Linda=D

Jeg synes det er greit folk bestemmer selv om de vil følge med eller ikke, men jeg kjente jeg ble kvalm når folk begynnte å sette på dette i klasserommet med lyd og begynne å diskutere og snakke. En kompis i klassa er berørt (han var ikke der selv, men familie) og han satt ved siden av meg. Hvem vet om flere i klassen sitter inne med sånnt? Jeg har heldigvis ingen i famiien eller venner som var der, men jeg kjenner jeg reagerer bare jeg hører noen si navnet hans.

Uff føler med deg. Jeg selv har ikke forsikring på hunden min pga jeg ikke har råd i hverdagen. I vinter fannt jeg 3 kuler på voffen min og reiste til dyrlegen. Husker ikke helt prisene nå (kan godt prøve å finne hvis du vil) men var hvertfall nesten 1000 lappen bare for å komme inn også ble det tatt en blodprøve og satt opp operasjon. Har på følelsen at dyrlegen kunne funnet ut hva slags kul det var uten å operere, men var nok desverre penger som dyrlegen skulle ha og som sto i toppen på han. Kulene ble operert for litt over 4000 kr og han ville ikke sende de inn for undersøkelse for han var sikker på at det var fettkuler. Kjenner jeg er glad kulene er fjernet og bortevekk og betaler gjerne 4000 for å få det svaret, men lett er det ikke når man er blakk. Jeg måtte krype til korset å be om penger fra pappa. Noen dager med grådig mye kjeft og utrivlighet før han ringte å sa jeg kunne få låne. Ønsker deg masse masse lykke til. Håper du finner en løsning på det. Overhodet ikke trivelig når man komme opp i sånne situasjoner, men jeg kunne ikke hatt en hverdag uten min firbente venn. Håper allt blir bra for deg og voffen.

Hahaha godt det ikke bare er jeg som har blitt låst ute av bikja. Ser det hele for meg. Tror jeg hadde frika helt om vinduet i 2. etasje hadde vært lukka og vi måtte blande inn flere folk. Fordelen med å bo i det røde huset i skogen at vi kan kan finne på usansynlig mye rart uten at det lekker ut. Sånne historier er ille flaut der og da, men hysterisk morsomt i ettertid haha. Haha han høres genial ut. Tror jeg hadde blitt passe skremt av måten han vekker dere påxD Og ang maten lo jeg virkelig godt. Ser det hele for meg. Hihi må innrømme jeg digger min rare og geniale voffe

Glede er når jeg og mike er sammen. Når Mike i sin iver på å gjøre meg glad ved ett uhell tar vannskåla i stedetfor matskåla. Vannet spruta over hele rommet mens Mike sto med skåla i munnen med ett stort spørsmålstegn som "hva skjedde nå a?" Når han i sin iver på å utføre triks dytter nesa si mot min i en forykende fart og med så stor presisjon at man tror nesa er brekt. Når Mike i sin iver på å få godbiten løper fortvilet rundt i rommet på leting etter noe å apportere å av alle ting plukker opp ett ark og river det i to Når han i sin iver på å få min oppmerksomhet bestemmer seg for å ta av sokken min koste hva det koste vil. (dum eier som har på trange sokker) Han drar og drar til tærne nesten brekker og jeg knekker sammen i latter. Utrykkene våres når vi hører sokken revne og han står der med en bit av sokken min i munnen. Han kommer trippende og dytter snute og bit av sokk mot benet mitt som for å si "Jeg tok den av for deg jeg, ta n på igjen nå så jeg kan gjøre det på nytt" Mitt utrykk når jeg kommer på at jeg ikke har flere rene sokker. Når man må fjerne trakta han hadde på når han hadde operert for om den står på gulvet er det ingenting (og da mener jeg INGENTING) som kan holde han vekk fra å stappe hodet i trakta å komme stolt bort til meg. Når jeg går ut en liten tur sikker på at Mike er innelåst på rommet mitt og jeg kommer tilbake og finner voffen i hagen. Løper inn og finner ut at døra fortsatt er låst. Grubler litt på dette før jeg kommer inn på rommet og ser at vinduet står på vidt gap. Når Mike låser meg og mamma ute og vi ikke har nøkkel så vi må få tak i stige og krabbe inn vinduet i 2. etasje. (DA føler man seg ikke smart) Når jeg er så trøtt at jeg sovner i stolen kl 17 og jeg våkner av at Mike ligger på fanget mitt med hodet på skuldra mi og snorker meg høylytt inn i øret. Når han ligger på gulvet og lever seg så inn i drømmene at beina løper løpsk og han høres ut som en pipeleke som kontinuelig piper på høyeste tone. Dette er noe av det som gjør Mike til Mike og til min beste venn. Man kan ikke annet enn flire over disse fantastiske påfunnene. Har du ett par morsome historier på lur om hunden din? Feel free til å dele her så vi kan trekke litt på smilebåndene over de merkelige dyrene våres.

