pippin

Ja hehe. Får se da. Jeg får dra innom å titte på den uansett Mana hadde nok synes det var dritkult :P

Haha nei jeg kjører nok ikke sååå langt selv Er vel mest så Mana får brukt seg litt i snøen også. Har vært litt stopp i treninga til Mana pga den kulen og biopsi osv. Men kanskje jeg drar innom xxl på vei hjem å kjøper en sånn en da. Hvordan er høyden på den? På styret altså, Må du stå bøyd eller er den høy nok til å unngå ryggplager?

Hvordan er den å styre? Er den slik at man får til å svinge ganske greit med den, og er den robust nok? Synes den ser så pinglete ut men har litt lyst til å prøve den med Mana. Et billig alternativ å ha, pluss at den er kett å frakte med seg.

Som regel ja. Så lenge jeg ser at ungene er forsiktige og skjønner hvordan de skal oppføre seg rundt hunder. Mana var redd barn før, men nå bryr hun seg ikke særlig :)

Takktakk! :) Hehe ja hun er passe gal Fine jenta mi :D Takk! Det var herlig! Var heller ikke så mange der vi gikk til tross for det fine været. Alle holder seg rundt Sognsvann.

Ikke at jeg har noe imot det med dager som dette! Her kommer et lite knippe bilder fra dagens tur! Mana var flink idag. Hun har gått løs nesten hele turen og ikke løpt bort til hunder som har løpt forbi oss nedi veien og slikt. I tillegg så kom det en hest mens hun var løs og jeg forventet full balluba, men hun kikke bare på den, nærmet seg litt men snuste bare ut i lufta og holdt seg sånn 4 meter unna, før hun kom løpende tilbake til meg igjen. Hun har blitt så flink! Roet seg litt med alderen, hehe! Flere bilder på bloggen! Jeg er så glad i denne dotten! <3

Han virka litt redd for å bli bitt selv om Mana ikke gjore noe som tilsa at hun kunne gjøre noe sånt. Jeg holdt henne jo og hadde kontroll selv om hun rykket til. Men herregud da, ikke alle hunder er vant til å bli stukket i magen av en sprøyte. Nei vi holder oss til Volvat fra og med nå av Mye hyggeligere!

Takk for input. Jeg er jo klar over at jeg betalte for behandling som normalt, og også at man gjerne ikke finner noe med en gang, men lurte om det var noen som hadde fått penger igjen pga oppførsel til veterinæren. Jeg har planer om å sende mattilsynet en melding slik at han får en advarsel. For hvis han behandlet Mana på den måten, som egentlig ikke gjorde noen ting bortsett fra å være litt urolig fordi en fremmed mann kommer og stikker henne her og der, så vet jeg ikke hvordan han er mot andre dyr som kommer innom som enten er engstelige eller fryktaggressive eller what not. Det var kvalmt og ekkelt å oppleve og jeg unner ingen andre å oppleve noe sånt. Vi var hos ny veterinær idag som synes hans oppførsel er unødvendig, og som også synes epikrisen hans var litt ute på jordet i forhold til utredning. Hun mener vi burde fått noen form for kompensansjon for hele opplevelsen. Synd at slike folk får holde på med dyr når de ikke viser at de bryr seg om pasienten.

Så... Jeg lurte egentlig på om noen her har fått penger tilbake fra dyrlege pga diverse saker? Vi var hos en veterinær forrige uke for å sjekke en kul hos Mana. Det var helt greit der, men mannen synes vi begge var ufyselig. Mana har en kul på undersiden av magen. Veterinæren ville ta noen prøver og prøvde uten bedøvelse først. Han stakk Mana med nål 4 ganger uten å få til noe egentlig. Mana var såklart litt urolig og skeptisk men gjorde ikke noe annet enn å bevege litt, trippe litt på bena og snu hodet for å se litt hva han drev på med bak der. Veterinæren virket ganske nedlatende og redd for at Mana skulle bite. Hun gjorde selvfølgelig ikke det, hun var bare nysgjerrig. Han var kald og lite koselig, og da Mana ikke ville stå helst stille tok han tak i nakkeskinnet hennes og brølte at hun skulle stå iro. Han tok henne altså, og jeg ble så sjokkert at jeg ikke greide å si noe da. Etterpåklokskap er en fin ting. Han prøvde så å sette veneflon mens hun var våken, noe jeg skjønte ikke kom til å gå. Så da bedøvde vi henne og hun sovnet som vanlig, og så kunne han prøve å få sjekket kulen bedre. Han fant selvfølgelig ingenting etter å ha stukket Mana 4 nye ganger, og vi fikk ingen svar. Han ville til og med sette opp time til operasjon noen dager etter, noe vi ikke gikk med på der og da fordi vi ikke ville bruke han igjen. For alt dette tok han 1000,- for. Og vi er ikke noe klokere. Jeg synes han oppførte seg ufyselig gjennom hele besøket og reagerer på måten han gjorde ting på. Å ta en hund fordi den er litt utilpass er helt idiotiskt. Noen som har erfaring med slikt, som har fått kompenasjon eller penger tilbake etter noe slikt? Det er ganske surt å betale så mye hos en dust av en veterinær som ikke kunne gi oss noen svar.

