Grim

Jeg sier hei til de hundeeierne i nabolaget jeg liker - ergo, ikke alt for mange Ellers hilser jeg egentlig på de fleste som er mottakelige, med hund eller ei. Brukte det også i passeringstrening før. Da sa jeg hei til alle uansett hvor grinete de måtte være Funka som bare det på min.

Lion King på Disney. Griner jo enda mer nå enn når jeg var liten. Fine filmen

Grim er egentlig perfekt sånn han er, men på trikken feks. kunne han godt vært i lommestørrelse. Så kunne hele han ligget på fanget isteden for halve. Og i mini str kunne jeg sniki han med meg over alt. Han er vel rundt 66cm og 28-29 kg.

Synd at det ikke ble nevnt at feil hund ville blitt straffet fordi halsbåndet registrerer feil. DET er det nok mange som ikke tenker over. Jeg er veldig glad butikken vår ikke selger sånt mer. Jeg hadde en kunde her om dagen, som spurte etter et sitronhalsbånd fordi naboen klaget på bråk. Hunden hans bjeffet når ham dro fra den..... Han straffer altså antagelig seperasjonsangst med en dusj eller ti... Ja... Rart at hunden hans ikke har blitt bedre.

Munnkurv og korreks/tvangsroing. Det var ganske kjipt når jeg innså at jeg ikke kom i mål med kun positiv forsterkning. I dag hadde han fått munnkurv asap, som hadde gjort det hele mye hyggeligere for begge. ?

Litt usikker. Han hadde nok kjefta og muligens nappet, men hadde trolig feia ut rimelig kjapt.

Skal si ifra!

Da ble det endelig valp på meg også!! Min første! Ikke belger, men pyreneisk gjeterhund med korthåret hode, fra kennel Petit Norvégien. Gleder meg helt vanvittig til å hente han hjem Si hei til Gru

Ja, nå kløna jeg med siteringa og får søren ikke fjerna det igjen. Men Aqua Coolkeeper skal funke fint.

Herlig! Krysser fingrene for at det blir noe av.

Så kult! Fra hvor?

Verdens beste Grim har blitt 10 år han. Han nyter pensjonisttilværelsen og har ikke lenger noe til overs for strukturert trening og pirkearbeid. Han er så smart at han VET han er pensjonert. Derfor koser vi oss heller med turer, tar et spor eller feltsøk i ny og ne, og triksing. Sånt er fortsatt råkult nemlig. Jeg er så heldig at jeg får lov til å jobbe litt i en hunde/kattebutikk, og Grim får være med. Det betyr mye for meg. Der ligger han å sløver hele dagen, og sniker til seg litt godis innimellom. Og en leke eller ti. Vi må ta buss og trikk for å komme oss dit, og der møtte vi på en utfordring. Han var livredd for trikken, som forsterket ubehaget ved å kjøre buss, og fremprovoserte samme reaksjon på tog (som har vært uproblematisk før). Første gang jeg har opplevd at han har vært genuint redd, og det var vondt å se på. Vi greide heldigvis å løse det med sladretrening, tolmodighet og en dæsj iharmoni. Mot slutten av oktober oppdaget jeg en kul på han, og det ble konsdatert at det var "perianal adenomas" - eller godartet svulst i stumpen som resultat av overproduksjon av testosteron. Den ble fjernet, og vi ble enige om å se det ann, men de begynte å forberede meg på kastrering. Det gav meg mildt sagt rimelig hetta. Allerede i januar oppdaget jeg at en ny var på vei, og gruet meg vanvittig til neste dyrlegetime. Fikk en annen vet denne gangen, og hun frarådet kastrering og ville heller sette chip! Jeg ble SÅ letta. Jeg hadde nærmest følt meg egoistisk når jeg hadde snakket med de andre vetrinærene som mente kastrering var det beste, siden jeg helst ville unngå det. Enn så lenge ser det ut som den gjør jobben sin og svulsten holdes i sjakk. Har også merket noen positive endringer i forhold til adferd. Han har vært knallflink lenge, og vi har hatt et par møter med løse, unge hannhunder som har gått veldig bra - men generelt så liker han ikke å få fremmede hannhunder oppi seg. Han ber de om å pelle seg vekk, men ikke noe værre enn det. Etter chippen hadde vi fire møter på rappen med forskjellige hannhunder som alle gikk bra. Det er neppe en tilfeldighet! Han greier åpenbart å holde hodet litt kaldere, og har funnet ut at det ikke er noe vits i å lage bråk med noen som egentlig har greie intensjoner. Veldig interessant, mtp tidligere problemadferd. Okei, tar med noen bilder til.

