ida

Jeg visste heller ikke. Men nå er jeg hun som hadde glemt å lære ungen sin å pusle før hun begynte i barnehagen nesten tre år gammel, også. For en mamma! Men hun kunne flere Albert Åberg bøker utenat og alle bokstavene og tall og sånt, altså Husker bare hinkingen jeg. Har aldri sett en unge hinke så mye i ukene etterpå, som Ia

Herregud, fireårskontrollen var traumatisk for en liten prinsesse som gjerne ville at alt skulle være perfekt. Hun var så nervøs at hun strøk i hinking på venstre bein. Dere må ikke glemme å øve på å hinke!!

Jada, men det er jo noe annet enn det jeg har prøvd å si

Vet du, at jeg har ikke møtt mange små som er så solid i hodet som den lille tøtta vi har her hjemme. Hun liker fremdeles ikke å få en diger schæferlabb over ryggen. Hun ville aldri finne på å bite et barn, men jeg er fremdeles nede med henne, når en liten en skal hilse på. Det er MITT ansvar å passe på henne, også, selv om hun klarer seg utmerket på egen hånd. Jeg har aldri løftet henne opp for å unngå møter med andre hunder, men jeg respekterer at hun spurter forbi Skylde på???

Hm, ja. Joa. Min ringe erfaring med små hunder, er at de fortere går i stykker og dermed beskytter kroppen sin mot fysiske mulige trusler på en annen måte enn store hunder. Detter en ettåring over en chihuahua, vil den skvises og kanskje dø. Detter en ettåring over en berner, vil den kanskje snu seg rundt på ryggen for å bli kost på magen, også. Møter den minste hunden her en stor unghund, vil hun ha minst mulig med den å gjøre. Møter hun en stor voksen og fornuftig hund, er alt i orden. I mine øyne er det ekstra viktig at små hunder blir godt fulgt opp, slik at de får bare gode erfaringer med både hunder og barn, men samtidig er det faktisk sånn at vi må beskytte dem litt mot disse bulldozerne med eiere som roper "HAN VIL BARE LEKE!" I alle fall akseptere våre egne hunders ønske om å slippe

Jeg har aldri skapt kunstige betingelser for å venne hundene mine til noe som helst, jeg. T-bane, båt, på besøk med andre regler enn hjemme, unger, lausbikkjer, store bikkjer, skistaver, brumlemenner, pelskåper, parker, trapper av alle slag, årstider, bekker, flagrende søplesekker. Bring it on, vi tar det som det kommer Det er da -for de aller fleste av oss- ingen vitenskap å ha hund. Bikkja er med på det som skjer og det vil helst gå bra, så sant hunden er normalt skrudd sammen i hue

What? Det er ikke alle hunder som liker unger. Det er noen hunder som helst unngår å hilse på barn. Selv snille lille Tinka, prøver å overse og gå unna disse smårollingene som stabber mot henne. Og det får hun lov til å gjøre! Fibi var et kapittel for seg selv, men et NEI du får ikke hilse, holdt unger unna. Det var verre med voksne som på død og liv skulle fikse henne. Skjønner ikke helt sammenlikningen med bilkjøring. Hunder er dyr. Hunder er ikke leketøy for mer eller mindre fremmede unger. En hund kan være en god hund selv om den ikke er glad i barn. Det er et langt sprang mellom å syns at unger er noen ekle uforutsigbare vesener og på å skambite dem. Det er da helt legitimt å si at unger ikke får hilse på hunden din. Gjør det hele tiden, jeg. Det er da et helsikes hilsemas her oppe og det gidder jeg ikke alltid. Hundene er glad til. Peke oppover. Selvfølgelig er det foreldrenes ansvar å oppdra barna sine. Er det sjåførenes ansvar å lære alle barn i trafikken å passe seg for bilene? (Der innså jeg hvorfor sammenlikningen med bilkjøring ikke var særlig god ). Nå er det jo en del foreldre som heller ikke vet hvordan man oppfører seg rundt hunder og hvis barna deres ønsker nærkontakt med mine hunder, forteller jeg dem jo hvordan de skal forholde seg. Det er da ganske naturlig. Jeg liker best de barna som ignorerer hundene, jeg

Ååå, nå ble jeg så glad for deg og dere og alt sammen

Jeg traff en fyr med to døve hunder på fotballbanen på Abildsø for noen år siden. Kan det ha vært tibbene @Mari nevnte? Det var to viktige ting han nevnte. Det ene var å lære hundene å ha visuell kontakt med eier rimelig konstant, eller mulighet for dette. Altså titte opp og orientere seg, før de skiftet retning, etc. Fordi du ikke kan ha ordinær innkalling på hunden, må hunden være tilgjengelig for visuell innkalling, ikke sant. Det andre var å aldri la fremmede hunder (eller mennesker) komme overraskende på hundene. All hilsing forgikk på hundenes premisser og alle skulle "presentere" seg, før de fikk hilse på noen måte. Han slapp derfor hundene helst løs på oversiktlige plasser, slik at de hadde mulighet til å ha kontroll på omgivelsene. Veldig trivelige hunder og trivelig eier Det er ikke noe i veien for å trene en hund med håndsignaler. Det gjør vi da hele tiden med hørende hunder, også

Tatra BC-blanding: Hun skulle ta trikken, hun. Østeråsbanen skulle pent stoppe på hennes befaling. Første gangen hun satte avgårde, rakk jeg jo ikke å gjøre noe annet enn å hyle (hyle er ingen effektiv metode). Andre gangen kylte jeg nøkkelknippet i skinka på henne av alle krefter og hun bråsnudde. Siden holdt det å rasle med nøklene om jeg så at hun så mye som tenkte på å springe etter noe som helst. Heller nøkler i skinka enn hund under trikken.

