Sanne

Han er nydelig

Jeg føler at brorparten faktisk har mest negativt å si om seg selv. Og jeg synes det er fryktelig trist! Fordi det finnes så mye bra i de fleste. Selv kan jeg faktisk si rett ut at jeg elsker meg selv. Selv om jeg kanskje ikke ville brukt akkurat de ordene selv, men jeg har ingen problem med meg, synes jeg er mer enn bra nok og er fullstendig klar over at jeg har et hav av positive egenskaper! I tillegg til negative sider selvfølgelig, som alle jo også har Det jeg synes er mest rart er at tilbake i tid, når jeg var sånn 15-20 og syntes jeg selv var det verste mennesket på denne jord, da sa alle hvor smart, pen, flink, omtenksom bla bla bla jeg var. Nå som jeg har et bra syn på meg selv får jeg litt det motsatte fra enkelte, og jeg synes det er merkelig. Hvordan kan det være negativt å trives med den man er? Men folk blir litt sånn dustete og bare haha synes du selv er så bra du da! Og jeg bare ja jeg trives med meg selv, er det rart?! Dont get it! Vel det som endret hele greia hos meg (etter en passe kjip oppvekst av ulike grunner, fryktelig kjipe ting som har skjedd meg og alt mulig som prøvde å trykke meg ned og flere år på psyk. sykehus) var hvordan jeg tenkte. Jeg skulle i bryllup til brosjan og grudde meg noe helt forferdelig. Masse folk jeg ikke kjente, jeg måtte spise sammen med fremmede, sitte med fremmede osv. Og hadde mest lyst å bare droppe hele greia... Så snakka jeg med søstra mi og hun sa at jeg istedenfor å se alt det negative, så skulle jeg kun tenke positivt om bryllupet. Jeg tenkte nok innerst inne at dette var søkt og ville jo aldri i livet funke. Men det funka fjell! Fra å ha 3 ulike diagnoser (har jo de fremdeles da, bipolar og adhd hvertfall), samtaleterapi og inn og ut på akuttpsyk. så endret alt seg i løpet av 2(!!!) uker. Not kidding Eneste grunnen var endring av tankemønster. Man må virkelig gå inn for det da, det kan ikke gjøres halvveis. Man må overbevise seg selv om at man er bra nok! Jeg kunne gått på en scene foran tusen mennesker og holdt tale uten at det hadde plaga meg nevneverdig nå, før taklet jeg ikke snakke foran 10 mennesker jeg kjente engang. To uker etter den telefonsamtalen med min søster så avsluttet jeg samtaleterapi og har ikke vært i nærheten av en psykiatrisk avdeling siden For meg var det ikke selvtillit jeg prøvde finne tilbake til, det var livet. Selvtilliten var bare en bonus! Og susselussa, ikke tenk at du kanskje en vakker dag kommer til å gjøre det offentlig. Bare gjør det! Det verste som skjer er at det ikke blir noen suksess, men da går livet tilbake til slik det var før

Aresgutten! Xena og Solan reiser til sine drømmehjem på fredag, Ares lurer på hvor sitt blir av Kjekkas! Finnes det et hjem for meg der ute? Solan har blitt stor gutt han også, og er veldig søt Vakre Xenajenta Billygutten Han som var så redd har kommet enormt langt. Han er den største kosepusen man kan tenke seg. Nei han liker ikke at man går mot han, men elsker å ligge i fanget. Og maler bare vi tenker på å ta på han Han er hjertebarnet vårt, uten tvil. Og hadde vi hatt mulighet så skulle han blitt her, jeg elsker han som min egen! Men han er også sikret nytt hjem. Og der tror jeg han får det fantastisk! Wesajenta Var reservert. Men dessverre ombestemte de seg. Wena reiser videre til drømmehjemmet i neste uke Bittesmåene Henriko og Heddali har jeg ikke så mange nye bilder av, men så snart jeg får lagt inn bildene jeg har på kameraet så skal det legges ut av dem også

Der de selv vil ligge Altså som regel i senga

Njæh, alt fra 30 min til så langt og lenge vi gidder Vi kunne sikkert gått hele dager, uten at lundisen senka tempoet. Bichonen er 10 år, men han henger også like godt med. Jeg tenker man skal ikke se på størrelsen, for det er mye energi i de små kroppene altså. Jeg har vel sjelden vært borti en mer aktiv hund en lundistispa vår, herlighet hun kunne sikkert løpt i skogen hele dagen, hver dag! Det eneste som stopper henne er varme! Da går det tregt, og da er til og med to timer mye, selv med innlagt bading Men ellers er hun alltid klar for turer og opplevelser, og får da også dette! Faktisk lyst å teste en gang, se hvor lenge jeg må gå rundt med henne før hun kapitulerer! Jeg hadde nok kastet inn håndkleet mange timer før henne! I det siste har vi hatt en lang roligperiode, siden vi har hatt et lass med veldig unge kattunger. Og jeg ser helt tydelig at bikkjene har blitt skikkelig dorske av det, akkurat som jeg selv blir av å sitte mest inne. Så det var godt å komme igang igjen, for nå er den dorskheta borte. Bikkjer blir helt klart late de også altså, om enn ufrivillig.

