Rocket

Kanskje en valp fra lundehund prosjektet kan være aktuelt for deg? Siden utstilling og sånn ikke er av interesse? Første kullet var blanding av lundehund og buhund, men det skal vel blandes med andre raser også for å finne ut hva som funker best? @Sanne kan sikkert fortelle mer om det Hun har Banzai fra lundehund/buhund kullet. (Tråden hans: http://hundesonen.no/forum/topic/75804-banzai-lundehundbuhundmiks/ )

Trist med den lille herremannen som ikke klarte seg Merkelig det der, det er alltid en valp som bare "trekker" meg inn på en måte, i kullene dine, hvilken valp det er varierer ofte etter hvor gamle de er. Akkurat nå er det lille frøken lyselilla. På første bildene dine var det den med orange bånd. Fin, fin gjeng og flott mamma.

Aner ikke hva kennelnavnet hans er sender PM med navn

Varierer. Jeg tar han alltid ut før jeg går noen plass og han skal ligge en stund i bil/være hjemme alene, eller jeg skal legge meg. Ellers så går vi jo tur når det passer for meg, så den blir jo heller så og si aldri presis når han ber om å få gå ut i hagen. Og han får alltids en luftings når jeg syns det er for lenge siden sist han var ute. Utenom det så tar han gjerne kontakt med meg ved blikk el og går ut i gangen, eventuelt bjeffer om jeg ikke får med meg andre tegn først. Når han vil ut på do. Jeg vet at han har en sterk og god blære så han kan holde seg lenge, men jeg trekker jo aldri ut tiden mellom lufting bare fordi jeg ikke gidder å gå ut med ham liksom. Eneste gangene det skjer er jo når jeg er så syk at jeg ikke klarer bevege meg noe særlig og ingen andre er hjemme og kan lufte ham for meg. (Har skjedd kanskje 2 ganger siste 5årene) EDIT: Og lufting er selvføgelig det så og si første jeg gjør om morgenen. (Han får mat først, vist ikke gjør han seg ikke ferdig før han vil inn igjen)

Kan jeg få være med som valpetante? Har meldt meg frivillig som oppasser av en Staffevalp, om venninna mi klarer og overtale sin far til at det passer gull med valp nå. (Han blir pensjonert i år nemlig, og de har hatt hunder før) Blir en fellesvalp for henne og familien isåfall, i hvertfall så lenge hun enda bor hjemme/i nabohuset. Morsomt nok er valpen oppdrettet av henne søsters type, og den skal isåfall være på fôr fra ham. Så blir et skikkelig familieprosjekt om det blir noe av. *krysse fingrer*

Ojojoj! Jeg har ikke vært på PC de siste dagene så dette var skikkelig gøy å logge seg inn å se! Så nydelige valper! Gratulerer med gjengen! Også noen muligens blå valper da! Sååå glad for at noen av disse skal bli sonenhunder så vi kan følge dem videre! Fine fine whippsene. (Ikke misunnelig på de kommende eierne i det hele tatt )

Hjelper ikke med tette heller, da ser jeg bare for meg å bli grabbet i beina bakfra. Hjalp ikke å bo i et hus med skumle lyder en periode heller. Spesielt ikke når huset er tomt og du hører fotskritt som kommer mot trappa i det du er i ferd med å gå opp, og trappa ligger sånn til at du ikke får sett dit lyden kommer ifra... (Jeg trodde ett øyeblikk jeg skulle dø) Ellers enige med andre her: Har du ting under, f.eks lagring av ting og tang, vinterklærs osv. Lukket trapp, er det ingenting under der så er det enklere å moppe over tomt gulv enn hvert enkelt trappetrinn = åpen trapp.

