Mud

Jeg synes alltid det er merkelig å høre folk si at en valp er omtrent som å ha et barn. Det er ikke det. Valper holder deg normalt ikke våken i timevis på natten, de er ekstremt mye enklere å oppdra og bare man valpesikrer skikkelig trenger man ikke overvåke de 24/7. De er på sitt mest krevende i noen få måneder, barn blir ofte mer og mer krevende. Jeg liker ikke valper. Jeg har bare hatt 3 stykker (jrt, toller, laekenois) og de har alle 3 vært av den litt krevende sorten. Spesielt første og sistemann ( tolleren var et kapittel for seg selv, så han teller egentlig ikke, han var gal) var svært svært aktive med tennene. Men de var ikke i nærheten av å ha et barn. Jeg synes folk generelt sett overdriver det og gjør det vanskeligere for seg selv jeg da. Man må ikke sove med ørene på stilk og løpe ut med valpen ved hver minste bevegelse. Renslighetstrening gjør jeg bare på dagtid, og valpene har blitt fort renslige. Man MÅ ikke la valpen ha tilgang på dyre ting den kan ødelegge, og man må ikke lære den hele lp programmet før den fyller 6 mnd. Peset er valpebitingen og hjemme-alene trening liksom. Resten faller stort sett på plass av seg selv uten at det krever den helt store innsatsen.

man begynner jo å le selv av den latteren , selv på morgenkvisten Herlig! @soelvd : den fødte hestevisker

Men da spør jeg igjen :når passer det da? Man har jo en velsignet lang fødselspermisjon her til lands, og selv jeg som hadde en baby med et absurd lite søvnbehov og et ekstremt behov for kroppskontakt har aldri hatt bedre tid til bikkjene enn i den perioden, selv om jeg i praksis var alene om både hunder og barn. Vi snakker 9 timer mer hjemme i døgnet og de fleste babyer trives godt på tur. 2 åringen går vel sannsynligvis i barnehage og her er det tilmed en - forhåpentligvis - fungerende far med i bildet. Hvis ts virkelig vil ha hund så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle fungere. Hest er ikke akkurat mindre jobb og mindre krevende så jeg tipper hun har en anelse om hva hun går til.

Jeg tror det kommer ann på interessen. En hund krever faktisk ikke mer tid enn veldig mange bruker foran tv hver dag for normale folk i en normal hverdag. Selvfølgelig kommer det små perioder i alles liv hvor man ikke har så god tid til hund som man ideelt sett burde hatt, men det tror jeg bikkjene tåler helt fint. Vi blir to om bikkja, men jeg er alene om barnet og jeg tror faktisk det skal fungere helt fint.

hun skreiv 'for å oppdra'. Og jeg vet ikke om noen som har tatt ut permisjon fra jobb for å oppdra hunder faktisk. Hjemme-alene trening, ja. Men det er en brøkdel av oppdragelsen og tar ikke 1-2 år stort sett. Til ts : jeg tenkte litt på staffordshire bullterrier faktisk.

Men hva som er best mulig liv er vel relativt? Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv. Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre. Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg. Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok. Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans. Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt. Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på. Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen. Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

Jeg barberte den første Groenendaelen min pga ekstremt flokete og infiltrert pels når jeg fikk han. Når han ble fullpelset igjen forundret det meg dypt at pelsen hans noensinne kunne bli så flokete. Han var en godt pelset hannhund, men pelsstellet var ukomplisert. Jeg vet jo ikke om pelskvaliteten endret seg etter barbering, jeg aner ikke hvordan den egentlig hadde vært uten møkk (jepp) og tover. Groenendael nr 2 var sparsommelig pelset så han telles muligens ikke. Tervueren tispa jeg hadde i "pensjon" et år i studietiden hadde også veldig grei pels. Laekenoisen var nok den enkleste pelsstellmessig (utenom nappingen ), men den er ikke relevant her

Hun er så vakker at jeg nesten tenker at sambo kan få Briard-ønsket sitt oppfylt når vi vinner i lotto, kjøper småbruk og jobber redusert. Hun ser så harmonisk ut i kroppen og har et nydelig utrykk

Hvis jeg kunne velge hadde jeg mye heller fått valp når A var magetroll eller nyfødt baby enn nå som han er 3,5 år. Og han var ingen enkel sovebaby... MEN han kunne bæres, trilles og kontrolleres fysisk i større grad enn nå. Jada, han har lært å være snill med dyr og det der( jeg vil faktisk påstå at han er langt greiere med dyr enn gjennomsnittet, spør kaninene) men jeg har fortsatt ingen garantier for at han ikke sparker til valpen hvis den lekebiter for hardt, og slår han seg vrang på tur er det ikke bare å ta han på armen som når han var pitteliten. Ja, det er slitsomt å være hjemme med baby, men jobb + barn er faktisk mye mer slitsomt og de fleste av oss begynner å jobbe igjen når ungen er rundt året. Når passer det å få hund? Når barna har flyttet hjemmefra og man er ferdig med å kjøre til og fra fritidsaktiviteter, søvnløse netter med sykt barn, raseriutbrudd osv? Må man velge i mellom barn og hund? Barn blir IKKE mindre jobb og stress jo eldre de er dessverre, ikke før de flytter hjemmefra har det blitt meg fortalt.

