Sanne

Noen som har erfaringer å dele? Shensi har høyst sannsynlig dette. Hun er ikke fylt fire en gang Bah...

Hun har bittelitt smokkegalskap Ligger det en smokk et eller annet sted der vi er å går, så finner hun den Begynner å få litt av en samling!

Noen bilder av vofsene

Vakker liten bebis Forløpig heter hun bare Lille Mus Skjønne DenDer Og herlige Svarthvit Vi har midlertidige navn på dem, siden vi ikke har fått noen navn på dem fra db. Så det er Lille Mus, Svarthvit, DenDer og Knirke Edit: la til noen flere bilder!

Tusen takk For tiden ingen av oss, men jeg skal ut i jobb! Da blir det jo litt annerledes i såfall, og kanskje kan vi ikke ha 8 stk, der 4 er små og trenger flaske! Jeg tror db er fullstendig klar over at de fleste jobber, og at det ikke er noe problem. man vil ikke få de kattene som trenger veldig tett oppfølging selvfølgelig, men katter som er relativt trygge, funker jo det helt greit for! Kattungene her hjemme har noen rundt seg omtrent hele døgnet, men det skal jo i teorien ikke være nødvendig!

Godt poeng det der! Db liker veldig godt at fosterhjemmene har voksne katter om de skal ta inn bebipuser! Virkelig? Bare flinke her da For her rørte han ikke ledninger siste ukene, og heller ikke når vi passet han Ja hun er virkelig vakker Og helt fantastisk herlig og morsom

Takk for det altså tro meg,jeg kan fortelle om og om igjen rundt dette temaet Først kan jeg svare litt konkret på spørsmålene dine, etterpå kan jeg skrive litt generelt! Jepp de som er leveringsklare har stort sett nye eiere når de reiser herifra, men noen av dem har også reist herfra selv om nytt hjem ikke har vært klart. For oss kan de egentlig bare være her så lenge de trenger, men jeg tror db tenker litt sånn at det ikke nytter å fylle opp altfor mye her heller, så da rydder de plass til yngre kattunger som trenger plassen mer. Og så blir de andre flyttet til brakka eller nytt fosterhjem Men med WIng sa jeg faktisk at vi bare kunne ha henne tiden ut, ikke aktuelt at hun får dra en dag før hun absolutt må Vi har også sagt at det er mest praktisk med morløse, pga vi har egne katter selv, så da kan det bli veldig mye stress for våre om vi tar inn en fly forbanna kattemams med mange små! Men selvfølgelig tar vi inn både kattemor med unger og voksen katt om db skulle ha behov for det. Men det mest praktiske for vår del, når vi har en del dyr selv, er morløse! Vi hadde inn en mor med kattunger over en fire dager. Gikk veldig fint, men hun kunne ikke være i stua, for hun var fly forbanna på våre. Det aller beste for pusene er jo selvfølgelig en kattemor! Heldigvis har vi voksne katter, så de lærer kattespråk og hvordan man oppfører seg generelt gjennom dem! Med redde kattunger må man rett og slett være med dem så mye som mulig, ta på dem ved enhver anledning og snakke! Mye! Det har vist seg å funke veldig bra for oss hvertfall. Jeg vet av enkelte som faktisk setter seg ned og leser bok høyt for kattungene, på den måten blir de kjapt vandt til stemmen og nærheten! Med Melis måtte vi bruke litt tvang også, men det trengte vi ikke på søstra, hun forsto raskt at vi var snille og betydde noe bra. Melis brukte lang tid, og er faktisk fremdeles litt usikker i enkelte sammenhenger. Samboer satt på rommet sammen med dem i vel to uker konstant omtrent. Vi sperra av alle muligheter for å gjemme seg, utenom inni et nattbord og i toppen på et bur. Dette fordi han gikk mange hakk tilbake tvert han fikk sjansen til å gjemme seg. Veldig vondt å se dem så redde, og samtidig nekte dem å komme seg unna. Men alternativet er jo mye verre, så man må ha litt steinhjerte akkurat der. Per i dag er Muffin et hundre prosent avhengig av oss, og krever mye oppmerksomhet. Broren oppsøker oss ikke når vi er på stua, men på soverommet elsker han kos og ligger i armkroken gjennom natta Ellers litt sånn generelt. Nå har vi jo 4 kattunger som kom hit rundt 3ukers alder. Det er mye arbeid. Altså helt ekstremt. Fordi man må gå inn i rollen som kattemor. Det å være firebarnsmor kan enkelte dager være så slitsomt, at jeg kan ikke beskrive det engang Spesielt når alle skal ha mat samtidig, midt på natten, kanskje har en eller to av dem tråkket i bæsj samtidig også. Da er det flott å være fosterhjem altså Men det finnes ikke bedre belønning når de, etter å ha fått mat og vask, ligger i fanget og maler mens de ser på deg med all verdens trygghet og visshet om at du er den de stoler på og legger sin lit til Får tårer i øynene hver gang! Nå prøver jeg å venne dem av nattesflaska, men hjelpe meg altså. De finner måter å komme seg opp i sofaen uansett hva jeg gjør. Og så kommer de med hyelstemmene sine, klørne ute og tramper rett i fjeset på meg. De skal være glade for at jeg ikke er morgengretten, for til og med jeg blir litt frustrert da altså! Samtidig blir det ekstremt menneskekjære katter av det! Eru er jo tryggheten selv, han ble jo flasket opp fra han var to uker, og det er en fantastisk fin katt altså. Andre ting er jo at man på et eller annet nivå må prøve å oppdra dem litt, før de reiser videre! Feks ikke gå på bord og benker, ikke spise planter, ikke tygge ledninger og klore på møbler osv. Det er ikke så lett i et hjem der de fastboende kattene får gå hvor de vil sånn sett, men vi prøver så godt vi kan da! Hittil har vi klart å få alle til å slutte spise på ledninger hvertfall, det er jo på en måte det viktigste da! Du putta på en femmer gitt Bare å spør mer om du/dere lurer på noe! Forøvrig, nå kan det se ut som vi må roe ned inntaket, får håpe det roer seg litt av seg selv nå, etter sommeren. For Calvin, ene fastboende katten vår, har fått litt dårlig atferd siste tiden. Håper virkelig ikke at det er pga alle kattungene som kommer og går (25 siden begynnelsen på juni ), men det er en sjanse for det. Er under utredning hos vet da. Vi får se. Vi klarer nok ikke slutte hundre prosent. Dette gir meg så utrolig mye, så da må vi bare prøve finne løsninger for både oss og han! Han elsker forøvrig kattungene da, og er verdens beste onkel for dem Og så slenger jeg på et rykende ferskt bilde av Aske og Risanna! Aske er verdens beste fostermor

