Kristina

Det samme har jeg gjort med godt resultat. Det varierer litt når vi har slutta å bruke det, alt fra rundt 1 år til 7mnd (Odin), dvs alt etter når hunden er klar, noen er jo mer kreative enn andre. Synes det er veldig fint at de lærer å være passive/slappe av/hvanåennduvilkalledet både om natta og når de er hjemme alene når de er små. Ingen av mine tre hunder bruker bur nå. :-)

Fikk ikke sett den jeg. Smør sykkelen, sjekk bremsene og kom deg ut på tur!

Kickbike er gøy! 3km i dag. Det er vår andre tur nå. Fortsatt ganske ekstremsport siden jeg har dårlig balanse og Odin ikke helt ennå har skjønt at han ikke bare plutselig kan snuse på ting i grøfta eller jage fugler.

Er det noen her som har hått eller som tenker å gå fullbruksproven i Sverige? Jeg og Odin er meldt opp til et uoffisielt treningsstevne i begynnelsen av Juli og kunne tenkt oss å dele erfaringer med noen.

Jeg ser ikke hvorfor det ikke skulle gå. Du kan jo også bare sette en kommando på det. Når jeg går på ski skal han gå foran og trekke, men hvis vi må passere noen på trange steder kan jeg klappe meg på låret og si plass, og da går han der uten å trekke. I samme sele. Når vi er forbi sier jeg værsågod også løper han frem igjen.

Nå har jo jeg min første jakthund, men jeg tenker vel at en jakthund fint kan stimuleres på andre måter enn jakt, hvis man er klar over hva man får og hvordan man kan dekke behovene på andre måter. For jegere er det også tross alt flest hverdager.. Det man først og fremst må tenke på er at det med en jakthund også følger med egenskaper som er ganske upraktiske hvis man ikke ønsker å bruke den på jakt, men har ambisjoner på andre (motstridende) områder. Bla den egenskapen om å alltid lete etter dyr. Hvis dette ikke er egenskaper man ønsker kan det gi store frustrasjoner i hundeholdet, og man bør kanskje ha en plan for hvordan det skal håndteres for å ikke være urettferdig mot hunden og dens iboende egenskaper. Det finnes jo også oppdrettere som ikke har et like stort fokus på jaktegenskapene som man kanskje kan henvende seg til.

Ja, nå utgår jo å løpe løs for hans del da det er båndtvang og han drar ut på jakt, så har liksom ingen unnskyldning for å bryte loven, for jeg vet han helt sikkert forstyrrer viltet. Har en veldig rett grusvei her som tur/retur enden er 5km med bra med tilgang til vann, og en annen runde med litt mer opp og ned som også er fem km med blanding av grus/asfalt. Han er jo vant til å løpe (les:beinfly) i skogen en drøy time hver dag, men hvis han skal ligge i trav er vel det mer anstrengende for han. Han løp jo glatt fem timer i fjellet i påsken men det blir jo ikke like statisk som en sykkeltur. Tenkte kanskje å starte med å tilvenning og i første omgang ca 3km for å se hvordan potene tåler det, et par dager i uka. Han trekker jo uansett om han går i bånd så sånn sett er det kanskje mindre belastende med sykkel som gir mindre motstand. Lar du dine løpe i gallopp eller trav?

Båndtvangen er over oss og jeg måtte gå til innkjøp av kickbike. Loppa er bare ti måneder nå. Kjenner jeg stresser litt med at jeg er redd han skal belastes for mye, samtidig har han et veldig stort løpebehov jeg ikke vet hvordan jeg skal få dekket på annet vis. Hvor mye og hvordan ville dere gått frem med kickbiken nå i starten med en så ung hund? Det står verken på kondisen eller trekkviljen til Odin, så må ta de pent for leddenes skyld. Håper det blir fort badetemperatur i år så vi kan gå over på det i stedet for.

