Midas

Nei, det er klart jeg ikke gjør det. Men det er nettopp det som er så vanskelig med situasjonen her, han virker pigg og glad og løper trapper, hopper og løper løs og er helt fin og så plutselig får han det. Jeg kjenner denne hunden ut og inn, og han er ikke en hardhaus som ikke viser smerte. Han er veldig tydelig i språket til meg, og kan gi beskjed om det minste ubehag. Så noen dager er han tufs og klengete og vil ha hjelp, mens andre dager er han seg selv og aktiv og fin. Sistnevnte er det flest av. I dialogen med veterinæren så fikk jeg beskjed om å gi smertestillende og ha samme mengde mosjon (med mindre jeg ser han blir som i går) for å se. Han virket fin store deler av turen og så plutselig så "faller han sammen". Jeg kommer såklart ikke til å gjenta det. Jeg vil det beste for han, han er virkelig verdt sin vekt i gull for meg, og jeg presser han ikke i det hele tatt. Dessverre tok jeg han med på den turen i går for å se om han hadde effekt av smertestillende, noe jeg fikk bekreftet at han ikke har. Han var fin før turen og i 3/4 av turen og så bare ble han tufs. Jeg prøver ikke å gå i forsvar, jeg vil virkelig det beste for han liksom, jeg fulgte veterinærens råd, men nå har jeg innsett at jeg må sette andre krav til utredningen. Jeg har lest om at mastcelletumorer også kan spres til milt og om kreft i milten og noen av symptomene stemmer overens med det jeg ser til han. Han går ikke rundt og er konstant dårlig, og det er derfor dette har tatt tid og er så vanskelig å vite om det virkelig er noe eller om jeg overdriver... ?

Næsj, det går ikke så bra. Han begynte på smertestillende/betennelsesdempende for litt under en uke side . Skal gå på det i to uker med vanlig trening og så seponere. Så skal vi se an effekten og røntge. Foreløpig har jeg ikke merket noe som helst bedring. I går gikk vi en tur på 7 km på mykt underlag hvor han fikk gå løs ca 3 km og resten i kobbel. Han sleit skikkelig på slutten av turen. Han går på en måte kuet med ryggen og med hodet lavt og har veldig ujevn gange med bakbeina ? Ingen bedring med smertestillende... Han er jo forholdsvis ung og veldig godt muskelsatt så egentlig skulle han tåle turer på hvertfall et par mil, men det er ikke sjangs... Edit: Ville ikke nyre/hjerte/milt problemer vistes på blodprøvene han tok? Han har tatt blodprøve for å sjekke verdier av indre organer. Jeg tror også det er noe annet enn forkalkninger fordi han kan bli smertepåvirket uten at vi har vært i aktivitet... Nå blir jeg ikke sendt hjem uten at dette blir sjekket grundig flere ganger. Jeg har tatt en video av han hvordan han gikk i går, men jeg får ikke lagt den ut her...

Kunne ikke vært mer enig. Det er så trist at det faktisk er en frisk og sikkert flott hund som må bøte med livet for at de har valgt feil rase. Håper hunden får en ny sjanse til noen som faktisk vet hva de får i en husky og som vil bruke den til det den er skapt for.

Jeg har lest og jeg misforstod noe du hadde skrevet tidligere om at du ikke gadd og gå over det dere hadde sikret. Altså jeg trodde du mente at du ikke gadd å sjekke om alt var nok sikret og ikke at du mente at ikke gadd å skrive det igjen. Beklager det. Uansett, dette er en veldig kjip situasjon. De fleste kan jo ha et mer avslappet forhold til hundeholdet fordi hundene hverken stikker eller dreper noe om de skulle finne på å stikke, men i deres tilfelle kreves det tydeligvis enormt strenge forholdsregler for at hunden ikke skal komme seg ut. Jeg ville også lagt meg fullstendig flat, erstattet høner og evt ødelagte gjerder etc. Og tatt kontakt med polititet. Det holder nok ikke å kontakte falken for å være i forkant. Jeg forstår at han er sosialisert med andre hunder og at han mest sannsynlig ikke gjør noe mot hunder, men når instinktene er så sterke kan man aldri vite. Den hunden i familien min som ble drept av en husky var en liten silky. Huskyen løp rundt med den og behandlet den som en leke. Kastet den i lufta og ristet den. Det var liksom ingen aggresjon bak det, det var lek med et bytte. Og den døde selvsagt.. Jeg håper bare for deres og ikke minst hunden sin del at den slipper unna denne gangen og at det aldri skjer igjen.

