laikamor

Litt usikker på hvor dette passer inn, men legger det her, siden det også omhandler trening. Med neste hund har jeg en plan om å ha hundegård som den kan være i når vi er på jobb. Jeg synes det er lenge for en hund å holde seg en hel arbeidsdag, så jeg har lenge tenkt at det er lurt. Er nok litt farget av en hund som pga helse og medisiner drikker veldig mye, og dermed må ofte på do. Men tenker likevel det virker veldig greit med en hundegård. Hunden vil ellers være inne med oss. Men, jeg har aldri lært en hund til å være i hundegård. Hvordan bør man starte treningen? Og når, allerede som valp? Litt som alene hjemme trening? Også lurer jeg litt på oppsett. Vi har ikke hundegård enda, men jeg har tenkt litt.. Har da egentlig tenkt å bruke det ene soverommet i kjelleren som hunder om, og lage en slags luke derfra ut til hundegården. Da vil hundegården bli under terrassen, med støpt platting i bunn. Høres litt trist og mørkt ut under terrassen, men jeg ser flere fordeler. For det første slipper vi å kjøpe eller bygge eget hundehus. Tenker også at terrassen vil skjerme hunden litt, og man vil få skjerming mot sol, og hindre snøen på vinteren. Men så lurer jeg da litt på åpning. Har man en luke som enten er åpen eller lukket så vil det vel bli kaldt inne om vinteren, om den står oppe hele dagen? Eller vil det kanskje fungere med en type luke som jeg tenker mer på som katteluke (regner med disse finnes i litt større varianter)? Vil f.eks noe slikt være ok: https://www.zooplus.no/shop/hund/hundehus_innhengninger/hundedor_hundegrind/manuell/610780? Eller bør vi skaffe hundehus også, og plassere hundegården et annet sted, kanskje? Der jeg har tenkt den vil hunden se bort til en nabo, men er ellers ganske skjermet. Det er ikke noe vei i umiddelbar nærhet, men på sommeren går det litt folk forbi gjennom hagen. Masse spørsmål, siden jeg har null erfaring med hundegård. Så kom gjerne med tips til utforming og tilvenning til hundegård ?

Jeg kommenterte en del en stund. Fant ut har her kommer man ingen vei, så nå prøver jeg å kun lese det som blir skrevet. God underholdning hvertfall, selv om det er synd at mange av de type syn på hund blir spredd.

Meg og Gira traff på hoggorm her ene dagen. Så flere, men den ene lå i stien og solte seg. Og Gira gikk foran meg. Så at hun plutselig skvatt bakover, før jeg så hoggormen. Tenkte at nå var det gått galt, og jeg var rett før toppen, ca 1,5time ned til veien. Heldigvis ble hun ikke bitt, hun har nok bare blitt skremt når den bevegde seg. Men jeg rakk å tenkte det verste. Resten av turen måtte hun gå rett bak meg, mens jeg gikk foran og speidet etter flere hoggormer.

Jeg vil ha en hund som kan gå pent i bånd for å slippe og henge etter som et slips. For meg betyr det at hun kan surre rundt som hun vil, så lenge båndet er slakt. Og jeg lar henne ofte snuse litt ekstra om det er noen spennende flekker, men når jeg sier vi skal gå videre så følger hun med. Jeg foretrekker at hun går foran meg med nesten stramt bånd, for da slipper både meg og hunden å snuble i båndet. Og slik går hun somregel også, uten at jeg bevisst har trent inn det.

Ville prøvd kindereggmetoden ? Hvis du søker i forumet så tror jeg det har blitt forklart godt flere ganger, evt bare google det. Ville hvertfall prøvd å tilrettelegge, og trene med god nok avstand. Hvordan er hunden når dere går tur der det er mye folk? Du sier det går ganske bra. Vil det si at hunden er avslappet? Tar den mot godbiter? Eller lukker den seg på en måte inne, fordi det blir for mye for den?

Jeg fikk høre det for mange år siden, da vi fikk den siste valpen som var igjen i kullet. Det var den valpen som var mest tilbakeholden. Det var da flere (spesielt eldre menn) som mente det var bra at valpen var skeptisk og at det ikke var den som var mest frempå. Det ble begrunnet med dominans, og at den valpen som var skeptisk var mindre sannsynlig å prøve å være sjef. Eller noe i den duren. Ikke noe med hold i hvertfall. Hunden vi fikk slet mye med det mentale. Men generelt sett ville jeg snakket med oppdretter. Tenker de kjenner valpene godt, og kan nok hvertfall komme med tips til hvilken de mener passer deg best.

