Mari

Nei, huff og huff. Det er kjempesynd at moderatorene slutter, og jeg tror helt ærlig at dere ikke trenger å ta prostestene som kritikk. Jeg synes iallfall at dere gjør en kjempejobb som jeg er super takknemlig for, sonen er en utrolig bra plass å være! Jeg synes man kan diskutere sak alikevel, også moderatorenes rolle, uten at det betyr at man ikke er fornøyd. Jeg har for øvrig lett i gammel akkurat nå tråd, jeg. Yodel skrev et dikt en gang til meg for lenge siden, og det hentet jeg fram igjen, smilte og ble glad. Det er ikke bare søppel og sladder i de trådene, det er samhold, omtanke og medmennesklighet også.

Innstillinger - sikkerhetsskjerm og skjermlås - skjermlåsalternativer - Vær?

Herregud... Jeg er en av de som har opplevd at ting som er skrevet på sonen har blitt brukt mot meg. Men det var da ikke det som stod skrevet som var problemet. Problemet var en psycho stalker som ikke er helt riktig bevart i hodet sitt. It has been dealt with appropriately. Utenfor sonen. Sletting vil ikke hjelpe det spøtt. Det vil alltid finnes drittsekker, og folk vil alltid skrive mer enn det som gagner dem. Nummer en kan man ikke kontrollere, med nummer to blir man klok av skade.

Det er ikke fordi jeg har noe behov for å lete i akkurat nå, mine protester mot sletting er på prinsipielt grunnlag. For min del kunne hele akkurat nå ha blitt avviklet.

Jeg har en prinsippiell motvilje mot å slette tråder bare for å slette tråder, spesielt om det blir gjort på forebyggende basis. Det er sensur, og burde bare skje når det er høyst nødvendig. Jeg har selv blitt sensurert for første gang (tror jeg ) på sonen for ikke lenge siden, og det helt uten at jeg brøt retningslinjene. Det er litt trist om det er utviklingen.

Sonen er seg selv lik altså, folk tilter helt over den minste lille forandring. Jeg er enig i at tråder ikke bør slettes. Det er kjipt når ting man skriver blir brukt i mot en, men samtidig er det en god lekse å lære. Man skal ikke måtte beskyttes mot alt, noen blemmer må man også få gå på selv. Det er ikke slik at å dele for mye personlig informasjon får dramatiske følger, bare ubehagelige og invaderende. I disse tider hvor nettbruk blir mer og mer sosialt, så trenger folk å lære nettopp dette tror jeg. Synes oftere arkivering er en mer fornuftig løsning, men at trådene bør stå slik de er. Selv skulle jeg ønske at akkurat nå ble mindre aktiv og resten av forumet mer aktiv. Men jeg vel ikke helt hvordan dette skulle skje.

Ja, det er nettopp det som hadde vært så morsomt.

Kiropraktikk er humbug! Gå og få akupunktur i stedet.

Fæææri! Fine traktorknapper.

Skjønner, du bare skrev "de jeg har, de har jeg". Jeg trodde ikke det var så bokstavelig hos deg heller, men det var litt opp i gata av det vi diskuterer. Men nå ga du meg morsomme bilder av den 19 (?) år gamle rocker-sønnen din ligge på butikken og hyle og sparke villmann rundt seg fordi han har lyst på sjokolade.

Shy - reaching for the sky!

Jeg er veldig enig med deg. Jeg har også veldig få grenser, men jeg - i motsetning til deg(?) - ser at også disse grensene endrer seg hele tiden. Noen ting var ikke greit før, men er greit nå. Og omvent. Alt dette endres og modnes hele tiden, i takt med barnet og ikke minst i takt med meg. Jeg mener det helt ærlig når jeg sier; parenting - I'm totally winging it. Det er nytt farvann og det skulle bare mangle om jeg ikke finner ut at ting jeg trodde var riktig, viser seg å være temmelig på trynet. Den leksa har jeg lært flere ganger allerede. Veldig små. Lenge før de selv begynner å prate f.eks. Angående det forrige innlegget så forsøker jeg ikke å si at det å være konsekvent er feil, eller at time outs er barnemishandling. Jeg ville bare nyansere litt, og si noe om at det - dessverre - ikke finnes et lite knippe med universielle regler hvor, om de bare følges, så får man til alt som forelder og ender opp med uendelig lykkelige og veltilpassede barn. Men, når alt det er sagt, det er ikke rakettkirurgi å oppdra barn. De aller fleste gjør en duganes jobb og det blir bra folk av ungene når de vokser til. Legg lista der den bør ligge, la målet ditt som forelder være å være bra nok - ikke best. Barn trenger ikke mer, og de skal faktisk heller ikke ha mer enn det, da blir de ikke rustet for livet.

