Djervekvinnen

Jeg mener å huske at det var en person som terget på seg en del på nkk sin ungdomsleir for mange år siden, som var på samme leiren. Noen som vet hvem jeg tenker på?

Jeg kan irritere meg over folk som irriterer seg over dustete bagateller.. Men det går sånn opp og ned etter humøret. Noen dager byr jeg meg overhodet ikke over noen verdens ting.

Gikk ikke an å klikke på navnene på listen over de som hadde vunnet i hver rase. Ingen linker på resultater verken på dobber eller greyhound. Her er ihvertfall BIR Greyhound, tatt fra google. Flott hund!

Det har jeg spurt om 2 ganger i tråden, men ingen vil visst si noe om det!

Ja jeg vet, men får ikke opp bilde. Og finner den heller ikke på google. Kan ikke se at det ble noen BIM der..

Klarer ikke finne BIR på dobber. Den heter visst LIASON LATANYA. Google viser bare masse damer. Nårtid kommer bildene opp på Crufts siden? *utålmodig*

Jeg jobber i resepsjonen på Vgs. Mand-tors fra kl 0830 til 1315 og annenhver lørdag er jeg postbud fra kl 0915 til 1330 ca. Såe ikke akkurat mye å bli rik av men. Jeg er en av de som verdsetter fritid i større grad enn penger. (selv om vi for tiden sliter litt pga samboer er lærling)

Fikk ikke opp noen bilde på dobermann. (fant ikke på google heller) Nårtid kommer bildene på rasene opp? Hound går ikke før imorgen.

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

Så lenge man er aktiv av natur og liker å være ute på turer og mosjonerer jevnt, så vil de fleste bruksraser kunne passe. Noen rasen er litt mer avhenging av mental stimuli for å trives optimalt, som feks spor, lydighet etc. Kjennetegn for rasene er at de har høyt aktivitetsnivå og utholdenhet og behov for å bruke kropp og sinn. Noen raser har høye drifter som kan være vanskelig å holde i sjakk hvis man er uerfaren. Er man ikke aktiv og glad i hundetrening, vil det ikke bli særlig moro å ha en slik rase i hus.

Gratulerer! Gleder meg til å se han vokse opp!

Jeg liker heller ikke så godt å være alene, men det kan være litt godt også. Det som er lurt er å finne på ting å gjøre. Gå tur, besøk venner, bytur, eller vask huset, bak noe godt, ser filmer, inviter noen på besøk, lese, osv. Det værste er vel å bli sittende stille og tenke for mye på at man er alene. Har du venner som bor et stykke unna, kan du jo invitere på overnattingsbesøk den helgen typen er borte.

Åh det så helt herlig ut! Intenting er så bra som en flokk hunder som trives og leker ilag!

Så bra at det funker for dere Jeg er ihvertfall veldig glad det finns slike hjelpemidler.

Skjønte ikke helt hva du mente her? Du tenker på at det ble for dyrt med oppskjæringen når dere handler så mye?

Så søte! Gleder meg til å se dem mer valpete!

hehe Nitro ser på tv uansett han. Hans favorittprogram er barnetv (for de aller minste med masse rare lyder), dyreprogram og spesiellt programmer med hunder i, da må jeg fjerne sengen han bort fra tv-rekkevidden for å få fred. (han piper så mye) En gang så han ett neshorn i en dyrehage og han stod og stirret på skjermen, knurret og skøyt rygg og boffa. Veldig skummelt dyr tydeligvis. hehe

Jeg betaler 360 kr pr blokk mener jeg. Ferdig oppdelt. Angående basselusker så skal jeg ærlig innrømme at jeg tenker litt på det selv. Men jeg har hundematen i samme fryser som maten vår, og så står den maten som er tatt opp, i kjøleskapet vårt (ofte ikke tildekket) Nitro griser mye når han spiser og det blir kjøttsmuler rundt omkring. Ikke alltid jeg orker å vaske gulvet hver gang han spiser. Så egentlig er jeg ikke så nøye på det. Deler ikke det opp på noe vis selv, men bruker hansker når jeg deler skiven opp i skålen. Blodsøl blir det sjeldent, fordi jeg tar ikke opp så mye mat om gangen, og holder det mest mulig frosset. Egentlig burde han spist ute. Blir litt lei av "griseriet" noen ganger, men tror det skal gå greit så lenge man ikke lar det stå for lenge, med tanke på ecoli og sånnt.

Det er ikke ulv her, men jeg hadde uansett vært mer redd for de ulvelignende hundene vi har her i kommunen... Hadde min blitt tatt av ulv, ja vet ikke om jeg ville ha blitt sint på ulven, men hadde nok blitt mer redd for å gå tur i området ja.

Takk for tips Det er ingen norsk greyhound side, kun den jeg prøvde å lage en gang. Svensk greyhoundklubb har FB side, men den er ikke så aktiv. Ellers er det noen I greyhounds - sider, som man er inne på å titter, samt en fransk gruppe hvor folk legger ut endel bilder. Er også med på et par mynde-sider.

