Maria

Hahahaha... Nå ler jeg så jeg griner! For et støgg-morsomt bilde! Omg Har ingen nye bilder som er spesielt morsomme av krøllert, men dette gamle bildet fra da hun var valp er veldig representativt ennå. Hun hopper og gliser sånn her ennå. Mer enn nødvendig spør du meg, som har mange skitne klær pga den gledeshoppingen.

Sånne "oppdrag" hadde passet bra for meg, som ikke har hund hver dag lengre. Bare synd jeg bor så langt unna!

Ja, takk! Jeg stoppet liksom opp med å lage da det ikke kom flere innlegg. Men kom GJERNE med mer

jma - beskrivelsen av den hunden kunne like gjerne vært av en puddel eller en portugisisk vannhund for den saks skyld. Nettopp derfor jeg ikke klarer å se hvorfor vi trenger å avle bevisst på doodles. Skjønte at du er enig altså, men måtte bare få påpeke at den blandingen nok ikke er den eneste hunden en kan beskrive med sånne ord.

Jeg synes på ingen måte tiden er inne for å "sette strek" over det å skape nye raser til formål man måtte føle at ikke kan dekkes av noen av de rasene vi allerede har. Det er nå ennå slik raser oppstod i utgangspunktet. Men denne puddel-miksingen som synes å ha blitt veldig populær både her og i andre land, nekter jeg å gå med på at er satt i gang med ønske om å skape nye raser som vi virkelig trenger! Jeg er en av dem som lar disse doodlene provosere meg, og er enig med flere av dere i at penger kan synes å være årsaken til at denne typen blandinger produseres. De er jo utrolig lette å markedsføre for "oppdretteren", da de i utgangspunktet kan gi potensielle kjøpere beskrivelsen av en drømmehund, fordi de selv heller ikke vet hva de får ut av den kombinasjonen de har gjort. Og hvis du kan ilegge valpene alle slags egenskaper og i tillegg skryte av at de kommer til å bli allergivennlige, er det mange som går på limpinnen og tror de gjør et ordentlig kupp når de kjøper doodles av alle mulige varianter. At alle valpene i et kull kan se ut og oppføre seg totalt ulikt er liksom ikke så viktig. Jeg kan ikke telle på to hender det antallet ganger jeg har blitt spurt om min renrasede portugisiske vannhund er en doodle ditt eller en doodle datt, og kjenner det provoserer meg. Kanskje unødvendig, men akkurat det klarer jeg ikke styre. Jeg har en gammel rase med sine tradisjoner og sin historie. Lang stamtavle har'a og! Så til poenget - jeg kan ikke se hvilke fantastiske egenskaper man liksom får av å avle fram doodler av hundre ulike slag. Det er ingen avlsstrategi bak avlen på disse, penger er viktigere. Designerhunder! Aldri verden om jeg hadde betalt mer eller det samme for en doodle som for en renraset hund med stamtavle som jeg kjenner bakgrunnen til, vet mer om og som jeg kan stille og få ulike typer championat fra, bare fordi den er jo så søt og snill og grei, vel!

Hvorfor ikke en ny ulvehund? Jeg har ingen gode forslag å komme med, men for meg er du "hun med ulvehunden" ennå! Hehe

Så bra! Jeg vet nemlig om en liten portisdott som hadde hatt godt av litt sosialisering. Jeg sal prøve så godt jeg kan å få kommet den dagen, altså. Høres knallmoro ut!

Herre min! Jeg tror ikke det går an å bli søtere enn det der jeg! Forelsket

Er det lov å ha med hund som tilskuer?

For en godgjeng Det er noe av det koseligste jeg ser - dyr som åpenbart trives veldig godt i hverandres selskap.

Jeg fikk ikke lyst på det jeg hadde planlagt å lage i dag, så det ble hjemmelaget blomkålsuppe med rundstykke til. Man må jo spise varm mat når været ute er verre enn verst! Maken til drittvær

Meget mulig jeg tar en tur bare for å se på, kanskje uten hund i såfall. Hadde vært gøy å se litt soniser in real life!