Tusen takk for enormt kompliment! For oss er det stort sett bare kjekt da, vi elsker jo alt av dyreunger. Så det å få ha kattunger på heltid er jo bare en drøm som gikk i oppfyllelse omtrent Men ja, det kan være slitsomt også selvfølgelig, når 4 små krever mat NÅ! Og man bare har mulighet for å gi en i slengen. Og så begynner alle å gjøre fra seg overalt etterpå. Da blir jeg litt svett altså :lol:Men det å få gi så mange små en god start, og en ny sjanse der andre sviktet, det føles så utrolig godt! Det absolutt verste er å sende dem fra seg, man knytter seg virkelig til dem, selv om det bare er snakk om noen uker. Spesielt de som blir flasket opp, de er helt forferdelige å gi slipp på. Ja Heddali er nydelig

Har mye større fokus når jeg har musikk på, så ja! Går jeg alene med hundene må jeg ha musikk. Ellers fokuserer jeg for mye på ting rundt meg, stresser og jager opp bichonen. Jeg hører til og med på musikk når jeg går sammen med andre folk, men da bare på et øre! Og ellers er jeg 100 prosent avhengig av musikk for at jeg skal klare fokusere og konsentrere meg, så musikk må jeg ha på omtrent hele døgnet. Adhd uten medisin. Musikken funker minst like bra

Dotter asså! Disse er ikke gamle sakene, rundt tre uker en plass! Fire små masekopper, vekker meg sikkert 10-15 ganger i løpet av en natt Men skjønne og herlige er de! Vet ikke hvor lenge vi skal ha disse da, planen var vel bare noen dager, siden hun som hadde de skulle bort. Men vi får nå se på det da, vi har dem mer enn gjerne til de er tolv uker Så da er det 8 småpuser her! Med andre ord ganske fullt igjen. Hehe. Er ikke lenge til Wing, Muffin og Melis er leveringsklare nå, gruer meg... Spesielt til Wing skal reise! Hun har truffet meg så hinsides rett i hjertet Rissana er leveringsklar. Vakre Rissanna Lille gode Muffin. Hun har blitt så trygg, og takler ikke å bli stengt bort fra oss. Da mjauer hun helt ekstremt. Så der var utviklingen bare helt fantastisk. Fra å være livredd, til å ikke klare seg uten oss Melis, skjønne lille gutten! Fremdeles småskeptisk. Men det går framover, og det er veldig mye bedre Og vakreste, kuleste lille dotten i verden Lille Wing!

