En engelsk springer som henger noenlunde sammen fysisk, skal da ikke ha noen verdens problemer med ag, og oppfyller vel deres andre krav også. I Sverige er det flere som gjør det veldig bra i høye klasser (Bl.a. to vakre, store hannhunder). Får datteren din sin egen, som hun trener og starter tidlig med grunnleggende ag-øvelser, er det en fantastisk rase å prøve og feile med. Enkle, blide, med på alt, og krever ikke allverden hvis hun mister interessen og bare vil ha hund. I tillegg kan den jo selvsagt stilles hvis dere velger en valp med litt potensiale også der.
Mine har alle vært godt bygget, og hadde jeg hatt interessen er det absolutt ikke hundene jeg hadde vært bekymret for ? Min yngste er et arbeidsjern med fantastisk kontakt og iver, og er et prakteksempel på en (hittil) sunt bygget hund med enorm kapasitet.