Ja, du har kanskje et poeng mtp jakt. Røyting er ingen krise, det takler vi. Har hørt at labhanner kan være veldig hormonelle, og er også en av grunnene til at jeg ønsker tispe om det skulle bli labrador. Med collie tror jeg egentlig ikke jeg har noe preferanse mtp kjønn, selv om jeg alltid har hatt tisper selv. Jeg har også vært litt i tvil mtp aktivitetsnivået. Ønsker jo at hunden skal trives hos oss, og ikke bare få minimum av hva den trenger. Men er evt collie mer passende her, eller er de noenlunde like i aktivitetsnivå? Jeg har tidligere faktisk vurdert dalmatiner. Liker de veldig godt, men fikk da inntrykk av at det var mye rusk på helsa der også? Kanskje verdt å lese seg opp litt mer på.

Tenker det er på tide å tenke litt seriøst på rasevalg for neste hund. Føler nå at det står mellom Labrador og korthåret collie. Men er også åpen for andre forslag. Det vi ønsker: - Ikke for stor, tror max er rundt 30kg. Men vil heller ikke ha en veldig liten hund. - Lite jaktinstinkt. Ønsker å ha best mulig sjanse for å lære hunden å gå løs på tur. Er mye rådyr og hjort her. Må også gå overens med katter og høner, så tenker det er tryggest uten ekstremt jaktinnstinkt. - Omgjengelig. Hunden skal være en familiehund først og fremst, så må gå overens med barn i alle aldre, takle fremmede, og helst gå greit med andre hunder også. - Må være en frisk rase, så vi har best mulig sjanse til å få et friskt individ. - Varsling når det kommer noen er ok, men ønsker ikke en hund som bjeffer i tide og utide (type lapphund, sheltie osv). - Enkelt pelsstell er ok, men ønsker helst ikke for mye pels. - Jeg liker å trene lydighet og rally, men har aldri startet noe konkurranse. Så fint om hunden egner seg til trening, og liker å lære og samarbeide, men har ikke mål om å nå langt. I det daglige får hunden 1times hovedtur, og selvfølgelig tisseturer utenom. Trener somregel litt lydighet på turen, og har somregel noen rene lydighetsøkter iløpet av uka. I snitt trener vi også med hundeklubben 1 gang i uka. Har boxer nå, og ønsker meg egentlig en boxer igjen. Det som hindrer meg er helse. Så helse på neste rase er ekstremt viktig, både fysisk og mentalt. Noen som har noen innspill? Tror dere labrador eller collie korthår vil kunne passe inn her? Hvordan er aktivitetsnivået på disse rasene sammenlignet med hverandre? Har hørt så mange ganger at labrador er veldig krevende som unghunder, men er de mer krevende enn andre unghunder? Og om du mener at en av disse rasene passer; noen tips til hva jeg burde være obs på mtp helse og gemytt? Evt oppdretteranbefalinger som jeg kan sjekke ut? Håper jeg ikke har glemt noen viktige punkt nå.

Ikke blitt så mye trening her heller. Har aldri konkurrert, så blir ikke påvirket av det. Har alltid variert litt i motivasjonen. Det har i tillegg vært så kaldt og vått ute. Gira liker verken kulde eller regn, så da slipper hun å trene lydighet i slikt vær hvertfall. Trener alltid litt på tur, men ikke noe målrettet, det er bare litt for å gjøre turen mer spennende.

Jo, det kan jo det. Synes bare at folk bruker angst-ordet så lett, så jeg er litt redd for å være en "sånn" person. Jeg tenker at angst er en diagnose, mens noen snakker om angst som at det er noe alle har, og at man har angst bare man synes noe er litt stress. Jeg tror nok, og har alltid tenkt, at jeg har en form for sosial angst. Har aldri fått det konstatert, men så går jeg jo helst ikke til legen heller. Og hvertfall ikke for å snakke om slike ting, det er for skummelt ?

