Djervekvinnen

Jeg måtte legge ut for hele operasjonen til min første hund da jeg hadde Gjensidige. (for så å få tilbakebetalt senere) Men kanskje de har fått et annet system nå? Jeg fikk ikke livsforsikring igjen på min forrige hund hos Agria, noe jeg mente at jeg skulle ha. Men sånn utenom det har jeg fått dekket andre skader. Edit: Ja jeg har fått direkteoppgjør hos dyrlegen i byen, men hos en mindre veterinær fikk jeg det ikke. Særlig på bygda er det ikke muligheter for dette.

Hva er grunnen til at de fraråder deg?

Du får sette deg inn i villkårene dem og sammenligne. Agria har flere valgmuligheter og summer man kan velge i, og det jeg synes er bra med dem er at det er direkteoppgjør, noe som gjør at man slipper å betale, men får regning senere fra dem på det man må betale. Jeg har hatt begge to, og jeg var fornøyd med begge. Men siden Agria har direkteoppgjør, valgte jeg dem. Det kan være litt vanskelig å skrape sammen 13000 til en operasjon, så det er fint å slippe. Men jeg har også ikke fått igjen på forsikringen fra Agria, noe jeg mente at jeg burde da.

For meg er det svært vanskelig å se dyr lider og har vondt. Det må være enten en diagnose som hunden kan bli helt frisk av (med medisin eller operasjon), eller at det finns medisiner som gjør en hund normal igjen. Er det dårlige prognoser sliter jeg med å skal la hunden gå igjennom lang tid med smerter og hemmet livskvalitet for så å måtte avlive tilslutt. Da ville jeg heller ha avlivet i et tidligere stadie hvor hunden fortsatt er i grei form og avlutte med det der på en måte. Men det er et svært vanskelig valg og avgjørelse å ta. Det er når man først er i situasjonen selv at man skjønner det. Det er lett å si ting på forhånd. Man er jo så glad i dyrene sine, så det er ikke barebare å skal ta slike avgjørelser. Hvis du sliter med å skal ta hunden til dyrlegen, kan du få noen andre til å gjøre det. Jeg har en samboer som ikke klarer å gjennomføre en slik prosess selv, så da har jeg gjort det og latt han slippe. For noen er det så ille psykisk at de ikke klarer det. Jeg mener at det er en del av ansvaret man har som hundeeier, men jeg respekterer at folk har vanskeligheter med dette.

Hehe, ja de overrasker til stadig. Da han så en hare for første gang ekspoderte han og jeg tenkte bare: ooohh Der kom urinstinktene frem ja. Han vet visst tydelig hva en hare er hehe. Men som du sier, litt å holde styr på ja, nesten som en liten hest som går amokk og steiler og styrer Kan bare tenke meg til dine som er enda større! Kanskje jeg bør flytte vekk fra kattestrøket før jeg får en til hund hehe.

Men vil ha da kunne gå "tilbake" til det andre stadiet hvis vi får ny hund? Er ikke akkurat kattehat jeg har lyst at han skal lære den nye hunden, men sånnt er jo ikke lett å plukke av når det først har satt seg.

Takk for innspill. Ja de kan kanskje være noe i de baner dere nevner. At han kjeder seg setter jeg litt spørsmålstegn ved, fordi han aktiviseres og inkluderes mye mer nå enn da de var to. (får mye mer oppmerksomhet og får vært med mer på ting som enehund) Edit: Men ja det å fokusere på noe annet enn en annen hund kan ha noe å si. Før var ha mest opptatt av Chanti. (mens Chanti var mye mer opptatt av omgivelsene) Som sagt så er det ingen krise, for her vi bor holdes han i bånd uansett. Men jeg har lagt merke til endringen så da ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor denne adferden hadde kommet så plutselig.

Han er 3,5 år nå.(snart) Dette har kommet mest etter at han ble alene ja, så kanskje det har noe å si? Men hvorfor skulle det bli slik? Før var det dobbern som var værst av de to. Og så gjelder det kun katter. Andre dyr har han ikke endret noe reaksjoner på. Nå har vi jo nylig sluppet ut hønsene og de går omkring her, men de bryr han seg ikke noe om.

