Sanne

Jeg hadde lett betalt 2000 i året for forsikring. Man vet aldri når man får bruk for det. Vi har selv, på i overkant av to mnd, fått dekket såpass mye fra agria, at alt vi har betalt i forsikring de årene vi har hatt tispa vår, har vi nå fått "tilbake". Vi har til sammen betalt ca 4000 i forsikring hele hennes liv (fire år gammel), mens bare disse mnd har agria dekket rundt 10-15 000! om vi hadde lagt av 2000 hvert år, så hadde vi allikevel ikke vært oppe i det vi hadde måttet ut med, om vi ikke hadde forsikring.. Nå skal vi ta ct eller mri-scan av Shensi i tillegg, og med agria får vi nå gunstigere pris, ettersom de har, som de selv sier, inngått banebrytende avtale med VetScan (Kilde: http://www.agria.no/agria/artikkel/agria-dyreforsikring-inngar-banebrytende-avtale-med-vetscan-as ) Hadde vi ikke hatt agria, hadde prisen blitt en helt annen. Så, ja! Selv om det er en "gammel" hund (har selv en på litt over 10, og ser ikke på han som gammel), så er det sjanser for at det kan lønne seg veldig Forsikringen til 10åringen vår koster rundt 2000 året. Men aldri om jeg hadde turt å droppa forsikringen. Med den, så vet jeg i det minste at ved mange sykdommer, så vil vi tjene veldig på å ha agria i ryggen! Edit: Vi har selvfølgelig en trygg og relativt stor buffer i tillegg! Noe jeg synes er viktig, selv om dyrene er forsikret

Shensi er ekstremdilter. Synes det er så koselig jeg Ingenting som å snu seg å se en liten gladrumpe og et spørrende fjes <3 Nå som hun er dårlig, så er det sjelden hun følger etter. Det er så vondt når hun bare ligger igjen i sofaen, uten å løfte på hodet engang... Da vet man at hun er skikkelig slapp og elendig Bamse følger ekstremt sjelden etter. Løfter kanskje på hodet Men kommer hvis han tror det er mat å få! :Grin:

Ååh Shensi står ikke på i nærheten av så høy dose da, hun får bare 10 mg foreløpig. Men utløpsdatoen er kanskje lang? Hun må garantert opp i høyere dose med tiden liksom, så sånn sett er det bare kjekt å ha det liggende!

Vetoryl. Heter vel også Trilostan tror jeg...

Og der var det nedtur, for vofsefrøkna er dårlig igjen Ny test tatt, blodprøver tatt (som var fine heldigvis), så da er det bare å smøre seg med tålmodighet til i neste uke.. Neste steg blir nok ct-scan! Meh, er ordentlig kjipt det her altså. Vi var hos vet i fire timer i dag (mye venting, fordi jeg ikke vil sette henne igjen der, da hun bare hyler og stresser), og det tappet henne hundre prosent for energi.. Så hun orket ikke gå hjem fra byen, noe som tar ca 6 minutter. Måtte faktisk bære henne. Lille hypre, lykkepilla! Hun som aldri blir sliten, som aldri stopper opp

Penger i lange baner, både til oss og spesifikt til dyrene/medisin til Shensi. Penger sto høyt oppe i år, da vi har hatt en del utgifter på dyrene, og oppfølging/medisinering til Shensi er dyrt. En kiste. Varierende julegreier (alt fra julekopphåndklær til nydelig julepynt) Ullsokker <3 <3 Sokker Saints row 4 Criminal minds s1 Forkle og et bakesett (hahaha, ja så det betyr at jeg må begynne bake? Skjer ikke ) Puslespill på 1000 biter (Godt samboer elsker sånt, for jeg har ikke tålmodighet! Nydelig motiv da^^ ) Søstersen har mekka tskjorte med motiv fra et av mine favorittspill! Og til samboer var det motiv fra løvenes konge! My dog: the paradox boken <3 En froskefigur (samboer er gal etter frosker) Shampo og balsam sånn greie til å ha telys i. Jeg ville egentlig ikke ha gaver i det hele tatt i år, for vi har mer enn vi har plass til fra før... Men det failer jo hvert eneste år. Prøver igjen til neste år Selvfølgelig fornøyd da :Grin:

Ååh! Nusk altså

Utenom meg og samboer, som er de ultimate favoritter uansett hva! Bamse: Mora til samboer. Herlighet, han blir helt umulig når hun er i nærheten. Det er så slitsomt! Ignorerer alt annet enn henne Shensi: Det er mange som får hyle/hoppe/lykkevelkomst når de kommer inn hit, så det er litt vanskelig å si. Men hun er veldig glad i søstra til samboer. Dyrlegen vår også da! Så utifra deres korte bekjentskap vil jeg kanskje si henne. Shensi springer bort til henne med en gang hun kommer til venterommet Veldig kjekt at de har et sånt type forhold. Men Shensi er litt overlykkelig begeistret for en del folk altså, så det er litt vanskelig å si!

