Maria

Akkurat som å lese om mine to Gamla er som Willy og mini som Yasmine. Jeg krysset av for "venner".

Sjekk ut löwchen også forresten Nært beslektet bichon-rasene. Vær dog obs på at de kan være litt hissige på andre hunder (sagt av ei jeg kjenner som har rasen). Jeg kjenner to - en tispe og en hann. Begge er tøffere enn toget, tispa kanskje litt i overkant overfor andre hunder. Mot folk er de helt fantastiske. Morsomme, kvikke, spreke hunder. @MollyC kan kanskje fortelle mer?

Min oppdretter pleier å måtte summe seg litt de første dagene. Hun bruker aldri å gå ut med hvem som får valp den første uka (unntaket er meg og andre som hun kjenner godt og som står med høyeste prioritet i køen). Hun sender ofte ut en mail til alle som står "øverst" på lista innen noen dager, og gir beskjed til hver og en familie innen en ukes tid. Den første uka er valpene skjøre, og det er ikke gitt at alle overlever. Derfor venter hun av hensyn til slik risiko. Det går an å snede en mail og spørre, kanskje? Jeg ville ventet litt med å ringe i alle fall - vent til de er en uke.

Så leit, Sanne. Stor klem til dere. <3

Jeg har det nå perfekt, helt enig!

Hyggelig å se deg her igjen @Havana

Jeg har vært på mange kurs med bichon havanais, og det har aldri vært noe å utsette på trenbarheten. Jeg er heftig begeistret for rasen, og synes de ser ut til å ha et morsomt, hyggelig vesen - de jeg har møtt. Begge kan nok passe hvis man velger rett individ. @2ne har mellompuddel. Vi hadde @Havana her med havanais før, men vet ikke om hun er aktiv lengre.

1 portis er perfekt, 3 er for mange for meg. Så selv om det kanskje blir 3 hunder her etterhvert blir det for en begrenset periode. Kunne sikkert hatt 3 papilloner uten problemer da de er jo pittesmå.

Men altså... Jeg tenker at det er legitimt å ikke ønske seg en vanlig rase, jeg. Jeg hadde det litt på samme måte da jeg valgte rase i min tid. Det er masse raser jeg synes er kjempekjedelige, så hvorfor ikke? Hund er hund på veldig mange måter, og så fremt man ikke går for en ekstrem rase (f.eks. bor i by og kjøper en heftig vakthund eller noe sånt) er det vel ok å se etter noe som er mer uvanlig enn en labrador, liksom? Med det sagt så bør man likevel ha litt flere krav, da. Hva man skal bruke hunden til og hva man liker av pels, antall turer osv. er definitivt relevant.

Her er alt av trening lov å fortelle om altså Ikke bare lydighet. Så flinke dere er alle sammen!

Ja, hva trener dere om dagen? Jeg har, etter fire år, endelig fått opp øynene for å trene med mini Så da har vi satt i gang med å trene utgangsstilling. Dette er første økt, dag 1. Kanskje jeg må vise dere utviklingen fremover! Så - hva trener dere på om dagen, vis gjerne video/bilde! https://youtu.be/fSNfqClY9f4

Kort sagt så er forskjellen at man i smeller lærer hunden prinsippet med å finne ting, "hva som helst", som den blir introdusert for. Ved nosework er det ikke så allsidig på et vis, og spør du meg så er smeller derfor mer anvendelig også i hverdagen. Felles for alt av nesearbeid er at en må være nøye når man trener hvis man vil ha resultater.

Jeg var nylig på kurs med Ylva Christensen i Sandvika http://www.4poter.no/?page_id=245 Ta kontakt med henne - hun kjører også privatkurs

Det var høy forekomst synes jeg. Kan se ut til at det ikke er noe "biggie" med tannmangel på sheltie. Men man må jo likevel ta stilling til hva man synes om en eventuell trend ved avl, tenker jeg. Man behøver ikke akseptere trenden selv om den er der.

Sjekk hva standarden sier om tannmangel først og fremst. Tannmangel kan være arvelig, og er avsolutt noe å tenke over ved avl. Personlig har jeg valgt å unnlate avl på hund med tannmangel. Det er standarden som styrer hvordan det blir bedømt på utstilling, men det er også opp til dommeren. Noen er veldig opptatt av tenner, andre ikke. Så det kan slå begge veier. Jeg synes man skal sjekke linjene godt og kartlegge eventuell tannmangel på linjene før man bruker en hund som mangler P2 i avl, men det er mulig andre er uenige i det.

