KarpeSkrotum

Ja, det er den. Men hvis eier har stått sammen med hunden - rett bak den. Så hadde det vært interessant å sett om samme hadde skjedd. For det kan som sagt kun være for at veggene er slik de er - at hundene foretrekker der det er mer oversikt elns

Eksemplet der kan jo ha noe med selve veggene å gjøre - ikke nødvendigvis at eier så den ene ballen. (gitt at eier kun så den i sidesyn og ikke brukte blikket for å lede hund - det igjen er da et signal til hunden om å hente den ballen - samspill - likt med peking, bare mindre signal)

Skal kanskje satse på å trene hunden til å slå Carlsen i sjakk - det hadde vært noe det

Hvis han er helt låst, så har du ikke så mye valg tror jeg - da må du nesten bare 'dra' han med deg. (derfor greit med sele, slik at halsen ikke får all påkjenning?) Helst bør du jo klare å unngå at det låser seg helt for den, slik at du tar det litt mer gradvis - så lærer den seg sakte men sikker å bli tryggere. Er du trygg (at det er jo ingenting å være redd for), så merker hunden det. "Menneskemamma-hjertet" ditt er nok mer myntet på menneske enn hund. Å trøste en hund er med på å forsterker adferd (tror jeg) - å trøste ett menneske trøster.

Støtter Malamuten. Når du gir oppmerksomhet på slik adferd, så forsterker du den. Du bør te deg som at det ikke er noe å bry seg om. Gjerne prøv litt dempede signaler, som å gjespe endel. Har sett det virket på noen, mens andre ikke i det hele tatt - det er uansett ikke noe å tape på å prøve. Hvis det bedrer seg en god del, så kan du gå til skrittet å prøve en hjelper med goddis. La personen sitte med siden/ryggen til og bare hold ut hånda bak med en goddis. Går det bra, så sitt med front til, men la hunden søke opp hjelper selv.

Det kan jo være at hunden er aggressiv ikke bare i dette tilfellet, men generelt, og ikke helt mentalt stabil. Nå kan det jo være noe i det at naboer reagerer med rette på hund (å eier). Det å kreve munnkurv er nå en ting, men ingenting stopper parring f.eks av den grunn. (det er ganske mange som avler helt feil, så det er jo ingen utenkelighet)

Litt OT, men i forbindelse til at et par mnd ikke gjør så mye. Hvor lenge er for mye?

Snur man på det: Hadde man sparket sin egen hund hvis denne har vært årsaken og den som har angrepet?

Nå var det vel ikke en hund som kom i hundre og ******* slik jeg forstod det. Tror nok også man kunne stoppet/gått imellom for å forhindre kontakt med mindre enn det å sparke det man klarer. Personlig syns jeg ingen hunder fortjener slike møter der andre hunder kommer i hundre og ******* mot dem, ikke bare MIN, eller din hund - uansett hvordan vår hund ev er.

Nå ble jeg litt skuffet over folk her - hvor vanskelig er det å sage over en plank, borre hull og feste 2 planker på tvers liksom. Det er jo ikke noe finish det er snakk om heller. Tar jo bare minutter å lage. Alle klarer det - men å gidde det er noe annet

Spurte min bedre halvdel om det samme, og hun ville heller ikke ha avlivet før nødvendig. Så hun ville ha ventet, eller rett og slett spurt kennel om de kunne ha valpen denne tiden. Er det en mulighet du har vurdert?

Nå vil jeg nå si de fleste ville valgt å leve 2 mnd mer hvis de kunne uten å plages ekstra med det - så kjært tror jeg folk (og hunder) verdsetter livet. Så personlig tror jeg det gjør noe fra eller til når man avliver livet til noen. Høres egoistisk ut? - Det ER egoistisk, slik TS selv sier. Personlig tror jeg ikke jeg ville ha avlivet vår hund tidligere pga vår egen lyst til å ha ny hund med en gang - jeg ville ha ventet, det har jeg tid til. Jeg tror jeg har slitt med at jeg har avlivet noen jeg er glad i tidligere enn hva som har vært nødvendig for de. Men dine valg legger jeg meg ikke borti, så lenge hunden blir avlivet humant - tror den har hatt et godt liv hos deg(utifra det du skriver) og lider ikke med et slikt valg. Så jeg dømmer deg absolutt ikke - dette er noe du selv må komme fram til.