Ja det hadde vært utrolig bra med et forum, spesiellt nordisk, men det er ikke det foreløpig (som jeg har sett) På facebook er de nordiske gruppene svært lite aktive (og prøvde å lage en gruppe selv en gang), men det finnes noen grey-sider på face som jeg er med på. Samt at jeg har en haug grey folk fra her og der. Tusen takk for link til det utenlandske forumet! Det skal jeg absolutt sjekke ut. Det som er litt "dumt" med de utenlandske er at det er mest prat om racing hunder og adopsjoner.

Tusen takk for deres tanker og erfaringer. Tror det blir til at jeg går etter fornuften og ser etter en kombinasjon som er interessang. Det er nok sikkert lettere for meg det, kontra å skal lete i stamtavler etter potensiell Nitro kjæreste, siden jeg fortsatt er ganske fersk i miljøet.

Takk for svar Lotta! Ja mitt største " handicap" iforhold til greyhound er at jeg en slags outsider. Det er nok ikke uten grunn at flere greyhoundoppdrettere flyttet sørover, ja for å være der det skjer. Hadde jeg bodd nærmere hadde jeg engasjert meg i alt jeg kunne, være med i klubben, bidratt på alle området og snakket med alle og sugt til meg all infoen jeg fikk fatt i. Nå er det mest selvstudie med lesning i bøker og på nett, studere bilder, historie, lese om kull, oppdrettere osv. Jeg er oppriktig interessert. Facebook er jo en fin plass hvor jeg har fått "kontakt" med veldig mange ulike greyhound folk, men jeg er nok ganske fremmed for de fleste selv om. (naturlig nok) Jeg savner et tettere miljø, og har etterlyst en form for dette. For å få lettere kontakt og hjelp. De utstillingene jeg har fått vært med på har jeg i spenning ventet på å få sett hvor mange andre som kommer og alltid blitt skuffet siden det ikke har vært noen eller bare 1 annen (bortsett fra NKK hvor det var hele 6 stykker, det var jo julaften for meg, selv om jeg ikke fikk noen kontakt med dem). Så man bor helt klart på feil plass! Om dette vil skape trøbbel for meg med tanke på oppdrett, vil tiden vise. Inntil da skal jeg fortsette som før, å suge til meg informasjonen jeg kan og lære så mye jeg kan. Jeg gleder meg til neste greyhound for å se hvordan den er og at jeg blir mer kjent med rasen.

Ja jeg kan godt skjønne at det kan høres ut som at jeg er en typisk *jeg elsker hunden min* type, men tro meg, jeg er ganske kritisk til egne hunder og vet hva de er og ikke. Jeg kunne ikke tenkt meg å bruke mine forrige tisper i avel pga de ikke var gode nok i mine øyne, selv om flere spurte og jeg var intr i valper på den tiden også. Jeg personlig mener at Nitro er en utmerket representant for rasen og har alle de egenskapene jeg syns er viktig og ikke minst med tanke på gemyttet, som er det aller viktigste for meg. Jeg vet hvordan JEG vil ha en greyhound. Så selv om Nitro kan være annerledes på noen områder enn de mest populære avlshundene (det vet jo ikke jeg siden jeg ikke har møtt så mange), så er ikke det noe jeg tenker så mye på, når jeg har mitt egen bilde om hvilke hunder jeg vil ha og ikke. Nå er det jo bare meg selv og de som har møtt han som vet virkelig hvordan han er (desverre få her på sonen), og hvis jeg hadde hatt sjangs, hadde jeg fartet rundt overalt for å vist han frem. Så stolt er jeg over han. Men når man bor utilgjengelig nærmest, og har dårlig økonomi, så får jeg ikke det muligheten. (for tiden) Jeg må bare vise han frem så godt jeg kan på andre måter, selv om det ikke er like gull verdt som real life. Å se seg blindt på egen hund er ikke bra, man må være realistisk og tenke fornuftig. Hvis ikke lurer man bare seg selv. Men føler man at man har en virkelig god hund, så syns jeg ikke at man skal være flau over å mene det eller at man da skal virke ovenpå. Jeg er jo heller ikke av typen som løper rundt: seee her så fiiin hund jeg har, til alle og enhver heller Jeg tviler ikke på at det er en haug av flotte hannhunder som er som Nitro, men man skal tross alt finne dem. Det er ikke like enkelt når man er ukjent i miljøet. Jeg forventer ikke at alle skal tro på det jeg sier om Nitro, derfor er jeg villig til å vise han frem først. ja kanskje reise et sted å møtes før valget blir tatt hvis noen ble intr i han. Det er viktig at de andre ser på han slik jeg gjør. Når det er sagt, så er jeg enig i det flere sier her, at det beste er nok å fokusere på en kombinasjon jeg syns virker bra. Det viktigste er å ha gode hunder jeg trives med, så får valpekull være valpekull, og bli som det blir Det er godt å føle at man kommer seg inn i en mer tydelig retning nå, enn når man står ved et slag veiskille og er usikker. Så takk for innspillene!

Takk for svar! Ja jeg er enig i det du sier SFX. For meg er det egentlig ett stort pluss å få valp fra nær slekt av Nitro, slik at det forhåpentligvis kan bli den type hund jeg liker. (men man har jo ingen garanti der heller) Monica: det er noen oppdrettere jeg kunne ha vurdert i Sverige. Jeg har også sett litt i Finland og Danmark. Det er godt å ha god tid til å titte omkring