Vi har sjekket at hun ikke har vondt i magen, for det kan jo være utløsende. Men når vi går ut bæsjer hun ikke, og hun tisser litt og så skal hun ikke mer. Så jeg synes det er merkelig oppførsel. Det er akkurat som om hun blir skremt av noe. Hun kan også panikkbjeffe. Dama tenkte at det kanskje var fordi hun ville være med oss, men det er jeg hundre prosent sikker på at det ikke er. Hun blir som hun blir på nyttårsaften. Og slik hun ble i kjellern til pappa da noen skøt opp raketter. Stressing, pesing, sikling og skjelving. Er helt merkelig. Jeg pleier å vite hva det er som utløser det, men nå er det liksom ikke noe som er logiskt.

Så, to ganger nå har det hendt at Mana plutselig, helt uten videre, har begynt å stresse på kvelden. Det skjer plutselig. Vi kan alle sitte og drive med vårt, Mana ligger i gangen (Vi skjermer henne og kattene innimellom), og så plutselig begynner hun å pese, pipe og stresse. Tar vi henne på stua er alt greit. Hun legger seg ned og slapper av. Gangen er bare 5 meter unna stua og hun hører oss og ser oss når vi er på kjøkkenet. Jeg finner ingen årsak, og det er så rart at det inntreffer sånn helt plutselig. Det er ingen rare lyder utenifra som kan trigge henne, og vi gjør ikke noe unormalt. Hun må heller ikke på to, da vi har sjekket det. Mat har hun også fått og alt er som vanlig. Det skal altså ikke være noen grunn til at hun begynner sånn. Hun har aldri vært sånn før. Kan det være en kommende løpetid som gjør det? Jeg fatter ingenting Nå har hun holdt på i ca en time + og nå virker det som om hun roer seg igjen, eventuelt innser at det ikke er noe å stresse for. Jeg bare synes hele greia er så merkelig. Nesten så vi begynner å tulle med at det spøker i gangen

Da har vi kommet oss i hus med kjæresten, og alt er egentlig fryd og gammen. Mana er alene hjemme som vanlig uten noe tull så da kan jeg slappe av! Er ganske sliten etter alt styret med flytting da. Fulltidsjobb og masse som skjer gitt. Skal bli godt med fri på søndag!

JEG synes det er uetiskt å kjøpe raser som sliter med helsa pga UTSEENDE. Joda, man kan diskutere frem og tilbake når det kommer til alle slags mulige plager, men når man så enkelt SER feilen på så mange raser, så MÅ man ikke trekke paralleller mellom øreinfeksjoner og pustebesvær pga kroppsbygning. Da KAN man starte å jobbe med problemet istedet for å måtte diskutere i det brede og vide på hvor grensa går. Man kan starte med de helt opplagte problemrasende, og jobbe seg innover mot problemer som er "mindre synlige" . Jeg fraråder alltid folk å kjøpe mops eller bulldog eller noe slikt når jeg hører at noen har lyst på sånne. Rett og slett fordi jeg synes det går mot dyremishandling å holde slike raser. Enkelt og greit.

Kom over denne på facebook nå. http://www.boredpanda.com/puppy-born-2-legs-half-bulldog-twice-heart-bonsai/ Og jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Hvorfor skal man på liv og død holde i live alt og alle? Jeg kan bare se for meg fremtiden til den der, og jeg synes det er egoistiskt å la den leve med slik hemmelser. Greit nok at det finnes hjelpemidler som kan gjøre livet enklere, men jeg synes ikke det livet den får nå vil være rettferdig. Tenk bare på belastningene? Et liv med hemninger og store veterinærutgifter og muligens komplikasjoner i fremtiden? Hvor mener du går grensa? Man se jo ofte saker om slike misdannelser og skader, slik som hunder uten forbein som går på bakbeina, hunder med halv snute osv. "Alle fortjener en sjanse" Joda... Er det retteferdig? Nødvendig?

Hei! Da er det påån igjen. Skal på ferie nest siste uke i juli og lurer på om noen hadde hatt muligheter til å passe ManaBanana? Vi reiser tidlig onsdag morgen, og kommer hjem seint søndags kveld. Mana er en Alaskan Husky på 4 år. Hun er fortsatt ganske ung i hodet men bare snill og grei. Rolig inne og livlig på tur. Hun kan være alene, så lenge det er på et begrenset område. HUn klarer det nok ellers også, men jeg er bar litt sånn ekstra mamma på det punktet da jeg ikke vil at hun skal gjøre noe tull. Hun bruker bare å sove når hun er alene,men på nye steder er hun litt nysgjerrig. Hun går fint sammen med andre hunder, og er veldig nysgjerrig på katter. Hun trenger ikke voldsomt med morsjon hver dag, og hun elsker å ha mulighet til å stå ute i kjetting. Mat sendes med. Er du glad i friluftsliv er hun perfekt til å ta med på tur. Vi bor i Oslo Og kan levere om det ikke er så langt Håper noen kan hjelpe.

