Sanne

På ungdomsskolen. Vi var uvenner i starten da, tålte ikke hverandre faktisk Så ble vi venner, i 2001. oppdaget en hel del felles interesser. Men ble ikke sammen før i 2007. Jeg rota rundt med flere ulike skapninger i den tidsperioden, hun ingen. For hun var forelska i meg alle årene Hun flytta inn til meg i 2006 av ulike grunner, og etter det så bare ble det sånn. jeg ville først ikke, for jeg var redd det hele bare kom til å bli en eneste stor klein greie, og hvis det ikke funket så ville jeg miste min aller beste venn. Men her sitter vi da, snart 6 år etter, forlovet og jeg kan ikke se for meg å dele livet med noen andre. Vi har det perfekt. Vi er verdens beste venner i tillegg, siden vi var jo det før vi ble sammen Vi passer sammen som hånd i hanske rett og slett Og jeg er like forelska i dag som i 2007.

Nei utekatter også. Selvfølgelig, er katta ute fra morgen til kveld så er det jo ikke mye man får gjort liksom. Men sånn jevnt over så trenger katter mer enn bare en tur ut og så ingenting mer i løpet av dagen. Kattene til mamma og pappa gjør ikke så mye interessant ute, de fanger kanskje en mus eller tre, men ellers ligger de jo bare å drar seg et eller annet sted utendørs. Helt enig i at det hjelper på om katten går ute da, der er vi enige. Fordi de får brukt hodet på en litt annen måte Og selvfølgelig finnes det jo også katter som ikke krever noe annet enn utemuligheter, men ellers har det topp. Men stort sett så får katter også mye mindre enn de egentlig trenger.

Det uthevede: Dette er feil. Du har enormt ansvar for å aktivisere katten din faktisk. Den krever minst like mye som en hvilken som helst familiehund. Våre katter krever mer utfordringer, lek og aktivisering enn hundene våre for å ikke kjede seg. Det er smarte dyr vet du, smartere enn alle hunder jeg har møtt For at de skal ha et optimalt liv så trenger de hjernetrim, aktivisering, lek og utfordringer Vi har fire katter, så de får veldig mye selskap og lek i hverandre, men allikevel må vi også trø til liksom. Vi har selv to rasekatter og to huskatter. Den ene huskatta skulle avlives 6 uker gammel, den andre skulle bytte hjem. Den ene rasekatten er kjøpt av oppdretter, den andre er kjøpt av privatperson. Forskjellen på rasekattene (to av samme rase) og huskattene er veldig tydelige. Det er ikke noe tvil om at to av kattene våre er sibirkatter. Personligheten passer på en prikk inn i rasestandarden. Så der kjøpte vi sibirkatt for å få dens egenskaper og det fikk vi til gangs. Der huskatter kan være både redde for fremmede, barn, lyder osv osv. kan du med mer sikkerhet stole på at feks en sibir eller maine coon er trygge, vennlige, sosiale, nysgjerrige individer. Nå sier jeg ikke at huskatter nødvendigvis er verre individer enn rasekatter, men det er blandingsdyr, på lik linje med en blandingshund. Du vet ikke hva du får i pakka. Vi har to utrolig herlige huskatter forøvrig, de er sosiale, trygge, snille katter. Hva jeg mener ang topic... Hm! At man skal gjøre det som føles rett for seg selv. Sannsynligheten for at jeg ender opp med omplasseringshunder er absolutt til stede, slik som at vi endte opp med huskatter. At folk godt kan bli mer bevisst på elendighet i verden, helt klart. Det gjelder både mennesker og dyr som har det fælt liksom. Men at man skal ta en omplasseringshund, som kanskje ikke engang vil passe inn i husstanden, det er jo bare tull.