Mine hunder har også alltid vært sånn at de har jaktet og "nedlagt" hverandre. Innimellom bytter de på og da er det greit, men det er stor forskjell på likeverdig jaktlek og når kun den ene får gjennomgå, og det er ikke greit. Jeg lærer inn et neiforfan! på den måten som må til (straff) for å få stoppet en jaktlek på avstand. Vanligvis funker brøling. Jeg prøver så godt jeg kan å velge alternative positive måter å trene hundene mine på, men når det kommer til kontroll løs (i jaktmodus) så har jeg ennå ikke fått til noe annet som har funket. Det er viktig for meg å ha kontroll på de løse fordi jeg da kan gi hundene større frihet. Ser jeg det eskalere forsøker jeg først å gripe inn med innkalling eller å gi de alternative oppgaver men hvis det er for seint er det bare neiforfan! som gjelder. forsøker selvfølgelig å unngå det hvis kan, men innimellom er det greit å ha en sånn type kommabdo. Gamlingene kan jeg stoppe hvis de går inn for å jakte hverandre/mindre hunder, men med ungloppa er vi ikke helt der alltid ennå. Han slippes de ikke med mindre hunder nettopp av den grunn, men håper engang vi er der så han også kan få mest mulig frihet. Har hvertfall forsøkt å ta tak i det siden han alt fra ganske liten jaktet små raske hunder. Har ingen korrekte tips å gi annet enn å forsøke å nå inn på en eller annen måte før hun blokkerer helt også gradvis øke vanskelighetsgraden..

Snart er påsken her og vi skal på fjellet. Heldigvis er det meldt sol! Men spørsmålet da er om jeg må/bør ha solbriller til bikkja? Har dere solbriller eller vært nødt til å bruke det på hunden noen gang?

Jeg tror nok de fleste litt mer sjeldne hunderasene har wow-faktor for meg. Hundenerd som jeg er snur jeg meg etter de fleste raser jeg ikke ser så ofte, alt fra mastiffer til mynder. Men skulle jeg kjøpt en hund for show off, så måtte det blitt en helkupert cane corso i fawn. Synes de er finest de som ikke har for rynkete snuteparti. Sånn som denne (hentet fra www.ofbajer.com): Eller denne som lot meg oppdage at ikke alle strihårede vorstehere var krøllete, ustelte bustebarter med gule øyne:

Hva skal jeg si. Tre hunder og ingen under 30 kg snakker vel for seg. Jeg må ha hunder med litt størrelse. Odin og Lunah er perfekte i størrelsen for meg og mitt bruk. 60-65 cm høye og litt mer enn 30kg=helt perfekt! Atletiske og store med god masse uten å bli for tunge. Jeg har aldri hatt lyst på mindre hunder, ennå jeg vet man sikkert kan både kløve og snørekjøre med de også. Saga synes jeg er hakket for tung (40kg) selvom hun er muskuløs og overraskende spenstig har hun litt for tung kroppsbygning synes jeg. Men det er mulig hun virker tyngre enn hun er fordi hun kommer med en stor porsjon divanykker og marginalt med arbeidslyst i forhold til de to andre.

Jeg har opplevd det samme. Har løst det ved å gå på ski på tidspunkter få folk er ute. Ligger unna de mest populære løypene og hvertfall i helgene.

Jeg prøver min første sekk med apetitt nå. Hadde aldri tenkt til å prøve egentlig, men siden vi uansett fullforer på vom så tenkte jeg at det kanskje ikke hadde så mye å si? Synes en sekk med apetitt lukter ganske kjipt, ikke vondt eller noe, men i forhold til orijen vi brukte før lukter det veldig lite. Foreløpig synes jeg det funker greit, men vi har bare prøvd det to uker og han får hvada 20% av det ellernoe.

Vi har også gode erfaringer med bruk av Onsior over lang tid. Klem til Venus!

Vi pleier heller ikke hilse annet enn et nikk eller et hei, fordi vi: 1. Er mest i skogen og ikke rundt blokka. Møter vi noen så er det stort sett til eller fra bilen/skogen og det passer dårlig for smalltalk. 2. Nesten alle har hunder som gnelder eller ikke klarer oppføre deg høflig og de gidder jeg ikke la mine bli påtvunget, for de blir stressa av sånne som nibjeffer. 3. Jeg er ikke så sosial når jeg er hjemme. Det sosiale behovet får jeg dekket andre steder.

Morsomt å kunne sammenlikne med dere siden jeg også har min første hannhund! Merker det samme som dere, at tissen ofte er ute når han sitter og slapper av, og at han har blitt veldig opptatt av enkelte hunder. Han som aldri har brydd seg noe særlig om møtende hunder kan nå pipe og stresse seg opp litt på enkelte hunder, spesielt hvis den andre også er interessert i kontakt. Andre bryr han seg ikke om. Ellers prøver han å tisse så høyt at han nesten bikker over i blant (men da treffer han iallefall ikke egne bein). Han er nå 9mnd.