Samboeren min var på tur med vår Whippet. Hun så en schæfer hun hadde sett flere ganger og der det aldri hadde vært noe tegn på noe. De forsvant og tilfeldigvis passerte hun der de bodde - hun så de ikke for de var bak ei bu og sto ved sin egen dør. Uten forvarsel kom den og angrep vår hund. Varte kun et par sekunder da eier fikk tak i den umiddelbart. Resultat var at vår hund fikk bitt i bakfot - delte muskelen, så greit at at det lille hullet ble sjekket av dyrlege, slik at muskel ble sydd. (sambo ble også bitt i hånda, men tror det var vår egen som bomma litt når den forsvarte seg - ikke si det til han, for han tror han var skikkelig tøff og fikk bitt igjen på den 'slemme' hunden ) Fyren snakket med sambo og unnskylte seg - det var hans feil. Han hadde tatt av båndet når han tørket føttene på hunden. Det var første gangen hunden hans har vist slik adferd, men han hadde lært. Han betalte og viste seg å være en veldig grei fyr - viste seg at han jobbet med hund - han var hundeinstruktør av alle ting Så du ser, det kan skje alle - vi bærer ingen nag til han, vi har til og med vært på besøk hos de og hilst på hunden (ikke tatt med vår dog). For oss betydde det mye at han unnskyldte seg og var slik han var - hadde han kun betalt, så hadde nok vi sett anderledes på han. Så jeg tror det er lurest å ta seg en prat når slikt skjer (uavhengig om det er noen skader) Edit: vi vurderte aldri å melde det, for eieren viste adferd vi vil ha mer av

Selvfølgelig kan det være andre skader. Men jeg syns nå uansett det er rart hvis de virkelig sloss at det ikke kommer fram at det er noen fysiske skader de kan merke - iom det kan virke som de holdt på en stund før de ble skilt. Nå har jeg ikke så mye erfaring med slossing, men det jeg har sett, så har skadene oppstått ganske så raskt. 2 som derimot 'sjekker hvor de har hverandre' ser ganske likt ut som reell slossing, men der det ikke oppstår skader like lett - har kun erfaring med 3-4 slike episoder, og da var det ikke skader å se og hundene gikk greit sammen etter 'diskusjonen'. Dette vet sikkert du og andre bedre enn meg - tenkte bare det var verdt å nevne. Vil en hund som viser(har vist) redsel/usikker for andre hunder, løpe lengre ned (i gata) og oppsøke andre hunder? Som sagt er dette noe jeg ikke er flink med, men på meg høres det litt ut som dominant oppførsel å løpe ned og vise det kroppspråket TS nevner. (når den først oppsøker selv)

På meg høres det nesten ut som 2 litt dominerende hunder, som skulle si ifra til hverandre om hvor skapet står - hvor de har hverandre. Har sett endel hunder som har gjort nettopp dette og etter en slik "hvor står vi" diskusjon, så har de vært ferdige med det og gått godt overens i etterkant. Har det vært noen av de som har angrepet og slosset, så hadde blodet fosset tror jeg - det har iallefall vært endel skader

Så hvorfor gjør han da så mye i programmene som er utenfor hans kompetanse? Han lærer hunden å gå fint i bånd - det er hund som drar, han lærer de ikke til å gjøre det - om han da velger at hunden skal gå ved fot eller lengre fram er uansett lær å gå fint i bånd - hunden lærer noe. (metodene er det eneste forskjellige) Så her trener hun, er hundetrener?, mens CM er i samme situasjon rehabiliterer ... hmmm ikke lett dette. Er det hun som nå har gått inn på et felt hun ikke har kompetanse til iom at hun er hundetrener? http://youtu.be/xjpP5EZC7HI

Vår ble lei av det. Måtte hive med litt fiber når vi kun fora på det (en skje eller 2 med kruskakli brukte vi), for ellers ble avføring alt for hard.

Hvor mange 'likes' en side har trenger ikke bety noenting - man kjøper seg 'likes' hvis man vil ha det. Så det bør man absolutt ikke se på.