Jeg tror hunden har det vel så bra hjemme jeg da. Såfremt det ikke er snakk om et urimelig antall timer. Man risikerer jo at hunden kan reagere med angst når den først må være alene en sjelden gang. Dessuten synes jeg det er viktig å være ydmyk når det gjelder å ha med hunden. Synes ikke andre ansatte det er greit må man bare godta at slik er det. Allergi, redsel for hund osv. Er jo eksempler på hvorfor folk ikke vil ha hund rundt seg der de jobber. Hvis jeg i fremtiden får en jobb der hunden kan være med kan jeg f.eks. Tenke meg å ha den med innimellom hvis jeg vet dagen blir lang men hver dag, nei. Ville bare blitt ukonsentrert av det jeg, tror jeg.

På jobben har vi noe som heter "ear wipes" av merket Mikki. De likner på vanlige våtservietter. Veldig enkelt og greit å ha liggende, da Dette produktet: http://www.tempohund...Mikki-Ear-wipes

Laget hjemmelagede knekkebrød i dag, jeg! Nom nom Tacosalaten kan anbefales altså. Ble skikkelig mett og god og smaken var upåklagelig for oss tacoelskere. Oppskriften fant jeg på matprat.

Jeg prøvde en periode da Chess var liten, men da andre i familien ikke bryr seg og fordi jeg ikke kan følge det opp, gidder jeg rett og slett ikke. Hun har veldig pene tenner og nesten ikke tannstein tross 6,5 år. Hun spiser V&H, noe jeg tror er bra for tennene. Og hun får mye tyggepinner fra Antos, som jeg tar med fra jobben. Så nei - ingen tannpuss her i gården!

Huff, dette var triste nyheter. Men jeg tror du vet hva den beste avgjørelsen er - du kjenner både deg selv og Baghera best. Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon og hvordan du har det nå, men sender deg trøstende tanker

Nå har jeg vært flink og satt opp meny for hele uka, jeg Så jeg skal ut og handle snart, og da handler jeg inn il middag for resten av uka. Tror det er pengebesparende i lengden, gitt. Denne uka skal vi ha sunn, men god mat med lite kalorier, fordi jeg føler meg feit etter sommeren! Det blir: Mandag - Tacosalat med karbonadedeig Tirsdag - Kickwok med svin og hjemmelaget wok-saus (den ferdigkjøpte er så full av sukker!) Onsdag - Hjemmelaget potetsuppe med grovt rundstykke til Torsdag - Stekt ytrefilet av svin med ratatoiulle Fredag - Lavkarbopizza (fordi den er et godt alternativ til vanlig pizza, ikke fordi vi spiser lavkarbo) med kylling

Trulte70: Jeg er enig med deg! For meg vitner slik behandling av andres dyr bare om useriøsitet hos instruktør. Jeg er en som alltid sier fra og ikke er redd for å fortelle folk hva jeg mener. Men alle er ikke slik. Jeg kan bare se for meg hvor mange ganger tidligere han har gjort tilsvarende mens hundeeieren, som stoler på instruktøren, bare lar ham gjøre det selv om det føles feil... Det er nettopp den balansegangen det kan være vanskelig å se. Korreksjon i form av fysisk avstraffelse av andres hunder er jo ikke det samme som disiplinering i form av bestemt stemme, dytte vekk etc. De fleste er vel enige om at det er kjekt at hunden hører på fler enn sin egen eier?

