Sanne

Fineste, vakreste, herligste Sarabi! Elsker den katta altså :wub: :wub:

Hahahaha! Jeg dævver! Fantastisk! Høres ut som min type hund gitt, masse herlig humor med han i sitt liv kan jeg tenke meg

Du, det fant vi ut i løpet av den første dagen vi prøvde det gitt

Bamse bjeffer omtrent aldri, så de gangene det kommer et bjeff holder det å si "Gi dæ!". Shensi er et kapitell for seg selv :twisted:Hun er en kronisk varsler! Og den bjeffinga hennes er så høy og skjærende at de fleste detter jo omtrent ut av sofaen liksom. Som regel er den første reaksjonen "Åååååh!!". Klapper hun ikke igjen da så er det "ti still" "hold kjeft" "Giiiii dæ!" and so on. MEN det funker jo ikke egentlig, for hun slutter jo ikke med atferden, det bare stopper bjeffinga der og da liksom. Vi har prøvd ignorering og da kan hun stå i 5-10 minutter å hylbjeffe! Not in my home for å si det sånn, vi bor i blokk liksom. Vi har prøvd å sette henne på et annet rom, men ofte fortsetter hun bare innpå der! Men jeg har et håp om at det skal funke, vi må bare bli flinkere til å fjerne henne hver eneste gang, ellers er det jo liten vits! Shensi liker dårlig å bli skilt fra flokken, så med tålmodighet og at vi er konsekvente så tror jeg det vil funke!

Søte pus og lekre hunder!

aaaaaaaaaaaw! Søting

Oh my god! Heeelskjønne hunder alle sammen! Og så vaaaalper da! Jeg blir aldri lei av valper... Kunne hatt valp hele livet jeg, det er jeg sikker på Peggy er ultrakuul!

I det store og hele, så kom første lundisen i hus pga utseende Jeg syntes de var dritlekre, rett og slett. Selvfølgelig leste jeg meg opp på dem å sånt også, men jeg hadde ikke mye kunnskap om rasen gitt! Så flaks at det viste seg å være drømmerasen da Og ja, det sto mellom en del raser, blant annet bichon frise og border terrier. Lundehund hadde jeg ikke hørt om før 2 uker før jeg bestilte valp Jeg fikk verdens fineste, beste hund, så selv om det var på impuls, jeg bestilte selv om jeg bodde hjemme hos mamma og pappa og ikke skulle få noen hund, jeg fikk ikke den i kullet jeg ville ha og jeg var syk, så gikk det veeeldig bra! Han var best. Er en grunn til at vi har lundis igjen for å si det sånn, kanke leve uten dem liksom neste gang blir det høyst sannsynlig border collie, men det vil alltid være en lundis i hus!

Ååh, takk og pris! Ja for godbiter går ned, akkurat som før Og dilling skal jeg holde meg fra! Selv om det er vaaanskelig, jeg liiiker ikke at vofsene ikke spiser. Og se der, godt jeg ikke ilte til veten tvert Ikke alltid lett å være hønemor gitt Tusen takk for raskt svar, jeg satt klar med tlf for å si det sånn. Hehehe! EDIT: hun spiser! Iih, happy happy! Da får jeg sove godt i natt om ikke annet!