Spørsmål: Hva betyr egentlig det der med å feste hodet? Det høres jo rimelig rart ut når man ikke vet hva det betyr. *ser for meg foster med skikkelig lealaust hodet*

Clas olson, biltema, staples, jula osv http://www.clasohlson.com/no/Exibel-lamineringsmaskin-A4-/34-1401 http://www.biltema.no/no/Kontor---Teknikk/Kontorutstyr/Maskiner/Lamineringsmaskin-24841/ http://www.staples.no/lamineringsmaskiner/cbk/144.html https://www.jula.no/catalog/hjem-og-husholding/kontor/kontormaskiner/lamineringsmaskiner/lamineringsmaskin-for-a4-papir-929073/ EDIT: Tror jeg har sett på typisk bokbutikker ala notabene og sånt også.

men sånne supergrip liner, setter ikke de seg fast i skauen da?

Ot, jeg kjenner en dalmis som heter Berta. Dritkult navn!

Ja brannsår har jeg ikke klart å få med båttauet jeg bruker nå, så regner med det går greit med det meste. At den er noenlunde behagelig å holde i og at man får et godt grep er det viktigste. For han legger virkelig all vekt i selen om han finner det for godt Og så er vi noobs begge to enn så lenge

Ja, hva anbefaler sonenorakelet av sporliner? Jeg har 16kg ivrig hund å holde igjen, så jeg personlig trenger ei line som er god å holde i. Som jeg ikke får brannsår av. Har plastbelagt fra før av, men syns denne henger seg for fort fast i terreng. Har brukt hjemmelaget line av båttau og karabinkrok til nå. Problemet er at denne også brukes i hagen og har ligget ute i over et år, så den lukter særdeles lite godt og er ikke helt egnet lenger. EDIT: fordi jeg er fryktelig overflatisk så har jeg lyst på denne i lilla. http://www.paghanini.no/?p=1952 Noen som har erfaring med disse? Syns de ligner veldig på båndene/halsbåndene fra Hööks, kan det stemme at det er samme produsent mon tro?

Frida! Vida Vera S/Zita S/Zierra Sara? K/Cora Knott(i) Nirvana Toya Emmi Morgana Mira Nei jeg aner ikke igrunn, syns det er vanskelig å foreslå navn uten å ha møtt hunden. De fleste "er" liksom bare navnet sitt.

Jupp, det er fryktelig vanskelig å forestille seg, jeg syns også det er drøyt at hele fjøs med dyr sulter. Selvom jeg selv har vært langt nede så har alltid dyra mine fått det minimumet de trenger av aktivitet liksom. Men terskelen blir kanskje høyere for de dyra som ikke bor inne hos seg? De man ikke ser/hører om man ikke oppsøker dem selv? (Nå bare synser jeg her) Psykisk sykdom er jo like individuelt som menneskene som har det, så tersklene for ting varierer nok. Det er derfor et nettverk for å plukke opp slikt er så utrolig viktig. Bare det å få ned tabuet rundt psykisk sykdom (og andre usynlige sykdommer) hadde nok hjulpet veldig for mange i slike situasjoner. Og lavere terskel for å melde både til barnevern og mattilsyn, hadde nok vært godt til forebygging av slikt. Og for å plukke opp slike situasjoner tidligere. Jeg syns også selv at tersklene for tvunget psykisk hjelp er for høye i visse situasjoner. (f.eks åsnes saken, såvidt jeg har forstått det)

Man glemmer det ikke, men psykisk sykdom kan være altoppslukende i hverdagen. Og jeg kan glatt se for meg hvordan det kan gå for en bonde med uskyldige dyr om h*n ikke får rett hjelp tidlig nok. Og det er ikke sånn at man sitter der og tror at situasjonen er ok, man VET at situasjonen er så fæl som den er. Og det gjør hullet man sitter i både dypere, og sortere og ****** mye vanskeligere å komme seg ut av. Man føler seg så sinnsykt mindreverdig ifht resten av befolkning at du aner det ikke, fordi man ikke får til enkle ting som er selvsakt for andre. Som bonden i artikkelen sier, han ble lettet når hans vanskjøtsel av dyra ble oppdaget. Han mente vel også at han fikk en altfor mild straff såvidt jeg husker fra artikler etter saken hans. Og det er vel ingen som unnskylder det? Det viser bare hvor viktig det er å ha et sikkerhetsnett rundt enhver bonde (og rundt psykisk sykdom generelt) Det kan få veldig, veldig alvorlige konsekvenser når det går uoppdaget eller ubehandlet for lenge.

