Linda=D

Tror den kommentaren var ment for noen andre julnil. Var ei som hadde hunden løs om natten, men ignorerte den totalt til neste morgen. Var nok bare ironisk ment den setningen i henhold til den kommentaren (sånn jeg forsto det) Jeg har skrevet min mening og så lenge planen er å la valpen være løs etterhvert så har jeg ikke problemer med det. Hadde en ny valpeeier kommet å spurt meg om hva jeg mente ville jeg absolutt stemt for uten bur, men nå er det gjort og valpen trives i buret og føler seg trygg der. Er det da noe vits i å fjerne soveplassen valpen er blitt vandt til og la valpen vandre rundt fritt på leting etter nattaplassen?

Jeg ser ikke på dette som noe problem. Hadde det vært at valpen skulle vært innelåst i buret hele natten + jobbtiden så synes jeg det er forkastelig, men sånn du skisserer det opp her ser jeg ikke på det som noe problem. Valpen føler seg tydeligvis trygg i buret og da burde det vel strengt tatt ikke være nødvendig å "ta vekk det trygge" å erstate det med en seng bare for å please alle andre. Følg magefølelsen å se hva som passer best for dere. Jeg sverger til å ikke bruke bur, men har selv latt min hund løpe inn å ut som han ville selv i ett bur. Fikk han to år gammel og bur fulgte med. Jeg klipte av dørene og lot han tusle inn å legge seg som han ville en periode og utifra hvor mye han lå det frivelig tydet det på at han likte seg veldig godt der.

Nå sto det over her da at hun som kommer innom og lufter hunden gjør det fordi hun vil og ikke nødvendigvis fordi hunden trenger det. Nå er vi inne på begreper og burdiskusjon og det kan vi ta ett annet sted. Jeg er ikka fan av bur og kommer ikke til å bruke det. Det første jeg gjorde når jeg fikk min omplasseringshund var å klippe av dørene på buret, men det går alikevell ann å se to sider og ikke bare bur/ikke bur. Jeg forstår hva du mener og selvfølgelig kan allt skrives i klartekst i en annonse, men samtidig håper jeg du kan klare å se hvor jeg vil og at jeg hverfall som ny eier personlig over tlf eller mail ville forhørt meg nærmere om hvordan hunden er komfortabel med å være alene hjemme og ang burbruken og hvordan det fungerer. Man kan ikke få med allt i en liten tekts og jeg ser ikke på det hun har skrevet som å føre noen bak lyset. Det var vel heller en setning som med litt klartekst og utgreeing kunne blitt bedre forståelig.

OM hunden ikke hadde kunnet være i buret uten å bjeffe, bråke og stresse så ville den ikke kunne være alene i Bur/hjemme nei, men om hunden faktisk ser på det som sitt fristed og er rolig der så vil jo det si at hunden kan være alene hjemme i bur. Hunden min har hele rommet mitt mens jeg er borte og bare sover og slapper av, men derimot om han får tilgang på hele huset kan han finne på noe småbøll når jeg er borte. Vil det si at min hund ikke "kan være alene hjemme" fordi han ikke takler hele huset? Når jeg tar på meg skoene løper han inn på rommet og snorker innen jeg er ute av døra. Jeg har flere ganger filmet han og han sover og slapper av hele dagen med den største selvfølge og ro.

Hva med å ta burdiskusjon ett annet sted? Tar noen kontakt regner jeg med de kan forhøre seg da og ting kan opplyses. Hvor vidt begrepet er alene hjemme eller alene i bur hadde hvertfall ikke jeg hengt meg opp i i en annonse og blir jeg i tvil så spør man som sagt. Det her er en kort presentasjon og ett førsteintrykk på evt nye eiere. Er ikke sånn at ny eier stikker å henter hunden kunn på bakgrunn av denne teksten uten videre samtale på tomanshånd. Og i annonsen står det jo "Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme". Da velger jeg å tolke det som at hunden er vandt til å være alene hjemme i bur og at det fungerer:-)