Jeg elsker valpetiden! Jeg elsker generelt hundevalper, ildervalper, kattunger osv. Alt av dyrebebiser Kunne hatt dyreunger hele tiden jeg altså

Fikk hund når jeg var 18 og har ikke angret et sekund siden. Ja det kan være slitsomt å finne løsninger når man feks skal i konfirmasjon eller bryllup, men ellers har jeg ikke stressa med det. Jeg kunne godt tenkt meg å reise, men da med hundene Så det måtte blitt i norge tenker jeg

Tenkte det kunne være greit om noen som omtrent ikke skriver her inne kommer med en mening også Men ja, jeg valgte at jeg trives knallbra! Det på bakgrunn av at det er et forum med høy kunnskap rundt hund, så man lærer noe hele tiden, det er veldig mange interessante tråder her inne og også veldig mange koselige tråder! Det er et fint forum, selv om jeg ikke skriver så mye

Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor noen gidder å være på et forum om man ikke trives. Hvorfor gidde plage seg selv med det liksom Jeg er vel knapt aktiv her inne, men leser veldig mye! Hver eneste dag finner jeg tråder jeg enten lærer av, synes er fine eller interessante osv. Det er alltid noe å lese og lære her. Alltid! Ja jeg har fått meg et par fisker i bakhue her inne selv, helt i starten når jeg ble medlem. Jeg var dypt og inderlig såret og forbanna. Men jeg ser jo i dag at personen sa akkurat det jeg hele tiden tenkte selv, om akkurat den situasjonen, men det stakk å høre det fra noen andre. I dag ville jeg taklet det på en helt annen måte, og jeg ser at det var jeg som overreagerte den gangen. Livet er så mye lettere om man slutter å ta alt så himla innover seg, om man slutter å irritere seg over småting Hilsen frøken positiv

Det ser ut til at de faktisk bare er skitne! Vi har tørket av det som ikke var helt størknet, og ikke rent noe mer. Så satser på de bare har blitt fryktelig grisete av å ikke ha mammaen sin nær! Håper på det. Det er fart i dem hvertfall De er evigskjønne Forresten så er alle dbpusene reservert, utenom disse to nykomlingene da. Og så er Xena sikret et hjem som innekatt

Ares og Solan er to skjønne gutter. Selv er jeg og samboer veldig svak for Solan, han er så kosete og sosial. Og gjennomført snill Kommet to nye dotter i hus i dag. 4 uker gamle! Ekstrem søthetsfaktor Så da er det 8 kattunger i hus Livat kan man si! Men det går overraskende greit! Nykomlingene Sånn ligger de i skrivende stund og babler litt med meg, sover litt, maler litt og er bare helt bedårende

Ares og Shensi Vakre Ares Lille Solan. Han er seriøst hypersosial. Hjelpe meg så kosete, klengete og god liten dott! Søtingen Vakre Xena Rampepusen! Solan liker vofsen sin De blir 9 uker på torsdag Tiden har bare løpt avgårde! Det er foreløpig kun en som er sikret nytt hjem. Men vi har heller ikke lagt de ut for omplassering noe sted! Tenk at om litt over 3 uker så reiser de

Sibirkatten skal ikke ha gaupelignende utseende, så jeg holder en knapp på maine coon eller norsk skogkatt!

Jeg vet! Har nesten ingen av dem heller Men her er et fra i dag Ares og Billy Og her er nykomlingene Wena og Weza

Ja jeg liker det veldig godt

Haha nei det er litt spesielt! Men ble postet på katteprat først da De er ultraherlige!