Er det ikke det ene, ja så er det det andre Og nå spør jeg her før jeg hysterisk ringer dyrlegen, for jeg har lært at det av og til kan være lurt å slappe av bittelitt før hønemor setter inn! Hun har ikke spist siden i går i 15.00 tiden! Og kastet opp to ganger i natt, men det trooor jeg er fordi hun ikke spiste kveldsmat. Tok 3 fôrkuler i dag da, men det er jo ikke en munnfull en gang liksom. Jeg har hatt hund tidligere som lett sultet seg i 2-3 dager i unghund fasen sin, men Shensi har aldri vært sånn. Hun kan godt ha spist lite i perioder, men aldri stått over et helt måltid. Avføring er som vanlig. Hun er ikke sånn kjempeslapp heller egentlig, men var ikke like ivrig på tur, lå under dyna i natt og ser litt pjusk ut. Slimhinner er fine og lyserosa, ser kvikk ut i blikket. Bjeffer og styrer når hun hører folk i yttergangen, følger med på hva jeg gjør osv. Sover mye da, men er jo ikke rart når hun ikke har spist på et døgn liksom. Lillesnupp fikk løpetid forrige helg, kan det være en sammenheng der? Hun blir litt slapp og treig under løpetiden, så at hun virker litt pjusk å sånn kan være av det også. Forøvrig vil hun gjerne ha kattemat, knekkebrød, baconost osv. Hun får det ikke altså! men hun gir klare signaler for at hun gjerne kan få litt av det. Godbit tok hun også imot på tur... Woot?! Kan det være noe med fôret? Hun er veeeldig kresen, men liker dette fôret godt, så kan det ha blitt dårlig og at hun dermed ikke vil ha? Bør jeg prøve å servere henne noe annet, for å se om hun spiser da? Hun står nå på leverfôr, men vi har den andre typen mat hun står på til vanlig også liksom.. Det kan nesten se ut som hun ikke liker det liksom, men det gir jo ikke mening når hun i forrigårs danset rundt meg for hun kunne ikke få det fort nok. kan det ha skjedd noe med fôret på så kort tid? Det oppbevares i forpakningen, lukket! Men har stått åpent over en periode. Blæ at det er fredag :angry:

True that! Det funket fjell for han hvertfall! Kanskje han egentlig var en skikkelig pyse, men som virket selvsikker og kul, fordi alle ga seg! Forøvrig kunne han bare gi et blikk når to hunder bråket, eller begynne å fjolle rundt, så var det fred igjen! søting altså Han var litt peace and love rett og slett!

Fy søren for noen flotte hunder! Og dere kler hverandre helt utrolig

Min forrige hund la seg ned uten en lyd, hele livet! Og avbrøt på den måten mye bråk, men jeg så på han som en perfekt "leder"hund. Han kunne avbryte andre hunders krangling på et øyeblikk.. Så jeg så på han som svært selvsikker og "cool", og som visste hva han skulle gjøre for å roe ned andre hunder. Tolket jeg egentlig han riktig? Samtidig, den radaren har jeg også utviklet! Ser hunder som ingen andre (utenom samboer, som har samme radar) ser Det jeg som regel gjør når jeg ser det er noen som sliter med en utagerende hund, er rett og slett å ta en annen vei.. Ikke nødvendigvis for min del, men for den imøtekommende eiers del. Jeg har sett ei som måtte stille seg bak et tre og klamre seg fast med båndet snurpa rundt hånden (en berner sennen, så mye styrke der) og jeg tror hun hadde rimelig vondt etterpå! Så etter det har jeg faktisk begynt å tenke litt på menneskene bak hunden, jeg synes jo det er slitsomt med to på henholdsvis 5 og 6 kg som utagerer av ulike grunner, så hvordan det må være for noen med 30,40,50 kg, det kan jeg bare ikke forestille meg! Forøvrig er Shensi en sånn hund som legger seg ned og hyyyyyler, det kobler jeg til at hun virkelig ikke takler settingen, og dermed slipper hun frislipp med andre hunder (med mindre jeg kjenner dem og vet de er greie) og jeg tillater aldri andre hunder å knuffe med henne! Hun er søt lell da, når hun brøler mot en hund, så brøler den tilbake og da kan man nesten se hun tenker "lalalala, jeg eksisterer ikke, ikke se meg, lalalalala, mamma se såååå fin kontakt jeg har da!"