Denne annonsen ville jeg svart på;-)

Jeg synes du har tatt ett voksent valg og jeg ser på det utifra dere to at det er riktig. Jeg studerer og hunden er med meg overallt og styrer så og si allt av mitt liv, men det er jo fordi hund er min livsstil og mitt holdepunkt og klippe. Når jeg leser teksten din så ser man jo at du virkelig bryr deg om Kiwi og vil det beste for ho. Forferdeig har hun det jo ikke hos deg, men det er viktig å ha en hverdag man selv er fornøyd med og får energi av. Ikke som taper en for krefter og energi og gir dårlig samvitighet. Har i det siste vært i kontakt med ei som skulle omplassere hunden sin, men de visste ikke hvordan de skulle gå frem og brukte mange mange mnd uten at noe skjedde. Jeg annonserte som en gærning rundt på nettet og fikk i går mld om at ny eier var funnet. Jeg ønsker deg masse masse lykke til fremover og stol på beslutningen du har tatt.

Jeg har også negative erfaringer med Charlottes så ville nok heller satset på dyrenett og finn.no ja og heller være nøye i utvelgelse. Jeg har vært på andre siden enn deg i dette og tok til meg en hund på 2,5 år. Jeg var selv aktiv i leting på finn.no, dyrenett, og div omplasserings sentere (bla Charlottes omplassering og det ressulerte i mye frustrasjon og jeg tenker fortsatt 3 år etter på hunden jeg ble lovet derifra) Jeg sendte mailer med forige eier og sendte med bilder og tekst. De har også vært på besøk ett par ganger. Det er veldig greit med en gang i året, men å ha forige eier i samme by eller område hadde jeg ikke orket. Da hadde jeg gått med en konstant følelse av å bli overvåket og en redsel for at de ser hvor flott hunden er og hvor velfungerende og at de da henter han tilbake. Vil også si at i begynnelsen burde du "holde deg litt unna". Så hunden blir kjent med sin nye familie og vet han skal bo der. Det er ett tøfft valg du har tatt og det står det respekt av. Jeg håper du finner drømmehjemmet hans og at du kan få litt oppdateringer. Ikke begrens ny eier innen enn viss radius. Bedre å finne drømmehjemmet for gutten 18 timer unna enn ett ok hjem i samme by. Masse lykke til

Takk for hjelp og tips alle sammen:-) Var en liten smule forskremt i går kveld og trodde jeg overhodet ikke skulle få det til. Heldigvis gikk det bedre i dag og jeg fikk tatt noen utebilder og en del klare(re) bilder inne. I dag var det bare store hunder som gikk så slapp å zome så mye og kjørte for det meste på samme innstillinger som i går. Så da er det bare å sette seg ned å sortere bilder og skrive:-)

Visste det var dårlig lys der, men ikke at det var så ille. Iom jeg hadde snakket med lærerene og fått masse tips og veiledning tenkte jeg at det kunne bli ok i hvertfall. Er en ridehall så er nok ikke mange mulighetene. Mørkt jordgulv, dårlig taklys og vinduer hvor litt sol lys slipper inn. I tilleg får jeg bare være langs veggen på enkelte "punkter" så vanskelig å komme til på rett vinkel og hinder og nærme nok. Har NIkon 700 D og har 50 mm fast, men den har jeg ikke sjangs med og 70-300 mm. Har jobbet på lav blenderverdi. Har ikke mulighet til å legge inn bilder i kvelddesverre. I morgen er det store hunder så er vel lov å håpe på å få til noe...

"hjæææælp" Uff hva gjør man da:-S

Denne helgen tar jeg agilitybilder for ett blad og trodde jeg hadde forberedt meg godt. Jeg visste lyset var mildt sagt elendig så hadde med gråkort og også en ekstern blitz og med ett kamera med god ISO tenkte jeg at det skulle gå bra, men jeg har aldri jobbet med sånn blitz før så når jeg trykte og innen blitzen gikk av og bildet ble tatt var hunden allerede over 3 hindere. Er det noe man kan stille på blitzen? Så endte opp med å gjøre mitt beste uten blitz og fikk vel til ett par bilder, men ellers ble alle uklare i større og mindre grad samme hvor rask lukker jeg hadde. Noen tips? Har en dag til på å få bra bilder til saken.

