Cloudberry

Og jeg mener man kan stå for det man skriver selv om man er/ønsker å være anonym på et forum At man deltar på sosiale medier bør ikke utelukke deltakelse på forum, eller vise versa. Og uansett om man ikke opptrer veldig anonymt, hører det ikke hjemme noe sted at facebook-profiler blir spredt sånn bak ryggen til folk.

Joda, jeg vet godt hvordan facebook-profiler funker. Jeg mener fortsatt at det å spre navn og link er helt på trynet, uavhengig av om profilen er åpen eller ikke. Kan ikke forstå at det har noe betydning her. Og ja, jeg vet også at det er enkelt å finne ut av info om folk på nett, men det er fortsatt noe helt annet enn å sitte og sende linker til hverandre. Sladrekjerring-mentalitet er det, som noen over her sier. Jeg har forøvrig ikke mottatt noe (og aldri gjort det, og håper jeg aldri gjør det heller).

Ehm, hæ? Holder det ikke at folk sprer navn og link, åkkesom hvor åpen facebook-profil TS har? Jeg er relativt lite anonym her inne, men det betyr ikke at jeg er interessert i at gud og hvermann på sonen skal ha noe med meg på facebook å gjøre. Forstår ikke at man ikke skal kunne delta på forum og ha facebook-profil samtidig, det høres ut som det er det du sier.

Så utrolig kult

Ja, jeg er helt enig. Det er kult når folk viser at det fins flere raser som kan både tenke og jobbe. Men jeg er ikke tøff nok i trynet til å være en av dem.. På tross av at både instruktøren som har hatt Sita både på valpekurs og lydighetskurs mener at vi bør stille, og et par andre som har sett henne jobbe. Det var jo eegentlig målet mitt for ifjor det, å stille henne i klasse 1. Tenke litt mer på det kanskje..?

Det er artig at man kan få såpass like tilbakemeldinger på en mops som en berner, bortsett fra størrelsen. At Sita ikke er stilt i lydighet handler om at jeg ikke strekker til, ikke hun. Hun både evner og elsker å trene, lille tøtta. Og samtidig er jeg litt for sky for folks fordommer til å noensinne tørre å møte opp med en mops i noe konkurranse. Sad, but true. Men hun elsker å gå tur. Hun elsker å løpe, og i tiden hun fortsatt var glad i å leke var det mangt en hundeeier som fikk hakeslepp av at lille mopsen tok innersvingen på deres golden/terv/fuglehund/kongepuddel. Og faktisk hadde mer energi å gi enn disse store. Samboeren jogger med mopsen, og møter stadig vekk folk som gjør store øyne over synet av dem. Det er mange som skaffer seg mops på basis av at de "ikke behøver noe som helst", og disse hundene synes jeg så inderlig synd på. Jeg kan ikke fatte at noen har samvittighet til å la dem ha dårlig kondis og overvekt, de har da mer enn nok å hanskes med av fysiske utfordringer om ikke eierne skal svikte dem også.. Jeg skal ikke komme her og påstå at kapasitet og potensiale er tilsvarende for en mops som en berner, jeg kjenner ingen bernere. Men opplevelsen av folks fordommer virker å være overraskende lik Forøvrig måtte jeg innse mine egne fordommer den dagen jeg møtte en aggressiv berner. Jeg ble så utrolig tatt på senga, for jeg har selvfølgelig alltid bare "visst" at alle bernere er glade, snille og koselige. Jaggu er de ikke like forskjellige individer som alle andre raser gitt... Samme her og, faktisk. Mopsen får alltid masse oppmerksomhet i byen, og da mest positiv. Folk blir glade av å se dem, peker og roper og vil gjerne hilse Pinscheren er såpass uvanlig at vi sjeldent får mye respons på henne. Noen kan si at hun er en vakker hund, og det er hun jo. Majoriteten av tilbakemeldinger er faktisk at folk kommer springende og synes det var en fiiiin dobber-valp, hvor gammel er den? De krasseste tilbakemeldingene jeg har opplevd var faktisk på valpekurset, fra instruktørene. Hver eneste kurskveld fikk vi vite at pinschere bare har søppelgemytt, at vi kom til å slite med henne, at alle de mange pinscherne de hadde hatt på kurs er håpløse hunder. Rart det der, at de har hatt så mange bedritne hunder på kurs, med tanke på at det bor kanskje 20 pinschere i hele Trøndelag.. Forøvrig var Uva den valpen med mest tålmodighet, minst lyd og best språk av alle valpene på kurset, men det la man ikke merke til gitt

Ordentlig koselig tråd Om knappe 5 mnd blir jeg mamma for første gang. Det vil nok bli min hittils største og beste endring i livet, og likevel er det helt umulig å på forhånd forestille seg akkurat hvordan det blir. Det er det skumleste og mest fantastiske som kan skje, tror jeg Det meste annet føles veldig trivielt i forhold, men jeg gleder meg likevel. - Til å feire jul med en halvtåring - Til å bli ferdig med oppussinga av huset, før babyen kommer - Til alt som skal skje på jobben fremover - Til å gå kurs med Uveluv - Til sommerferie og slektstreff på hytta - Til å få besøk av nevøen helt alene i mars - Til å late meg på min egen veranda, i egen hage, i sola, i hengekøya med Sita i armkroken - Til alle koselige stunder med venner Og masse annet, helt sikkert

Pappa: Lilla Enebys Harry Mamma: Lilla Enebys Kom'Kamelia = Lilla Enebys Un'Uva Bildene av foreldrene har jeg hentet på oppdretters hjemmeside. Bildet av Luvings har Krelise her inne tatt

Hva slags farge har verket? Hvis det ikke er gulgrønt hadde jeg avventa litt. Hold det rent rundt øynene. Du kan også prøve å dryppe med avkjølt kamillete, det skal hjelpe mot øyeirritasjon (har aldri prøvd det selv).