Haha, ser den! :Grin: :Grin: Tipper dere får ei herlig jul med den der skjønnheten

Herlighet, gled deg. Jeg er så sinnsvakt lundisvalpesjuk Hun er nydelig!

Nå siste tiden har jeg sovet på sofaen, fordi soverommet gjør at jeg får null søvn. Mens på sofaen blir det hvertfall 2-4 timer Men hvertfall, som regel er det Shensi sammenkrøllet bak knærna, Calvin (katt) inntil magen min, Aske (katt) halvveis hengende på hofta/låret og Nuka (katt) bak hodet Og det er ikke diger sofa, så vi ligger rimelig tett. Men det er jo så herlig! Elsker det rett og slett. Og om ingen vil ligge hos meg, så føles det som om noe mangler, og da får jeg ikke sove. Så når jeg våkner blir jeg overøst med lykkelig labbing, sleik, katter som maler, tramper og krever kos! Herlighet, det finnes ikke noe bedre. Senga vår er diger, der er det plass til meg samboer, begge hundene og alle fire kattene uten problemer

Ikke bare en hel dag. Enkelte av sakene har han jobbet intensivt over flere dager Eldad Hagar er mitt store forbilde! En vaskeekte helt. Det han gjør for de dyrene, det er helt utrolig! Jeg brukte tre-fire dager på å se alle videoen han har lagt ut! Den personligheten hans, så tålmodig, myk, forståelsesfull og vennlig med de stakkars mishandla sjelene Hvor mange hadde hatt tålmodighet til å sitte i time etter time, for å vinne tilliten til alle disse hundene... For han er det en selvfølge og hele hans liv! Ja, jeg er særdeles engasjert i arbeidet hans for disse gatehundene! Og tenk at en osteburger kan gjøre så mye! Jeg gråter på meg hodepine av hver eneste video han legger ut