Ikke redd, men jeg passer på med haukeøyer! Dette pga dårlige erfaringer med store løshunder (av alle slags raser). Tror ikke jeg har dårlige erfaringer med noen små... Det som er praktisk med Shensi er at så snart en annen hund bjeffer mot henne, eller gjør utfall så går hun inn i ignoreringsmodus! Hun overser hunden totalt rett og slett.. Shensi utagerer selv da, med mindre jeg er føre var og avleder. Dette pga dårlige opplevelser. Men ja, dette er noe jeg tenker på når det kommer løse hunder mot oss, for mine veier tross alt bare 5 og 6 kg, det er en lett match mot en 30-40 kg hund. Mine hunder skal slippe å få juling, bli skremt av "dritt"hunder, dermed er jeg på vakt ute. Jeg hadde vært like mye på vakt med en stor hund også liksom. Det er mitt ansvar å passe på vofsene mine! Og om en hund angriper mine for å skade, ja da kommer jeg til å bruke alle metoder for å få bort den angripende, om det er å løfte opp mine, eller fysisk gå til angrep på den, det spiller ikke så mye rolle, så lenge jeg sørger for sikkerhet for mine! Jeg har sparket unna sværing tidligere, og den tok hintet, faktisk! Og da sparket jeg ikke hardt heller.

Ulrik var så spesiell for meg at etter hans bortgang gjorde jeg flere ting. Jeg har navnebrikken + klipset som hørte til båndet i nøkkelringen min. Jeg ga bort selen og skjerfet hans til tispa han digget mest av alle. Og så har jeg minnetatovering der det står Ulrik, fødselsdato og dødsdato. Jeg skal også tatovere hodet hans på samme arm som minnetatoveringen er. men det krever litt mer av meg, og jeg vet ikke helt om jeg er klar for det! Han var det viktigste i livet mitt, den som holdt meg gående, lærte meg ting og var bare fantastisk! Jeg er sikker på vi delte sjel! Så når han dro så var det som om en del av meg dro også. Asken har jeg også, men jeg vet da søren hva jeg skal gjøre med den Planen var å spre den, men jeg klarte det ikke! Nå har det snart gått to år, og enda får jeg meg ikke til å gjøre noe som helst med asken. Ingenting føles riktig liksom... Har ikke et bilde eller noe oppe av han heller, men minnebok er i boks og på vei til butikken! 26 sider med bilder av skjønningen! men min måte å hedre han på er vel rett og slett å huske han! Jeg tenker på han hele tiden, ser på bilder av han med jevne mellomrom og snakker masse om han! Mjæh, ble rotete dette! Jeg kjenner jeg tåler dårlig å snakke om han fremdeles... Savner verdens fineste edelsten Med fremtidige hunder håper jeg at det vil føles mer naturlig å kanskje sende kroppen til NVH, det hadde vært fantastisk at dyrene mine kunne kommet til "nytte" enda mer etter sin bortgang. Men jeg tviler på at jeg kommer til å klare det... Men jeg tror aldri det vil bli så ekstremt som med Ulrik! Det vil nok bli mer naturlig sorg, der minnet av dem er nok, og evt ta vare på en av tingene dems!

Aaaw! Hun ser ufattelig kul ut altså Og hun er jo vakker da!

Dyrlege. Ikke fordi jeg tror det er et bedre alternativ, men jeg ville aldri klart å slette et bilde av min hund skutt, fra netthinnen. Det ville forfulgt meg som et vondt mareritt. Med Ulrik gikk det rolig og flott for seg. Han sovnet fort, i underkant av 1 minutt etter innsovningssprøyta! Og hjertet stoppet enda raskere av siste sprøyta. Han var sliten, gutten min Ingen lyder, ingen rykninger... Ingenting! Bare en vakker kropp som så ut som den sov! Og veterinæren gjorde en fabelaktig jobb, både med Ulrik og med oss menneskene som skulle ta farvell. Vi kunne få være der så lenge vi ville, vi fikk masse tid til å kose, klemme og susse på etter han fikk innsovning osv. Virkelig en fantastisk og verdig avsluttning for både han og meg! Det eneste jeg kunne merke som kanskje ikke var så bra for Ulrik, var min sorg.. Jeg kunne merke på han at han ville "trøste", klovne osv, men søvnen tok han.. Det var vondt! Med Raja tok det en del lengre tid, og hun trengte mer innsovning for å faktisk gi etter. Det var mye verre enn Ulrik som sank sammen nesten umiddelbart. Så sånn sett kan jeg se at skudd nok kan være lettere!