Jeg har to, men foretrekker langt på vei bare én. Jeg synes det er slitsomt med to. Derfor skal jeg ha én til i 2017 Men det er bare fordi jeg vil opprettholde muligheten til å drive aktivt med hund uten å kvitte meg med hverken gamla eller maskoten. Men jeg forettekker likevel én - mer tid til den, mer kjærleik til meg, mindre styr, mindre sand inne, mindre pelsstell, lettere med pass osv.

Jaaaa... En dag vil jeg også ha en Qui - han var fantastisk! Elsker rasen, men det kan ikke bli lukis ennå. Men en vakker dag

Siden jeg liker rasen veldig godt (håper det er ok at jeg spør i tråden din @Pippin&Symra). Trenger de i størst grad fysisk aktivisering? Eller er det nødvendig med "hjernetrim" i tillegg? Jeg synes saluki høres ut som en toppers rase hvis man faktisk ikke er såå interessert i å trene hund (lydighet, triks osv:). Det kjenner jeg at hadde passet meg sånn etterhvert i livet Selskapet er vel så viktig, synes jeg.

Man bør vel kunne enes om at de fleste raser er for spesielt interesserte fordi mange raser har veldig ulike egenskaper som kjennetegner dem. Så på sett og vis er vi alle litt "sære" i våre rasevalg - det er like "sært" å like en hund som elsker alle mennesker med hele seg som å like en rase som er uinteressert i fremmede, på en måte. Jeg tror diskusjonen bli mer verdifull hvis man kan si noe generelt om aktivitetsnivå, pelsstell og slike ting, heller enn hva som gjør rasen sær eller ikke. Vil man ha mynde får man med noen egenskaper på kjøpet som man ikke får med f.eks. en border collie, og det regner jeg med man da er veldig klar over, eller hur?

Nå er jeg sikkert helt snål som ikke vet dette, men; kan man ikke sende en flokete og skitten hund til hundefrisøren? Si at jeg ville sette bort det stellet jeg tar på bikkja mi hver 3. uke til en hundefrisør, da. Eller er det bare det at den må være ren/flokefri hvis man KUN har time til klipp? Sojji dumt spørsmål, men jeg har aldri hatt pelsmonsteret hos hundefrisør

Jeg har selv hund med tannmangel. Det plager ikke hunden, så jeg har heller ikke bedt om kompensasjon for dette fra oppdretter. Jeg ville avle på min hvis hun var egnet, men da er hun altså ikke det, og forblir kosehund ut livet

Jeg får alltid reaksjoner fra svenske hundevenner når jeg forteller om hvor utstrakt bruk av bur er i Norge. Jeg skulle svært gjerne sett at det var et forbud her også. Bur er en enkel løsning, uansett hvordan man vrir og vender på det, og buret er virkelig ikke helt uerstattelig.. Det nekter jeg å tro. Vedrørende bruk av bur i bil/på stevner el likende så er det uproblematisk med minien - hun bryr seg ikke nevneverdig selv om hun aldri har vært trent til å ligge i bur. Chess blir blodig fornærmet, og jeg har ikke kunnet ha henne i bur siden vi sluttet med det (ja, jeg brukte bur dag/natt i min uvitenhet det første året hennes, i 2006) - hun hater det helt intenst. Det er ikke noe problem i bil, men skulle jeg satt henne i bur på et stevne eller slikt hadde det blitt rabalder. Derfor er ikke hun med på sånne ting der bruk av bur er nødvendig. Jeg synes for øvrig bil skiller seg fra annen burbruk. Da sitter vi jo fastlåst i belter og stoler alle sammen - inkludert bikkja. Mine reagerer helt annerledes på det enn på at vi reiser fra dem i et bur hjemme eller på et stevne. I bilen er vi jo sammen i et lite "rom". Jeg setter ikke hundene i bilen hvis jeg ikke er der selv, helt unntaksvis når vi er på kurs der kun en og en hund får prøve seg, typ i 10 min av gangen.

Godlia... Like ved her jeg bor det. Kort vei til marka, kort vei ned til byen med banen (12 min til jernbanetorget, 3-4 min til Brynseng der f.eks. Statens Vegvesen holder til) som går 2 ganger hvert kvarter, rolig område med mange eneboliger. Anbefales!

Mitt bidrag i tråden er at jeg drømmer om å eie en saluki fiiiine dyra!

Det samme lurer jeg på. For i så fall burde mine to ha strøket med for lengst...