Så det at en hund er notorisk til å stikke av og finne måter å gjøre dette på, er altså rehabilitering å få orden på - for det kan ikke en hundetrener fikse? (men når det er han som løser det, så er det ikke en hundetrener - skjønner liksom ikke forskjellen) Eller hunden som bare lukta i bakken - den gjorde det den hadde gener til. Ja, det er flere ganger han har hatt hunder/eiere der det er generell forståelse for hund og grenser/alternativer/aktivering mm man kun har trengt og der utfordringen(merk: kalles også problem) - Joda, han har også hunder jeg mener kommer innunder rehabiliterings tilfelle, men det er mange som ikke kommer innunder det også. Vet om hundetrenere som også tar på seg slike tilfeller, så da skjønner jeg egentlig ikke forskjellen. Hva er da poenget med å ha med så mange tilfeller der han jo er hundetrener i programmet, og der det absolutt ikke er 'gale' såkalte rødsone hunder?

Nettopp, det er det jeg mener også. Syns bare det er så rart at CM rehabiliterer, for han trener jo ikke. (når han får en uvillig hund til å klippe klørne, eller annet) Uansett hvordan man får fram ønsket adferd, så blir jo resultatet en hund som klipper klørne uten utfordring man hadde fra før. (man kan stille spørsmål til metodevalget, men det er ikke poenget her nå)

På null komma niks var vel å ta i, men det fungerte etterhvert. Nå skal du huske dette problemet hadde vart noen år og det var et stort problem for eier (for hunden også egentlig) - det blir jo påpekt her at CM rehabiliterer hunder, han trener de ikke, så hva er forskjellen?.(han har jo hatt flere slike utfordringer i sine program) Derfor jeg lurer på hva folk mener på spørsmålet - har vi rehabilitert hunden?

Her jeg sitter nå og tenker på rehabilitering, så mener jeg det ikke er det. Flere som har en tanke på om det kan kalles å rehabilitere? Ehhh, nei.

Grense utfordringen er ikke CM spesifikk. Noen mangler grenser til CM, samme ser man også på kurs og andre plasser. Det er vel ingen jeg vet som ikke mener det skal være grenser, så dette blir også lært bort av andre enn bare CM når de ser at det er en av utfordringene. Edit: så du mener vi rehabiliterte hunden?

De har fjernet dem

Så man kan da si hunder som løper etter sau og fe er problemhunder, eller? Er sautrening under def rehabilitering eller trening? Hva er egentlig under def 'gal' oppførsel? Hvis man vil at hunden skal sitte og den ikke hører etter, så er det vel 'gal' oppførsel? Hvordan får man hunden til å sitte når den plent nekter - er det da rehabilitering/grenser man da gjør hvis man får den til å sitte på kommando? Hvis den snuser overalt (som en av episodene viste) og det er en uønsket adferd for eierene. Er det da rehabilitering/grenser at eierne får litt kunnskap slik at de aktiviserer og gjør tingene riktig, slik at fokuset blir kanalisert mot noe nyttig istedet for 'stress' snusing på måfå pga understimulering fra eierne. Man korrigerer jo også i lydighetskonkurranse og forsterker ønsket adferd. Grenser har vel alle som kan hund - det lærer man vel fra alle som lærer bort hund, ikke CM spesifikk? Spørsmål: En kompis hadde en svær Sant Bernard (sikkert skrevet feil, men) hund. Den nektet plent å klippe klørne, og eier klarte det ikke selv uansett hva han gjorde (kraftig kar) - Så han måtte til dyrlegen og da la eier hunden ned og tviholdte og det var en svare kamp før legen/eller betjening klarte å bli ferdig. Så hver gang var altså det kjempeproblemer med den kloklippingen (i årevis). Eier var av typen legg hunden på rygg - vil du ikke, så skal du. Han mente PF og klikkefilosofien var noe ræl .... men han gikk med på å prøve omsider, for dette var et stort problem for de. Så jeg lærte han og hjalp han med hva og hvordan han skulle gjøre det. Resultat var at hunden klipte klørne uten problem etterhvert - Har vi da rehabilitert hunden?