakkar meg" innstillingen din. Den vil ikke hjelpe deg det spøtt. Det som vil hjelpe deg er en stø og tydelig stemme, rasjonelle og nøkterne argumenter, og å stille rimelige krav. Sinnet ditt vil hjelpe deg til å holde fokus, det vil gi deg selvtillit og det vil hjelpe deg fra å bli oppfattet som en stakkarslig sutreunge. Du er en sterk kvinne som har hatt omsorgen for denne hunden all denne tiden, du har betalt for henne og du er hennes eier. Ikke pokker om du skal gi deg uten en fight, for hvem andre kan vel kjempe for henne? Du er alt hun har. Du. Alt dette har du inni deg, du har overskuddet, du har styrken og du har kampviljen. Så gråt ut sorgen og skuffelsen en gang for alle, og finn fram pit bullen i deg. Den ligger i oss alle og den har en styrke som ingen kan knekke. Så kjemp for hunden din, kjemp for deg selv, og kjemp for integriteten din. Dette klarer du. Du har plenty som kan hjelpe din sak, og jeg synes det er et sabla godt tips du får om å kreve penger for oppstalling. "Ja, du kan godt komme og hente hunden, men da må du også gjøre opp for deg før du får henne og det er 250 kroner pr døgn." Så ser du hva som skjer derfra. Ta også kontakt med politiet, du blir fortalt at hun har deres støtte, men da gjetter jeg at de ikke kjenner din side av saken. Det kan faktisk forandre saken totalt. Finn også fram bevis på at du har hatt alle utgifter på hunden denne perioden, at du har operert som dens eier. Fint at du har kvittering på at deler av kjøpesummen er betalt, det vil jeg tro styrker saken din drastisk. Og uansett hvordan dette ender, kutt disse menneskene ut av livet ditt. De er gift for deg. De bryter deg ned og gjør deg mindre enn det du er. Slike mennesker skal du ikke gi rom eller plass til. Upwards and onwards. Lykke til!

Her er dekken som beskytter både pung og penis. Link. Om du går salve-retningen ville jeg vurdert ren lanolin. Billig på iHerb. Link.

Jeg kan ikke se for meg at man har krav på ferie mens man har permisjon? Da er man jo ikke i jobb å ha ferie fra? Men jeg vet ikke. I går hadde vi møte med helsesøster i barnehagen hvor ped. leder deltok på en del av samtalen. Det er jo så koselig å få så mye skryt av Litjmainn vår, får full pott på språktesten (blæ forresten!), har gode venner, er (veldig) aktiv, nysgjerrig og glad. Og så er det også litt godt å høre at han får tantrumsene sine i barnehagen også, og de - som oss - kaller han dramaqueen. Jeg tenker at det betyr at han er trygg nok til å være seg selv fullt ut også i barnehagen og at det er et kjempegodt tegn på trivsel - både med seg selv og i barnehagen. Vi har hatt trass lenge vi, egentlig helt fra han ble bevisst, H er inget føyelig barn. Så han får noen meltdowns som er av en annen verden, også litt godt å få bekreftet fra kompetente men utenforstående at han tar det et hakk høyere opp i intensitet enn mange andre barn. Det er selvsagt tidvis slitsomt og krevende for oss, men jeg tenker at det er veldig gode sider for H å ha etterhvert som han blir større og får mer makt og ansvar i sitt eget liv. Han har en sterk personlighet, er klar på det han vil, er veldig bestemt og gir seg ikke på tørre møkka. Det er egenskaper som gjør at man når målene sine her i livet. Det er iallfall det jeg terper mye på i eget hode når det stormer som verst i heimen. Dette er bra for ham. På en annen side så lærer jeg veldig mye om å være forelder av å ha en gutt som vet hva han vil og som ikke liker å få beskjeder om ting. Jeg har lært at det gjelder å plukke sine kamper, at man må være mer fleksibel enn konsekvent, og at mine mer manipulerende egenskaper kommer til sin fulle rett. For her gjelder det å få den to år gamle gutten til å tro at ting alltid er hans idé, for det finnes ingen større motivasjon til å ikke gjøre ting, enn når det er en av oss som foreslår de. "Nei!" og "Vil ikke!" er hans livsmotto for tiden, og jeg tror ikke det blir mindre at dette framover. Jeg gjetter at det løsner rundt fire års alder jeg, og fra der av er det smooth sailing å være forelder. La meg nå få ha denne boblen.

Takk, mim! Frank og Fritjof skal rule gata, det er jeg sikker på! Jeg er glad du er tilbake forresten.

Hei! Møt tvillingene Frank og Fritjof! De flytter til Rakkestad i dag og vi håper på en varm velkomst. Som jeg er sikker på at Soelvd kan attestere er det en trademark at mine ugler er litt skeive i stjerten.