Nitro har hatt et veldig kontrollerbart jaktinnstinkt. Det har jeg vært fornøyd med, siden man har rasen man har, og man ikke har visst helt hvordan det kom til å utvikle seg. Men i den siste tiden har jeg lagt merke til et økende jaktinnstinkt (eller nærmere bestemt reaksjon) på katter. Katter har vi jo rundt oss hele tiden, og før har han bare observert dem og vært litt ekstra ivrig hvis de har vært nært, feks når vi går forbi en katt som sitter i grøfta eller noe. Og han har vært lett å korrigere. Men som sagt så har dette bare økt. Her en tidlig morgen lå vi å sov, Nitro har eget hunderom han er på. Plutselig våknet jeg brått av et himla bråk av bjeffing. Nitro storbjeffet skikkelig og jeg spratt opp og løp inn på hunderommet. Skulle tro det stod en maskert mann i gangen eller noe! Neida Nitro hadde sett en katt borti hagen fra vinduet han.. Ehhh hallo, for en reaksjon! Snakk om å skremme vett av meg da Han er jo en hund som ikke sier et pip til noe han, så når han først begynte å storbråke ble jeg litt satt ut Igår stod jeg å snakket med naboene. Deres katt satt å så på oss fra avstand, og Nitro stod å så på den (i bånd). Så kom katten gående nærmere, og Nitro begynte å storskjelve. Riste hele han. Og så pluselig eksploderte han i en helt vill reaksjon med kraftig bjeffing. Han som er så sensitiv for korreksjon enset nesten ikke at jeg røsket tak i han. Herremin, hva går det av gutten Han har vist en lignende reaskjon for en stund siden da en hare kom løpende bortover veien. Han har også begynt å bjeffe på katter han ser på lang avstand, hvis han står i hagen. Men han er jo en jakthund så forstår han, det er ikke det. Men jeg forundrer meg over den endringen som har skjedd i han og at han har begynt å reagere så veldig kraftig. Noen som har opplevd lignende? Noen som har noen innspill på hvorfor han har blitt sånn plutselig? Er det pga alderen at det kan være? At han har blitt mer sikker på seg selv, og mer selvsikker?

Som noen har skrevet, så er jeg enig i at egen erfaring er det eneste som hjelper i hundeverdenen. Jeg satt å leste masse bøker og forberedte meg så mye før min første valp. (var ikke på forum da) Klikkertrening for din hund, var litt min bibel også, men vips så satt jeg der med en sprellende valp som jeg måtte takle, og da må man bare ta det som det kommer. Hele boka ble glemt, her var det nok prøving og feiling som var løsningen. Jeg har lært utrooolig mye på de årene jeg har hatt hund (tydeligvis ikke like mange år som mange her), jeg har fått opplevd det meste både problemer, sykdom, skader og tap av hund, jeg var på mange kurs og prøve ut alt jeg syntes virket spennende. Lydighet, IPO, spor, agillity, startet opp treningsgrupper og raseklubb avdeling, ja det har vært mye forskjellig. Jeg har hatt en bratt lærekurve, og sikkert lært mer enn noen som har hatt hund lengere enn meg også. Nå er jeg litt som slik Mari skriver, jeg har funnet ut hva jeg liker og foretrekker. Jeg er ikke interessert i å trene nå lengere, jeg trives best å bare være ute og gå tur. Da har jeg en hund som passer til det. Jeg føler meg ikke noe dårligere eller har dårlig samvittighet fordi flesteparten her både trener aktivit og konkurrerer og har klare mål. Jeg har akseptert mitt syn på hundehold, men det har tatt meg noen år.

