Nowisclee

Takk! Han er kjempeflott, også ifølge rasestandard. Må få til å treffes på utstilling ja, er det noen spesielle du vet du skal på i år? De er herlige hunder, jeg var veldig forelsket i farao før jeg fikk etna, nå er jeg frelst. Farao er også fine, men jeg liker størrelsen og gemyttet på etnaen mye bedre.

Den svien i øynene kan være det samme som jeg har for tiden. Legen min sa at det er MANGE som har irritasjoner i øynene på denne tiden av året, pga tørr luft inne fordi vi fyrer så mye for å holde det varmt, og den kalde luften ute. Så det behøver ikke å være noe annet enn det, jeg har slitt med det en stund, også i fjor vinter. Det går iallefall over, men er fryktelig slitsomt mens det pågår, tørre, sviende øyne som renner hvis du ikke blunker annethvert sekund. Ellers har jeg ikke så mye fornuftig å komme med, masse lykke til, og det går seg nok til med den lille etterhvert som dere blir kjent.

Jaja, da er det vel på tide å oppdatere litt. Jeg reiste til Moskva forrige fredag for å hente Martin, møtte ham og eier på flyplassen, tok ham med til hotellet, skrev kontrakt og ordnet med alt der, og hadde ham så på hotellet til lørdagen, når jeg reiste tilbake. Møtte Alena, eieren, på flyplassen på lørdag, og hun hjalp meg med alt av papirer og sånt som måtte til før han skulle lastes på flyet. Alt gikk helt etter planen, og vi landet på Gardermoen ca 12.00 lørdag formiddag. Grensekontroll og alt gikk som smurt, og vi ble hentet på flyplassen av Lene. Han er en herlig gutt, han syntes kattene var fryktelig spennende til å begynne med, han har jo tross alt aldri sett en katt før. Men det gikk seg fint til i løpet av lørdagskvelden. Han sov i bur de to første nettene her, pga kattene, etter det har han vært løs inne hele tiden, og det går kjempefint. Han er trivelig, kosete, snill, rolig inne, aktiv ute(ikke så fryktelig flink til å gå pent i bånd, drar som en tulling), blid i møte med andre hunder og generelt en godgutt. Han og Lundii har gått kjempefint sammen fra første stund, de sover sammen, spiser fra hver sin skål uten et knyst fra noen uavhengig av hvem som spiser opp først, leker litt sammen og alt sånn. Behagelige hunder å ha i hus. Ellers ikke så mye å fortelle, ting går som det skal, men jeg må få lært inn å gå pent i bånd samt å komme når jeg roper, og andre sånne småting. Gutten skjønner jo ingenting, stakkars.

Jeg var der, og det var en bra debatt, men dessverre for lite tid. Jeg syntes også at NKK's representant kanskje var litt flink til å snakke seg bort fra det aktuelle spørsmålet av og til, svarte unnvikende, men det er jo forståelig, i og med hun sikkert ikke kunne uttale bastante meninger på vegne av hele NKK. Det var en bra debatt, men det er MANGE ting som fortsatt kunne vært debattert mye mer utdypende. Jeg synes den ene kommentaren til Martine Lund Ziener var bra, når hun kommenterte hvordan man reagerer på forskjellige raser. Kommer det en fransk eller engelsk bulldog inn på veterinærkontoret som puster og peser og grynter, er det normalt, og ingen reagerer på det. Men hadde det kommet inn en schæfer eller annen rase med den typen pusting, så hadde man jo reagert med en gang, for det er jo absolutt ikke normalt. Hvor mye har blitt "normalt" for oss, hva er det vi ikke reagerer på lenger fordi "de bare er sånn"? Ellers har jeg ikke så mye kommentarer til noe, det var mange engasjerte mennesker der, det var flott å se engasjementet til folk, og jeg håper det opprettholdes på hjemmebane også, så man faktisk kan få gjort noe med de tingene som burde gjøres noe med.

Lundii fryser på beina nesten med en gang hvis det er -3 eller kaldere. Men potesokker er verre enn å fryse tydeligvis, for da nekter hun å bevege seg whatsoever. Martin har ikke vist tegn til å være kald på potene ennå.