Jeg ble garantert dømt nedenom og hjem da jeg valgte en papirløs problemhund på finn.no. Belgisk fårehund i tillegg, som jo er en katastrofe i seg selv. Første hund attpåtil. Jupp - til tross for at jeg hadde sjekka alle oppdrettere i landet, valgte jeg å følge magen. Plager meg ikke hva folk måtte tenke om det, jeg står fremdeles ved at det er den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt. Hundefolk er dømmende, akkurat som alle andre. Sikkert mange her som fremdeles tenker at jeg er en ræva hundeeier som lar den gærne bikkja mi (som er en konstant trussel for omverden) gå løs uten å ofre andre i samfunnet en tanke. For de av dere som husker den tråden.

Er med i gjengen på 51% som svarte ja

Butikkene har sluttet med de små prøveposene fordi det er smaks-garanti på alt tørt. Så liker ikke hunden din maten, tar du med sekken og kvitteringen tilbake også kan du prøve noe annet.

Ikke prøvd! Det må jeg sjekke ut. Takk for tips!

Så trist at dere mistet to. Men gleder meg til å se hvem som blir din! Hun der var jo nydelig! Så glad på dine vegne Mona.

Blir litt for mye sjokko her. Trøstespising sa du? Men så digg at huden er blid! Det merker jeg og! Jeg tror det! Får også veganske sjokolader på feks. Meny - men de er litt kjipe i lengden. Hadde vært gull med noen varianter med peanøtter og karamell. Jeg må bare finne lysten til å lage sånt selv. Det sitter litt langt inne.

Hihi, takk Den ble til og med god! Til tross for at jeg brukte rismelk isteden for soya, siden jeg var tom. Blir nok hakket bedre med soya, men absolutt godkjent Jeg spiser mye vegansk, og kroppen er så blid! Men akilleshælen min er sjokolade. Den sliter jeg med. Det man får kjøpt er enten rimelig kjedelig, eller vanvittig dyrt. Men jeg skal få det til! .... Etterhvert. Flink du og! Merker du noe forskjell på kroppen?

...Venter jeg på at grøten skal bli ferdig. Mitt første forsøk på vegansk risengrynsgrøt! Håper det blir digg Fiksa veganske vafler en tid tilbake, og de var dødsgode - men fikk ikke helt dreisen på stekinga. Satser på at det går bedre nå. Jeg er egentlig en vandrende katastrofe på kjøkkenet

Da tenker jeg at dere får bare fortsette med det dere gjør nå.

Jeg tenker mild seperasjonsangst. Grim kan finne på å ule en sjelden gang, og de gangene jeg overhører det er det helt klart sorg i tonen. Han har hva jeg kaller mild seperasjonsangst - Han kan være alene og gjør ikke noe ut av det (annet enn de gangene han uler), men han LIKER det ikke. Fysisk rolig, men indre uro. Om det gir noen mening. Jeg tror de aller fleste hunder har det sånn egentlig, med mindre de er av den mer selvstendige typen. Det er ikke så mye å få gjort med det. Kunne det vært bedre for han å ikke ligge i gangen? Ved utgangsdøren ligger de ofte litt mer på vakt.

Saruman, Lemmy, og nå Snape.

Tredje svaret mitt i tråden. I'm on a roll I dag har Grim vært med på jobb (dyrebutikk). Vi tok morgenturen bort til bussen, og møtte tre rådyr på veien. Tok ca 20 min. Etter jobb gikk vi 40 min før vi tok bussen hjem. Mer får han ikke i dag.

Ikke gjort noe spessielt i dag. 1,5 times tur på morgen, litt over en times tur på ettermiddagen, også har jeg brukt rundt en time på pelsstell, kloklipp og tannrens. Ellers har vi bare sløva og sett på Harry Potter