Kristina

Kjempe søt!

Tiden flyr! Odin er snart 9 måneder og gammel nok til å delta på "alt". Det blir derfor en travel vår med apportkurs, apportbevis, utstillinger og spor- og lydighetstreninger! Han er fortsatt verdens beste hund; merker overraskende lite til hormoner, unghundfakter eller pubertet! Han kan tidvis være ganske ertete på gamlingene på tur, men de er skikkelig gode på å distrahere han til å bli opptatt med andre ting når han blir plagsom. Samtalen mellom Saga og Odin foregår omtrent sånn: -Æddabædda. Lek med meg! GAMLINGER, dere tar meg ALDRI igjen!. "Trallalalala, her lukter det godt. Mon tro om det er noe mat her? *ignorerer*". -HALLOO, LEK DA!" "Var det noen som sa noe her? Hm. Søren. Ikke noe mat. *ignorerer*" -Du vil leke ja! Jeg starter! Tar halen din! LEK SA JEG! JEG VIL LEKE. "Seriøst! Er veldig opptatt altså, tror det lå noe mat her engang! *ignorerer hardt*" -WOOOHO! Tok halen din! Du tar meg ALDRI igjen! OHYEA 2-0 til meg, ingen hale til deg! Æddabædda! "Din lille dritt! GÅ VEKK!! Forresten! Sjekk denne pinnen a! Jeg fant en sykt fin pinne." -OH! Pinne! Tar'n! Sykt nais pinne. Namnam. Pinne er godt altså. Hva var det jeg dreiv med igjen? Samma det ass. PINNE! MMM!

Han ser jo bare klokere og klokere ut. Fin gutt

Lykke til på jobbintervju! Hva slags stilling er det? Åh! Det hørtes ikke akkurat dumt ut med første eksamen om over et halvt år. Jeg er hjemme alene på en fredagskveld og jobber med bacheloroppgaven. Har bare en ting å si: MATLAB!!

I dag har jeg hatt hjemmedag så benyttet sjansen til å ta hundene med på en tur i skogen mens det var dagslys. Møtte tilfeldigvis en Golden retriever vi tok følge med på turen. Nå ligger de fornøyde og sover begge to. :-)

Jeg er ferdig utdannet i mai og har allerede begynt i relevant jobb! Selvom studietiden min har vært veldig veldig fin, kjenner jeg at jeg er skikkelig klar for å jobbe nå! Gleder meg til fri i helger og kvelder og ikke måtte snu på krona hele tiden... Studietiden er hard når man må jobbe i tillegg til fulle studier og allikevel være kronisk blakk. Mest av alt gleder jeg meg til å bli god på det vi har lært om i tre år nå og sette det ut i praksis.

Han er aldri ute av syne. I tett skog går han nære, på åpne områder går han større. Han har veldig kort radius foreløpig og går alltid løs på tur. Det er ikke sånn at jeg går aleine på tur eller ikke ser han liksom.

Vi er godt i gang med bacheloroppgaven og den blir mye mer komplisert og annerledes enn hva vi først hadde sett for oss. Skal lage en funksjonsberegning for effekten til fryserom basert på diverse varmetap. Skal lage et generelt skript i Matlab og skriptet blir mye mer komplisert å lage enn jeg noen gang hadde sett for meg. Ikke bare det, men vi må ganske dypt ned i matten også. Hadde litt panikk forrige uke, men denne uken har vi faktisk fått produsert noe og ikke bare stått fast med det ene problemet etter det andre. Programmering er jaggu en tålmodigetsprøve. Heldigvis er det store muligheter for både et godt resultat og mye god læring, så det er vel bare å bite tenna sammen. Det blir jo alltid et resultat til slutt, får prøve å ikke glemme det underveis når vi står fast igjen.