Ta en titt på etnahunden også. www.podenco.se har en veldig god rasebeskrivelse. Enkle, greie hunder som ikke krever noe særlig, men som er med på alt, som er lærevillige og lekne, førerorienterte og snille. Akkurat passe størrelse, enkle hunder å ha.

Mara: Jeg skjønner godt at etna nok kanskje blir for likt, iallefall hvis det du vil ha er en LP-hund. Måtte nevne dem likevel, da.

De er herlige hunder. Ganske selvstendige, ikke sånne som gidder å gjøre allverdens for en godbit, og vil mye heller løpe etter et rådyr/en elg/en katt enn å trene lydighet, men er man flink til å trene fra dag en, kan man nok få en bra innkalling på dem. Elsker gemyttet på dem, selv om det ikke er den rasen jeg skal ha med det første. Du kan lese mer om dem på www.podenco.se også, der er det kjempebra info om alle podenco/podengo-rasene samt farao- og etnahund. Jeg elsker den siden der.

Da skal jeg bare nevne sånn forsiktig at kennel Biscotti skal ha et etnakull i år, og muligens ett neste år også.

Etnahunden er fryktelig morsom å jobbe med, og jeg tror nok Lundii fint kunne kommet til iallefall klasse 2 hvis jeg var flinkere til å trene. Jeg har jo planen om å starte i klasse 1 i mars, det er målet, så får vi se om vi når det. Nå har jeg så mye annet som skal på plass straks, at jeg får se hvordan ting går. Men det er målet. Og så skal vi jobbe oss videre. Iallefall veldig lettlært, og har du klart klasse 1 med en whipps, så tror jeg fint du klarer klasse 2, og kanskje også 3 med en vanlig gjennomsnittlig etnahund. Men vil du ha en rase du er helt sikker på at er "lett" å trene med og komme videre med, altså en typisk LP-rase, så må du jo såklart gå for det. Etnatispene skal være 42-46 cm, med avvik til 50, hannhundene 46-50 cm med avvik til 52, 8-12 kg. Så stort sett er iallefall tispene mindre enn 48 cm, og noen hannhunder. Lykke til med valget, iallefall!

Har ikke sett videoen, og kommer ikke til å se den, for jeg vet at jeg bare kommer til å få vondt langt inn i hjerteroten, og kommer til å tenke på dette lenge, lenge, og ikke bli kvitt bildene i hodet. Jeg skjønner ikke hva som får folk til å gjøre sånt. Kanskje empati ikke er medfødt og må læres, men noen har mindre eller mer anlegg for slikt enn andre, det ser man jo i flere sammenhenger. Enkelte har alltid veldig interesse for og medfølelse med dyr, mens andre er ikke interesserte, og derfor mer likegyldige også? Virker iallefall sånn på meg. Men folk som kan gjøre slikt som dette, og ikke bry seg om andres lidelser i det hele tatt, faktisk synes det er morro, har ikke empati eller medfølelse med noe som helst, tror jeg. Alle som har et snev av medfølelse med andre mennesker vil også ha et snev av medfølelse med dyr, fordi de vet hvordan det er å føle med noen, mener nå jeg. Disse menneskene som kan gjøre ting som dette, burde straffes hardt og lenge, samt gå i terapi, for å faktisk skjønne hva de har gjort mot et annet levende vesen.