For meg er det helt topp om folk hjelper meg med å sette grenser for hunden, i den forstand at de ikke lar henne gjøre ting som er ubehagelig (hopping etc.) eller bare ikke lov (ligge i sofaen og sånne ting). Hopper hun blir jeg veldig glad om folk overser henne eller snur seg vekk, går hun i sofaen vil jeg at folk skal få ta henne ned. Men det går en grense her, som det ikke er greit å krysse. Det er stor forskjell på grensesetting i form av beskjeder til hunden og kommunikasjon og på å straffe en annen sin hund fysisk. Det er aldri greit at en annen straffer min hund fysisk (drar i øret, klapser til, rykker hardt i båndet osv.), og det må man bare respektere. Og igjen er det en forskjell på situasjoner der hverdagslige ting er det viktige og på situasjoner som viker fra det normale. Ved en slosskamp eller liknende der straff av bikkja ikke står i fokus, men å redde en situasjon er det viktige. Kan jo nevne en situasjon jeg personlig opplevde som ubehagelig. Jeg var på lydighetskurs i SHK, og merket allerede under første teorimøte at instruktøren og jeg ikke var helt enige om hvordan man skal gå frem for å lære hunden ting. Og at alle har forskjellige metoder respekterer jeg. Men det som skjedde her var at min hund er en hoppeloppe. Den gangen var hun bare litt over et år og hoppet mye mer enn nå. Mens vi trente ble hun ivrig og hoppet på meg et par ganger. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere dette selv og har aldri sett på det som noe problem. Men ut fra det blå kommer instruktøren og rykker bikkja i øret i det hun er i ferd med å hoppe, så bikkja klynker og blir helt forvirret og legger seg ned på bakken. Hele bikkja endret sinnsstemning. Jeg straffer ikke fysisk, men det skulle f**n meg han gjøre! For meg er ikke det greit at en instruktør på et nybegynnerkurs bryter inn slik. Jeg dro derfra i ren protest og kom aldri tilbake.

Jeg var vel ikke mer enn 14 år den gang jeg fikk klarsignal fra mamma om at vi endelig kunne skaffe oss hund, som jeg da hadde drømt om hele livet. Jeg var en så ansvarlig fjortis som jeg kunne og prøvde å gjøre en del søking etter hvilke raser som kunne passe godt inn i vår familie. Jeg fikk nok tildelt oppgaven mer eller mindre alene, og det kan jo diskuteres hvor bra det er i seg selv. Var jo jeg som ville ha hund! Jeg var innom utallige raser, og så spesielt på kooikerhund, schäferhund (fordi mamma vokste opp med rasen), boxer og howavart - mao. var spennet mellom rasene jeg så på veldig stort! En dag satt jeg og surfet på canis og tok rasetesten der. Fikk plutselig opp portisen som et av de få alternativene som liksom skulle passe til meg. Og da jeg så på oppdretterne som lå på canis sine hjemmesider hadde en av dem valper like ved der vi skulle på ferie om bare noen dager. Da ble fjortisen gira og leste masse om rasen, så på bilder og ble helt forelsket. Så tok vi kontakt med oppdretteren og så på valpene noen dager etterpå. Da ble hele familien forelsket også, selvsagt. Den dagen innledet jeg en mailsamtale med oppdretteren som fortsatte utover høsten. Og hun lærte meg så utrolig mye den tiden og tok meg veldig seriøst selv om jeg var så ung. Vi bestilte valp, og ventet et år før vi kunne få valpen vår. I løpet av den tiden lærte jeg rasen å kjenne, og skjønte raskt at jeg hadde vært utrolig heldig - for disse hundene var midt i blinken for meg! Og jammen stemmer ikke det ganske så bra den dag i dag, etter 6,5 år med rasen i hus. Man kan nok si at vi lot vår egen entusiasme over å skulle få hund tok overhånd og gjorde oss lite kritiske i valg av rase. Noget tilfeldig. Men i ettertid ser jeg at valget vi tok var svært godt.

Så moro! Da er det bare å begynne å forberede seg, da.. Kanskje kjøpe en ny utstillings-stjerne først? Chessea er en gammal veteran når den tid kommer.

Homo = likt, hetro = ulikt. Så hundeheidis forklaring stemmer nok. Først tenkte jeg at det ble feil, men så nå du skrev MINST homogene rase.

Herlig fyr Selv er jeg på dvergpuddelbølgen om dagen, og er overhode ikke misunnelig når kollegaen min har med sin sjokolade-dverg på jobben! Jeg vil ha maskothund!

Hva sier man om den seks år gamle hunden som fortsatt får raptus og henger i buksebeinet, da? Eller som prøveligger alle møblene, noe hun har begynt med det siste halvåret. Herregud, jeg klarer ikke beskrive Chessea med ord, hennes sære sider må bare oppleves. Tidvis jæklig slitsomt og som regel utrolig morsomt. Husker unghundperioden da... Jeg hadde ikke truser igjen. Haha.