Sov godt lille vakre Mini

Jeg takler det enda ikke, fire år etter! Jeg får vondt i magen hver gang jeg tenker på han, samtidig som jeg selvfølgelig klarer å le av alle de gode minnene. Men det skjærer i hjertet når jeg tenker på han, at jeg aldri skal få se han igjen.. Noensinne! Han var den beste hunden man kan tenke seg! Rampete og ulydig som få, men for et bånd vi hadde. Og vi var alltid sammen, hele tiden! Det var som å miste en arm når han døde. Jeg måtte også, i samråd med vet, bare sette en stopp. Han hadde epilepsi da, flere anfall i uka og ble mentalt veldig nedbrutt av det. Det som gjorde det ekstra vondt var at folk rundt så ikke at han var syk, med mindre de opplevde anfall, så for alle rundt meg så det ut som jeg avlivet en frisk hund Jeg har selv tatt tatovering til ære for han, og skal også ta portrett-tatovering av han! Men asken hans, den står fremdeles i boksen det kom i... I skapet! Jeg klarer ikke tanken på å gjøre noe som helst med det.. Tenkte grave det ned, men så fikk jeg panikk ved tanken på å kvitte meg med det. men jeg vil ikke ha det heller, det er så fælt å vite at asken hans er her i leiligheten.. begynner bli på tide at jeg får gjort noe med det da Men! Og dette er viktig! Selv om jeg fremdeles ikke takler hans bortgang i det hele tatt, så har livet gått videre Det er like vondt fremdeles, men jeg ville ikke hatt det annerledes nå. hadde jeg fått sjansen til å skru tilbake tiden, bare for å få oppleve han igjen, så hadde jeg ikke gjort det. For vi fikk jo Shensi etter Ulrik ble avlivet, skrur jeg tiden tilbake så mister jeg henne! Og det klarer jeg ikke tanken på. Poenget er at selv om man angrer, det gjør usannsynlig vondt og man ikke kan forstå at ting skal gå framover, så gjør det det. Helt av seg selv og plutselig. Som med alt annet! Dette er faktisk grunnen til at jeg ikke tror jeg kommer til å få flere dyr. Jeg makter ikke sorgen når jeg mister dem. Så de jeg har nå er muligens de siste dyrene inn i dette huset. Trist, men jeg vet ikke hvor verdt det det er. Smerten når jeg mister dem er altfor overveldende. Er det sånn at vi mennesker har en sjelevenn, så var Ulrik min..

Herlige bilder! Og fineste Kuro da Goingen! Eneste hannhunden Shensi noensinne har godtatt, hun lekte jo til og med So he's something special

Det er verdens beste frivillige jobb! Og så lenge det er katter som trenger et fosterhjem, så vil våre dører alltid være åpne Det aller beste er å se framskrittene på de som er nervøse. Slik som Muffin og Melis, som ikke taklet at vi så på dem en gang, mens nå maler de og ruller rundt for kos! Da kjenner jeg veldig på hvor verdt det alt er! Selv om ledninger får noen tyggemerker på veien, senga har blitt tisset i noen ganger og ting rives ned i hytt og pine, det er bare så enormt god følelse å se at det nytter! Og å gi dem en ny sjanse, der andre svikta dem Baksiden av medaljen er at jeg ikke får beholde alle selv, det er fryktelig vondt å sende dem videre altså! Man knytter veldig sterke bånd til morløse kattunger!

Det kommer ikke ny dott i hus i dag altså, neida Går veldig bra med Melis og Muffin også forresten. For noen framskritt det er på de to pusene altså! Helt utrolig å se Edit: Nydotten Hun er bra skjønn altså

Ja er veldig fælt... Og på mange måter skulle jeg ønske man fikk noe svar. Jeg også har flere ganger tenkt om det kan være unger som overhodet ikke har hatt onde tanker rundt det... men vi får nok aldri svar på det. Heldigvis er han hjemme igjen nå, og jeg antar eierne passer på dører og vinduer veldig mye bedre nå

Ikke sant?! Fryktelig tomt altså Ja vi gleder oss enormt

Bildet over: Muffin bakerst og Melis foran. Trodde det var omvendt vi, men det er det ikke Muffin er jente, Melis gutt Det går mye bedre med dem! Vi har brukt ekstremt mye tid på å bare være rundt dem, og nå i kveld har det løsnet veldig for begge. Melis freser om vi tar hånda mot han, men maler ved kos Muffin skvetter litt av "brå" bevegelser, men ellers er hun trygg og fin De er så ultragode altså! Texas er hjemme til eierne sine igjen! Han hadde kommet seg ut på egenhånd. Og så har noen fæle folk stengt han inne i koffertgreia Er nok ei kattemor som er veldig glad tenker jeg Wing har det også topp! Stor ramp og superkosete herlig frøken! Wesa har også reist nå Savner henne enormt! For en god katt altså! Dermed ble det bra tomt her. Bare tre kattunger, hva er det for no liksom

Åh

Åh hjelpe meg altså! Det er jo smertefullt å gå inn i denne tråden! Han er altfor vakker

Møt Melis og Muffins Så forskremte små altså Men de har allerede kommet seg litt Skal nok få dem trygg fort!

Ja det synes jeg absolutt høres ut som en god plan Ja han er superskjønn! Lille hårballen! Fikk tlf fra db nå, kommer to nye hit i dag Så da reiser Heddali og Henriko, siden de skal til vet på tirsdag uansett. Ååh, kommer til å savne dem altså

Wing er helt ubeskrivelig nydelig

Noen bilder av Wing og Texas! Først Wing! Hu er en så ufattelig herlig katt altså! Dødskul, tøff og med masse meninger! Elsker personligheta hennes! Texas! Ikke redd noe. Bærer tydelig preg av å ha mistet mamsen sin altfor tidlig. Han sutter og sutter på både oss og de andre kattene her. Vil ikke ha flaske, så da får vi ikke tilfredstilt suttebehovet på den måten heller. Vil leke konstant og er superherlig!

Hils på lille Texas Funnet i en liten lekekoffert i skogen Onde onde mennesker Han var en av de heldige heldigvis <3