Det hadde jo vært ypperlig! Jeg skal sjekke litt i forhold til tider og slikt idag, så jeg vet når jeg må være der. De begynner nok ganske tidlig fra morgenen av. Jeg skriver her senere ikveld!

Ehm JUNI ja... Gikk litt fort i svingene der gitt! Det er altså neste helg det er snakk om

Neste helg er det bryllup til søsteren to kjæresten. Planen er at jeg skal være med bruden og slikt fra morgenen av og igjennom hele dagen, jeg skal fotografere forberedelser og slikt. Lurer på om noen kunne passet Mana den dagen, eventuelt helst fra kvelden før?

Hun er valp, hun vil mest sannsynlig sette tenna i det meste. Mitt tips er å avlede med noe annet hun har lov til å tygge på. Leker, ball, pinne osv. I hvilke situasjoner tygger hun på ting? Er det når hun kjeder seg, er litt alene, eller generelt? Hvis du ikke vil la henne ha mulighet til å ha hele leiligheten til disposisjon, kan man avgrense et område når hun f.eks. skal lære seg å være alene. Da får hun større plass enn i et bur og kan skifte underlag og slikt, eller flytte seg om hun skulle være uheldig å tisse på seg eller noe. Det finnes kjekke kompostgrinder man kan bruke til å feste i døråpninger og slikt

Hurra fra oss!

Kjøper alltid en billig sele som er meget justerbar, slik at man kan ha den i noen mnd MINST. Så kjøper jeg heller en skikkelig sele når hunden er ferdig utvokst

Altså, som sagt tidlige så er vi begge enige om at hun ikke skal bort, og at vi må ta det gradvis uansett hva. Så Mana skal ingen steder Som i salg av henne. Vi er begge klare for å flytte inn sammen, og det er enda opp imot to mnd til vi skal det, så vi har mye tid på tilvenning og slikt. Men det er fint å høre innspill og slikt av andre for da tenker man enda mer selv også Jeg har ikke sagt at det å sette henne løser problemet. Jeg har sagt at det muligens kan hjelpe på selve overgangen. Det er ganske stort for en person med denne lidelsen å flytte sammen med noen, derfor ser jeg på alle mulige løsninger og ideer/tips. Lidelsen må hanskes med uansett om Mana er der eller ikke. Takk *klemme* Jeg skal ha deg i bakhodet Settes pris på! Har ingen planer om å miste noe av meg selv, så der er det ikke noe problem. Takk til alle som kommer med råd og tips. Det er ikke sånn at jeg velger kjæresten ovenfor Mana om det er sånn det ser ut til å være. Jeg prøver å flette ting sammen, og se på alle mulige tiltak, slik at det skal være greit for alle parter. Mana skal uansett ikke vekk fra meg, som i selges. Hun er jenta mi og hun kommer til å være ved min side, og det vet også kjæresten, som er like glad i henne.

Hun har fått hjelp før, men av en inkompetent psykolog som ikke forsto seg på problemene, og som foreslå helt horrible løsninger for henne. Men vi skal finne en god psykolog som kanskje kan hjelpe, for vi begge vil at hun skal bli bedre. Katten er ikke så farlig, de må jo bare lære å leve med hverandre. Hun har en meget sær katt og, som ikke er særlig interessert i hverken andre katter eller hunder. Ja vi kommer nok til å ta et skritt av gangen. Grunnen til at jeg tenkte på å sette bort Mana en periode, var for at vi skal lære å leve med hverandre vi og, og da er Mana et stressmoment mindre å tenke på, sånn i startfasen. Jeg kan også gjøre ting jeg alltid har gjort, som kan utløse fobien, så det er mye å tenke på, og mye å venne seg til. Men nå "bor" vi jo nesten sammen da vi er hos hverandre 3-5 dager i uken, så hun kjenner jo allerede på det med å bo i hus med en hund Takk! Mana har tilgang til alt der bortsett fra soverom og sofa, og det er jo ikke noe problem. Å vaske Mana, samt å tørke labbene etter tur og sånt er tiltak jeg/vi skal gjøre for å gjøre overgangen lettere. Om det blir hundegård, kommer vi tilå legge platting. Enklere å holde ren, samt at man slipper det OM hun skulle begynne å grave hehe! Jeg tror nok det ordner seg. Jeg må bare la hodet koke seg ferdig hehe! Men tusen takk alle, for fine ord og tips! det setter jeg stor pris på, og vit at det hjelper! <3 Sonen er god og ha!

Takk *klemme tilbake* Den dårlige samvittigheten er ekkel, da man gjerne skulle gitt hundene alt de trenger konstant, eller prioritert de først samme hva. Det er jo mest jeg som tenker alt mulig. Mana bryr jo seg ikke så meget, hehe! Men jeg ser jo løsninger jeg kan legge frem, så takk alle! Hvis noen har noe mer er det bare å skyte inn!

Takk som tilbyr. Jeg hadde nok betalt for mat og slikt uansett, med mindre den andre parten insisterte hehe! Misofobi (mysophobia) er fobi for bakterier ja.