Først av alt, det finnes da ikke noe sånt som plagsom valp Og tja, jeg og bichonen vår har vel ikke all verdens av kjemi! Det er jo et sterkt bånd der, men det er nok mange han hadde valgt framfor meg. Minst 3 av våre venner hadde han heller blitt med, enn meg. Han hadde valgt samboer og hennes mor framfor meg osv. Vi krasjer litt personlighetsmessig. Jeg har adhd og derav er jeg stort sett alltid høy på stress. Han takler stress dårlig. Jeg har en veldig intens måte å være på, gjerne mye hyperaktivitet, og kanskje litt for "røff" for han. Han er rolig og litt forsiktig. Det sier seg jo selv at det er en dårlig match av personligheter. Jeg krasjer med mange folk også, pga min ekstreme væremåte og hvor voldsomt ekstrovert jeg er. Men han er 10 år og jeg har kjent han helt siden samboer fikk han. Han har vært min også, siden 2007. Så det er klart jeg elsker han hinsides og aldri i livet ville hatt en hverdag uten han Men om samboer i verste fall skulle dø, så tror jeg det er flere plasser han ville hatt det bedre enn hos meg. Litt vondt å si det, men det er nok sant! Og jeg hadde ikke tviholdt på han om svigermor ville ha han, fordi han digger henne! På gitte dager tror jeg han synes jeg er ubehagelig rett og slett, og han er alltid veldig obs på meg og min sinnstilstand. Jeg kan ikke gå med han feks, fordi jeg påvirker han negativt. Hos meg er han en jagende, bjeffende utagerende liten tosk. Hos samboer er han stort sett en drøm. Jeg må alltid være supermild og suuuuperforsiktig og lys stemme, for at han ikke skal tro jeg er sur. Wtf liksom, jeg er aldri sur Men jeg tror han har dårligere kjemi til meg, enn jeg har til han. Jeg digger den hunden, sånn selv om bichon kanskje ikke er helt rett rasevalg for meg, og det eneste andre bichonindividet jeg har kjent, gikk meg litt på nervene, så er Bamse bare en herlig liten fyr! Det er svært få hunder jeg ikke går overens med. Den eneste jeg kan tenke på er den andre bichonen, som jeg syntes var litt slitsom. Men jeg har møtt mye rart av hunder, og som regel elsker jeg dem alle fra første stund! Og de aller fleste fungerer utmerket med meg, utenom lille Bamsen vår Med Shensi (og vår forrige lundis) er det full klaff begge veier. Der føler jeg den samme kjemien fra dem, som jeg har til dem. Med Bamse føles det ofte som det bare er jeg som har kjemi, ikke han... Lundisene er litt mer fortrolig med min ekstreme måte å være på. Hopp og sprett, røff kos der jeg løfter dem opp og bare knusekoser dem, både Ulrik og Shensi liker det. Min til tider høylytte litt "utagerende" væremåte, har alltid invitert dem til lek, mens Bamse trekker seg unna da, med mindre jeg setter opp pipestemme. Ulrik var min once in a lifetimer. Det var han og meg alltid. Om han ikke var med, følte folk at noe ved meg manglet. Og jeg savner han like smertefullt og intenst i dag, over fire år etter han ble avlivet. Det er det sterkeste båndet jeg har hatt til noe levende vesen noen gang, og når han ble avlivet føltes det som en del av meg var borte, og sånn føles det fremdeles. Et tomrom, som bare er vondt, fremmed og ekkelt! Han var en dritthund av dimensjoner, kåt, ulydig og rampete. Men det meste bare lo jeg av. Og han kunne få meg til å flire uansett hva han gjorde. Min sjelevenn uten tvil! Og det å dra til dyrlegen for å avlive den du elsker mest av alt i verden, det er det verste jeg har gjort. Det er kjemi, og den satt som et skudd fra det sekundet jeg møtte han. Da bare visste jeg at dette ville bli spesielt! jeg håper jeg slipper et så sterkt bånd til noen som helst igjen. Fordi det er så intenst, så altoppslukende og så smertefullt når man må ta farvel! Jeg tror man vet det tidlig rett og slett. Men samtidig tror jeg ikke jeg evner å synes en hund er plagsom. Da må den være uoppdragen altså! Enkelte er litt slitsomme og kan gå meg litt på nervene, men ikke verre enn at man må le av det.

Trodde jeg var hannhundmenneske. Og min once in a lifetimer var hannhund. I tillegg min første hund. Men jeg er nok helt klart tispemenneske. Der Ulrik var kåt, manisk på tisseflekker, peip som et vondt mareritt om det var løpetid i nærheten og sluttet spise, er tisper så hinsides mye enklere med sin løpetid et par ganger i året! Ja, Shensi mister litt fotfestet hun også, blir litt døv, men fungerer helt optimalt allikevel! Og vaskingen er jo bare en fordel, spes under løpetid. Kanskje to flekker på gulvet i løpet av hele perioden liksom :Grin: Bamse er kastrert, men han var også en kåt hannhund. Helt intenst slitsomt det der! Jeg hadde ikke makta det igjen, selv om jeg ser mange positive sider ved hannhunder også. De er herlig, enkle og ærlige! Men Shensi, det er en enkel skure, selv om hun er sær som bare det, kan være ei real tispe mot kattene og en drage mot hannhunder (helt greit det, vi vil ikke hilse på alt av fremmed rukkel uansett, så det er ikke et problem). Så er hun så ven, god og nær hele tiden. Hun er rett og slett en liten klump som flyter over av kjærlighet til folka sine Hun er lydig, fokusert, lett å jobbe med og rett og slett en enkel sjel å ha i hus! Ulrik droppa meg på sekundet om det kom noen med ei tispe. Trengte ikke løpetid en gang. Han hadde blitt med hvem som helst, bare det var en tispe der. Og når han ble passet av ei som hadde tispe, så var han rett og slett nedkjørt når han kom hjem. Ville bare tilbake til damen sin Sviker! Bamse ekke no ille han altså, men han er jo kastrert! Men fremdeles skal han markere på alt... jeg blir gal av det. Jeg kan ikke fordra alt pisset overalt rundt her. Oppetter alt mulig rart. Skjønner ikke at eiere tillater det, det er så nasty. Nei, jeg er og blir tispemenneske kjenner jeg! Å risikere en ny Ulrik (selv om han var det beste som har hent meg, og jeg savner han hinsides all fornuft), det gjør jeg bare ikke! Edit: Og nei, man kan ikke alltid ta hannhunden vekk fra løpetiden... Mitt eneste alternativ da vi bodde med en tispe, var å rømme hjem til mamma og pappa med han. Det måtte jeg, ellers fikk ingen fred. Men sjansen for at en tispe i nabolaget hadde løpetid var jo absolutt til stede. Og da hadde vi det gående der også... Enkelte ganger hadde jeg lyst å kaste hele bikkjedyret på dør i frustrasjon og søvnmangel... *pippipipipipipipipippipipipipipip* i to uker kan knekke den sterkeste