Da ville jeg forsøkt å tenkt litt på grunnene til at han reagerer slik, og ikke minst åpnet for at jeg kanskje kan ha bidratt til det også. Det kan være mange årsaker til at han ikke vil gå inn i en diskusjon. At han føler seg overkjørt, at han føler han ikke blir hørt, at han føler det ikke nytter, at han er konfliktsky og synes slike diskusjoner er ubehagelig, at han føler at han ikke skulle trenge å ha innfløkte grunner til å ikke ønske en hund til, ja, det er noen mulige. Jeg kjenner jo ikke dere. Jeg ville lagt hundediskusjonen til side og heller fokusert på hvorfor kommunikasjonen skranter når det kommer til dette, for jeg tipper at årsakene til at du ikke får det oppgjøret du ønsker deg ikke handler like mye om hund som om andre ting.

Hvorfor det? Det er ikke et vinn eller tap scenario, det er et samliv.

Jeg tenker at med slike valg som dette, som tross alt har ganske store konsekvenser rundt hvordan man velger å leve, så skal man ikke måtte overtale partneren sin. Å kjøpe hund er et stort ansvar, og begge parter bør være klare på at dette er noe de ønsker. I mitt forhold er det naturlig at vi trenger ja fra begge parter for å gjennomføre de store valgene. To ja = ja, Ett nei = nei. Men vi strekker oss også langt for at den andre skal få det slik den ønsker, så det nei'et blir respektert uten noe særlig overtalelser eller diskusjoner. Det funker derfor veldig bra for oss.

Synes ikke de ser skumle ut i det hele tatt jeg. Men mye ymse ja, den ser jeg. Og de pit bullene var i skammelig dårlig kondisjon! Litt trist.

Tja, jeg uttaler meg om bullehunder hele tiden. Det føles iallfall slik i perioder. Men det er jo aldri noe mer enn personlig synsing. Nå har jeg rukket å få endel år med hands on erfaring med noen av bullerasene, jeg har lest sikkert tusenvis av sider om de, og møtt minst hundrevis av individer. Men uansett, jeg er sikker på at om du finner en med ca lik erfaring og interesse som meg, så vil de definere og male rasene helt annerledes enn meg alikevel. Erfaringene våre, historien vår, læringshistorien, personligheten vår, alt det er med på å forme våre inntrykk, og alt det før vi i det hele tatt begynner å se på hundene. Vi liker å tro at det finnes en objektivitet, men det gjør det jo ikke. Nå etterhvert som årene går finner jeg med selv i å undre litt over hvor utrolig mye vi (hundenerder og folk flest) legger i begrepet rase. Som om det er noe håndfast eller statisk, men det er det jo heller ikke. Begrepet rase er iallfall mye mer ullent enn det vi (meg selv inkludert her!) liker å tro. Det er egentlig litt fint synes jeg, for jeg tror at de generelle sannhetene vi kommer med - også når det kommer til rase - ikke alltid er like mye hold i. Jeg vet iallfall at jeg er et offer for confirmation bias når det kommer til dette. Jeg liker å oppdage sånt. Neste gang jeg velger hund så tror jeg ikke at jeg gidder å gjøre så innmari mye research. Jeg får ikke drømmerasen min uansett, og når den romantikken er borte, så forsvinner litt av piffen min også kjenner jeg. Det er mye jobb å gjøre jobben ordentlig, det er mulig jeg tar et informert valg om å skippe hele prosessen og bare skaffe meg en hund. Vi får se.

Si ifra når du vet mer om datoer. Hvis vi er hjemme kan han bo her hos oss.

Argh! Jeg er på overtid! Er selskapshunder definert av FCI? Hvordan? Linken din viser til tekopphunder bl.a., de er vel ikke FCI de heller? En pit bull er heller ingen kamphund selv om den sloss. Enig med du. Men ja, jeg kan absoutt leve med familiehund. Det er vel så bra i min bok. Jeg må se på det senere. Jeg tenkte på det fra en annen vinkling, og da er det lite nytte i å teste enkeltindivider fra et knippe raser. Men det er sikkert vinklet helt annerledes enn jeg så for meg.

Nei, den vil selvsagt ikke stå på FCIs liste over selskapshunder. Nummer 1 fordi den ikke er FCI godkjent og nummer to fordi den er en terrier. Men en hund kan være både en terrier og en selskapshund. Hva er den om den ikke er en selskapshund? Eller, enda bedre, hva definerer en selskapshund? Kanskje jeg tar feil, åpner absolutt for det. Og sorry, nå må jeg baile fordi køya kaller. Have fun, boo.

Nå leser du en haug av ting i innleggene mine som jeg absolutt ikke har skrevet. Men det jeg derimot har skrevet er at jeg mener en malle generelt er mer terrier enn de fleste terriere når det kommer til nettopp egenskaper. Ja, pit bullen er åpenbart en terrier og har flere terrieregenskaper, det forandrer ikke meningene mine. Jeg ville ikke blandet noe med en malle, eller noen andre raser for den saks skyld, men jeg kan se for meg at pit bullen faktisk kunne hatt noe å bidra til rasen, og det er vel slik at det spekuleres i at nettopp det er gjort?