Tyfonia

Hos meg er det 7-8km til jobb. Det går jeg på en time igjennom skogen, ellers blir det vel 7-10 minutter med bil. Veldig uproblematisk

Tja, hvorfor ikke? Dersom de føler at hunden blir som et barn for dem, får jeg jo en liten anelse om hvordan de føler det mtp. hvem som skal ha omsorgsretten på hunden og hvor viktig dette føles for dem. Ikke at jeg har vært igjennom samlivsbrudd med barn involvert, men de må bare gjøre det de føler er best for alle parter

Hos oss varierer det mye. Det kommer an på min fysiske og psykiske helse, samt vær og vind. Gudene skal vite at et tungt sinn spiser energi og humør. Jeg er i en god periode nå og har begynt å trene spor igjen og er aktiv ute i snøen, både med trilleturer med guttungen, samt mosjonsturer med hunden og en blodsporøkt annen hver dag. De beste turene- okke som- er de turene han får løpe løs og være seg selv. Selv om gå- turene våre er på rundt 6-7km og lina er slakk og han får snuse litt som han vil merker jeg stor forskjell på han. Det å få løpe og leke i 15 minutter er det same som 1 1/2 time i kobbelet. Men i mørket velger jeg lysløypa. I dagslys går vi utenfor allfarvei, løs *fikset språk

Har gått blodspor med Obelix i morges før jobb. Nå blir det sporpause frem til snøen smelter :)

Mannen har hatt Obelix med seg på joggetur, så jeg har ikke gjort så mye annet enn å legge et blodspor på ca 300 meter Siden det er snø så lurer jeg nesten på om jeg bare skal gå det i kveld etter jobb så det ikke blir så forferdelig vanskelig.

Vi har egentlig i bunn og grunn skilt hundene våre. Dette for å være sikre på at de ikke sloss når vi ikke var hjemme. Men om den har klart å "bryte seg ut" eller åpne dørene, så har det jo gått bra! Ellers i de siste årene har ene sovet i bur, mens den andre var løs og den tredje sov på et annet rom. Nå har vi bare en hund foreløpig, så da er det ikke store puslespillet :)

I dag har Obelix og jeg gått et 22 timer gammelt spor på ca 400 meter. Var gøy å se hvor bra det gikk, selv om han virret litt innimelom og misstet "sårleie" nummer en, så var han godt på sporet inni mellom. Vi blir bedre! :D

I dag har jeg startet blodsportrening med Obelix. Er stolt over hvor greit det gikk.

Ja, jeg kommer! 100 meter? Oi Det gleder jeg meg til! Er vel greit å ha en hjorteskank i tilleg, slik at han lærer seg til at denne lukta ofte befinner seg ved sporslutt. Har noen i fryseren. Ellers kan jeg legge en hyggelig haug med snacks ved skankene slik at han får litt kos for strevet.

Okei! Jeg stoler på deg! Rent blodspor eller anbefaler du å bruke godbiter i sporet?

Da er det nok dette jeg hadde misforstått, da Trodde det var ensbetydende med at de ikke ble premierte på samme nivå som rasehunder. Menmen. Da er det jo egentlig bare til å gønne på. Starter i morgen med en "oppvarming" på 10 meter, to timer gammelt. Er knusktørrt og iskaldt i skogene, så det blir sikkert en spennende utfordring for oss.

Ja, det høres riktig ut i forhold til hva jeg har lest

Ja, men de kan vel ikke få noe premiering, bare "godkjent"?

Ah! Sikler veeeldig på jakthund. Mannen og jeg skal ha en vi kan bruke i støkkjakt på småvilt, samt bandhund på hjort. Utenom jaktsesongen vil jeg bruke den i blodspor, kløv, lange, deilige skog- og fjellturer og så klart reise på roadtrip med venninner på utstillinger :) Veldig utradisjonelt, men valget har nok landet på shiba Er i prosessen med å leite etter premierte hunder, samt snuse på oppdrettere. Ellers skal jeg på blodsporkurs i mars sammen med blandingshunden vår. Men han kan verken stilles eller premieres(?) så der er det bare for treningens skyld :)

Du kan jo skaffe en hårføner som ikke bråker så voldsomt? Er utroooolig greit å ha hund som takler hårføner, spesielt på sommertid om det blir mye bading og mye våt hund Også tar det 15 minutter istedenfor 15 timer

I dag har Obelix løpt og lekt lenge i skogen og da jeg kom hjem fra jobb gikk vi en trivelig, litt kortere tur, ca 4km. Deilig med 4-5 minus og frisk luft. Nå slækker han på sofaen under et pledd

Jeg har virkelig lyst på ny hund, til sporing og jakt. Er litt leit å måtte vente 6-7 år før jeg får nummer to... Gørrkjedelig fordi jeg har så lyst til å reise på hundeutstillingroadtrip med venninnene mine, eller drive med noe en rase er skapt for. Marsvinet er blanding av Dogo Canario og Staffordshire Bull Terrier, så ingen utstilling, ingen viltsporchampion, ingen jaktchampion. Er imot hundekamper, så det orker jeg ikke å tenke på... Han er skvetten og skuddredd som en jaget hare og hadde ikke likt jakttrening, stakkars Uvanene jeg tenker er større sjans for at smitter når de er sammen enn hver for seg, er bjeffing på biler på veien. Selv om marsvinet begynte å bjeffe uten at hund nummer 1 gjorde det. Men hund nummer 3 gjorde det og da hendte det at hund nummer 1 hang seg på... Jippi... Jeg skvetter så lett Har fått saft ut nesa flere enn tre ganger på en kveld, i hvertfall. Jakthunder har jo ofte lyd i seg, da, så sjansen er der jo uansett... Også er det en annen ting: trekking i kobbelet... Dette er visst smittsomt hos oss uansett hvor iherdig vi har trent, liksom. En siste ting er at jeg er livredd for at han ikke skal godta den nye hunden, what so ever. Jeg har jo hatt sånn uflaks med at det endte opp med at ingen av mine gikk overens til slutt. Jeg ønsker jo ikke noen reprise. Siden jeg er på bølgen av uflaks og ufortjent dårlig karma for tida.