Ja var overhodet ikke negativt ment fra meg altså, ser det kanskje kan tolkes sånn ut fra innlegget mitt. Jeg bare har aldri opplevd det, siden vi har borrelåser. Bamse ligger sjelden inntil da, men like ved Det må jo helt klart være godt å se, for da vet du hvertfall at han trives i sitt eget selskap. Våre trives jo absolutt best sammen med oss, det er ingen tvil om at de vil være ved oss 24/7 Shensi er sjelden langt unna meg for å si det sånn. Hun er lille borrelåsen min, hadde hun kunnet så hadde hun nok bare smeltet fast i meg x) *titte på vofsetufsa som ligger tett inntil*

Jepp! Og de har veldig mye selskap i hverandre, trives utrolig godt sammen. Men lell altså

Jeg har virkelig aldri opplevd en hund som velger å gå unna meg Da kan jeg forstå at det er lettere å dra fra hunden, sant. Når den helt tydelig velger alenetid selv. Her i huset er det sjeldent at jeg ikke har en hund ved min side. Nå har Shensi slitt med det å være alene tidligere. Sånn fra hun var halvåret til hun var rundt halvannet år. Men det er ikke et problem lenger nå, sånn sett bort i fra at hun nok gjerne kunne tenkt seg å vært limt fast i meg Ikke en gang Ulrik, som var selvstendigheten selv, lå langt unna Jeg skjønner forøvrig at folk må jobbe, og jeg skjønner at folk velger å ha hund selv om de jobber. Men jeg personlig vet ikke om jeg hadde klart det altså. Det hadde blitt for mye dårlig samvittighet. Da måtte jeg hatt en hund som ikke var like selskapelig som de to små selskapshundene her De er som regel med når vi går på butikken også disse to, en står utenfor med dem. Jeg tror nok jeg har litt ekstra vansker med å gå fra hundene mine, enn folk flest... Aner ikke hvorfor jeg Det er seriøst traumatiserende for meg, jeg klarer ikke slappe av om vi er et sted over flere timer, og de små englene mine ligger hjemme Men jeg vet også at vofselurene synes det er aller best når vi er hjemme, så jeg og bikkjene er jo enige vi. Sammen har vi det best

8+ timer 5 dager i uken er alt for mye etter min mening. Våre hunder er omtrent ikke alene, jeg er veldig glad vi har muligheten til det. Jeg tror ikke jeg hadde hatt hund om de måtte være så mye alene faktisk. På lørdag var de alene 40 min (men samboer sov i et annet rom, så teknisk sett var de ikke alene, selv om de trodde det). Gangen før det husker jeg ikke, men tipper det var en eller annen gang vi var på butikken, så 20 min kanskje. Vi har bodd her siden like før jul og de har vel vært alene 10 ganger tipper jeg. Min absolutte grense går på 8 timer, men da skal det være engangstilfelle, ikke normalen. Ellers kunne jeg vel taklet 4-5 t per dag, 5 dager i uken, men ikke mer enn det.

Nesten uten unntak alltid ristabrød med enten trønderfår eller hvitost. Men jeg elsker det da, jeg elsker generelt brød, så det er en perfekt forkost for meg! Av og til eggerøre, men det hører sjeldenhetene til. Så ja, i dag; ristabrød med trønderfår

Januar og mai

Ei som nettopp har fyllt 3 og en som blir 10 i mai

Nei det er jo det da, jeg har ikke så mange motargumenter... Annet enn at vi har to hunder og fire katter Meeen det er noe med det når en hund treffer deg rett i hjertet, selv om du aldri har møtt den altså... Gah! Jeg får se hva jeg finner på. Jeg må fordøye påfunnet noen timer tenker jeg. Kanskje dukker det opp noe fornuft her xD

Er man gærn om man drar å henter en 12 år gammel hund egentlig... Ja? Aff så dumt.... Vil det så gjerne, men tror kanskje jeg skal se om jeg finner noe fornuft en eller annen plass.. Vi har jo tid... Og plass... Og råd... Søteste dyret... Tror jeg må sette sperre på finn.no...