Boble nummer en: Om du går for mye inn i å være konsekvent kommer du til å havne i en hel drøss med unødvendige konflikter med barnet ditt, og det vil etterhvert gå ut over forholdet og tilliten. Barns behov endrer seg uhyre raskt, det de trenger en dag trenger de ikke dagen etter. Skal man være helt konsekvent er konsekvensen at man er rigid, og jeg tror det er mye mer å hente i å være fleksibel. Jeg ville heller brukt mer tid på å lese barnet og forsøke å forstå det det prøver å kommunisere, enn å kjempe for å holde på grensene pga av et prinsipp om å være konsekvent. *pop?* Boble nummer to: Gjennomføre det man sier? Joda, den forsøker jeg å leve etter også, men ikke på død og liv her heller. For jeg tror det er like viktig å åpne for at du kan ta feil og at barnet kan ha rett. Jeg har ingen problem med at barnet mitt viser meg at jeg kom fram til feil avgjørelse, at jeg kan ombestemme meg og at det jeg opprinnelig bestemte ikke trenger å gjøres alikevel. *pop?* Boble nummer tre: Mange mener at time outs er direkte stygt mot barnet, at isolasjon er verre enn å gi ris som straff, at det ødelegger relasjonen mellom foreldre og barn. *pop?* Det jeg vil anbefale nybakte foreldre foran alt annet, skap en positiv relasjon med barnet ditt basert på en trygg tilknytning og god tillit. Jo, en ting til. Barn er veldig forkjellige. Det finnes ikke en oppdragelsesmetode som funker på alle. Nanny 911 er TV-underholdning. Hent inspirasjon om du vil - det er det selvsagt ingenting galt i - men husk at det først og fremst er underholdining, alá Luksusfellen, som er laget for å få deg til å føle deg bedre med deg selv ved å se hvor miserabelt andre feiler. edit. En ting til er å la din egen personlighet og væremåte slippe til også i barneoppdragelsen. Noen er helt kjempemilitante med barna sine - knallharde - og får det til å funke kjempebra. Det hadde aldri gått særlig bra for meg. Det er ikke den type hjem jeg ønsker å ha, men for andre er det slik de trives best.

Men herregud, jeg lurer på om jeg gir et inntrykk av å være en litt annen mor enn jeg egentlig er i virkeligheten. I går spiste H pasta med ketchup og ost til middag, på torsdag var der Burger King. Jeg ser ikke poenget med å være så himla konsekvent i barneoppdragelsen heller for å være helt ærlig. Jeg er også pro å være en lat forelder, jeg setter grenser kun der jeg må, og sist men ikke minst innrømmer jeg glatt at jeg velger snarveier i oppdragelsen hele tiden, sikkert daglig. Dessuten er jeg arrogant nok til å mene at alt det er gode valg når det kommer til å være mamma da, så jeg er vel i tillegg en lost cause. Så da vet dere det hvis jeg virker som den politisk korrekte mora som tar så gjennomtenkte og pedagogiske valg hele tiden; jeg gjør minst mulig, velger minste motstands vei, og er ikke spesielt konsekvent heller. Men jeg kan stå for det! God bedring, Hanna! Det høres vondt ut! Garmen, tlf?

Ååh du, min kommune kjører TRAS obligatorisk på alle barn. De er ikke stort bedre. Og ikke misforstå, jeg kunne ikke vært mer fornøyd med barnehagen. Det er ikke det det handler om i det hele tatt.

