Pan

Flere habile jurister hevder også det motsatte, ref NKK sin egen jurist (Jørgen Klaveness hvis jeg ikke husker feil). Skatteetaten definerer ikke hundeoppdrett som næring, men rettsystemet skal gjøre det? Bortsett fra at det ikke finnes presedens i tilsvarende saker?

Sorry, det holder ikke å si at "noen" har sagt det.

At jurister er uenige er mer regelen enn unntaket (ellers hadde ikke rettsapparatet fått mye å gjøre..)

Hvor får du det fra at skattevesenet ikke definerer hundeoppdrett som næring?

Jeg vil gjerne vite hvem kilden for dette er..

Hva som står der er ikke relevant lenger enn til noen trekker saken lenger i systemet.

Flere habile jurister hevder altså at forbrukerkjøpsloven helt klart er riktig lovverk å forholde seg til så snart det er salg som bærer preg av næring.

Jeg anbefaler forresten omplassering når det gjelder eiere som ikke gidder å ta ansvaret det er å ha to hunder av forskjellig kjønn..

Hvor har du funnet definisjonen på dette? Jeg har nemlig snakket med Skatt Øst ang denne problemstillingen og de hadde ikke den definisjonen du har.

Skatt øst har ikke noe med definisjonen av næringsvirksomhet i denne sammenheng.

Dette er mer en sak for forbrukerrådet.

Definisjonen har jeg fra opptil flere av mine juristvenner, de er ganske så samstemt i at noe som bærer preg av å være en fast salgsaktivitet danner grunnlag for å kalle det forbrukerkjøp, mens mer tilfeldige kull som kommer sjelden er å regne som et normalt kjøp som ikke nødvendigvis dekkes av dette.

Hva mer sier skatteetaten? At oppdrett ikke er skattepliktig?

Når en vare er solgt er den solgt.

Enhver reduksjon av råderetten skal følges opp med en kompensasjon..

Personlig ville jeg ikke brydd meg noe som helst om slike ting som krav til HD og AD-røntgen, forsikring osv.

Hvorvidt jeg tar røntgen av mine hunder er kun mitt valg, og forsikring er nå faktisk en greie jeg ikke har særlig mye bruk for etter at hunden har blitt voksen. (Jeg har forsikring frem til hunden er 2-3år gammel, så sier jeg den opp)

Jeg har tatt HD og AD-bilder av hannen min, men oppdretter stilte selvsagt ikke slike latterlige krav.

For å gjøre det hele enda vanskeligere kommer alt an på oppdretteren, om denne opptrer i næring eller ei.

Minst 2 kull i året mer eller mindre fast er pr. definisjon næring og utløser krav om å forholde seg til forbrukerkjøpsloven. Et kull nå og da med flere år mellom derimot er ikke nødvendigvis forbrukerkjøp, og da er det kjøpsloven som gjelder..

tulip: Når du skriver at det er lovlig å avtale slikt svarer jeg på din konkrete påstand. Du påstod at det var forpliktende å avtale lovbrudd..

Så om det er krav om kastrering, skal oppdretter betale det, ev kjøpe ut prisen av et kull (hva om kjøper vil avle?) Kreves det forsikring er dette en ekstra utgift for kjøper, ergo må oppdretter betale om det er et KRAV. Krav om rtg osv er heller ikke gyldig grunn for å bryte kontrakten, dva tilbakehente hund til oppdretters fordel.

Altså, du tror ikke helt alvorlig på det du selv skriver her?

Det er naturligvis IKKE lov å avtale lovbrudd.

Er det evt noe tidspunkt det vil lønne seg å kastrere? (alder på hannhunden, tidspunkt ifht løpetiden etc)

Kastrering gjør man når hunden får såpass store problemer at dette er eneste utvei.

Det er IKKE lov å kastrere for moroskyld i Norge.

Her er det ikke sikkert du uten videre kan stenge.

Det avhenger blant annet av hvor langt fra husveggen denne stien går, og hvor lenge den har blitt brukt som en ferdselsåre.

Det står ingenting om hunden har vært til sjenanse på noen måte?

Det er ikke nok at hunden er til sjenanse, den må være til ulempe..

Og staffen ble det registrert 633 av.. Mer enn 20% økning fra 2010..