Jeg ville anbefalt TS her iallefall å anbefale broren sin en tispe, så slipper man en hannhund som tar seg en runde i nabolaget hver gang en nabotispe har løpetid, samt at man slipper skvetting rundt på hushjørner og utstyr på gården. (sier ikke at ALLE hannhunder skvetter overalt, men man kan jo få en som gjør det.) Har man en tispe må man bare passe på når hunden selv har løpetid, ikke når alle nabohundene har løpetid. Ellers vil jeg få nevne etnahunden her også, de er brukt som gårds-, vakt- og jakthunder i mange, mange år på Sicilia. Mange etnahunder er veldig hjemmekjære og trives godt med å være med rundt på gården. Min egen har sauerenhetsbevis, og fikk ikke et eneste støt når hun ble testet, for hun synes sauer er kjempeskumle, det samme med kuer, hester er ok, men ikke noe man løper etter. Hun kan løpe mot fugler for å skremme dem, og kan løpe etter katter hvis de løper, men gjør dem ingenting. Hun stikker ikke av fra meg, holder seg alltid i nærheten. Hun kan bjeffe hvis det kommer folk. Nå skal det likevel sies at mange etnahunder har mer jaktinstinkt enn min, men hvis man trener innkalling med dem fra de er valper(det må man jo med alle hunder uansett), og venner dem til gårdsdyr og andre husdyr(katter eller høner eller hva man har), så tror jeg de aller fleste etnahunder blir gode gårds- og familiehunder. Jeg har fortsatt kun hørt om EN etnahund som stikker av på tur i skogen. Men igjen, det er en jakthund, og man kan ikke vite 100% at den ikke løper etter vilt hvis den ser det. Jeg tror aldri Lundii hadde gjort det, hun går aldri mer enn 30-50 meter fra meg i skogen på tur, kanskje 100 meter hvis det er andre hunder å leke og løpe med. Her har det sikkert også med linjer å gjøre. Etnahunden skal jo være en kaninjeger, men de skal også kunne koble helt av fra jakten når de blir bedt om det, da de jakter sammen med ilder på samme måte som faraohund, slik at de skal spore opp byttet og varsle eier om hvor kaninhullet er, før de trekker seg unna og lar eier/jeger og ilder jobbe. Dette tror jeg er en medvirkende årsak til at de er enkle å trene i forhold til jaktinstinktet, de skal kunne koble av fra jakten når man ber om det. Det ble veldig mye, det her, men samtidig er det sikkert ikke den rette rasen for broren din, den er jo ganske liten og ikke så fryktelig hardfør hva gjelder vær og vind. Men om dere er interessert kan dere lese mer om rasen på www.nowisclee.net, hjemmesiden min.

Det ser ut som om puten er veltet, så det har ikke hengt dårlig på festet(hengt akkurat på toppen av kroken?), falt ned i sofaen, fått en "sprett"(det er litt sprett i sånne sofaer hvis f.eks. hjørnet på bildet lander først), landet på bordet og sklidd bortover? *prøver å være logisk*

Slenger meg på den, etnahund er fine sofa/småtur/kosehunder. Edit: Selv om de såklart er med på alt, og gjerne vil ha lange turer i fint vær, lekestunder, hjernetrim, lydighetstrening, agilitytrening, eller hva man nå skulle ønske. Men de krever veldig lite! Og sånn passe størrelse, midt mellom italieneren og whippeten.

Fortsatt er det vel ikke vom-innholdet(altså grønt-fôret) som brukes i vom og hundemat, eller annen vom. Det er magesekken som HETER "vom". Ikke innholdet i den. Igjen, på mennesker kan "positivt stress" sammenlignes med å glede seg til noe, forvente noe, være spent før man skal åpne bursdagsgaver/julegaver osv, en slags positiv spenning/glede altså. Det er det vi KALLER "positivt stress". Mens "negativt stress" er når man er bekymret, over-giret, ikke klarer å tenke pga stress, får "blackout/jernteppe" på eksamen, osv. Hvis man skal sammenligne det med hund, blir det man kaller "positivt stress" f.eks at hunden gleder seg til å få mat, gleder seg til å gå tur, den vet at den får belønning(for eksempel drakamp-leken/godbiten/yndlingsleken) når den har gjort en treningsøkt riktig, og hvis hunden da skal gjøre oppgaven best mulig, må den få den belønningen den ønsker seg aller mest i verden. Sånn trener man med "positivt stress", at hunden virkelig ønsker seg belønningen sin, og jobber hardt for å få den. "Negativt stress" hos hund kan være f.eks at den er redd, at den er "ballgal" og kun løper for å hente ballen/pinnen for at noen skal kaste en gang til, og en gang til og en gang til, og er 100% fokusert på dette, at den er aggressiv og girer seg opp når den ser andre hunder, at den jager biler(har så mye gjeterinstinkt som ikke er under kontroll at den gjeter alt som beveger seg).. Var det mer forståelig, FranskDogge?

