Tyfonia

Slenger meg på

Skriver under det som Pan sier her... Det er altfor mange uregistrerte hunder her til lands og det går kun utover hundene. Kan man ikke bevise at hunden er av lovlig blanding/ rase, blir hunden avlivet om politiet skulle banke på. Hunden er skyldig til det motsatte er bevist Mye heller ville jeg kjøpt hund av oppdretter der det er blitt tatt blodprøver av foreldredyrene og der stamtavle og helseattest følger med. Valpene skal også seff være registrerte ved levering. Tenk nøye igjennom hvilke oppdrettere du ønsker å kjøpe valp fra, gå for helse fremfor farge. Spør og grav etter foreldrenes gemytt og vær kritisk! Personlig ville jeg gjort det jeg kunne for å bli kjent med rasen, teoretisk og i praksis før jeg anskaffet meg en selv. Staffen kan absolutt ha noe trøblete humør og dette er noe man må ha i tankene. Spesielt mtp at hunden kan leve lenge. Jeg kan vel ta meg selv som et dårlig eksempel Tyson kom til meg som lite knøtt da jeg var 19 år gammel. Jeg har hatt hund siden jeg var 8, så dette var ikke den første hunden min, men i ettertid ser jeg hvor utrolig lite jeg kunne om hund da! Staff ville jeg ha av mange grunner. De er forsåvidt små, de er ikke gebrekkelige, jeg ønsket en hund å trene med, også liker jeg bullehunder. Jeg hadde et svært dårlig sosialt liv, så jeg var ikke avhengig av å ha en hund som kunne slippes på store hundetreff og leke med andre hunder. Likevel prøvde jeg å sosialisere ham, både med andre hunder, samt hverdagssituasjoner jeg mente han måtte takle som voksen, bussturer, traffikerte gater, osv. Nå. Tre år senere har det sosiale livet mitt endret seg en god del . Jeg er mye mer ute blandt andre folk og hunder og jeg lengter av og til etter å ha en hund som ikke står i andre enden av tauet og brøler til andre hunder. Dette liker ikke folk. Ingen synes det er trivelig å ha en brølape i gjengen! (Nå oppfører jo Tyson seg sedvanlig godt under trening og han er så god, atte, men når vi står i ro og han mister fokus, brøler han). Da Tyson vokste opp hadde han noen hundevenner som han lekte bra med, noe røft, men det gikk greit. De var røffe med ham og han syntes jo dette var superduperkjempestas! I pubertetsperioden en gang ville vi gjerne introdusere ham for en annen staff. Det endte med at Tyson fikk seg en kraftig på tygga. Dumme, idiotiske tenåring-meg som ikke var mer fornuftig!! Dette resulterte i at Tyson nå har en "Føre var"- ting ovenfor andre hunder. Dette er dritkjipt. Nå blir han flinkere til å passere andre hunder, men er stien for trang, merker jeg at han spenner seg litt. Jeg kommer nok aldri til å slippe ham løs sammen med andre hundevenner. Dette er faktisk ganske kjip, men om Tyson kommer til å havne i trøbbel, så trøbler han seg skikkelig. Staffer biter GODT ifra seg! Nå kjenner jeg Tyson på en litt annen måte enn hva jeg gjorde da jeg var 19. Jeg tør å pushe ham, jeg klarer også å håndtere ham på en annen måte. Jeg har vel kanskje blitt litt mer voksen på tre-fire år. Jeg har lest og lest, studert og studert for å gjøre ting litt bedre for ham. Det er nok noe fryktaggresjon i ham, pluss at staffer skjeldent kan motstå bråk... Tyson er en typisk staff, på godt og vondt. Han er IKKE en hund jeg kan slippe sammen med andre hunder. Er dette noe du ønsker? Prøv å se frem i tid. Dersom du, om tre- fire år, blir kjent med en super gjeng som pleier å slippe hundene sine sammen på et jorde, kan du fort bli den som må holde hunden i bånd. Dette er faktisk ikke så kjekt. Angrer jeg på at jeg valgte staff? Nja... Både ja og nei. Jeg er veldig glad i ham og han er herlig å trene! Utrolig fokusert og lærer fort. Vi er et godt team! Tenker jo på å konkurrere i agility til sommeren. Jeg kommer nok til å ha staff flere ganger. Nå som jeg er "eldre og klokere" mener jeg at ting hadde blitt annerledes ettersom jeg nå har driti meg ut noen ganger og lært av det. Det er mange feil jeg har gjort som jeg ikke kommer til å gjøre igjen. Nå mener jeg ikke å svartmale rasen, altså. Huff, dette ble sikkert langt og rart...

For en god stund siden drømte jeg o at det var et kjempesonentreff. Dette treffet skulle være i en dal og man måtte forbi tropiske skoger med fosefall for å komme dit. Når alt kom til alt var alle sonisene ute etter å drepe meg

Utlandet frister ikke meg. Jeg betaler heller dyre dommer for noe jeg føler meg trygg på.

Trivelige er de, men det er svært få som kan (av flere grunner, kanskje) ta seg av pelsarbeidet på en sånn. Det er nok ikke den første hunden Hvermannsen velger som familiehund. Hvermannsen ønsker som regel hund som ikke er så mye arbeid med. Personlig elsker jeg Bearded Collier! De er supersøte (om jeg får bruke et fjortissuttrykk) alltid glade, alltid lekne! Egentlig fantastiske hunder!