Torskegryte med estragon er en slager her i huset Godfisk er ei fin nettside med masse fiskemiddags-inspirasjon å hente!

Utrolig vakker hund! Men skal ærlig innrømme at hadde jeg møtt på ham, alene i skogen, hadde jeg bannet på at det var en ulv

Uff Håper hun kommer til rette snart!

NKK postet en artikkel om dette idag. Litt forsiktig spør du meg, men her er den: Nyttårsaften - et hundemareritt Jeg for min del forstår virkelig ikke den store greia her. Som hundeeier er det endel ting man gir avkall på, rett og slett, og det å stå ute ved midnatt nyttårsaften er en av dem. Kanskje det føles kjipt for noen, men sånn er det bare. Deal with it.

Så spennende, lykke til!

Jeg så det også uten forklaring, men måtte kikke en stund. Husk de "gyldne reglene" for logoer nå da, den skal funke like godt schwært som bittelite. Jeg har ikke så veldig sansen for sånne logoer med så mye "dill-dall". Det er en veldig fin, stilistisk tegning, men som logo? Litt usikker

Tja.. Jeg tror ikke så veldig på nyttårsforsetter jeg. Skal man gjøre endringer i livet har det lite med at vi har årsskifte å gjøre, synes jeg. Men to ting jeg prøver å fokusere på fremover kan jeg jo nevne; - Stresse mindre og puste mer med magen - Være litt miljøbevisst med babyen; ikke kjøpe alt nytt men gjenbruke og ikke ha mer ting enn man egentlig trenger, og etterhvert når h*n blir litt eldre, lage skikelig mat fra bunnen av fremfor å basere seg på ferdige glass etc.

Jeg (eller vi, som mangeårig samboer er de fleste gavene naturlig nok felles) har fått så mye fint! Jeg har fått til bare meg selv en macbook air fra samboeren , elg-postits og hjemmestrikka lester, og fra jobben et smykke fra Hillestad som jeg byttet i øredobber. Så har vi fått deler til et iittala-servise vi ønsket oss, og penger til å kjøpe mer av det, i høst fikk vi hvitevarer til det nye kjøkkenet som julegave på forskudd av foreldrene våre, vi har fått marimekkoskåler og Gyldendals store bok om barnet, og to nye kasseroller. Pluss masse anna småtteri. Kjempeglad

Hun har ganske stirrende blikk ja! Nesten litt skummelt.

Jeg har hatt en piercing jeg, i navelen. Den tok ei venninne av søstra mi, og jeg svimte av ( ) og slo hodet i en murvegg. Hjernerystelse med dertilhørende oppkast i 4 døgn etterpå ble resulatet av det.. Ikke spesielt deilig. Og ikke har jeg tatt flere piercinger heller (den i navelen tok jeg ut for 12-13 år sida). Jeg er både litt pysete, og så synes jeg det ikke passer så godt på meg, rett og slett.

Sita ber om at vi kan dra hjem fra det teite oppussingsprosjektet sånn at hun kan kose i sofaen: Og dette har ei venninne tatt, aner ikke hva hun tigger etter her Uva har et helt vanvittig dådyrblikk, men det er foreløpig ikke knipsa tror jeg.. Her tigger hun banan: Valpeøyne: Fine biskene

Jeg ble ganske imponert over at du hadde fått aksept fra hele Europa om at dette var et bra bilde her et øyeblikk Han er og blir en smukkas. Og kjekkere enn pappan sin spør du meg!

Jeg har gått ett år på allmennfag, deretter bytta jeg til medier og kommunikasjon. Gikk ut som lærling i mediegrafikerfaget med intensjon om å ende opp som grafisk designer, men det kjeda meg ganske fort. Tok generell studiekompetanse og jobba litt i barnehage, før jeg tok bachelor i markedsføring med fordyping i prosjektledelse ved BI Trondheim. Nå jobber jeg som prosjektleder i et stort reklamebyrå. Det er veldig spennende, veldig utfordrende på alle mulige vis, ganske hektisk, og jeg har noen fantastiske mennesker til kolleger

Ja Mulig du kødda men jeg syntes det var en super ide

De var fine Hvilken modell har du til Nadira?

Skulle si det samme som soelvd, Uva her strekker seg mye når hun skal dempe seg selv. Det skjer gjerne når hun er super-gira og glad. Men det har hun riktignok alltid gjort, det er ikke noe hun plutselig begynte med..