Jeg har alltid vært meget interessert i dyr, men jeg har aldri hatt hund i min oppvekst. Så jeg var ikke så interessert i hund, fikk aldri hund hos foreldrene mine, og så var jeg litt småredd hunder som barn. Da jeg gikk siste året på ungdomsskolen så jeg en dobermann for første gang, og jeg ble veldig fasinert. Men tenkte ikke mer over det. Da jeg var 17 år så jeg en til dobermann og jeg ble totalt forelsket, og siden da kunne jeg ikke stoppe å tenke på dem. Da jeg møtte min samboer som 18 åring, ble temaet hund mer aktuellt. Jeg ønsket meg et dyr, samboer tålte ikke katt (som jeg er oppvokst med og ønsket selv), samboer hadde hatt hund i familien før og kunne tenke seg en hund på nytt. Så da ble vi enige om at JA vi får oss en hund! Og det måtte være en dobermann sa jeg, hvis ikke ville jeg ikke ha. Så da jeg var 20 år fikk jeg min første hund, en liten dobermannvalp som skulle vise seg å lære meg så mye, både gleder og sorger. Og siden da ble jeg skikkelig infisert av hundegalskapen og nå kunne jeg ikke tenke meg ett liv uten hund! Siden da har jeg hatt to dobermenn og nå har jeg greyhounden, så 3 hunder har jeg hatt siden starten.

Det jeg glemte å nevne i innlegget mitt var at, som noen har nevnt, mange vil nok få mye inspirasjon av folk her på forumet. At de lærer mer og blir nysgjerrig og har lyst å prøve selv. Ikke minst dette med hunderaser. Her får man jo "bli kjent" med flere hunderaser som man kanskje ikke har sett eller hørt så mye om før. Se feks på Kelpie og basenji (i utganspuktet sjeldne raser), det er jo en rase som har økt i interesse her på forumet og flere har fått det i ettertid. fordi det er lettere å komme i kontakt med de som har rasen og oppdrettere. Så da kan man ha tatt diverse valg og blitt påvirket pga sonen. Men det trenger ikke å være negativt på noe vis. (forutenom når folk ikke klarer å velge med hodet og får seg fordi de ser fine ut på bildene feks)

Nettforum kan for noen bli negativt i form av at man ikke føler seg god nok osv. Se på facebook, hvor noen har mange venner og legger ut bilder av alt det lykkelige de opplever og får masse respons. Dette kan få folk til å føle seg dåligere og få dårlig selvfølelse. Det samme her, her legger folk ut gode resultater og skryter av ting de er fornøyd med og noen får mye tilbakemeldinger. De legger ut bilder av flotte turer og treff. Da er det lett å få et bilde av folk som har det bedre enn en selv. Sonen er blitt et forum for mange som kjenner hverandre og som har interne ting seg imellom. Da kan noe føle seg utenfor. Så ja det kan ha en usunn effekt for noen. Det er nok ikke alle som "passer" å være på et forum, og vil da oppleve mye negativitet enn det motsatte. man må prøve å huske på at på et forum er det masse helt ukjente mennesker som er anonyme. Man vet ingenting om deres liv og deres kjipe situasjoner. (noen få velger å være åpen om slikt også på nett), noen er veldig flinke å uttrykke seg skriftlig og kan argumentere på en god måte på nett , noen vil nok fremstå som veldig flink og perfekt. Noen liker å provosere for underholdningens skyld. Noen er aldri åpne om sine hundeproblemer og da fremstår det som de har bare perfekte hunder. Jeg velger å se på forumet som en kilde til lærdom. Jeg ønsker å lære og bidra med det jeg kan. Jeg lar ikke forumet styre mine valg og meninger, men jeg kan godt be om innspill og tanker. Jeg føler meg ikke dårligere enn andre her fordi noen gjør mer enn meg med dyrene sine. Men jeg kan godt forstå det at noen vil føle seg mer usikker og uerfaren av å være på et slikt forum. kanskje jeg også hadde følt det slik hvis jeg var her på forumet før jeg fikk min første valp?