Er også i kontakt med Rogstaff, men disse holder til i Stavanger og er et stykke unna både Oslo og Bergen. Valpen skal til mitt barndomshjem i Oslo i første omgang. Så da tar jeg en prat med de begge, besøker som sagt Jahvestaff personlig. Rogstaff må jeg se ann om jeg klarer å ta turen over, mest sannsynlig kan jeg ta en helgetur til de iløpet av våren.

Avstanden fra Stavanger er da ikke noe å bry seg om, det er en del kortere derfra enn fra england..

Jeg har ikke lest alt, men det kan være verdt å ta en titt i England? Her er det overflod av dem og også mange nydelige hunder til omplassering som omplasseres kun fordi eierne oppdaget at hunden faktisk krevde litt etterhvert som den ble stor... Og så tror jeg det er mange seriøse oppdrettere her =) Jeg kan stille meg til disposisjon for å være reisefølge så sant du ordner alt av papirarbeid

Å kjøpe en omplasseringshund i england er SVÆRT ulurt.

De fleste av disse mangler papirer, og kan således ikke registreres her, man kan heller ikke dokumentere opphavet dersom politiet ber om dette.

Edit for at jeg leste det siste innlegget ditt etter at jeg posta Men min erfaring med de engelske er bare god. Kanskje ikke førstegangshund, bare? Jeg syns de virker som en 'vinn eller forsvinn'-rase - er du flink med hunden blir den super (!), mens om du er litt slapp og/eller inkonsekvent kan det fort blir veldig krevende greier å begi seg ut på...

For all del, det er mange gode oppdrettere i UK, men fy så mye søppel det er der og..

Jahvestaff er vel den eneste der man kan bestemme tidspunkt, med tanke på hvor mange kull de har i året..

De har vel rundet alfabetet nå, siden 2004.

Hundene er stort sett helt greie, uten å gi meg noen wow-faktor.

Såkalt irsk staff er ikke registrerbare, det er det kun såkalte atletiske staffer som er..

Irske linjer er helt separate og ikke registrerbare hverken i KC eller FCI.

Helsesjekker er det som regel ganske lite av i england..

Men det er jo et visst sprik fra Jahvestaff her til en utseendefiksert oppdretter av høye staffer i england da.

Kanskje du bør finne enda mer konkret hva du faktisk vil ha først.

Tispa mi er 17 mnd og har fortsatt ikke gitt seg helt med bitingen.

Noen slutter tidlig, noen slutter sent, og noen slutter aldri.

Her kommer det ut et par små klumper av hver hund en til to ganger om dagen.

De fôres rått.

Pan, det jeg mente er at det er vanskelig for hvem som helst å leve med en samkjønnaggressiv hund, iallefall som er så sterk og KAN være såpass intens som det terrieren er, er du ikke enig i at man skal vite hva man gjør for å leve med en slik hund?

Spesielt med tanken på en førstegangshundeeier kan dette bli vanskelig å håndtere.

Så lenge man er innstilt på det og motivert for å takle de utfordringene som kommer er ikke dette noen big deal.

Staffe er ikke noen stor hund heller, og styrken er således begrenset til at alle voksne mennesker LETT holder de igjen.

Du fremstilte det som dette:

for en såpass sterk terrier med samkjønnaggresjon blir det lite koselig å leve med

Det blir en overforenkling som ikke representerer virkeligheten.

Tviler ikke på at hundene dine er verdens godeste, jeg, og passer deg ypperlig.

Det vil ikke si at hundene dine hadde passet for hvem som helst.

Og det med langbenthet ble misforstått, kortebente skal de selvsagt ikke være, men ikke så lange og store slik som mange har begynt å avle de i dag - rasen skal være liten, men kompakt. Har sett flere som avler de mer og mer lik sin slektning Amstaff nå i størrelse, og det har jeg lest at har bekymret flere innen Staffe-miljøet - at rasen virker til å gradvis bare bli større og større.

Akkurat høyden er nok noe en del er bekymret for, jeg tror ikke det er den virkelige grunnen til bekymring, for å si det sånn.

Det er så latterlig mye dårlig avl på hunder med allergier, hofteproblemer, albuproblemer, allergier osv.

Eller for å si det på en annen måte.. Det avles i stor grad på hva jeg vil karakterisere som søppel.