Supert Soelvd:-) Har skrevet til hun som eier hunden nå så regner med å få svar snart med en mail adr eller tlf nr så skal sende deg det med en gang. Ja Lucy puddel er <3. Får krysse fingrene for at han snart får ett godt hjem. (hvis ikke vet jeg ikke hvor lenge jeg klarer å være fornuftig)

Hunden er i Molde. Usikker ang hvorvidt han er vandt til barn, men de sier han er snill mot store og små

Flere ganger har det dukket opp spørsmål om ikke noen har ett godt hjem å gi denne tassen og hver gang vrir jeg nesten hodet av meg mens jeg veier frem og tilbake om ikke jeg kan ha han eller om jeg kjenner noen. Storpuddel er jo min drømmerase og jeg hadde glatt tatt denne gledessprederen om han hadde dukket opp neste år. Desverre har jeg ikke økonomi til en hund til for øyeblikket. Han er 16 mnd og er en sprudlende og god hund.Han trenger desverre mere enn eiere kan gi han av fysisk stimuli og hjernetrim, men ingen tvil om at han er blitt elsket og fått ett godt utgangspunkt. Spre gjerne ordet og skriv gjerne her hvis du er interessert eller vet om noen så kan jeg gi informasjon for å få tak i eier.

Da er lusene bortevekk:-) Men desverre har hunden til vennina mi fått lus på hunden sin og hun lurer nå på om de kan smitte over på katt. noen her som vet? Selv sett på nett at katter bare kan få pelslus (sjeldent), men kan de få blodsugende lus?

Takk for det:-) Kjenner det er herlig å ha en "naken" Mike i hus også er han jo blitt så myk i pelsen og fått en veldig kvikt og våkent uttrykk fremfor det litt lubne og daffete:-)

Jeg har lenge hatt lyst til å klippe Mike igjen nå, men har ikke hatt barbermaskin og med vond skulder prøvde jeg å være fornuftig og tenke at jeg kunne jo ikke stå å klippe han med saks. Noen minutter etterpå var jeg i gang og planen var å bare stusse bittelitt. Veeel plutselig så var min sommerklare Mike kommet frem. Litt hakkete og skamklipt, men skal gå over igjen i kveld også gjevner det seg fort ut. Må innrømme jeg liker Mike med masse pels, men ingnting slår en kortklipt Mike. Øynene kommer så godt frem og de ørene er jo bare skjønne.

Hmm jeg fikk selskap, bunad og tlf om jeg husker rett. Lang tid i forveien og ganske lenge etter konf. håpte jeg på å få en hund. Jeg jobbet på kennel og var såå sikker på at de og mamma hadde gått sammen for å gi meg en hund. Det skjedde ikke, men jeg fikk derimot den beste gaven. Mamma hadde vært liggende syk i maange år og hun klarte ikke fysisk å være med på mye av dagen min, men rett etter middagen fikk jeg tlf om at hun hadde kommet inn på en behandling. Det var denne behandlingen hun ble frisk av noen mnd senere:-D

Jeg skal dit begge dagene og dere finner meg vel liggende på magen med ett fotokamera forran ansiktet og ingen hund;-P

Her er en film av voffen min som trekker opp doen:-) tilgi meg for dårlig film og teit satt sammen. Den er over ett år gammel.

Tusen takk:-) Jeg har mange bilder av voffen min (veldig mange), men er noe helt spessielt ved dette bildet og blikket hans. Skulle egentig ta en shoot med valp i den kurven, men valpen var for liten/kurven for stor så da måtte det en ekte modell til;-) Er koselig å ha sånne bilder å se tilbake på og mimre litt.