Jeg har selv opplevd akkurat det samme, men da var jeg vitne til det. Jeg syns det var så fælt at hadde det vært min egen hund som hadde gjort det, så ville jeg ikke ha hatt den lengere. Jeg hadde aldri klart å stolt på hunden igjen, og så ville jeg ikke risikert å utsette noen andre for det samme på nytt.

Nå var det vel ikke løpetid som var problemet, men tiss i pelsen?

Å se på stamtavler sier meg ingenting. Jeg vet jo ingenting om navnene som står der. Jeg prater med oppdretter og ellers er jeg med på diverse grupper og så ser jeg på hjemmesider. Her i landet er det et veldig lite og oversiktlig miljø, også i Sverige. Det er litt begrenset på hvor godt jeg kan sette meg inn i rasen, men prøver så godt jeg kan, men skal innrømme at oppdretteren min er min mentor på en måte. Føler at de er saklig og ikke baksnakkende, som noen kan være.

Flotte bilder! Det så ut som et koselig treff

Hehe tenkte samme tanken om den skruen! Men du har nydelige hunder! Helt klart

Tusen takk! Arti å høre at flere er enig med meg. Ja jeg brukte et gammelt kamera som hadde høy iso (skjønte meg ikke på det kameraet for det var kun høye Iso verdier på det, og det var noe som gikk igjen på alle bildene mine at alle kommentere isoen). Det var ikke speilrefleks kamera. Det hadde nok vært prikken over I`en hvis det hadde vært krystallklart!

Da tanten min ble 50 år og jeg ikke hadde noen gave tilgjengelig, måtte jeg krype til korset å male ett bilde til henne. Eneste minus er at det ble litt i største laget. Men ellers ble jeg ganske fornøyd. Det er en orkide`som vi har endel av her hos oss. Det er noen gulldetaljer på bladene. Tanken var orkide`i tåke. Sorry for at jeg slenger inn et malebilde, i en tegnetråd

Veldig bra Orca Det gjelder bare å øve, selv om man uansett har den streken man har. Det kalles jo stil, så alt i alt bunner det å bli komfortabel med og akseptere SIN stil og bli trygg på den. Det er vel der jeg sliter litt fortsatt tror jeg. Min stil er mer tegneserie aktig og barnslig. Har hørt flere si: kan du ikke prøve å få det mer realistisk? Ehh jo det var jo det jeg prøvde på hehe. Det blir bare sånn.

Dere tar sykt fine bilder! Skulle ønske jeg hadde råd til slik profft fotoutstyr som gir så klare flotte bilder! Jeg har ikke delt bilder her før, men legger inn 3. Bruker ikke noe profft kamera, bare et helt vanlig. Rein bildet syns jeg var ganske fint. Litt artig med de rumpene syns jeg. Men vinter er jo drit å ta bilder på, men kanskje det funker? Nitro i fart, på vinteren i drit lys. Men alikevel syns jeg at bildet ble bra. Det er noe med det som jeg liker. Kanskje humøret hans, litt sånn gladbilde. Her er ett av mine absolutt favoritt bilder ever, som jeg har tatt. Jeg bare liker det mer og mer jo lengere jeg ser på det, for det er så mange detaljer som passer inn i det. dybden, fargene likte jeg også og stemningen. Føler at jeg er der i situasjonen fortsatt.

Ja både elghund grå og finsk lapphund er ganske så populære raser og da vil det bli mer sykdom. De rasene som er færre av er gjerne friskere, som feks mange av myndene og flere av jakthundene som ikke er så utbredt.(feks. karelsk bjørnehund, øst/vest sibirsk laika, div spets) Jeg er selv ikke så inne på alle rasene, men ett inntrykk jeg har. Om det er riktig vet jeg ikke.

Jeg har troen på myndene.Vet ikke hvordan ståa er på whippet da som er blitt så populær? Grey har noen ting de også, men er det ikke ett eller annet på alle raser? Jeg tror også mange av de nordiske spisshundrasene er ganske friske. Type laikaer og slike jakthunder og lapphunder. Populasjon er det værste for en rase uansett.

Har du prøv å stusse litt pelsen rundt tissen?