Blir så sint på sånne eiere

Takk for mange utfyllende svar her Jeg har -2.75/-2.50. Ikke skjeve hornhinner nå legre. Hadde vært fint å slippe linsene, gitt. Briller er jeg også lei av. Føler meg trøtt og uopplagt når jeg går med dem (det er bare psykisk, for styrken ble justert for ikke lenge siden). Føler meg ikke fin med dem heller. Litt sånn confidentpooper. Savner også spontaniteten som medfølger det å ikke være avhengig av sånne ting. På ferier og reiser er jo dette noe jeg savner. Alltid dette styret med linsevæsker, så får jeg trøbbel med linsene og må sitte i 5 1/2 time med intense smerter på øynene. OK, da jeg tok den ene av etter ca. 20 minutter med "grining". Smerten stakk så jeg kjente den i magen, øynene bare randt og randt. Huff Mareritt. Jeg ser mange av dere skriver noe om smerter. Jeg er jo litt pysete, blandet med at jegskalfaenmegikkebrukesmertestillendefordiatjegmåtåleLITTsmerteutenåknekkesammensomenjentunge!!

Noen som har erfaring med dette? Hvilken synsstyrke hadde du? Hvordan gikk du frem når du skulle bestille time? Hvilken klinikk gikk du til? Hvor lang ventetid? Hvordan opplevde du inngrepet? Hvor mye kostet det? Fikk du tilbud om avbetaling? Hvordan gikk det i ettertid, mtp helbreding. Kjørte du bil etterpå? Måtte du ta fri fra jobb? osv Jeg kunne tenke meg å slippe stresset med vonde linser og flaue briller. Ønsker mer "frihet", liksom. Jeg bor i hordaland, grenser til rogaland, så jeg har litt rekkevidde. Aller helst ønsker jeg å bli behandet i Haugesund eller Stavanger. Kan jo i Bergen også, da. Jeg vet bare ikke hvordan jeg går frem...

Det er en spøkelsesape Verdens minste ape

Næmmen! Tok den seg en dukkert?

Herlig gjeng

Ja, sannelig! Det er jo 18års aldergrense? Jeg stemmer for nytt leverposteibilde

Han forteller det med alle rynkene om det er noe han vil

Han er en snodig rakker, ja Han har mye rart for seg

Herlig å se etter alt det fæle man ser på tv for tida

Vi bruker for det meste pølser når vi trener. Ellers bruker jeg enkelte ganger tørrfor, en annen type enn den han spiser til vanlig. Du kan jo lage egne pølser. Ta ukrydret kjøttdeig, del opp i mange biter, rull ut pølser av dette, steik på panne og del opp etter det blir kjølig. Du kan lage mye godbiter utav dette om du drøyer kjøttdeigen. Du kan jo også lage karbonader som du deler opp. Det sunneste er jo noe du kan lage selv. Da har du mer kontroll på hva som blir proppa i hunden

Her kommer litt bilder av hundene som er ute og lufter Far. De er på jordet ikke langt borte fra huset vårt. Deilig å ha et sted de kan løpe løse og herje litt Finne kjempestor pinne Løpe etter storebror Min sin! Slipp! Grrrr! Tygge på pinne! Far tok pinnen min! *Tilby adferd* "ooOOOIIIIFFFF!!" (jeg vil ha) Faaaar, daaaa! Kikke litt til Taaaaaakk! OOuuups! Tyson er ikke heeelt på tråd når det gjelder pinner Obelixen vår <3

Der døde jeg SE alle rynkepannene og alle de øynene med all den fa*nskapet som lurer bak Huffameg

Skriver under på den. Min har akkurat bikka 16kg. Dette er ikke noe jeg ser ofte. Og, ja. Stress og overdreven seksualitet...

Herregud så trist...!

Søstera mi og jeg fant pappa sin pornofilm en gang... Vi så litt på den. Jeg ble sjokka! Da vi hørte det gikk i døra, tok vi ut kassetten og la det i etuiet sitt. Vi sa det var Brannmann Sam- filmen vi så på. Æsj! Jeg er fortsatt traumatisert. Hater porno! Naboene eide en hvit katt. En gang jeg skulle hente noe i bilen til pappa sleit jeg med å lukke døra. Katten hadde klemt hodet sitt fast i døra. Hun ble ikke skadet, men jeg gråt nesten av dårlig samvittiget. Det gjemsøkte meg mange, mange ganger i mange år. Søstera mi og jeg rotta oss sammen mot "resten av verden" og mobba ei jente i barnehagen (jeg var sikkert to- tre år da). Tror hun hadde downs? uansett pleide jeg å stikke tegnestifter i henne. Ta det med ro, sonen. Jeg har sonet dommen min ved å være et mobbeoffer gjennom hele ungdomsskola og et sosialt utskudd t.o.m 1. året vgs. EDIT: Kom på noe mer... Jeg tømte sand ned i nakken på ei barnehagetante. Jeg HATA å ikke få oppmerksomhet. Det fikk meg til å føle meg glemt, stygg og stor...

OT, men: Håper alt ordner seg! Heier på Fanta