Jeg er så heldig at jeg har 9 minutter å gå til skolen. Fantastisk glad for at jeg fikk flyttet hit i stedetfor å måtte ta to busser hver vei. Der jeg bodde før brukte jeg litt over en halvtime ned til bussen og en halvtime med buss til skolen og hjem igjen var det også buss en halvtime og gå en time. (bodde i en dal så masse nedoverbakker til bussen og bratteste av det bratte hjem igjen.

Jeg synes det fungerer veldig bra. Gikk en periode sånn som deg med en hund på hver side. Ene hunden gikk fint og andre dro som ett uvær. Løsningen ble magebelte, strikk og tvillingkobbel. Fungerer som bare det enten jeg går eller jogger. De vet at når de er koblet sammen er det langtur/gå tur for å gå fort og de går bare ut i grøfta om nødvendig. Samme når jeg gikk med tre hunder bare kobla jeg på. Ulempen er jo om de ikke er i "jobbmodus" men tusler rundt i grøfta og drar hverandre hit og dit og overallt da blir det ikke noe koselig tur for noen. Jeg prøvde også å gå med vanlig turbånd og tvilingkobbel, men det taklet ikke skuldra mi.

Her om dagen fikk jeg og Mike besøk av to dverg pichere og demmers eier. Vi gikk en lang tur i skogen hvor jeg også lånte med meg hunden til huseier og ellers fikk de tid til å springe løs å boltre seg i hagen. Tenker Mike og hans nye venner kan få fortelle resten;-) "haha OMG du er sååå liten og treig" "Haha du er jo like treig som bruttern din jo" "gi han inn bruttern" "Grroææææævoff" "HAHAHA treiginger feiginger traalllalaa" "Tekling på høyt nivå. Heia brodern" <a name="aid203579"> "WHAAAT did you do? Venner igjen og vi lagde Snusetog;-)

Jeg bruker en strikk og tvillingkobbel. Funker veldig bra når vi går tur/jogger:-) Usikker på hva jeg finner på når vi skal prøve oss på ski

Jeg passer ofte andre hunder og har da trekkbelte og hanfot. Er begge/flere hunder med på tur vet de at når de er "koblet sammen" er det gå tur for å gå og gjerne jogge litt og det er minimalt med snusing og draing hit og dit. det er blitt min redning da jeg ikke kan dressere hundene jeg passer på den tiden jeg har de så da får de heller hjelpe meg med fremdriften på en god måte hehe. Hunden som er min går fint ved siden av meg når vi går alene. Han har komando på å få vimse rundt og han har komando på å fokusere på meg. Jeg skal ha valp neste sommer så da kommer jeg nok til å legge mye arbeid i at også denne skal kunne gå fint på komando så jeg kan gå med begge i behagelig tempo og kosetur utenom trekkbeltet. Han jeg har nå er 5 år og blir 6 det året valpis kommer. Da har jeg en stødig hund som kan reglene og som har ett veldig godt språk og som forhåpentligvis kan prege valpisen etterhvert.

Selv om OES har "stri" pels er den jo ikke på nær sånn som terriere og shnauzere (beklager skrivefeil) Jeg aner ikke om den tupperes med kam eller børste men i mitt hode er ikke tuppering bare å børste motsatt vei Kanskje noen med OES kan si noe om pelsen?

Den er veeldig tuppert, men kanskje du ser på det som vanlig børsting? En OES som bare er dusjet, fønet og en vanlig gjennombørsting vil ikke ha sjangs til å bli som det der. Og søker man rundt på nett på OES hverdags (og ja da velstelt og flokefri) og en utstillings vil man se stor forskjell. Da er det ikke lenger bare snakk om å børste feil vei ett par steder for å dekke over feil. Ser du svarte nå og tror nok tuppering på hele hunden krever en del mer enn bare litt piffing på noen partier. For meg er ikke tuppering og børsting det samme. Da ville det kanskje hett det samme;-)