To nye fosterpuser i hus i dag Weza og Wena heter de og er ultrasøte Veldig trygge og fine, så tydelig at de har hatt et hjem. Weza. Spratt rett ut av reiseburet og har rampet rundt siden Wena! Omg langhåret blå Favorittfargen min på katt. Ikke like trygg, men har lekt masse og er helt trygg på oss folka hvertfall Klart det kan bli mye for hvem som helst å komme inn hit. Det er jo tross alt 4 fastboende katter og 2 hunder. Men de fikk en super velkomst av Xena, Solan og Ares. Calvin (vår katt) viste også at han ikke var farlig, flinke gubben

Jeg synes bare det er koselig å bli møtt på den måten Så mine får hoppe og klatre så mye de vil på meg egentlig. Og om folk ikke liker det så får de vel klare å dytte vekk hunden selv Forøvrig er ikke noen av dem så veldig ivirge på fremmede. Shensi er ekstremt glad i oppdretteren sin da, og selv om det kan gå ett år mellom når de møtes så klatrer og hopper hun helt manisk! Søstersen liker ikke hoppinga til Shensi og trenger bare si et bestemt nei, så gir hun seg. Samboer er heller ikke særlig glad i hoppinga, og der setter Shensi seg og venter ivrig. Å få en liten Shensi hoppende rett i magen eller fjeset om morgenen fordi hun er overlykkelig fordi jeg er våken, det er bare så utrolig herlig. Det er lite som kan måle seg med den lykken jeg ser i øynene hennes da altså Bamse hopper ikke så mye, synes det er litt synd jeg Jeg elsker hoppe og klatredyr!

Du kan kjøpe slike som åpner et lokk slik at de får bare den mengden du har bestemt. Denne kan tidsinnstilles.Så istedenfor at du skal være nødt til å feks mate han 4-5 ganger i døgnet, om han er vandt til å ha fri tilgang (ellers blir det sabla til mas, been there ), så åpner den ulike fôrrom i løpet av dagen! Kan sjekke om jeg finner link til den jeg tenker på. Vi kunne veldig tenkt oss den, men vanskelig å få til en fornuftig løsning med 4 katter

Hva med sele og bånd? Og rett og slett gå tur med han. Og kjøpe inn laserleke, fjærleker (sånn viftepinnegreie) og diverse IQ-greier. Det er mye enklere å stimulere en katt innendørs om man har litt utstyr i bakhånd (mye mulig du allerede har alt du trenger da). Katter er også utrolig festlige å lære triks. det er ikke sikkert de lærer så mye, men man får en veldig koselig stund og knytter sterke bånd, siden katten faktisk må gi av seg for å oppnå godis Vi har jo fire katter, så her får de mye stimuli fra hverandre også, men siden de er innekatter så må vi ha plasser de kan klatre (høye klorestativ), vi må ha leker som gjør dem slitne fysisk og vi må finne på ting som sliter dem ut mentalt. Det er mer jobb, men det er jo i bunn og grunn bare kos! Jeg er jo 100% for innekatter, men selvfølgelig ikke hvis dyret selv synes det er fælt etter et langt liv som utekatt. Allikevel, gi det en sjanse, se åssen det går. Ta på han sele og gå en tur. Det er ikke riktig at han skal komme hjem med skader gang på gang heller Og jeg skjønner godt at det er kjipt til deg, hvilket dilemma du har.. Uansett, dyrlegen tar feil. Det er fullt mulig å holde en innkatt både slank og stimulert. Kjøp fôrautomat så er mye løst på fettfronten

Billy chiller! Blitt kjempetrygg og fin

Jeg vil veldig veldig veldig at du skal hente de to om 7 uker!! Da vet jeg jo at de i tillegg blir innekatter! Åh, du må!!

Da har det kommet en kullsvart liten fluff hit. Han er redd og litt sinna, men også veldig kosesyk. Tipper han mykner fort jeg. Usannsynlig skjønn, rundt fire uker og med navnet Billy

Det er veldig givende! Og det trengs så voldsomt! Men plass er virkelig en fordel ja. Vi har ikke overdrevent stor plass vi heller altså, 70 kvadrat. Men det funker, og løsningene er så geniale at det lar seg gjøre! Der vi bodde sist funka det ikke litt en gang. Ja ikke sant. For meg er det ikke forskjell på bikkjene og kattene mine rett og slett. Jeg kunne aldri funnet på å sluppet ut hundene på egenhånd, da gjør jeg det ikke med kattene heller. men at andre gjør det annerledes er jo selvfølgelig greit for meg. Hvis vi engang får hus med hage, så skal vi lage kattegård da! Men ingen av våre er spesielt interessert i utsiden uansett. Hannkatta synes det er litt stas å gå tur da, men han har veldig mye energi også. Sibirfrøkna hater å være ute. De to siste synes det er helt greit Det blir litt mer jobb når man velger å holde katt på den måten. Man må legge ned mye mer jobb i stimulering og slikt. Og man må nesten gå tur også, hvis man ikke har kattegård. Men for min del er det bare koselig