Nei, man kan ikke la bikkja reke løs året rundt lengre, men stort sett synes jeg folk bare gjør det mye mer komplisert. Vi har langt mer fritid enn tidligere, det er allment akseptert å putte bikkja i bur i stedet for å trene/valpesikre og du kan betale andre for å ture bikkja om du ikke får tid. De aller aller aller fleste hundene fungerer helt utmerket i en familie. Hvis man bare ser på antall registrerte hunder her til lands ( og legger på en god dose uregistrerte) så er prosentandelen som havner på finn.no forsvinnende liten.

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl. Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt god. Folk glemmer hvor mange tusen år artene hund og menneske har levd sammen, og siden begge artene har fått større og større utbredelse er det naturlig å anta at arten hund stort sett takler utmerket å vokse opp sammen med barn i alle aldre. De tåler barneskrik, de tåler uvørne barn, de tåler å ikke være midtpunkt 24/7 og de tåler faktisk tilmed å ikke få langtur hver dag. De BØR i hvertfall tåle det, og siden brorparten av verdens hunder er velfungerende familiehunder antar jeg det er de dårlige unntakene som ikke gjør det. Jeg lurer på når hunder ble så fryktelig kompliserte...

Jeg syntes det var problemfritt med baby og hund. Jeg hadde to og bodde i 11 etasje. Det er litt verre når ungen er såpass stor at den må legge seg på et spesielt tidspunkt og ikke kan sove i vogn. Men baby+ hund var bare kos syntes jeg. Jeg hadde voksne hunder da.

Pelsstellet på langhårsbelger er mindre enn på toller og de røyter MYE mindre enn en korthåret hund etter min erfaring. Det manglende pelsstellet og lite røyting er en av de absolutte fordelene med rasene. De fleste får mer enn nok hund i langhårsbelger. Joda, mallene er heftigere, men du har fortsatt mer å jobbe med enn i de fleste andre raser med en langhåret.

Jeg hadde liksom ikke sååå store problemer med bleieskift hverken med A eller barnehagebarna jeg? Jeg tok alltid bleieskiften i barnehagen fordi jeg syntes det var kos og skiftet da minimum 35 bleier om dagen + bæsj. Kan ikke huske at noen var helt umulige.. kanskje jeg har selektiv hukommelse, men jeg troor ikke det. Kose mage, lage grimaser og tøysestemme, sang, bling bling etc , det var bare kos. Savner det litt faktisk *snufs*

"Min" første hund var en langhårscollie. Det var familiens hund, men mitt ansvar siden jeg var den som ønsket hunden mest. Dagmammaen vi hadde i hele barndommen hadde to langhårscollies, så det var faktisk den rasen ( bortsett fra AH) jeg hadde mest erfaring med frem til jeg ble voksen.

Nå kom jeg på at det faktisk er ca 2 år siden jeg skiftet bæsjebleie. Jeg husker at det var rett før 17 mai jeg plutselig innså at jeg ikke hadde skiftet bæsjebleie på mange uker. I juni det året var det helt over og ut med bleier. A har altså vært bleiefri halve livet sitt Han gjorde jo som "Manny" i Modern Family : potty-trained himself. Tiden flyr...

A fikk vann til middag veldig tidlig og nå har vi motsatt problem. Jeg får ikke i han melk, bare vann A var en urokråke å stelle så jeg ofret smykker, mascara etc som underholdning.

Glemte å fortelle at jeg har både truck og lift lappen Også jobbet jeg litt på malersalen til Nationaltheatret under studietiden, sist de satte opp Erasmus Montanus brukte de fortsatt de kulissene jeg var med på å bygge. Jeg har studert kunstfag på College i England, men droppet ut etter jeg kom inn på St.Martin fordi jeg visste jeg ikke orket å jobbe med kreative fag allikevel. Det startet et lite ras av møter med engelske skolepsykologer som trodde jeg led av en alvorlig depresjon. Man sier nemlig ikke fra seg en sånn plass uten å ha rablet totalt visstnok. Beste avgjørelsen i mitt liv.

Dette høres jo helt absurd ut??

Lille Bimbo er født, men det er litt uavklart hvem i kullet som blir Bimbo enda

Sikkert. Uten at jeg tenker over det. De fleste bruker jo mye av det samme rundt hund. Jeg tenker ikke veldig hardt på at jeg er leder da. Ikke i det hele tatt faktisk. Selvfølgelig bestemmer jeg, men jeg har aldri hatt noe behov for å vise bikkja hvem som er sjefen for å si det sånn. Man skal ikke behøve det føler jeg, man viser vel det nok i det daglige ved å være naturlig rundt hunden? edit : kan vel presisere at jeg ikke straffer hunden fysisk som en del av trening eller oppdragelsen, de gangene jeg har gjort det har det vært for å bryte en blokkering.

så herlig! :lol:

Rottweiler?

Jeg har ikke tid til å bruke finere klær så det løser seg av seg selv. Uniformplikt på jobb. Trenger jeg pynte meg har jeg nok av kjoler etc liggende da ei venninne jobber på hovedkontoret hos en klesgrossist og ikke passer inn i prøvekolleksjonene.

vi har det så fint for tiden at jeg har ikke lyst til å legge ungen om kvelden en gang. Han er bare så fin og kjærlig for tiden! I dag lærte han seg forskjellen på høyre og venstre, det har ikke falt meg inn å lære han det tidligere, jeg har på en måte glemt det Men han spurte, jeg svarte og han hadde det fryktelig festlig med å oppdage at det som var på høyre side av han plutselig var på venstre når han snudde seg. En undring veldig lik den han hadde når han oppdaget hånden sin Herregud, jeg er glad jeg hadde en litt lettvint omgang med prevensjon og tydeligvis upålitelig eggløsning for litt over 4 år siden..