Jammen jeg skal jo ha Martin i hus.. Så jeg skal ikke ha noen liten tispe med det første, jeg. *sukke* Enda drømmen er en Martin+Iza-valp. Men jeg får nå se hvordan det blir. Kanskje en Martin+Iza-datter sin valp igjen en dag, eller noe sånt. Eller Martin+annen tispe-sønn parret med Lundii i fremtiden? *drømme* Anyways, jeg syns du burde ha en liten maskot som bare kan være med og være søt og erte belgerne dine. Du trenger en liten sicilianer i hus.. Faraohund er vel ikke noen typisk maskothund, men det er flere raser i denne tråden som ikke er typiske maskothunder. Om en farao får gode turer og løpe fra seg, og kanskje bruke hodet sitt litt innimellom, så er den stort sett en lykkelig maskothund, vil jeg tro. Etnahunden krever ikke like mye, selv om den også er glad i å få løpe fra seg og bruke hodet sitt innimellom, så er den med på alt, men krever lite. Papillon er vel en grei maskothund, en sånn som er med på alt, men krever ingenting?

Men, i vom og hundemat, som vi kjøper, så tilsetter de da vel ikke innholdet av okse/kuvommen? Bare den magesekken som heter vom, som jeg har skjønt? Så da blir det jo ikke noe grøntfôr...? Jeg har vært borti blant annet dobermann som var fin i magen hele sommeren, da spiste hun gress, og hadde diaré hele vinteren uansett hvilken type mat hun fikk. Eieren og oppdretteren(som jeg kjenner) plukket gress om sommeren, tørket det og la på glass, drysset en klype over maten hele vinteren, da var hun bra i magen. Så at det kan stabilisere magen på noen, joda. Min egen hund derimot, spiser kun gress dersom hun er urolig i magen, og kaster gjerne opp etter hun har spist gress. Om hun spiser gress for å kaste opp, eller for å prøve å stabilisere ting, vet jeg ikke. Hun kaster ikke alltid opp etter å ha spist gress, men ofte. Det kan jo bare være fordi hun kun spiser gress når hun er kvalm fra før. Kokt ris er KJEMPEfint hvis hunden er dårlig i magen, i form av diaré. Har brukt det flere ganger på min egen, gjerne sammen med littegrann kyllingbiter for å få litt smak på det. Har du prøvd ris selv og sett at det ikke fungerte på mange hunder? Jeg har iallefall sett det fungere på flere hunder, selv om jeg mener at de har ingen nytte av ris whatsoever, annet enn da for å roe magen. Eventuelt for å få litt mykere avføring for de som blir veldig harde i magen av ren v&h. Hvordan sliter ris/korn/gress på bukspyttkjertelen? Fordi de produserer mer bukspytt? Jord har jeg sett mange hunder spise, ingen jeg vet om har blitt spesielt dårlige av det eller noe slikt. Kanskje det smaker godt? Kanskje det er som jeg har hørt ett eller annet sted, at det er en sopp som vokser i jorda(bare sånne tynne tråder) som smaker godt? Kanskje det er spesielle mineraler enkelte steder? Ikke godt å si.. Vet ihvertfall om flere i parken, som da tydeligvis ikke spiser det av kjedsomhet når vi står der med 5 hunder som løper og leker og koser seg, og en har lyst til å spise jord og to andre slenger seg på. Det er sikkert ikke bra å spise masse jord, men en munnfull kan ikke gjøre noen skade.

Juggling Names & Jeeez The Choices/Jeeez What Choices

Jeg er veldig plaget av det både på jobb og hjemme nå i vinter, får av og til støt fra dørkarmer av tre, tilogmed. Tror det har mye med tørr luft og tørre hender på jobben å gjøre, hjemme er det ikke like tørr luft, men får støt av og til likevel, også fra katten når jeg klapper henne. Prøve med mer håndkrem og håpe på at det hjelper.

Nå skal ikke jeg ha noen valp i år da, men jeg skal importere hannhund(om bare 13 dager reiser jeg! ), og han skal jo brukes på moren til min hund i år. Så da blir det jo valper.