Trener og trener. Setter på magebelte, sele og strikkline også gjør han jobben selv. Må ikke akkurat læres opp til å trekke når man er en vorsteh. Det jeg egentlig mente var at vi trente på at han skal gå rett frem og trekke jevnt uavhengig om det kommer hunder/folk/dyr/skiløpere som passerer enten den ene eller den andre veien (dvs ikke leke med og hilse på alle selvom båndet er lengre og han går selvstendig foran meg), også trente vi på kommandoene høyre, venstre, stå og tempoøkning/senkning som egentlig bare består i å si kommandoene når vi naturlig endrer retning/felt/hastighet. Ja, også prøver jeg å lære han at svinsing og snusing ikke er lov og at man skal holde seg på høyre side (evt venstre hvis jeg gir beskjed om det), så hver gang noe fristet på venstre side og han ville dit sa jeg bare "høøøøyre" og ledet han over til høyre side med båndet. Han lærer kjapt, så det gikk etter et par repetisjoner. I dag rakk vi en tur i skogen i dagslyset. Fikk trent litt søksapport og ellers fresa han rundt. Når vi kom inn fikk han et bein han lå i timesvis og tygde på, og nå ble han med sambo på revejakt.

Jeg påpekte engang at en hund var litt overvektig og kanskje burde fått litt mindre mat. Eieren ble fryktelig fornærma, løfta opp ryggskinnet til bikkja og sa "NEH! Se her da! Masse plass!".

Grattis! Så morsomt! Har fått skikkelig sansen for Drever etter å ha sett bilder av dine. Fine

Takk du. Ser at han begynner å utvikle seg også! Skal bli spennende å stille han i unghundklassen om et par måneders tid. Øynene hans ser litt lyse ut på de nederste bildene, men det er bare snøen som reflekteres.

Så fine gutter! :-)

Jeg veit hva jeg har valgt iallefall Dette er min Old english sheepdog på sine yngre dager. Vil karakterisere de som noen kjempesprettballer. Boink boink! Ellers krever de ca 4 timer pelsstell i uka og tar det de får av mosjon. Har ganske egne meninger om hvordan ting skal gjøres, og kan være litt vanskelige å motivere for trening hvis det blir mye repetisjoner. Min velger hvertfall en egen vri på ting når hun går lei Har du noen konkrete spørsmål angående rasen må du bare spørre!

Åh, de er så søte når de får litt sånn dokostbart. Skikkelig morsomme når bare den store nesa stikker frem.

Rakk en tur i dagslys i dag. Desverre hjalp det ikke noe i forhold til kameralysbiten, da Odin fikk noe rart til frokost i dag.

Dumt spørsmål å stille på sonen da!: hund selvfølgelig. Jeg gleder meg skikkelig til i kveld! Er endelig riktig temperatur for litt lydighetstrening med hundeklubbe. Er ukesvis siden sist!

Det har vel ingenting med at man ikke ønsker å dra et felles lass her eller å tenke på miljøet, men mener du virkelig at man skal enten måtte bo i byen eller bruke 1-2 timer med kollektivt til og fra jobb hver dag på en strekning som ofte tar 1/4 av tiden å kjøre - selv i rushen? Det funker fint å forholde seg til kollektivt for alle som bor innenfor ring 3, for "oss andre" blir det fryktelig tungvint. Per dags dato bor jeg 12 kilometer unna den nye jobben. Det tar meg 15 min(!) fra dør til dør (inkl isskraping) med bil, men med kollektivt må jeg bytte to ganger og bruker ca 45min til 60 min fra dør til dør. Det føles unødvendig spør du meg. Det er grunnen til at jeg ikke ønsker å forholde meg til kollektivt.

Ja, jeg har også vurdert å være evighetsstudent og slippe å ta stilling til sånne seriøse voksenting. Årskurs etter årskurs...etter årskurs.

Ja, det er jo en mulighet jeg også har tenkt på! Kan de gå inn og ut som de vil hele dagen da? Om vinteren i -20 går det greit også? Ulempen med det synes jeg da, er at det ikke blir så mye igjen av dagen når 2-3 timer "kastes bort" på reise. Synes ikke du dagene dine blir veldig korte når du kommer hjem? Jeg er forsåvidt vant med at et par timer går bort nå også, og det er kanskje lettere å håndtere hvis man vet hundene ikke ligger hjemme tissetrengte, OG man sitter i sin egen bil. Hm.