Fikk med meg den serien, jeg også og selv om jeg har hatt katt siden jeg var bitteliten, var det et par interessante ting å lære. Har måttet avlive noen smådyr som har kommet inn i nesten ugjenkjennelig tilstand. Det er mange, inkludert meg selv, som synes det å få levert "småvilt" på døra er en ubehagelig opplevelse. Men dette er ofte ment som en gave fra katten. Kattemor bringer hjem lignende gaver til ungene sine, der de får øvet seg på å jakte og å drepe. Det sies at når katten bringer inn vilt er det ofte meningen at vi skal lære oss kunsten vi også. Selv takker jeg for gaven og hiver det døde viltet ut i en busk uten at katten ser det ?

Bor på vestlandet, men når tiden er inne for å lete etter individer jeg kan invadere komfortsonen til, skal jeg nok gi deg en lyd, eller dersom jeg plutselig befinner meg på østlandet Men du? Har du noen gode oppdrettere du vet om som? Gjerne send meg en PM om det. Leiter jo litt selv, men er hyggelig med tips om hvor jeg kan lete. Eller dersom det pluuuuuuuutselig ligger noen kommende fleecebarn i magen på ei viss tispe, som det viser seg å befinne seg minst èn rød hann og at det er iiiiiingen andre som hadde anledning til å ta imot, så vet du hvem som er interessert Men dette er snakk om kanskje et par år, så ikke noe som haster... Tror jeg

Hmm... Veldig hyggelig om det er et såpass stort ønske for en seriøs shibaoppdretter å selge til en jeger! Har lest mye om rasen, blandt annet det du har skrevet i tråden om shiba og det virker som en rase som er avlet frem fordi Tyfonia skal ha seg en jakthund en gang i mulig nær fremtid, type i nærmeste år? Det er hyggelig om den er arbeidsvillig, det er greit om den er egenrådig, men jeg ser for meg at det å få til et teamwork i skauen er fullt mulig ettersom der er det shibaen som går fremst, okke som, og da kan jo den bare føle så mye den bare vil at det er takket være dens tilstedeværelse at viltet havner i sekken, eller at jammen sant skal jeg være glad den er med ellers hadde hjorteskanken aaaaldri blitt funnet, liksom. Og det må man jo bare utnytte

Men altså seriøst? Jeg ønsker meg veldig shiba til bandhund på hjort, selv om mannen kanskje vil bruke på småvilt som hare og orrhane. Driver folk med oppdrett av jegershibaer? Har hørt det er en del instinkter på dem, men trodd oppdrettere avlet vekk ifra dette og det derfor vil være vanskeligere å få tak i. Tror du noen ville solgt shiba til en jeger?

Ja, her har det vært mye uflaks i det siste. Kanskje det blir ny hund om et par år ettersom mannen og jeg ønsker jakthund og jeg ønsker en jeg kan trene spor med utenom jaktsesongen. Men vi tenker jo å vente til han her også er borte, mtp sjansen for at hunder adopterer hverandres uvaner. Selv om den hundeløse tiden imellom rett og slett ikke er sunn for meg. Det kan fort ta noen år på venteliste hos utvalgte oppdretter som har akkurat den typen og de linjene vi ønsker ifra. Men så tenker jeg også at jeg ønsker ikke at nåværende hund skal føle seg tilsidesatt på grunn av ny valp. Vi får heller bare ta den tiden vi eventuelt har og ser hva som er det beste. Kanskje ikke så lurt å gjøre marsvinet om til noe han ikke er...

Som alle andre dyreeiere har jeg vært borti det å miste dyr. Det største sjokket er å måtte kvitte seg med et dyr man er spesielt glad i. For to år siden forsvant den yngste katten min i april, i juli, samme år måtte den andre katten min avlives på grunn av kreft, i november samme år ble den tredje katten min påkjørt, i oktober i år ble den fjerde katten vår avlivet grunnet alderdom, samme måned måtte vi omplassere DC- en grunnet slossing og krangling og i går måtte Staffen min avlives grunnet årevis med adferdsproblemer jeg ikke fikk bukt i. Nå sitter vi igjen med en hund. Den hunden har jeg overhodet ikke noe dypt forhold til og huset kjennes tomt, ensomt og kaldt. Jeg måtte ta "hobbyhunden" min og sitter igjen med en kosegris som ikke har lyst til å gjøre noe som helst annet enn å snorke på sofaen og det å løpe løs, helst for seg selv, i skogen. Kunne like gjerne hatt et marsvin. Savnet er så inderlig stort og sårt en hobbyhund/ sportshund. Hadde tenkt å ta opp igjen blodsportreninga igjen etter en periode med pause, men dengang ei. Han jeg har igjen er liksom overhodet ikke interessert. En pinne er gøy, om han får ligge og tygge på den. Noen somhar opplevd det samme? Er det håp for å på magisk vis forvandle "marsvinet" om til en hobbyhund?

Eldste er 7, han andre er 5 :)

Maks tre, dersom alle går overens Men kommer nok aldri til å ha flere hunder sammen igjen, med mindre det er brukshunder. For tiden har vi ikke tid eller energi, da vi har full jobb, et barn og et ganske lite hus.