Mud

Ask liker IKKE tomat. Ikke pokker. Så det slipper han å smake på, jeg plukker det ut. Ellers spiser han alt unntatt sånn ca alt av godteri. Han smaker og spytter det ut. Han vil jo så gjerne like det. Han hadde en periode hvor han ikke spiste grønn mat da. Men jeg fortsatte bare å servere broccoli, salat etc og maste ikke på han, og plutselig en dag var tallerken tom

Jeg har brukt flere timer enn jeg kan telle på å lese atferdpsykologi, bli kurset av forskjellige såkalte atferdspesialister, trene nervøse og stressa problemhunder etc bare for å komme frem til konklusjonen om at normalt skrudd sammen hund faktisk takler det meste og at man kanskje kan dempe problemer i EN setting, bare for å støte på et nytt. Bikkjer er avlet i tusenvis av år for å fungere i menneskers hverdag. Man skal ikke behøve en mastergrad i hund for at en normal hund skal fungere uten stress og frykt.

og hva mener du er en drittbikkje ? ( ev dårlig hund, hvis det begrepet er enklere å svelge)

har man hatt sin del drittbikkjer blir det lettere å kjenne de igjen. Jeg har hatt min del.

Ekspertene blir aldri enige med seg selv uansett og det som er fy fy ett år er anbefalt neste, så jeg kjørte egentlig bare på sunn fornuft jeg. Bortsett fra honning og nøtter har A fått spise det han ville spise når han ville. Bortsett fra når vi trodde han hadde allergi, selvfølgelig, men det hadde han jo ikke. Nå har jeg et barn som velger fisk og grønnsaker fremfor godteri og som aldri nekter å spise noe uten å ha smakt. Han er modig på matfronten. Noe er sikkert flaks, men jeg tror også noe er alle smaksopplevelsene han fikk i eget tempo før han ble 6 mnd.

Ei bikkje med overdrevne reaksjoner. Se tidligere postet video for illustrasjon.

Hadde jeg hatt en sånn hund i nabolaget hadde jeg gjort alt for at den skulle blitt avlivet. Jeg driter i hva hunden gjør oppi hodet sitt faktisk. Jeg ser for meg min 3 åring komme syklene.. vel, jeg hadde ikke vært særlig pedagogisk mot den drittbikkja. Ja, det ER en drittbikkje faktisk. Å si noe annet er like dumt som å si at en terrier som biter folk som løper bare "jakter". Den er ute av kontroll og oppfører seg uakseptabelt. Og hvis den blir så stressa av vanlig bymiljø ( som den åpenbart bor i ) ER det faktisk en skrotbikkje.

Det kommer like mye ann på barnet som barnehagen. Unger er faktisk like forskjellige som voksne. Noen barn trenger knappe 5 minutter, andre barn burde strengt tatt hatt flere uker med veldig korte dager. Det blir faktisk litt som å venne valper til å Være alene. Noen takler det lett, andre trenger mye gode erfaringer for å vite at mamma/pappa alltid kommer tilbake. Innkjøring første året gikk veldig bra med A, det året trengte han bare 5 min. Jeg hadde muligheten til å gi gan 2 mnd pga når på året han var født, så jeg valgte å gi han 4 timers dager og så strekke tiden. Andre året gikk det ikke så bra, til tross for at det var samme avdeling og alt. Han snakket ikke på en måned. Det er helt absurd. Han snakker normalt som en foss. Men barna forandrer seg hele tiden, og det skal ofte ikke så mye til før forutsetningene brått er helt annerledes. Det kan være ting vi ikke oppfatter. Det er umulig å forutsi, og det trenger ikke være noe med barnehagen. Barn har perioder de er ekstra sårbare, og treffer barnehagestart ( som er en minst like stor greie for barna som for foreldrene stort sett, men hos mange barn blir reaksjonen forskjøvet frem i tid, og kommer etter noen uker eller måneder, når de faktisk fullt ut forstår at barnehagen betyr at mor og far ikke kommer på en stund) i en av disse periodene så er 3 dager brått for lite etter min erfaring med eget og andres barn. Så for meg ville muligheten for en lang innkjøring veid tyngre enn felles familieferie eller å unngå felles oppstart.

Jeg trodde det kom inn en kjendis i går, men jeg aner virkelig ikke hvem den dama er...

Oi! Gratulerer!!!

sjørøverskute! Ja, sett av ekstra tid hvis du har mulighet. 3 dager er ekstremt lite. Men du vet det vel selv, siden du har jobbet med barn. De blir så utrolig slitne de første ukene... og det er faktisk ikke sånn at alle barn tilpasser seg like fort. Jeg satte av 2 måneder jeg

Fungerer ikke her

Det kunne aldri falt meg inn å godta at ei bikkje vekte meg med mindre den var syk. Heldigvis har alle hundene ( lånehunder, som egne) instinktivt forstått det umiddelbart. Jeg står ikke opp med valper heller jeg. Jeg er hverken empatisk eller omsorgsfull når jeg sover, alle som prøver å forstyrre risikerer livet, med unntak av eget avkom heldigvis. Til gjengjeld har alle mine valper sovi søtt hele natten fra første dag.