Vet ikke helt hva jeg tenker om det. Hit vi har flyttet nå har det enda ikke vært noen episoder med andre hunder. Jeg tror jeg som regel gir ganske tydelig signaler om at jeg ikke er interessert, men jeg har opplevd mer enn 1 gang å få sperret veien av bikkje og eier, fått løusbikkjer på våre osv. Da går jeg enten rundt eller sier at personen skal trekke til seg hunden, hente hunden og slikt. Mange blir veldig "jammen, du ser da at hunden din vil hilse??" Nei hun vil ikke det.... Hun hauser seg opp i møtesituasjoner med andre hunder, men er uinteressert i løpet av 15 sekunder. Da forvandles den søte lille lundisen som regel til en drage x) Be my guest, ekke mi bikkje som blir brølt til av et realt tispeskinn. Hun har minimalt med lunte i forhold til andre hunder. Om de holder seg unna rumpa hennes og de ikke er for mye hopp og sprett og oppi trynet, så går det veldig bra. Men ellers synes hun andre hunder er no orntli dritt Jeg glemmer ikke hun ene som ble så sjokkert over at våre hunder ikke fikk hilse på andre, de måtte få leke med andre hunder. Men hvorfor? De har hverandre og har ikke behov for å henge med alle mulige fremmede hunder. Som regel ender det med at den møtende hunden krysser Shensis grense og at hun blir sur. Men da ler bare folk, eller sier at hun bare må få si ifra. Men nei, hun trenger ikke brøle til fremmede hunder, det er jo ikke trivelig for den hyggelige hunden som bare vil leke, det er heller ikke trivelig for Shensi x) Men jeg tror ikke jeg trenger noe gult bånd altså. Jeg har blitt ganske god på å få tak i laushunder (dæven, da kommer eierne fort altså, når man tar tak i halsbåndet på hunden dems og fysisk stopper dem ), si ifra på forhånd eller bare være ekstremt ignorant Måtte det forrige plassen vi bodde, for der var det visst veldig normalt å slippe hundene sine løse eller bort til andre hunder. Folk UTEN hund må gjerne komme bort til Shensi da, det er bare koselig^^ Hun er en veldig trivelig og omgjengelig hund liksom^^ Folk med hund også forsåvidt, men spør før man slipper bort, så jeg har valgmuligheter.

Bamse er helt fin hjemme. Han kan flekke litt tenner å sånn hvis vi må behandle et sår som er veldig vondt, men helt hundre prosent håndterbar. Som regel legger han seg ned og venter til vi er ferdig

Jeg har vært veggis, men ble syk av det. Har store planer om å bli det igjen da. For jeg liker virkelig ikke å spise dyr. Men samtidig ville jeg ikke finne på å dømme andre som spiser dyr. For meg hadde det betydd enormt hvis jeg kunne fått til et veggiskosthold. Så jeg skal nok legge ned ganske mye jobb i å få det til. Det er også stor sjanse for at neste hund blir en omplasseringshund. Fordi jeg synes det er trist å se alle som trenger et nytt hjem, men så gå å kjøpe en til 12 000 hos oppdretter... Jeg elsker valpetiden over alt i hele verden, men jeg kommer nok til å ofre den tiden for å ta inn en hund som trenger det på et annet nivå enn en valp fra oppdretter. Men jeg har en samboer som også skal være med på valget, så man får se. Jeg har nå nettopp sittet å drømt om å ta en 12 år gammel shetland sheepdog liksom Jeg er veldig opptatt av dyrevelferd og har veldig mange sterke meninger rundt det. Men om menneskene rundt meg velger å spise kjøtt, så får de gjøre det liksom. Har jeg fornuftig fakta å komme med til dem, så vet jeg at de hører på meg og tar det til seg (eks ikke kjøp det og det, fordi bla bla). jeg har også sett eiere med førerhunder som har behandlet dem direkte stygt altså. Det er bare dyr, ikke forvent at de takler ALLE situasjoner. Stort sett ser jeg bare eier og hund med et utrolig sterkt bånd Det er vel som med alt annet dyrehold, noen er ordentlige, mens andre bare må være stygg med dyret sitt. Min hjertesak er pelsdyrindustrien. Der er jeg ikke mild... Og der har jeg heller ingen respekt for at folk bruker det. Det finnes ingen unnskyldninger for det liksom. Men det er jo et annet tema Har forresten sett Earthlings. Omg fæle dokumentaren Den har satt såpass spor i meg at jeg 5 år etter får vondt av å tenke på den :/

Nå mener jeg personlig at lundehunder krever å få sin dose langturer i løpet av en uke. Ingen av mine to hadde passet inn i en tilværelse uten skogsturer/langturer jevnt. De hadde godtatt det, ja, men det er ikke optimalt for rasen mener jeg. Shensi er den lateste hunden jeg vet om, men selv hun trenger å få ut litt futt jevnt altså. Selv om det beste hun vet er å slaske seg på sofaen. For meg er lundehunden en aktiv rase. Men de er supre familiehunder, der er jeg helt enig. Fy søren som både forrige lundisen og hun vi har nå elsker unger. Virkelig toppen av lykke å ha barn rundt seg. Forøvrig er det likt for bichon friseen vår, han krever mer enn bare småturer for å trives altså