På hospitering i Kristiansand i dag og i morgen. Kom meg gjennom idag, så da overlever jeg nok morgendagen også. Jeg hater virkelig å være på et nytt sted, fremmed plass og bare ukjente mennesker. Er vel så nært opp mot angst man kan komme tror jeg. Selv om jeg innerst inne vet at det går jo bra. Merker også at jeg sliter ekstra med å reise fra Gira nå, når jeg vet at hun mest sannsynlig ikke har så mange måneder igjen. På den positive siden så er det strålende sol ute, så jeg tror jeg må ta meg en tur ut. Tenkte også og innom stoff og stil mens jeg er her, selv om jeg er litt skeptisk mtp smittenivået i Kristiansand. Men tenker det går bra med munnbind og god håndhygiene.

Håper også vi får ha henne lenge! Gira har hatt allergi fra hun var valp, hun har hjerteproblemer (mistenkt ARVC), har slitt med "boxersår" på øynene, har flere jursvulster, og litt utvekster her og der på kroppen. Hun er 8år, hadde aldri trodd at hun skulle bli så gammel med hennes plager. Så derfor ønsker jeg ikke å operere og ha henne gjennom det. Ikke sikkert det blir bra engang,da det er godt mulig at det har spredd seg allerede. Og om man får fjernet denne kulen, så vil vi etter hvert måtte gjøre noe med jursvulstene. Disse vokser. Ikke kjempefort, men de har likevel vokst en del siden de ble oppdaget. Har ikke tatt noe prøver av kulen. Han mente ut fra hvordan den så/kjentes ut, hvor fort den har kommet og vokst, og generelt min hunds historie at dette er en aggressiv tumor. Jeg vet at man må ta prøve av den for å være helt sikker, men helt ærlig så vil det ikke utgjøre noe forskjell. Hun har vært gjennom nok. Så krysser vi fingrene for at hun enda kan leve lenge! Dyrlegen turte ikke egentlig gi meg noe tidsperspektiv, men trodde nok at hun kom til å bli dårligere i løpet av våren/sommeren. Så det er jeg forberedt på, men håper selvfølgelig at vi har henne mye lengre ❤️

Veterinæren mente at dette var en aggressiv tumor. Vi er enige om at vi ikke fjerner den, så nå skal Gira bare få leve så lenge hun har det bra. Hun har såpass mye plager at jeg ønsker ikke å ha henne gjennom en operasjon. Hun hadde veldig store lymfeknuter, og ting så ikke spesielt bra ut i følge han. Så får vi se hvor lenge vi får være sammen ❤️

Skal til veterinær på fredag for å sjekke ut, men spør her mens vi venter på fredagen. Gira har den siste tiden hatt en kul på underleppa. Oppdaget blod på en pute i slutten av januar, men fant ikke ut hvor det kom fra da. En uke eller noe senere oppdaget jeg en kul på underleppa, som var rød og rund. Denne har hun siden klort hull på flere ganger, slik at det blør litt. Ikke virket plaget av den egentlig, og jeg har håpt at den skulle forsvinne av seg selv, som mange andre småklumper hun har hatt. I stedet har den vokst. I dag da jeg kom hjem hadde hun klort skikkelig hull på den, og den ser nå veldig sår ut. Blødde ganske godt når vi var på tur. Legger ved blide av hvordan den så ut for en uke siden og hvordan den så ut i dag. Jeg er forberedt på at det kanskje kan være en kreftkul,og jeg tenker den bør fjernes for at hun skal ha det greit. Men jeg vet ikke hvordan hun evt vil takle en narkose (hun er 8år med hjertesykdom),og om det evt er andre ting som kan gjøres for å lindre. Noen som har vært borti lignende? Vet ikke helt hvor jeg vil, men om noen har noen erfaringer eller tanker, så del gjerne.

Er så lei av å få mail som ikke er ment til meg nå! Er ei som har nesten lik mail som meg som hele tiden oppgir min mail. Så da får jeg masse ordrebekreftelser, fakturaer, fotballmail osv. Har tatt kontakt med avsender før, som sier de har gitt kontakt videre. Men jeg fortsetter å få mail. Nå fant jeg det jeg tror er riktig mail direkte til henne, så har sendt en mail og informert, og bedt henne dobbeltsjekke mailen hun oppgir. Håper det hjelper, så jeg slipper å få full innboks av andres mailer.

Hjemme fra jobb idag. Fikk dose 2 med corona-vaksine igår. Våknet opp med feberfølelse, hodepine og var ekstremt svimmel. Begynner endelig å føle meg normal i kroppen nå, så da håper jeg at jeg er fit for fight i morgen ?