Vil gi litt ros jeg! For synes uten tvil dette var helt fantastisk lekkert! Mye finere å se på, lettere å bruke osv! Så hvertfall en superfornøyd bruker her Ingenting å klage på rett og slett!

Tispe, mindre styr med dem Men jeg synes ofte de blir litt vel feminin i utseende. Jeg digger hannhunder også da, både utseende og at de er litt sånn "peace and love" hele tiden Hmh, så begge egentlig da, på hver sine måter! Men blir nok aldri hannhund her igjen!

Det der må være en av de søteste valpene jeg noensinne har sett altså :wub:

Fy søren så vakker han er *stjele fine voffen*

Alt er relativt da. Altså hadde vi skulle nekta hundene våre feks oppgjennom å hoppe, ja da hadde vi fått litt av en jobb Men vi har aldri hatt noen plager/skader på noen av hundene uansett, og de har hoppet over, opp i, ned fra det meste fra de var små. Altså, det er jo dyr liksom, de tåler litt Fryktelig fin da

Synes dette var superinteressant lesing, så da tenker jeg at det sikkert er andre som kan finne det interessant også^^ HER er linken! Enjoy, og kom gjerne med synspunkter osv EDIT: Nettsiden er superfarlig O.o Man blir rett og slett hekta, så trykk på linken på eget ansvar

Jeg kan ihvertfall dele min oppfatning av rasen da jeg er på min andre lundehund! Den første var en hannhund, Ulrik. Ulrik var noe for seg selv og man skulle nok lete lenge etter en mer uoppdragen bikkje enn han. men han var snill og god som dagen var lang, så da gjorde det ikke så mye at han tidvis stjal maten min, stakk av hvis han var løs, bjeffa og aldri ble helt husren (han markerte inne tidvis). Men på den lyse siden, så var han trygg, stødig, snill og alltid happy go lucky! En real liten lykkepille rett og slett. Og man kunne ikke gjøre annet enn å le av han med alle hans sprell. han var usedvanlig lett å dele hus med, sett bortfra hvis det var løpetid hos tisper i nærheten eller i huset.. Da var det bare å flykte hjem til mor og far med han Han var min drømmehund uten tvil! Ulrik ble 5 år og slet hele livet med mageproblemer.. Han ble avlivet pga epilepsi, men hadde han ikke fått epilepsi så hadde han nok uansett ikke blitt gammel, med tanke på at han nesten daglig hadde diare, uten at det var så mye dyrlegene fant utav. Nå har vi Shensi på litt over året. og hun er rett og slett fantastisk! Men hun har også noen unoter som nok ville gått de fleste på nervene løs Hun er ikke husren enda. har ikke så mange uhell i løpet av dagen lenger, men om natten er det nesten alltid. Problemet hadde nok forsvunnet om vi hadde satt henne i bur, men det er ikke aktuelt, så da får det heller bare ta den tiden det tar! Og så bjeffer hun. Som nok er relativt vanlig hos rasen. men vi begynner å få bukt med det også. Sett bort i fra de to tingene så er Shensi en veldig ukomplisert hund. Inne sover hun stort sett, hvis hun ikke leker med kattene eller andre hunden vår da. Ute er hun råflink på å gå løs, og nå i båndtvangen helt ok i bånd også! Begge mine lundehunder elsket å være ute da, så det er hunder som setter stor pris på lange turer eller bare å sitte ute på timesvis og nyte livet! Vel, det jeg vil fram til er at for meg så er lundehund en av de mest ukompliserte rasen og det er uten tvil min drømmerase! Men de har dette med at de er vanskelige å få husrene, de bjeffer en del OG de kan være svært vanskelig med hjemme alene trening. Vi jobba i ett år med Shensi før hun taklet det, men fremdeles må det som regel stå på musikk til henne, for det er beroligende for henne. Ulrik hadde bare problem med å være alene på slutten når han var på det sykeste, men da var det vel mest det at jeg var borte som var et problem for han. Jah, jeg skriver visst når det er snakk om lundehund Du får bare spørre om det er noe mer konkret du lurer på! Kjenner rasen ganske godt etterhvert

Ubeskrivelig nydelig Valpesjuk