Jeg stoler rimelig mye på bikkja mi rundt barn, men aldri aldri uten tilsyn. Han har smerter i kroppen her og der og presser du hardt på rett plass vil man få en reaksjon. (Dog kun vet og kiro som har klart det til nå, men jeg leker ikke med skjebnen, selvom det til nå kun har vært knurr og snu på hodet) At et barn velter over ham = ingen problem. De får kanskje en slikk i ansiktet. "nevøen" min er greit trygg på hunder, og fryktelig glad i dem, men er ikke helt gammel nok til å forstå alt enda, så han kan være litt hardhent. Vi passer på og jeg skjermer om jeg syns det blir for mye eller foreldrene ikke er aktive nok med å forhindre hardhendthet. (Spesielt pappaen stoler jeg IKKE på der, virker ikke som han helt ser grensene på hva som er ok behandling av hund eller ikke av et barn. Han er generelt relativt hardhendt med dyr selv, i både kos, klapp og oppdragelse. Har opplevd at han lot sitt barn leke med min hund, som lå bundet på hyttetur mens jeg enda sov.* bundet pga dør som Rocky fikk opp av seg selv* Han selv satt på mobilen og spilte spill og fulgte med, med et halvt øye på situasjonen. Uten å bryte inn når kidden ble vel innpåsliten på hunden. Jeg våkner ekstremt lett, så fulgte med litt først for å se om han faktisk brøyt inn eller ikke før jeg sto opp og tok med meg bikkja ut av situasjonen, da jeg anså far som for slepphendt til å klare å sove videre med god samvittighet) Min hund har bl.a fått hunderedde unger trygge på hunder igjen, så jeg er veldig fornøyd med ham. Men vi har trent fra dag 1 på at all håndtering skal godtas. Alt fra å kladde på labbene, til fingrer i ørene til litt røff draing i hale og ører. Røff behandling har også blitt assosiert med lek og godtbiter. Han sier i fra på en veldig pen måte når han mener at noe er over streken, og oppsøker ALLTID meg/andre folk for å få fred, om noe blir for mye, istedenfor å uttagere mot barnet/hunden/valpen. Så der er jeg veldig trygg på ham. Men, jeg vet at han kan ha matforsvar, så han får ikke spise måltid med barn eller hunder rett rundt seg. (Kattene har lært at skåla rører man ikke før bikkja er ferdigspist) Han kan få godbiter og alt sånt som er fort gjort å svelge unna, men ikke noe som er stort nok til å ha grunn til å vokte det. I 99% av tilfellene spiser han bare tingen ekstremt fort uten å tygge omtrent, men den resterende 1% så kan han finne på å glefse etter dyret som ønsker å lukte/spise maten han har. (Og det har kun skjedd at han har glefset etter kattene/andre hunder rundt matskåla si, såvidt jeg husker) Har *bank i bordet* kun glefset/knurret etter meg i matsituasjoner tidligere og da var han knappe 6 måneder gammel, og hadde stjålet fra matbosset/funnet griseøre nedgravd ute og ville ha det med seg inn. Å gi godbiter til ham i en gruppe med flere hunder/dyr er helt uproblematisk, da vokter han ikke i det hele tatt. Han vet at det er jeg/den med godbitene som "eier" godbitene og bestemmer hvem som får, ikke ham.