Det er ikke fullt så enkelt, men helt klart for enkelt.

De kan ikke vedta båndtvang i hytt og pine.

Vi har drøyt 400 kommuner i Norge, det er nok godt under "mesteparten" som har slike reguleringer.

Blant annet hovedstaden mangler heldigvis slike regler.

Sannsynligvis? På bakgrunn av hva da?

På bakgrunn av at loven ikke samsvarer med intensjonene bak den.

I tillegg regner jeg med at dere har helårs båndtvang i boligområder, som de fleste steder i Norge?

Nå har vi heldigvis et lovverk som beskytter hundene såpass godt at det fortsatt er unntaket snarere enn regelen med slike horrible reguleringer fra maktkåte politikere.

Neida, loven er ikke forandret, men den er sannsynligvis ulovlig.

Skal du pipe om anmeldelse for alle mulige slags lovbrudd, bør du vokte deg vel for å slippe bikkja di i båndtvangstiden, Pan. Hvis du har tenkt å fortsette å hevde din rett til å slippe kjøtern din når det passer deg, så bør du droppe å leke moralsk vokter når andre bryter lover de syns er teite. Hykleri kaller man sånt der jeg kommer fra.

Du bør ta med i betraktningen at jeg faktisk jobber aktivt for å endre på lovverket vedrørende båndtvang.

Så aktivt at jeg allerede har brukt et 5-sifret beløp på å aktivt kjempe mot den generelle båndtvangen i områder med svært liten fare for å skremme eller skade viltet og dets reir.

Neida, dyreeieren er faktisk pålagt å sørge for at det ikke gjøres ulovlige inngrep mot hunden.

Og forumledelsen her er i følge sine egne regler pliktig til å melde fra om forholdet til politiet.

Vi kastrerte han da, ikke for og bli kvitt disse problemene men fordi vi hadde bestemt oss for og gjøre det uansett.

Du er pr. definisjon en forbryter.

Jeg har alltid ønsket meg en staff, og syns de er noen herlige hunder både i oppførsel og personlighet og ikke minst utseende. Jeg har lest mye rundt, og funnet flere kenneler og oppdrettere som virker interessante, men det er utrolig vanskelig og tidkrevende å finne den perfekte. Når man skal skaffe seg en hund som skal være med meg i 10-15 år fremover er jeg veldig opptatt av å finne den perfekte. Jeg vil gjøre en ordentlig research før jeg bestemmer meg for den valpen, og det er derfor viktig for meg å forhøre meg mye rundt og se an mine alternativer.

Hvorfor er det en staff du ønsker deg? Hvilke kvaliteter ser du etter i en hund? Er du klar for å håndtere alle de kjipe sidene itl rasen?

Jeg er interessert i en staff tispe i lyse farger, gjerne lysebrun, lysebrun med hvite detaljer eller blå. Har søkt mye rundt og finner ikke mange staffer i fargen blå, ser ut som dette er mer utbredt i Amerika og rundt der. Men selvfølgelig er ikke fargen vesentlig, personligheten, helse og gemytt kommer først. Jeg ser etter en tispe som ikke er så tettbygd og massiv som hannen gjerne kan bli, og har lenge sett på Irsk staff, men dette er så å si umulig å få tak i i Norge, og ikke så veldig utbredt. Jeg frykter derfor at jeg kan komme over useriøse oppdrettere av denne type staff. Så jeg bestemte meg for å gå tilbake til den "orginale" staffen, men ser likevel etter foreldre og avkom som ikke er så kortbeinte og kompakte. Jeg vil gjerne ha litt høyde på hunden, men igjen så må jeg understreke at staffens "indre" kommer først, og er opptatt av at den skal være frisk og rask.

Lysebrun eller blå ja, de to fargene det er mest betenkelig å avle for å få frem, begge er utvaskede farger.. (lys brun heter fawn, er et resultat av utvasket rød, blå er utvasket svart)

Hva mener du med at du vil høyde? At du vil ha noe vesentlig større enn rasestandarden? Eller at du vil ha en hund rundt rasestandardens maksimalmål?