Eh, ja. Jeg har vært med i mange diskusjoner i alle de årene jeg har vært her. Jeg er av de som ikke bruker bur i heimen, ikke liker flexibånd og det i seg selv er nok til å få mange til å gå i skyttergravene Jeg aner ikke hvem som er utestengt og gidder ikke diskutere en som ikke er her, men det er lov å oppleve seg urettferdig behandlet. Livet er urettferdig ganske ofte. Det spørs bare om det er på denne måten man får gjort noe med det.

Hvis man til stadighet kommer i konflikt med andre forumdeltakere og pådrar seg advarsler fra moderatorteamet, så kan man kanskje gå bittelitt i seg selv og vurdere om man kan endre på hvordan man formulerer sine frimodige synspunkter. Det kan jo hende at det ikke er noen andre som tar feil, men en selv som må endre både innstilling og selvinnsikt. En bitteliten mulighet kan det være for at det er noe i det. Det er for eksempel ikke nødvendig å kjøre på som en bulldoser hver gang man mener noe annet enn noen andre, tenker jeg. Man kan også gjøre noe annet enn å være på sonen, hvis man ikke trives her og ikke evner å se hva man selv kan gjøre for å trives bedre.

Så håndmat han litt, da vel

Ååå, så godt at hun er bedre

Åååå, gratulerer så inderlig mye

Hvor de vil. Akkurat nå er det bare Tinka hjemme og hun ligger i senga mi. Når Scilos er hjemme, ligger han stort sett på gulvet (puter, teppe og hundeseng) ved sengen min når jeg sovner, men han ligger rygg mot rygg med meg når jeg våkner

Merkelig trådstart, da vi har hatt et utall med treningstråder her og vi er vel stort sett enige om at innlæring av nye ferdigheter foregår ved positive metoder. Vi har også diverse skrekkhistorier der mishandling blir kalt trening, men å gå ut fra at andre juger om hvordan de har lært hundene sine å gå pent er da ganske underlig. Vel, jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg har gjort sånn ca som BP. Fra det øyeblikket valpen får på seg lenke, skal vi gå sammen. Det er ikke noe tema å trekke hverken hit eller dit. Da stopper jeg og vi kommer ingen vei før båndet er slakt. Forsterkeren er å komme seg videre. Ros og godis sitter også løst i all innlæring. Det er mye enklere å lære valpen det man ønsker med det samme, enn å avlære en uvane, når trekkingen begynner å bli slitsom. Voksne hunder kan få et lite nøkk , uten at jeg skammer meg det minste over det. Jeg bruker for øvrig alltid sele. Nå hadde jeg siste valpen i 1991, så det er en stund siden, men så vidt jeg forstår funker metoden på valper i dag, også

Åssen gikk det på den derre prøven i vår, igjen? Hmmm? Hvem sto med bravur? Men du må huske å takke gruppa

Fritt for å være i gruppa! Jeg kommer hvis det ikke pøsregner og har med lille prinsesse Hun trenger ikke trene på noen ting, for hun kan alt

Vi hentet jo i sin tid en mager stakkar som ikke visste hva hundemat var, ikke hadde gått tur, eller i grunnen erfart noe av det vi forbinder med norsk familiehundehold. Han var jo unghund og kom inn i en liten flokk, så vi hadde han løs og gikk igrunnen turer som vanlig. Han sprang nå rundt og lekte. Men bekker, søplekasser, plast som føyk i vinden, ja det meste var skikkelig skummelt. Han måtte rett og slett venne seg til verden og alt i den og ble håndmatet en liten stund, for ikke visste han at de greiene i den skåla var spiselig. Man skal da ha sovlaki, må vite Men tynn og understimulert var han og hverdagen ble introdusert rimelig naturlig og skumle ting gjorde vi bare èn gang til, så var det ikke skummelt mer Han fikk vel v&h og tørrfôr, for det var nå det våre hunder fikk. Lagde ikke så mye styr ut av det, jeg. Sakte men sikkert ble han passe tykk og passe normal Ble det litt mye for ham, kunne han jo bæres litt. Det er kanskje ikke så lett med en IW (Ane med Scilos på skuldrene påsken 2008)

Siden dere tøyser så mye i den andre tråden, bumper jeg denne!

Golden, engelsk setter og BC

Jeg er veldig glad i godteri og hjemmestrikkete ullplagg av alle slag. Hundene og barna mine trenger ingenting! Haha

Jeg er med, men vil bare sende og få pakke

Det har jeg. Og det går i perioder. Noen gang kan periodene vare i flere år. Som med den brune God morgen yogurten. Den med nøtter. Mmmm. Eller Nero lakrissjokoladen. Det har gått over. Jeg liker det enda, men har ikke dilla. Sånn er det med yogurten også, forresten Akkurat nå har jeg dilla på knekkebrød med Norvegia. Skikkelig avansert Men det er veldig godt, altså!