Bichon friséen vår er redd veterinæren. Alltid fått på seg munnkurv å sånn, fordi han klikker i vinkel Men så kom vi til en dyrlege som ikke ville ta på han munnkurv. Og wow sier jeg bare, Bamse er en drøm hos denne veterinæren. Så de to har en kjemi ut av en annen verden. Da har bikkja vært redd dyrlegekontorer i 9 år altså. Men hos han her så går det ganske bra^^ Han er jo redd og vil helst ikke være med. Men han oppfører seg på bordet å sånn. Det er veldig deilig. Lundistispa kunne ikke brydd seg mindre. Hun klikka litt når hun fikk kennelhostevaksina opp i nesa. Det var ikke biting, men hun frika rett og slett. Var allikevel ikke redd neste gang vi kom dit, så heldig der

Ja, jeg ser du har et godt poeng der ja... Takk! Da føles det jo på en måte straks litt mer rettferdig også selvfølgelig.. Herlighet! Hmm, ja jeg skal prøve^^ Tabris: Ja har lest om den metoden før, men hun er ikke mulig å avlede rett og slett. jeg har prøvd å avlede henne i det hun hører lyden, like før hun løfter hodet pga lyden osv. men det er som sagt uinteressant når hun først hører lyden. hjelper ikke om så jeg har rå kylling da altså..

Shensi ikke spesielt mye vil jeg si. hun er veldig flink å vaske seg også da. Noen dråper på gulvet de verste dagene, som varer rund 1 uke, men så ser vi ikke stort mer, hverken før eller etter

Skjønner hva dere mener, men det er ikke et ubehag når hunden ikke reagerer på det overhodet. Altså, hun hadde oppført seg likens om jeg holdt rundt henne liksom. jeg bare holder munnen lukket uten trykk Altså det er ikke straff x) Haha, det er ikke i nærheten av å være straff heller faktisk. Hadde hun tolket det som straff, så hadde hun vel ikke fortsatt å bjeffe, selv om jeg holdt rundt, sant Ja, men nå har jeg skrevet tidligere at vi har prøvd spruteflaske, ikke sant. men etter flere ganger uten bedring, annet enn når flaska kom fram, så så vi ikke helt vitsen med det. For hva er vitsen med at hun er stille, kun når den er der. jeg vil bli kvitt atferden helt. Ikke bare når noe ekkelt er i ferd med å skje Takker alle for svar fremdeles, bare å fortsette. Men jeg synes det er litt uinteressant å diskutere mitt forhold til å påføre hunden ubehag, ekke det som er saken. Jeg kommer til å ta i bruk ubehag om jeg må, men kjekt med andre alternativ også Edit: Jeg og samboer har pratet litt... Vi gir spruteflaske en sjanse til. Men jeg er ganske sikker på at det bare vil funke så lenge jeg viser henne at jeg har spruteflaska. jeg kan jo ikke true henne med den resten av livet heller, det blir jo omtrent mer slitsomt å alltid ha med seg spruteflaske Velvel, vi får se. Oppdaterer om noen timer/dager, om det har vært noen framskritt... Hva tror dere forresten er "best" av bjeffehalsbånd og spruteflaske? Vi har jo aldri prøvd sånn halsbånd på henne, men hun synes fra før sele å sånn er litt ekkelt, så jeg er litt redd vi vil gjøre det verre... Jo jeg tror jeg kommer fram til at spruteflaske er ganske mye mildere... jah.. Gah! Skulle ønske jeg bodde i gokk, så trengte jeg ikke gjøre dette -.-