Synes det er trist at det virker som TS ikke tar dette skikkelig på alvor at hunden kan komme seg ut og drepe andre smådyr. Alle skjønner at det ikke dreier seg om at hunden er aggressiv på generell basis, men om jaktinnstinkt. Problemet er bare det at dette kommer til å bli slutten for hunden hvis dere ikke tar skikkelig ansvar for at den aldri kommer seg ut på egen hånd. Det er hunden som får lide for at dere ikke passer på godt nok. Det er grunn nok til å passe sabla godt på hunden sin spør du meg. Og det er grunn nok til å sikre absolutt alle tenkelige og utenkelige rømningsveier. Folk er glad i dyrene sine selv om det i noens øyne er "bare" høner. Neste gang kan det være en kanin, en katt eller en liten hund den tar, hvor skal grensa gå for at det er ille nok til å skjerpe seg? Jeg ville blitt skikkelig redd og passet på den hunden 24/7 om jeg visste det var hundens liv det stod om.

Har ikke lest alle svarene, men hvis dere blir anmeldt så tror jeg faktisk at de kan det. Hvis han har drept 19 høner så hjelper det ikke å "skylde" på at huskyer har jaktinnstinkt. Hunden til tanta og onkelen min ble drept av en husky og den ble begjært avlivd av politiet og måtte desverre bøte med livet. Jeg tenker at det er deres ansvar at hunden ikke kommer seg ut og dreper andre dyr/skader noen og dermed må bøte med livet. Den må beskyttes mot seg selv på en måte. Hvis en hund dreper en sau kan bonden begjære den avlivet, vil ikke tro at det i prinsippet er noen forskjell om det er høner den dreper...

Jeg blir snart sprø! Midas, min tollerhann på 7,5 år plages med noe. Han har hatt endel svulster de siste 2 årene som fortløpende er fjernet. Alle har vært mastcelletumorer som har ligget i hud og ikke i nærheten av indre organer. Så det har vært ansett som relativt ufarlig, selv om de har vært ondartet. I sommer har jeg merket at han for eksempel sliter med å være med på sykkeltur. Han går rart med bakbeina. Jeg har selvsagt sluttet å sykle med han, men nå merker jeg også at han er litt unormal i bevegelsene etter lange turer og på trening når han løper og tar kjappe vendinger etter ball. Han halter ikke, men det er noe med høyresiden bak. Han er røntget fri for HD. I sommer har han også hatt to epilepsiliknende anfall hvor bakre del av kroppen har vært utenfor hans kontroll. Nå viser han en atferd som han pleier å gjøre når han vil jeg skal hjelpe han med noe. Han går etter meg og stiller seg opp helt inntil meg med bakparten mot meg. Han hoppet opp i fanget mitt i dag, noe som han aldri gjør, for han får ikke være i sofaen. Det er sånn han gjør bare når han plages eller holder på å besje seg ut. Jeg har bestilt time til veterinær nå på torsdag og planen er å røntge bakparten, men hvor i huleste skal jeg begynne utredningen når det er så diffust? Skal hele hunden røntges? Har forresten tatt blodprøver for å sjekke tilstanden til organer som nyrer, lever osv. uten noe negativt funn. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mistenker svulst i hjernen siden han har hatt epileptiske anfall, og mistenker at han fått en skade eller svulster i bakparten siden det virker som han har vondt der, men hele hunden hangler liksom. Likevel vil han gjerne på tur og trening, og piper ikke eller noe når han går i trapper, hopper ut og inn i bilen osv. Er det jeg som er hysterisk og overtolker alle signaler her? Hva ville dere gjort?