Mnja.... Han kan være rimelig intens selv, men jeg merker at noen hunder blir litt for mye for ham. Da spesielt hunder som typisk løper over ham og slikt. Schäfere spesielt ser jeg veldig ann om blir for mye eller ei, ofte er de litt for mye for ham dessverre, men han løser det oftest selv da. Kjenner en hanne han går greit med, men tispa som er eid av samme eier blir litt for mye når hun skal passe på en annen tispe " i flokken" i stallen igjen. Da snubler/braser hun over ham og "går etter" ham osv. Så lenge schäfer tispa oppfører seg så går de fint ilag. Ellers kjenner vi få hunder som er særlig større så den problemstillingen er det igrunn sjeldent vi har.

Dere må kjøpe plastidip og rett og slett "male" den en eller annen knall farge tror jeg, kanskje med masse mynder på i like sprakende farger?. Da blir den sikkert mindre attraktiv for tyver iom den da er mindre anonym. Jeg stemmer for lilla eller rosa, med blå glow in the dark zoier på http://www.plastidip.no/

Så gøy! Blir spennende å se hva som kommer av valper etterhvert og hvilken som blir hvem sin ^^

Nummerert i tilfeldig rekkefølge. 1. Collie langhår/Korthår. - En pent farget blå eller mørk skygget sobel, eller tricolor. 2. Whippet - Jeg har en forkjærlighet for de blå/fawn fargede, men også de litt mørkere i fargen. Helst litt kraftig type, må ikke bli for spinkle/snipete. 3. Amstaff. - Har ingen personlig erfaring med dem, men har inntrykk av at det er en type hund jeg virkelig kunne trives med, de tiltaler meg veldig. Og så er de jo nydelige! 4. Fransk Bulldog - Bare fordi happy go lucky. Den femte var vanskelig, kanskje ei atletisk rottweiler tispe? Eller en godt bygget chihuahua uten særlig dvergpreg? Eller en kraftig italiensk mynde? Eller en flott bruksschafer?

Måååå jo ha valpetråd da! Whippsevalper er jo bare driiiitsøte, og så blir de så fine etterhvert! Gratulerer med valg av oppdretter, blir spennende å få følge valpen videre etter kulltråden her på sonen Skal du ha fra kullet som er på vei nå?

Kan ingenting om minigriser, men vet det har bodd en i leiligheten her jeg bor nå, en gang. Var vist nesten som en liten hund i oppførselen. Velkommen til Sonen

Min er rimelig kraftig i hodet/nakken da, type 37 - 40cm i halsen på det smaleste (Ca 45 ish på det bredeste av hodet), er hovedsaklig derfor han er så vanskelig å finne seler til. SL ble for liten i halsen og S er helt, helt på grensen til for lang, den ligger helt på slutten av ribbena, men det går akkurat. (Har en annen sele som ligger akkurat bak og den viser han klart ubehag i, derfor jeg vet at Zeroen akkurat går, vist ikke hadde han rygga når jeg tok den frem ) SL: Som du ser trykker den opp i halsen og ligger i hvert fall 4cm over brystbenet. (Ignorer klørne, de er fæle om dagen, jobber gradvis med saken) S, denne ligger mye bedre. Ganske presis rett oppå brystbenet. EDIT: men en edlere type eller en tispe passer nok SL helt fint på, sheltie passer vel også fint inn i den størrelsen kan jeg tenke meg Pi til Anette bruker vel SL også og veier 11kg

Ikke stor hund, men har da klart meg i 8år som hundeeier uten bil nå. Klart i starten kjørte jo mine foreldre meg rundt på kurs og turer i marka osv, og nå om dagen er det storesøs som oftest er privatsjofør til kurs eller dyrelegen/behandlinger. Samboeren min er også behjelpelig som sjofør når det er nødvendig. Jeg gleder meg dog til den dagen jeg har tatt lappen og har råd til egen bil, det blir herlig å ikke være avhengig av andre for å komme meg til litt mer avsides plasser.