Herremin! Tre timer er langt over min grense iallefall, men det ser jo ut som at dere har en god løsning da, og så lenge man vet det er midlertidig holder man jo ut. Oi, det var hårda bud! Det hadde ikke vært mulig for meg med mindre jeg ville bodd på 40kvm eller hadde flere mill til overs. Det høres jo veldig lite ut i reisevei spør du meg da. Dere er heldige som har fått ordna dere sånn. Jeg har ikke barn da, men synes fortsatt reising tar utrolig mye energi! Jeg blir så sliten av å ta kollektivt, spesielt om man må bytte to-tre ganger som jeg ofte har måtte gjort. Da blir det ingen ettermiddagslur eller effektiv arbeidstid ut av det heller. Jeg veit! Lurer på om det er verdt reisinga eller om man egentlig ønsker det man ikke kan få uansett. Det er helt utrolig hvor lang den melkeruta jeg må ta er i forhold til "raka vägen" med bil. Gjerne 4-5 ganger så lang tid med flere bytter, så ettermiddagsduppen utgår. Det er fryktelig slitsomt i lengden synes jeg, iallefall når du vet hvor lang tid det egentlig kunne tatt. Nå blir det antagelig ikke kollektiv for meg lengre når jeg slipper største deler av rushen igjennom Oslo og lett finner parkering. Det er nemlig en liten kollektivmotstander i meg. Ulempen er jo at dersom vi flytter lengre ut blir det kø alikevel, og da er det vel like kjipt å stå i kø. Hm. Kjenner jeg vil ha litt i både pose og sekk her.

Jeg synes absolutt du skal ta en tur til veterinær, det er ikke bra dersom de blir gående for lenge med skader på øynene. En veterinær vil da sjekke om han bare er irritert, har betennelse eller eventuelt sår(!) eller andre ting. Dersom han er tydelig plaget ved å knipe det ene øyet - jo fortere bør du komme deg til veterinæren mener nå jeg. Hvis han bare hadde hatt litt puss fra øynene ville jeg prøvd skyllemetoden et par dager først, men når han kniper med det ene øyet er det tydelig at det er vondt og plagsomt, og kan være mye mer alvorlig. Øyeskader er ingenting jeg tar lett på iallefall, og om har han sår på hornhinnen og går ubehandlet for dette i lengre tid kan det få ganske store konsekvenser.

Nå skal jeg ut i fast jobb til sommeren så det blir naturlig for oss å "realisere husdrømmen" innen et par år. Har alltid drømt om et småbruk på landet, men samtidig liker jeg også kort reisevei til jobb. Har egentlig siklet på småbruk i området Eidsvoll/Løten, men kommer antageligvis til å få jobb i Oslo, og jeg blir så stressa når hundene må være så innmari mange timer hjemme alene... Løten blir isåfall da uaktuelt. Mulig vi må nedover til Nes et sted. Jeg har "alltid" hatt en time reisevei fra nesten alle stedene jeg har bodd, så dersom jeg til sommeren får kanskje 20 minutters bilkjøring så vil jo det bli en helt ny hverdag med mange fler timer i døgnet! Samtidig er det å bli boende her ikke mulig dersom vi skulle ønske et hus med en større eiendom. Så det jeg lurer på da er: Hvor lang tid bruker dere til og fra jobb? Hvor lang tid synes dere er optimalt? Hva er deres "maksgrense" for reisevei? Hvor viktig synes du det er med kort reisevei versus å oppfylle boligdrømmen?

De gutta der kler jaggu en kald vinterskog! Fine altså

Takk dere! Hadde dere spurt meg for et par år siden så hadde jeg aldri sett for meg at jeg kunne blitt så fornøyd med en fuglis, men han er virkelig som en potet.