Jeg har ikke lest alle svarene her så mulig det blir smør på flesk, men likevel.. Mannen min er superallergisk mot div. Og også mot hunder. Vi har en Toller som han er allergisk mot, men han er den hunden han er minst allergisk mot kontra andre hunder. Valper er værst. Det virker som han har opparbeidet seg en toleranse på hunden vi har, men når vi passer andre tollere blir han mye værre. Altså, det virker som han tåler Midas så godt som han kan tåle en hund fordi han er vant til han, mens andre hunder med lik pels reagerer han på. Så det kan godt hende at han vil tåle valpen bedre når han blir vant til den. Og så er det som regel aller værst med valper ift allergi av en eller annen grunn.

Takk for svar

Okei, gjelder det alle konkurranser også de som arrangeres av lokale klubber?

Må man være medlem av NKK for å gå konkurranser? Jeg ser meg lei av at NKK ikke er seg sitt ansvar bevisst på å ta dyrevelferd på alvor når det ikke gjelder hunder og har lyst til å melde meg ut. https://www.nrk.no/ostfold/far-fortsette-med-revehold-og-hitrening-1.13359319

Det har du helt rett i. Tror jeg bare må innse at det ikke kommer til å dukke opp en rase han tåler bedre. Jeg ville selvfølgelig aldri skaffet meg en Toller igjen f.eks når jeg vet hvor ille det er for han. Planen var å låne hund(er) av raser som ikke røyter og som er mer allergivennlig for å teste om det var like ille for han. Hvis han reagerer like mye på slike raser kan vi ikke ha hund igjen. Jeg sa det om valp fordi valper er mest allergifremkallende, slik at han kan reagere mye mer på en valp av en rase han tåler bedre enn en voksen hund.

Jeg tror jeg ville sagt det til vedkommende og prøvd å si det på en sånn måte at de ikke går i forsvarsposisjon. Jeg havnet i en liknende situasjon med en kompis en gang, men da var det han som var til fare for hunden. Han tok seg ikke av hunden sin i det hele tatt og oppbevarte den mer i bur enn noe annet. Den var avmagret og livredd for buret og i dårlig stand. Så da måtte jeg på en fin måte si til han at han måtte finne et nytt hjem til han, og at hunden ikke hadde det bra der. Det endte med at både hunden og kompisen min fikk et bedre liv, fordi han så jo kanskje at det ikke var helt bra det han gjorde, og ble lettet over å slippe hunden. Jeg vet ikke om tilfellet her er at eier innser selv at noe skurrer, men jeg tenker at ofte kan det være en lettelse når en person med mer erfaring og kunnskap enn deg selv påpeker et problem som du føler du har, men som du ikke tør å snakke høyt om på en måte. Så si det, men si det fint for at det skal nå inn og ikke bare gå inn det ene øret og ut det andre, det er mitt råd.

Vi har prøvd forskjellig fór og tilskudd, uten at det har gjort noen forskjell. Valper er desidert verst, så han må vel flytte i telt i hagen når/hvis jeg skal ha ny valp etter Midas ?

Nesj, det vil jeg ikke si. Hunder er levende vesen med personlighet. Jeg oppfatter det sånn at noen hunder bare er litt dorskere av personlighet, mens andre er villere. Noen vil oppdra hunden på en slik måte at den blir mer energisk og villere enn den kanskje var i utgangspunktet, mens andre oppdrar hunden slik at den får mer impulskontroll. Kjenner flere som har veldig bedagelige hunder og som prøver å gire de opp ifm trening og sånn, men det er ikke alltid dét går. Har inntrykk av at de ikke har funnet nøkkelen til motivasjonen til hunden i de tilfellene. Tror det avhenger av rase, arv, miljø og personlighet.

Jeg forventer ikke å få svaret på alle problemer her, og råd som gis vil alltid bli vurdert og til syvende og sist selvfølgelig avgjort av en lege. Jeg ville bare lufte problemet og høre om noen hadde noen tips å komme med, da jeg regner med at vi selv ikke har tenkt på alt. Når man står ovenfor en sånn mismatch med allergi og hundehold så prøver man gjerne alt i desperasjon. Jeg tror at siden allergien er såpass alvorlig og det slett ikke er bare hund og katt han er allergisk mot, så må dette utredes skikkelig før man vet hva som kan gjøres. Problemet er vel at når legen får vite at vi har en hund i huset som er veldig langt fra allergivennlig tipper jeg vi bare får himling med øyne. Det er på en måte vår egen feil at det har blitt sånn ? Tar med meg alle råd uansett

Mihiihihi, jeg tror det er rimelig uaktuelt med en hund til ja Midas burde egentlig vært litt mer ute, men han vil jo være der mamsen er...