Vi er jo ikke konstant irritererte på henne? Det skal ekstremt mye til før jeg blir irritert på dyra mine. Men at det er stress pga naboene, ja helt klart. Hadde jeg gått rundt dagen lang og vært irritrert på henne så hadde jeg nå faktisk ikke vært egnet til å ha henne sånn sett Og det er ikke sånn at jeg klemmer henne rundt snuten, hallo. Det er ikke et ubehag for henne. Det er en måte å dempe lyden som kommer. Hun bjeffer videre hun, bare at det blir minimalt med lyd Jeg er ikke interessert i at hundene skal gjennomgå ubehag om det finnes andre måter å løse det på? For hvorfor velge det verste uten å ha prøvd "hyggeligere" ting? Tro meg, hundene blir ikke pakket inn i bomull, der leser du ting som ikke står for å si det sånn. Eller, kan jo hende du mener det er å pakke inn i bomull at jeg ikke vil sprute bikkja med vann i trynet, eller gi ubehag rundt halsen på hunden. Jeg liker ikke å bli spruta vann i trynet selv, det er faktisk skikkelig ekkelt. Så da prøver jeg heller andre ting først Loke: Takk for svar

Men enn om vi bare gjør det verre med å rose henne for en sånn type atferd. Nå kjefter vi ikke særlig på henne for bjeffinga, for som sagt så funker det jo ikke... Jeg vil jo helt klart heller bruke den metoden du brukte, enn bjeffehalsbånd/spruteflaske osv. Jeg vil for alt i verden unngå ubehag til henne liksom, det ekke noe kult å skulle gå så drastisk til verks egentlig... Og åssen skal vi sjekke for henne? Jeg vet ikke helt hvordan vi skal gjennomføre det, så gjerne hele framgangsmåten inn med t-skje. Jeg er villig til å gi denne metoden en sjanse altså.

Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv.. Takk for svar alle^^ Keep em comming

Avledning er prøvd uten hell. Om vi får henne i sitt så fortsetter hun bare bjeffinga. Det skal litt til for å nå gjennom til henne. En skarp lyd kan få henne til å bli stille et lite øyeblikk så vi får oppmerksomheten da, men hva gjør vi så. Gir vi godbit, så tørr jeg vedde på at hun fortsetter når godbiten er spist. Shensi er også med oss om natten. Og hun bjeffer altså ikke noe særlig om natten. Men nå for tiden må jeg sove på stua og der høres alt så meget bedre... Men hm... så du har dårlig erfaring med bjeffehalsbånd ja.. Er skeptisk til det altså. Har prøvd spruteflaske, men det synes jeg var ekstremt ubehagelig å gjøre mot henne... Forøvrig opplever jeg henne ikke som en nervøs hund, men selvfølgelig synes hun det er ubehagelig med kjeft. Nå nytter jo ikke kjeft heller da. Jeg aner egentlig ikke hvorfor hun har så sykt trang på å bjeffe. Hun vet at det er en av oss som er på feks kjøkkenet. Døra står jo åpen liksom... Ååh, det er så vanskelig å finne utav åssen man skal løse dette altså. Men jeg tror jeg skal gi avledning en siste sjanse. Må bare finne utav noe veldig bra avledning. Noe som gjør at hun fatter at det er bedre å klappe igjen. Men hva...

Ingenting å beklage. Hun er grusom nå om dagen. Der vi bodde før (flyttet hit i desember) var hun mye mildere med bjeffinga, men fremdeles bjeffet hun MYE. Her er det helt hinsides all fornuft. Hun har ikke bjeffet enda i dag da, bank i bordet, men ja. Du skjønner jo tegninga om åssen hun er i hverdagen. Så ja, mulig vi bare må ty til det. men åååh det liker jeg dårlig altså. Samtidig så er vi nødt å tenke på naboene også da. Nå er vi ekstremt flinke til å få henne til å ti still etter første bjeff. Hun ligger som regel rett i nærheten, men allikevel. Det er slitsomt å hele tiden måtte få henne stille også... Så jah.. Jeg gir henne et par uker til da tenker jeg. Vi har det jo "under kontroll", med tanke på at hun rekker stort sett bare komme med ett bjeff, så er hånda mi rundt snuten hennes for å dempe. Og så har vi en veldig god dialog med naboene. Og jeg har sagt at de må ikke finne på å være redde for å si ifra, men at vi jobber med det og skal finne en løsning på det. verdens søteste naboer da. Og så sier de at de har jo hunder selv, så de tåler litt bjeffing. Jadda, deres hunder bjeffer kanskje en gang i uka Og kanskje kommer noen med en vidunderkur her inne, annet enn bjeffehalsbånd... kan jo håpe