Hester har vel aldri vært drøvtyggere, men.. Men ja, hestefôring er også et omdiskutert tema, naturlig ville de ikke spise så mye korn, mais og alt det der som de får for å gi energi, naturlig ville de gå og beite på skrint gress mesteparten av tiden, og beite i 16 timer i døgnet. Mens hos oss får de fôr alt fra 2-5 ganger om dagen, i oppmålte mengder, og gjerne med mye kraftfôr, som igjen "sliter" på mage-tarm-systemet. Det er en grunn til at veldig mange topp-hester både innenfor trav og sprang/dressur har magesår, og det er ikke kun pga stress.. Edit: Men tilbake til topic, jeg er en av de som mener at hunder faktisk ikke trenger korn eller grønnsaker. De har ikke vært domestisert SÅ lenge, og mye av den tiden fikk de sikkert ikke ferdigkokt mat, ris, eller annet sånt. Kanskje noe kornmat av og til, men jeg ville tro at de ofte fikk kjøttbein med noe kjøtt på, slakteavfall som ikke ble brukt av oss, sjøldaua dyr og annet sånt. Korn, grønnsaker og annet var såpass dyrkjøpt at jeg tror ikke folk villig delte det med hundene, det gikk nok heller til grisene hvis det ikke lenger kunne brukes som menneskemat. Det er jo kun i nyere tid(i forhold til de 14 000 årene) at man har hatt hunden innomhus og sett på den som en del av familien.

Tja, det blir nå kanskje ett i 2013 eller 2014 også. (Edit: selv om det i år etter Iosono Galileo Galilei "Martin" som kommer til Norge nå snart, og Lundii's mamma Red Hawk's Beatrice "Iza", er det jeg har aller aller mest lyst på valp fra. *drømme*) Skjønte det etterhvert. Jeg er bare litt treg.

Spør en farao-oppdretter om det, så skal du nok få svar. *flire* Neida, du skal få slippe unna denne gangen. Spesielt siden blomsten.

St.Bernhard kjenner jeg ikke veldig mye til, de få jeg har møtt har vært veldig sta hunder, men herlige i gemyttet. Jeg tenker dog sånn at nei, de KREVER ikke så enormt mye. Men disse store rasene BURDE få en del mosjon, for å holde en god muskelmasse for å bære den tunge kroppen sin, det er flere av disse rasene som burde ha mye mer mosjon enn de i gjennomsnitt får. Jo bedre muskulatur de har, jo bedre bærer de seg selv, og jo mindre belastningsskader vil de utvikle. Ellers i forhold til gemytt, vet jeg fortsatt ikke helt hva du ønsker deg. Jeg personlig har falt mye mer for berneren, enn for de andre store pelsrasene(newfoundlender, st.bernhard, pyreneer osv). Dette fordi jeg føler de er litt mindre og lettere, samt at de virker(på meg) mer førerorienterte, iallefall de jeg kjenner og har møtt. Nå snakker jo jeg om rasene ut ifra hva jeg foretrekker, såklart, jeg foretrekker puddel mange ganger foran mange andre raser, og det er ikke mange raser jeg ville hatt selv, egentlig, etter å ha jobbet på hundepensjonat i 3 år. Men det er MIN mening, og det som passer meg perfekt kan være helt kræsj med dine ønsker. (og det tror jeg også det er.. ) Men store, tunge hunder, krever riktig mosjon. Det er også ikke det letteste å ha inne i en by, bo iallefall et sted med heis, eller i første etasje. Dersom hvisomatte for eksempel en berner sennen skulle brekke beinet eller noe(man vet aldri hva som skjer), er det ikke mye morro å bære den opp og ned trappene til 3.etasje.. Igjen, masse lykke til, ta kontakt med oppdrettere av de rasene du er interessert i, treff individer av rasene, og tenk deg godt om. Ikke tenk som så mange førstegangshundeeiere at "såklart jeg klarer en sånn rase, MIN hund skal jo ikke gjøre dumme ting". Det er det mange som har brent seg på. Tenk på alle eventualiteter. Og stort sett går det jo bra, på et vis!

Martin er fint det. Men til en farao? *pokepoke*