Jeg er enig med de andre her. Jeg har prøvd kjemisk kastrering nå for første gang på min 7 år gamle hannhund. Det var fordi han stresset sånn på tur etter tisper og det til alltid var en løpetispe som giret han opp i nabolaget. Jeg gjorde det fordi jeg trodde han kom til å få det bedre med mindre stress i hverdagen. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen, fordi han har blitt dorsk ift trening, og han har blitt mer usikker på seg selv så han varsler mer inne når det går forbi folk, noe som han ikke gjorde før. Han har også blitt ekstremt tussete etter mat, og spiser alt han kommer over. Jeg opplever at andre hunder stusser på han, og at det blir mer usikkerhet rundt møter med andre hannhunder enn det har vært tidligere. Mange negative effekter der altså, så selv om alle hunder reagerer ulikt vil jeg si at du skal ha tungtveiende grunner for å kastrere hunden din. Det kan fort påføre hunden din problemer som den ikke ville hatt om dette ikke ble gjort. Jeg ville ikke gjort det på din hund hvis han er så underdanig og enkel i møte med andre hunder som du beskriver. Han trenger "ballene" sine, og det er heller ikke lov å kastrere i Norge uten medisinsk grunn.

Tusen takk for alle tips Jeg kunne nok ha badet han oftere. Han elsker å bade ute, noe som sikkert også fører til at han tar med seg ting fra vannet som han er allergisk mot... Jeg skal prøve å bade han enda oftere og bruke petal cleanse. I tillegg til at han skal prøve den vaksinen. Akupunktur har han brukt over lange perioder med ganske god effekt. Nå er det imidlertid så ille at han ikke kan besøke folk i nær familie fordi de har katter og hunder. Etter han begynte å bo sammen med Midas har allergien blitt så ille at han ikke tåler noe av det han før kunne leve med... Får skikkelig skyldfølelse for at hans livskvalitet er såpass forringet fordi jeg absolutt skal ha hund liksom...

Takk for tips. Midas er aldri inne på soverommet vårt. Petal cleanse har jeg ikke prøvd. Må jeg bade han i det eller finnes det en slags spray som bare er på? Han røyter noe så inni hampen mye, det er helt utrolig. Hele livet hans er bare en eneste lang røyteperiode... Heldigvis har jeg robotstøvsuger som får kjørt seg skikkelig. Furminator tar ganske mye av pelsen, men det virker liksom ikke som det hjelper på allergien at jeg holder huset såpass fritt for løse hundehår. Noen ganger låner søsteren min Midas i helgene, og da er mannen helt bra for allergien de dagene han er borte. Så det er tydelig at kilden er selve pelsdotten og ikke huset liksom... Men petal cleanse kan jo kanskje hjelpe da.

Vi har parkett i "løpebanen" til Midas og det er ikke lurt Gulvet ser ikke ut... Han får slite det med helsen så pusser vi det ned når han har løpt sin siste gledestur rundt i huset her. Ville valgt et hardt slitesterkt gulv, men ikke for glatt heller. De er også lette å rengjøre vil jeg tro.