Vokst opp med lammestek. Og det er en av mine livretter, så det er jo bare perfekt! Mamma er fra færøyene, så kanskje ganske naturlig at det er en del lammemiddager hjemme hos de :Grin: Har rotmos, gulrøtter og potet som tilbehør. Får lam hjemme hos svigermor også. De har alltid hatt pinnekjøtt og lam! Så flaks for meg, som ikke takler pinnekjøtt :Grin:

Jeg har helt motsatt problem. Lenge til neste hund da, men jeg klarer ikke tenke på annet enn lundehund. Det er ingen annen rase for meg. mange vakre, mange jeg godt kunne tenkt meg, men ikke framfor lundehund! Så om ikke samboer blir med på lundehund neste gang, njæh.. Da vet jeg ikke om vi noen sinne klarer å finne en rase. Jeg passer perfekt med rasen rett og slett, og jeg får litt angst av tanken på noe annet Vi får nå sjå. Den tid, den sorg! Skulle ønske jeg ikke var så enspora

Ca 300 mnd på forsikring for begge hundene 300 i medisiner til Shensi i mnd. Mat er vanskelig, men kanskje 100 kr i mat i mnd Godbiter/tyggebein.. Tja, vanskelig å si, men kanskje rundt 100 Utstyr er umulig å finne ut hvor mye blir i mnd. men siste par mnd har vi kjøpt to gensre og en dress, så det har vel blitt rundt 2000 tror jeg. Dyrlegeutgifter blir det en del på, siden Shensi må inn til sjekk regelmessig og det er relativt dyrt. Men det vil jo avta i hyppighet etterhvert. Men fast til henne blir rundt 2000-3000 i året på testene tenker jeg. Og så vaksine/helsesjekk utenom. Dele det opp til månedlig, så tipper jeg vi kan si ca 300 Ca 1200 i mnd for to hunder med andre ord Hadde ikke Shensi trengt medisin og hyppig oppfølging hos vet, så hadde det jo blitt 3-400 mindre da. Ikke dyrt i det hele tatt for noe som beriker livet så voldsomt :Grin:

Nå oppdaterer jeg for siste gang på en stund! Shensi har vært seg selv siden sist oppdatering Hun er virkelig 100 prosent tilbake! Er så lykkelig for å ha lillegullet tilbake. Noe har helt klart hjulpet! Beste julegaven ever