Jeg har som sagt søkt rundt og sendt mail til flere oppdrettere uten å ha fått svar enda. Er interesser i å få valpen rundt mai, siden jeg da er ferdig med skole (student ved UiB) og har 4 måneder ledig til valpetid og valpekurs. Men jeg trenger hjelp med å finne valpen, og hvilke oppdrettere og kenneler jeg skal oppsøke. Syns så å si alle oppdretterne jeg har sett på nett avler på staffer med korte bein og små i kroppen. Bor i Bergen, men er i Oslo området hele sommeren, kommer fra Asker. Men reiser hele Norge rundt for å finne den perfekte.

Først og fremst, kom deg ut der folk holder til.

Å si at man vil ha valp rundt mai gjør at alternativene blir få, man må rett og slett være åpen for valp når som helst om man skal ha.

Hvis du har sendt mail til flere oppdrettere og ikke fått svar har du gjort noe feil.. Du har da ikke blitt oppfattet som noen de vil selge en valp til antar jeg.

Noen råd og tips? Noen der ute med staff som kan anbefale noe?

Mitt første råd er å gå enda en gang i tenkeboksen for å finne ut om det er en staff du virkelig vil ha, og deretter oppsøke staffemiljøet mer aktivt.

sbtforum.no kan være et sted å starte.

Dessverre så fikk jeg mindre lyst på rasen jo mer kjent jeg ble med forskjellige individer, dårlig helse og ikke minst gemytt er blitt så utrolig utbredt, og det er dessverre ikke sjelden det er samkjønnaggressivitet blant disse hundene, og det er ikke akkurat noe man skal "spøke" med, for en såpass sterk terrier med samkjønnaggresjon blir det lite koselig å leve med, og er ikke alltid det kan bare trenes bort, det ligger mye i arv.

Begge mine staffer er utrolig koselige å leve med, og de har begge en god dose med samkjønnsaggressivitet.

Hvorfor mener du at dette er noe som er så håpløst å leve med?

Samkjønnsaggressivitet er som du påpeker ganske vanlig, det er faktisk regelen mer enn unntaket.

Så det er utrolig nøye at du sjekker linjer på foreldredyr og helst besteforeldre også, hører nøye rundt og sjekker helsen deres selv via dogweb (det kan du spørre noen andre her inne om om du ikke vet hvordan foregår), og ikke minst, så vær kritisk på gemyttet også.

Men hva mener du man skal se etter angående gemyttet?

Jeg vil faktisk våge meg på å påstå at min hannhund er en av de jeg vet om med desidert herligst gemytt.. En fantastisk hund som funker i alle sammenhenger, men ikke liker andre hannhunder.

Han har et svært tydelig språk, og blir aldri feiltolket av andre hunder.

Når det er sagt, så skal Staffen være liten og relativt kortbent, at det avles større og større Staffer er et ganske stort problem for rasen, det blir mye fokusert på nettopp dette etter at Amstaff ble ulovlig, istedet for ordentlig friske individer med stabilt gemytt.

Hva i all verden er det du sier?

En staff er faktisk en langbent terrier med bullekropp.

Det er et reelt problem at mange staffer i dag er for lave og klumpete.

De skal ikke gå på stylter, men skal ikke være direkte kortbente heller.

Man har et stykke mellom 37cm-hundene og 50cm-hundene.. (Som kjent sier rasestandarden 35,5 til 40,5cm høy)

Mitt eneste råd er egentlig ganske enkelt..

Omplasser en av hundene, de kommer aldri til å bli venner.

Og for all del, ikke vurder en gang avl på en blanding, særlig ikke en staffemix. (De kan lett bli seende ut som ulovlige hunder og derfor bli avlivet av politiet..)

Å få seg to tisper av såpass tøffe raser med så jevn alder er faktisk å be om problemer, noe en seriøs oppdretter ville gitt deg klar melding om.

Kan jeg ikke tenke meg. Jeg er aldri i Oslo vest, men har opplevd utrolig mange løse dustehunder/teite eiere uten kontroll i Oslo øst, Oslo sentrum.

Jeg bodde vest i sentrum i drøyt 5 år, og møtte på flere dustehunder under mine turer i vest enn jeg møter på på mine turer her i Oslo øst som jeg bor nå..

Jeg beveger meg over ganske store avstander, fra Aker Brygge til Røa på en og samme tur var på ingen måte uvanlig.