Jeg har ikke vært så aktiv på forumet her de siste årene av ulike årsaker, men er innom i ny og ne, og nå trenger jeg lyse idéer fra andre hundegalinger. Det har seg sånn, at når Midas var 10 mnd ble jeg sammen med en som er utrolig allergisk mot alt mulig deriblant hund. Midas er nå snart 7 år, og mannen min blir verre og verre med allergien. Faktisk så ille at jeg begynner å bli skikkelig bekymret. Vi har luftet tanker rundt det å finne et annet hjem til Midas pga dette, men han vet at jeg da vil bli helt knust, og han er jo også veldig glad i Midas. I tillegg er hundetrening og konkurranser min store hobby og livsstil, så det er ikke bare et kjæledyr for meg. Jeg har lagt ned så sykt mye jobb i denne hunden, han er en krevende herremann med stor vilje. Han er ingen hund som hvem som helst vil trives med... Men nå er det så ille med den allergien at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre. Midas har hatt og fjernet flere kuler det siste året hvor to av de har vært ondartet. Han virker frisk og rask ellers, så jeg tror ikke han har kreft andre steder enn lokalt i de kulene. Han kan jo leve i 7 år til hvis vi er heldig, og hva da? Hva skal vi gjøre? Mannen min går selvfølgelig på medisiner, og huset vårt er så rent som et hjem med hund kan bli. Jeg støvsuger hver eneste dag, børster Midas og bader han med jevne mellomrom. Jeg vet ikke hva mer vi kan gjøre... Vi har uteområder her som er inngjerdet, slik at han kan være ute endel, men han vil helst være der vi er og ikke ute alene. Jeg får helt stans i hjertet av å tenke på å gi han fra meg, men jeg vil jo ikke miste mannen min heller Når Midas ikke er mer blir det nok ikke hund mer i dette huset... Har noen erfaringer med ting som kan funke? Eventuelt idéer som vi ikke har tenkt på? Hva ville dere gjort?

Jeg har stor tro på positiv innlæring og tror det er den beste måten å lære hunden nye ting på. Når det gjelder innlært atferd og normal hundeskikk tror jeg ikke alltid på positivt. Hvis jeg hadde etterlevd det med min ville han bare rakt meg fingeren og gitt F... Han er typen som, de få gangene han får lillefingeren, bare gir blanke i hyggelige "nei" og vennlige innkallinger. Han trenger tydelige beskjeder og det gjerne hver eneste gang han prøver seg på noe bøll, for i det hele tatt å være en trivelig kar. Han er ekstremt sta og egenrådig da, samtidig som han er verdens største mammadalt ? Jeg tror ikke det finnes noe som heter fasit når det gjelder levende vesen. Den teorien som kaller seg det tror jeg man skal få tygge bittert i seg når bikkja stikker til ei fristende løpetispe eller til naboens nygrillede biff...

Hei! Vi sliter litt med mye stress til Midas på tur. Inne er han veldig rolig og bedagelig og fornøyd, men ute og på fellestrening er han stressa, snuser mye, aser seg opp i møte med andre hannhunder, kaver, trekker og holder på. Han får litt mindre trening nå enn før siden vi har fått ett barn, men ikke sånn at han er understimulert. Han er aldri i bur hjemme, han har fri tilgang på inngjerdet hage og er alltid med oss dit vi drar. Han har selvfølgelig også to til tre lufteturer hver dag i tillegg til enten tur eller trening eller begge. Altså tør jeg påstå at han har et godt hundeliv hvor han er inkludert i de fleste av våre gjøremål. Han er heller ikke alene hjemme en arbeidsdag. Problemet er at tidligere har stresset hans vært OK fordi det har vært meg og han på turer i skogen, men nå har vi med en toåring og hans kav er lite forenelig med familieturer. Så nå vurderer jeg kjemisk kastrering for å se hvilken virkning det har på stresset hans. Vi har jobbet i hele hans levetid mer eller mindre med å roe han på tur uten hell... Jeg mistenker at han blir bedre fordi jeg tror testosteronet gir han noe av iveren etter å snuse og styre på tur. Hvilken erfaringer har dere med kjemisk kastrering? Noen som har prøvd det på så "gamle" hunder (6år)? Er det noe man bare gjør for å sjekke om hunden bør kastreres eller kan man fortsette med dette over år? Håper noen vil komme med tips her Jeg vet at jeg ikke kan konkurrere med han hvis jeg gjør det... Hvor lang tid etter effekten har gått ut er karantenen? Blir veldig glad hvis noen vil dele sine erfaringer

Er det noen her som har Weimaraner? Hva brukes den til? Er det i det hele tatt rettferdig å kjøpe en sånn hund og bruke den til rallylydighet, spor/spesialsøk, utstilling og familie/tur hund? Eller bør man trene jakt for at en Weimaraner skal ha det bra?