Nå har Shensi stått på bare 10 mg en stund, vi skal inn for ny test 3 desember. Noe har endret seg siste par ukene da! Pelsen kommer seg, den er ikke like matt lengre, røytinga har stoppet, og jeg tror vi kan skimte litt underull! Drikkingen og tissingen har det også blitt mindre av. Det er fremdeles mye, men hun tisser ikke 10 ganger på 5-6 timer lengre. Men hun begynner tape vekt igjen, og matlysten har nok en gang økt til uante høyder. Hun tenker stort sett bare på mat og gir seg ikke med mas før jeg ber henne gå å legge seg. Og selv da spretter hun opp bare jeg tenker på å røre meg. Hun er fremdeles slapp og grinete også. Har enkelte dager der hun ikke orker noe som helst, og bare ligger å sover. Reagerer ikke om jeg reiser meg, noe hun alltid gjør til vanlig. Så enkelte dager er skikkelig kjipe rett og slett. Ikke vet jeg, noe er jo bedre! Selvfølgelig er det veldig godt å se, men jeg er så utrolig utålmodig... Jeg vil ha tilbake lykkepillen nå, hunden som kan holde det gående i time etter time... Jeg savner den hunden så voldsomt Jeg savner den slitsomme hunden, som alle får grå hår av, fordi hun til enhver til vil gi av seg selv til alt og alle, og dermed blir litt for mye av det gode. Og jeg klarer ikke for mitt bare liv å forestille meg at hun trives med denne tilværelsen, der hun blir totalt nedkjørt av 10-15 minutters lek Så er det dager der hun er i superform, har masse energi både ute og inne, og generelt er lille moroklumpen vår. Vi gir ikke opp enda selvfølgelig, men jeg går hele tiden og kjenner på angsten for om ting ikke blir bedre. Hun har også blitt mer ulydig. Eller... Det virker som hun har glemt mye av det hun har lært/ikke registrerer at hun blir snakket til. Om hun feks er på kjøkkenet og snoker etter kattemat, og jeg roper på henne, så kommer hun veldig sjeldent. Før har hun alltid kommet når man roper, nå er det omtrent som om hun ikke får det med seg engang. For når jeg da roper høyere og litt strengere, evt henter henne, ser hun ut som et spørsmålstegn. Akkurat som om hun ikke forstår hvorfor jeg er streng/henter henne. Det er veldig pussig! Hun er en lydig hund, det hender seg man tidligere har måttet snakke til henne et par ganger, but thats it! Hun blir ikke om vi sier det, akkurat som den kommandoen er blåst ut av hodet hennes. Det er som å snakke til en valp igjen "Shensi, bli!" *snur ryggen til* Og poff, så er hun foran meg og lurer på hva jeg skal :Pissed: I dont get it. Hun er søt da, lille gullet

Har to rasekatter og to huspuser. Ingen får gå ute, om så vi flytter til gård så blir det aldri aktuelt. Ikke så lenge de er i vårt eie. Grunnen har ingenting med dyr/gratis å gjøre sånn sett da, det handler utelukkende om at jeg ikke med viten og vilje slipper ut kattene mine, når jeg vet risikoen forbundet med det Jeg kunne aldri tilgitt meg selv om jeg slapp ut katta og den feks ble påkjørt. Samtidig føler jeg det er helt bak mål å holde hundene sine i bånd, men la kattene vandre fritt blant alle farene der ute. De betyr jo like mye for meg alle sammen, og jeg ville aldri i livet sluppet ut hundene heller på egenhånd. En annen grunn er at veldig mange katter er til sjenanse for folk. De bæsjer i blomsterbed, markerer overalt, jamrer rundt hushjørnene, ligger på bilen osv. Så det handler litt om respekt også Og til slutt, jeg hadde ikke tålt det om de kom inn med mus/fugl. mine katter får ikke være mordere, enkelt og greit Nå er vi heldige da, for våre synes det er skikkelig ekkelt ute, de kan ikke fordra det faktisk. Ikke i bånd engang! Vi har tilbydd dem båndturer mange ganger, men det blir for skummelt! Men ja, det handler nok for mange om prisen dessverre. Er jo bare å skaffe seg en ny blandingskatt på finn, gratis... Og helt til slutt, våre er langt fra passive, selv om de ikke går ute. Heller motsatt, de har et hav med energi! Så vi har mye moro med dem, ettersom de ikke er utendørs når de er våkne, dermed får vi mye glede av lek og kos

Det der er bare dårlig gjort Frida Silvana bittelitt trøtt Gikk supert med tanntrekken, og resten av tennene var veldig fine^^

Takk! Gikk fint <3 Sover av seg rusen nå

Veterinæren var syk i går, så skal reise avgårde snart nå

Så merkelig og kjipt med kjeven hans Åssen var tennene generelt da? Bra at blodprøver og bakpart var fint! Håper han kommer seg kjapt og godtar innetilværelsen

Om de tilsynelatende er friske og trygge, så får de gå med våre med en gang! Men vi vet at våre aldri ville funnet på å slå en kattunge feks. De angriper ikke voksne katter som kommer inn hit heller. Selv om Aske er ei furie første dagene Men som sagt så er jo våre veldig tolerante da. Så lenge de får oppmerksomhet som før, får plasser å trekke seg unna til (feks opp i klorestativene, eller i sofaen til meg og at jeg da tar unna kattungene når våre får kos, så er det null problem Stort sett ligger kattungene inntil Calvin eller Aske hele tiden, fordi der får de stell og omsorg