Nei, flere helsestasjoner samarbeider med barnehagen. Min sønns toårskontroll vil foregå på barnehagen, hvor helsesøster har arbeidsplassen sin x antall dager hver måned. Kan jeg også nevne at jeg ikke får denne timen hos helsesøster med mindre jeg fyller ut foreldre-delen av SATS og tillater de å fylle ut sin del? Å bruke TRAS som verktøy er ikke utelukkende positiv. Problemet er heller ikke at man bruker disse kartleggingsverktøyene på barn som sliter, selv om man også her skal trø varsomt. Problemet er at man bruker det på alle barn, at vi snakker om barn som er to år gamle, og at ingen stopper og spør hva slags konsekvenser en så utbredt skjemabruk har for normale og friske barn, og hvordan vi voksne ser de. Hva tillater vi av mangfold når SATS definerer at 25% av alle toåringer har problemer med språkutviklingen? Hva gjør det med barnesynet? Og når foreldre blir bedt om å evaluere sitt eget barn med SATS-skjemaet hvor svarene har et så åpenlyst verdihierarki? Hva skjer med hvordan de ser barnet sitt? Hva skjer når de ser at de ikke kan krysse av på det riktige svaret i alle spørsmålene? Barnehagene er så opptatt av det relasjonelle, og jeg er så enig i at det er her problemer ofte ligger, men her skyter de seg selv i foten. Dette er retoriske spørsmål, ikke rettet direkte til deg. Jeg bare savner så sårt et litt kritisk blikk på alt dette. Det vi ender opp med er at små barn må prestere, og vi ender opp med at systemet plukker opp en hel haug med barn som ikke trenger hjelp, fordi de ikke får utvikle seg i sitt eget tempo. Hva skjer mer relasjonen når man definerer ting som et problem? Eller et potensielt problem for den saks skyld? Vi skal ha respekt for nettopp dette. Barnehagepedagogikken sitter i en gigantisk dobbeltmoral, hvor man hele tiden strever etter så tidlig intervensjon som overhodet mulig (språkkartlegging av alle barn er et prima eksempel), samtidig som man lovpriser mangfoldet og individets utvikling. Man får ikke pose og sekk. Her trengs det et kritisk blikk. Og bare så det er sagt, det er ingenting som tilsier at et barn som ikke er flink språklig i toårsalder, også sliter språklig i skolealder.

Nei, det er et eget spesifikt skjema for SATS. Jeg holder på å skrive et brev jeg skal legge med. For irriterende når så går h glipp av oppfølging om vi ikke deltar. Seriøst provoserende. Ang å reagere kraftig så ser jeg at det kan ha kommet feil ut. Jeg har ingen forventning om at andre skal reagere som meg. Greia er at jeg har gjort meg opp en mening om dette allerede, mens du holder på å gjøre deg opp en mening nå. Jeg har mer forutsetning for å reagere om du skjønner. At du ikke fikk innsyn i testen når du spesifikt spurte synes jeg er helt utrolig. Igjen, det prinsipielle i at det skjules ting for deg, ikke at det nødvendigvis er noe substansielt å skjule. Da tar man steg som er destruktive.

Hva er poenget med å teste alle barn i det hele tatt spør nå jeg. Det er pedagoger i alle barnehager, de bør kunne plukke opp barn som er så forsinket at de trenger hjelp, helt uten hjelp av standardiserte skjema om det nå gjelder språk, motorikk, emosjonelt eller medisinsk. For øvrig må jeg gi skriftlig samtykke til at SATS blir utført på H. Jeg hadde reagert kraftig om mitt barn hadde blitt testet uten at jeg ble informert i forkant. Ikke fordi jeg tror det er skadelig for ham, men på et rent prinsipielt grunnlag. Jeg forstår at testene kan plukke opp barn som sliter, men de fører også med seg en bråte med andre ting og det virker ikke som noen følger med på akkurat de tingene. Det er frustrerende.

Heljar har overnattingsbesøk av bestisen sin for første gang. L våknet klokka 5 og ikke pokker om han skulle sove mer. Men typisk nok velger H akkurat i dag til å være morgenen han sover lenge, så her sitter jeg og har vært oppe siden 5, mens H og Marimannen fortsatt ligger og purker av gårde der inne på soverommet. Bitter!

Det går ikke an å score full pott på SATS da SATS har en kvalitativ og kvantitativ metodisk tilnærming, og det regnes heller ikke ut en samlet skåre. Men i utprøving av testen så regner man at 25% er risikobarn (seriøst!), så slik ser man at 75% av alle barn oppnår maksimum uttelling. (Kanskje de har kjørt TRAS på ham?) SATS er forresten spesifikt utviklet for å utføres av helsesøster og ikke barnehagene. Den består av flere deler, hvor foreldrene skal fylle ut en egen del, det er litt derfor jeg synes det er rart om de bruker SATS i barnehagen til A. Da plukker de deler av kartleggingsverktøyet som de selv vil, og det er selvsagt veldig uheldig. Barnehagene burde sett på hva Kunnskapsdepartementets egen rapport om språkkartlegging i barnehagen. "Det konkluderes med at ingen av de åtte språkkartleggingsverktøyene som her vurderes, ene og alene imøtekommer de mange og store kravene som fra forskjellige hold stilles til språkkartlegging. Slik utvalget oppfatter det, har dette konsekvenser for de kravene som kan stilles til språkkartleggingsverktøyene, håndtering av disse og behovet for videre utvikling." Heljar setter også sammen 5-6 ord og lager setninger. Jeg tror han er ganske vanlig. Uansett, det er jo dette all kartlegging og fokus på milepæler gjør, man begynner å fokusere på ting som ikke betyr en dritt.

-->

--

Du er såååå ut av kulegjengen, ass.

* Lage en listetråd