Ang pelsstell på OES så må jeg si meg enig med trådstarter. Kan ikke så mye om den rasen selv, men selv jeg klarer å se med det blotte øyet at hunden på utstillingsbildet ikke bare er blitt dusjet og fønet. Jeg har nå en bastard jeg kan "skamklippe" på våren og sommeren, men om ett årstid kommer det en kongepuddel i mitt eie. Jeg selv har aldri klart å se at jeg skal i ringen en dag, men oppdretter vil gjerne avle på en hannhund som blir aktivt brukt så dermed må han ha noen resultater også på utstilling (sikkert litt sånn som deg) Jeg krysser bare fingrene og håper det går ann å stille en puddel i godt hold uten den aller verste oppdollinga og klippinga. Men skal hunden vise seg bra må jeg også være positiv og glad og ha en god holdning. Jeg skal hvertfall gå inn for å ta det som trening og hodebry for hunden. Jeg er litt inne i agilitymiljøet og også der er det MYE tull og forskjellig. Noen kjefter som bare det på hunden når de kommer i mål og er stive og sinte mens andre kommer smilende ut, klapper hunden og gir den en leke/godbit. Selvfølgelig er det mest av sistnevnte og jeg tror nok (vil hvertfall tro) at det også er sannheten når det kommer til utstilling

Nå har jeg ikke lest allt, men jeg også synes det bare er koselig med en hund på snar besøk på tur enten det er den rasen eller den, men så har jeg en hund som driter i andre hunder samme om de er snille eller aggresive så jeg har ikke store bekymringer. Dermot når jeg gikk i skogen med en tispeaggresiv huskyblanding og en skrekknervøs DP for allt mulig og da spessiellt hunder og mennesker i tilleg gikk jeg med min hund da det kom busende bort en setter av noe slag med full bust og snikete og slu holdning. Da skal jeg innrømme jeg var en stor smulle bekymret for utfallet.

Må slenge meg på Lillehammer. Vokst opp 10 min. utenfor Lillehammer og det er mange muligheter der. Som det er skrevet over er det en veldig aktiv hundeklubb med godt miljø, forskjellige treninger hver kveld. Kort vei opp på fjellet hvor man kan gå timer langs grusveier eller toppturer. Jeg har også bodd i Moelv og jobbet i Brumundal og det også er to flotte steder. Jeg skal garantert tilbake til Moelvområdet om ett års tid. Blir spennende å se hvor du ender opp. Masse lykke til med valget

Tusen takk Europia. Så koselig å lese Liker begge dine bilder veldig godt. Bra fokusert og skarpe og tatt i rett øyeblikk. Jeg er veldig svak for dus bakgrunn. Selv om det er rot bak så gjør det liksom ikke noe. Jeg har hatt lite motivasjon på fotofronten den siste tiden. (ikke helt ideelt når man studerer foto og straks skal i gang med eksamen) Pusset støv av kameraet i stad og tok ett bilde av Mike. Har ikke tilgang på ordentlige programmer så det er ikke cropet eller redigert noe. Når jeg får tilgang på det kommer jeg til å crope en del øverst og ellers gi på litt mere kontraster.

Bjerknez: Ikke noe fan av de første bildene. Føler ikke jeg får noe ut av dem, men det siste bildet derimot var virkelig bra

Full fart på Ag banen To gode venner

Vet jeg er sen med å svare (helt glemt denne tråden) Men ja enig med deg i at det bare er å sette opp burdøra. virker som flere også har noe i mot denne løsningen.(hvertfall utifra andre forumtråder og forum om dette) Selv overtok jeg en omplasseringshund og det første jeg gjorde var å klippe av dørene på buret. Han hadde fortsatt den trygge hula han var vandt til, men kunne gå som han ville. Det første halvåret så jeg han omtrent ikke hvis ikke jeg engasjerte han og tok han med på tur. Han bodde i buret sitt og på rommet. Tror nok han hadde gått å lett etter buret og savnet gamle eier/omgivelser mer uten det buret. Nå har vi flyttet så mye at buret er blitt kuttet ut og voffen sover i senga mi.

Min første tanke var også epilepsi. Sa legen det ikke var noe galt? Da ville jeg ringt som en gal rundt til flere dyrleger å forhørt meg. Hadde ikke klart å slå meg til ro med ett sånnt svar. såvidt jeg vet er det jo forskjellig grad på epilepsi. Tror nok de da kan ha øynene åpne god bedring til voffen din. Håper virkelig dere finner ut av det og at han blir bedre. "tenker på dere"

Mike ønsker alle en god påske!

Hundens navn: Mike Rase: blanding av buhund og wheaten terrier Kjønn: hannhund Alder: 5 år og 7 mnd Om hunden: Min store klippe. En bedre hund kunne jeg virkelig ikke fått. Han er omplasseringshund og kom til meg da han var 2,5 år. Han er utrolig lettlært så vi hopper tau sammen, han trekker opp doen, tar av meg sokker og genser, åpner kjøleskap og mye mye mer. Han er en gledes spreder uten like. Han er snill som dagen er lang, men har alltid ett par pek på lur. Mike som tar med kompisen sin Max på sparketur!