Mye rare historier her ja. Måtte le litt av den til @soelvd! Veldig absurd ja! Da får vel jeg komme med min historie fra i går da vi ringte veterinæren for å høre om vi burde ta turen på akuttvakta fordi bikkja hadde fått en øks i hodet! Merkelig problemstilling ja. Historien er sånn at samboeren var ute i skogen med valpen og skulle kose seg med et bål og greier (ny turøks til jul som måtte prøves ut). I et kort øyeblikk hvilte han armen med øksa i, sånn at øksa hang vertikalt ned i knehøyde. Odin kommer i fullt firsprang, finter samboeren og løper rett i hjørnet på eggen på øksa. Øksa spretter til værs og det kommer et høyt dunk, mens bikkja bare løper uberørt videre. Det kunne gått skikkelig galt, men vi slapp med skrekken og vorstehren fikk bare et 1cm langt kutt i panna (midt mellom øya) som ikke engang trengte et sting! Holdt på å svime av i går av tanken på alt som kunne gått galt, og hele situasjonen i seg selv. Hunden er heldigvis like fin i dag, og såret ser ut til å ha grodd veldig fint allerede. Fordelen med skarp øks er vel at kuttet blir rent. Trenger vel ikke nevne at vi nå har forsikring på 50.000 i året, for med en vorsteh kan det umulige skje.

Schæfer og Beauceron

Jeg har min første hannhund nå. Etter å ha hørt så mye skrekkhistorier om andre hannhunder har jeg vært skikkelig forberedt på et sant *******, med jukking og brøling og stress i nærheten av tisper, andre sinte hannhunder og og og.... det finnes ikke ett scenario jeg ikke har sett for meg og har venta på! Foreløpig er jeg nesten litt skuffa, for Odin har hittil vært verdens enkleste sjel. Mye mer ukomplisert enn tispene når de var på samme alder hvertfall. Nå er han riktignok bare 9 måneder og det eneste han har gjort hittil er å prøve å tisse så høyt at han nesten tipper over ende. Bør jeg Grue meg til det som kommer? Våkner jeg plutselig en dag med et monster?

Hvis jeg møter sånne er jeg rimelig raskt med å si høyt at de ikke skal hilse, så fint om de gir oss litt plass. Da hanker de som regel inn bikkja,og noen blir litt snurt. Det skjedde vel én gang at jeg fikk en sur kommentar om at jeg ødela hunden min ved å holde på sånn. Jaja.

Ja, dette tenkte vi også. Vi hadde lagt tepper på gulvet foran setet, så den som satt i passasjersetet foran hadde valpen mellom beina. Han sovnet fort og sov store deler av veien. Vi synes det var en god løsning. Burtilvenning kan man alltids ta en annen dag.

Jeg bestilte en i S/M nå, så da får vi håpe den passer!

Det blir jo litt et definisjonsspørsmål. Hva er aktive raser? Er min vorsteh en del av den kategorien? Jeg synes det er vanskelig å svare på uten å ha et "referansepunkt", for jeg har hvertfall forstått det sånn at andre kan synes at min hverdag med hund kanskje er litt mer aktiv enn hva de selv kunne tenke seg, uten at jeg selv føler at jeg er noen spesielt aktiv person. (Og noen synes sikkert det motsatte). Og min oppfattelse av hva som er aktive hunder har sterkt endret seg med årene. I motsetning da: Hva er en middels aktiv hund? Hva er en lite aktiv hund? Jeg har vært veldig fornøyde med alle mine hunder, men kjente godt på det nå de siste årene at gamlingene ikke strakk helt til sånn aktivitetsmessig i forhold til mine behov. Nå ble jo den ene skrøplig til beins, mens den andre rett og slett egentlig ikke krever noe lengre. Hun bare tar det hun får og resten av tiden nyter å late seg hjemme. Har aldri før vært borti at hundene har gitt meg begrensninger på hva de kan være med på, men det gjorde det plutselig nå. Så kjedelig! Det var derfor det ble en vorsteh på meg, kunne ikke fått et større arbeidsjern, men han liker også å snorke på sofaen en dag eller to, han blir bare litt ekstra loppe når vi først kommer ut. Ser ikke bort i fra at han kan bli destruktiv dersom det går lengre perioder med mindre aktivitet, men foreløpig har ikke det vært en problemstilling. Nå skal han her få lov å bli voksen først, så tar jeg gjerne en til.

Absolutt! Behov endrer seg jo gjennom årene. Er veldig fornøyd med allsidigheten til rasen! Den har liksom ALT.