Ok, jeg MÅ på sånt sirkus!

og poenget med den er? *føle seg dum*

Fine bilder av fine hunder og unger!

Hva er kråkeskremmer? Jeg fikk lyst til å overvære sirkuset en gang jeg! Nix er nydelig

Gratulerer ! Jeg sier som gamle Arne-jakthundmann sa til meg når jeg hadde valpen fra ****... 'de verste valpene blir de beste bikkjene ' Jeg tipper det gjelder for mennesker også. Håper det Ble ikke dans i dag, vi var impulsive og gale , så vi grillet og fektet i hagen i stedet. Nå er A så sliten som bare en gutt som har lekt ute en hel dag kan bli. Ligger på fanget og ser barnetv med svett luesveis..

Jeg har ikke, og har ikke lest en eneste bok om barneoppdragelse jeg Hundetrening derimot - mye viktigere tydeligvis I dag skal vi prøve oss på dansing igjen, forrige gang ga jeg opp fordi han nektet og bare gråt når vi kom frem. Nå har vi pratet om hva som skjedde, og visstnok liker ikke A de andre barna fordi de er så små... Han sliter litt med selvinnsikt på det punktet der. Han stiller seg ofte helt uforstående til å bli omtalt som barn, og må derfor ha egne beskjeder i barnehagen. "Barna" er de andre små som styrer rundt liksom, Ask er Ask han. Jeg blir dypt overrasket om han noensinne begynner med lagidrett...

Noen kvelder er tøffere enn andre, da ser jeg på gamle filmer av hvor søt og uskyldig han var.. For på filmer og bilder er han alltid bare søt og uskyldig

Det er vel ingen hemmelighet at denne galskapen her er hunden i mitt liv.. Jada, han drev meg til vanvidd, men han var noe helt spesielt. Han var egentlig bare snill og god, ting hadde bare en tendens til å balle litt på seg for han og så tenkte han ikke like fort som kroppen reagerte også bare ble det litt sånn kaos liksom.. Hjertevenn fra før første blikk. Den eneste hunden jeg visste jeg måtte ha før vi overhodet møttes, og jeg får aldri et slikt herlig naut av en hund igjen

Han ser veldig fornøyd ut! Så søt og så fint navn

@ : http://lykkeligebarn.no/index-2.htm Hs ba oss lese litt her inne og eventuelt vurdere å teste A på 2 års kontrollen. Visstnok sliter mange med begavede barn med oppdragelsen og får god hjelp der inne. Jeg er overbevist om at A ikke er begavet ( smart ja, begavet nei) så jeg har ikke brydd meg mer med det, men det ringer noen høyere bjeller når du beskriver S, så jeg tenkte jeg skulle gi deg samme tips

Det som er viktig for han der og da. Jeg bruker aldri konsekvenser som ligger frem i tid. Jeg bruker Også mantraen rappet fra "the help" oftere, ( du er snill, du er smart, du er viktig ) fordi jeg ser at han resoonderer veldig på den. A kan også virke som han ikke bryr seg om konsekvensene, men jeg merker at det oftere og oftere holder med en advarsel , så da bryr han seg nok allikevel selv om han bare flirer meg opp i trynet når det står på noen ganger ( Gud, så provoserende!) . Det desidert verste jeg kan gjøre er å ta fra han musikken hans. Men A er ikke S. Jeg tror jenter kan være vanskeligere på mange måter.

Skrev en lang avhandling til @ , men den ble borte Kortversjonen. A er sånn i perioder på 2-3 måneder. Heldigvis ikke sååå ille i barnehagen ( det er stort sett mot meg), men de opplever han også som et over gjennomsnittet testende barn, men de har lagt seg rutiner på å følge han opp og opplever det som positivt for hans del. Når det stormer som verst blir jeg helt nazi på å slå hardt ned på negativ og respektløs oppførsel ovenfor meg. Jeg gir han kanskje litt løsere rammer enn ellers på andre ting ( for å overleve og for at ikke alt skal bli negativt) , men uansett tid og sted lar jeg han ikke slippe unna stygg språkbruk etc mot meg. Vi har dratt fra butikken uten mat, vi har kommet for sent til barnehage og jobb, vi har dratt hjem midt i middagen når vi har vært på besøk o.l. Jeg gir han 3 sjangser, på det tredje får det en større konsekvens enn time-out/tilsnakk uansett hvor kjipt det er for flere enn han. Nevøen min kaller meg verdens strengeste mamma, men med A MÅ jeg være det i perioder. I perioder.. her går det heldigvis over etter en stund. Men så begynner det igjen. Og sånn går no dagan..