Mulig. Sjekket inni munnen, men kunne ikke se noe nå. Satser på det er noe ufarlig ?

Hmm... Oppdaget en god del blod på ene sofaputa. Det var der ikke i går, så Gira må ha blødd i natt eller i dag. Har gått over hele henne, men jeg fant ikke noe sår eller noe. Men på ene skuldra og nedover frambeinet var det ganske mye størknet blod i pelsen. Men ikke tegn til noe sår. Forstår ikke hvor det kommer fra!

Her er Gira hos foreldrene mine når jeg er på jobb, hvis ikke samboeren min er hjemme. Han jobber ofte borte, eller evt lange dager. Foreldrene mine jobber også, men mamma jobber bare 50%, og de dagene hun jobber fullt så starter de tidlig, og kommer da hjem tidlig. Dvs at Gira de dagene blir alene i ca 7 timer. Hadde hun skulle vært hjemme hadde det fort blitt 9 timer. Har litt reisevei. I tillegg har foreldrene mine en hund, så de får litt selskap i hverandre. Det største problemet for Gira sin del er at hun må ut på do etterhvert. Hun drikker mye pga medisiner, og dette må jo ut igjen. Pleier å gå fint de 7 timene, men somregel ikke så mye mer enn det. Med neste hund har jeg planer om å lage til et eget hunderom med hundegård. Da tenker jeg hunden(e) kan være der mens vi er på jobb, så lenge jeg får de til å trives der. Ser også for meg å ha to hunder, slik at de får selskap av hverandre. Så lenge de får komme seg ut på do, så vil jeg ha bedre samvittighet om de må være alene et par timer ekstra. Også vil de da få tur og oppmerksomhet og selskap resten av dagen. Jeg mener hunder generelt fint bør klare å være alene en arbeidsdag, men da må man også bruke tiden etter arbeid på hunden. Gå en god tur, litt mentaltrening osv.

Kanskje jeg skal parre Gira med en puddel? Hadde jo vært koselig med noen valper, også kan man tjene litt penger i tillegg. Hun har jo litt diverse helseproblemer, men det vil vel ikke valpene arve noe av hvis jeg parrer med en puddel ? Fin løsning om man ønsker valper etter hunden sin, men egentlig har en hund som ikke egner seg for avl. Også tjener man godt i tillegg!

Må skaffe noen potesokker til Gira. Er hardpakket is med kram skaresnø oppå, så i går begynte hun å halte på tur. Kunne ikke se noe tydelig sår, men vi snudde og gikk hjem igjen. Skal innom felleskjøpet etter jobb og se om de har inne sokker, men ifølge nettsiden har de ikke på lager.

Gratulerer ?

Ja, jeg håper dette ikke er noe hun skal bli plaget med. Har foreløpig bare sett det an, merker ikke noe forskjell enda. Hun halter ikke, og slikker ikke unormalt mye på potene. Takk ? Her er det jobbehelg. Bilen ville ikke starte etter jobb i går, så den måtte jeg la stå, og bli hentet og kjørt til jobb i dag. Skal prøve å starte den etter jobb idag. Hvis den ikke starter så må jeg nok overnatte hos foreldrene mine for å komme meg på jobb i morgen. Og om den starter så spørs det om jeg tør å ta sjansen på å kjøre hjem med den likevel. Så det blir nok å overnatte hos de uansett. Tør ikke ta sjansen på at den plutselig stopper på e39, eller at jeg ikke kommer meg på jobb i morgen.

Oppdaget en rød klump mellom tærne på Gira. Ligner på furunkulose, såvidt jeg kan se. Virker ikke å være plaget av det, regner med at det har en sammenheng med allergien. En av få ting vi ikke har vært borti enda, føles det som. Hun får jo alt, stakkars.

Kjenner meg veldig igjen. Jeg synes det er innafor. Tenker SMS må være greit, for oss konfliktsky er det gjerne lettere enn å oppsøke de face to face. Sliter selv med en nabo (eller mest naboens sønn) som begynner å skru bil gjerne fra kl 23 og utover. Med full musikk og bråk, og rusing av bilmotor, rett utenfor vinduet vårt. Vi har ikke tatt kontakt enda, er for konfliktsky. Så da ligger vi og irriterer oss hver kveld det er bråk, og angrer på at vi ikke har sendt en melding om det. Burde bare få gjort det.